Vinden
Vinden uler utenfor.
Blåser seg opp.
Tetter igjen vinduer
og lager fonner foran dører.
Prøver å skremme.
"Jeg er sterkere enn deg,
så prøv ikke å utfordre meg!"
Selvsagt er du sterkere enn meg;
Jeg er jo bare et menneske,
som er på visitt her,
mens du er en av jordens herskere.
Respekt for vær og vind bør man ha,
men det er bare så godt
å kjenne deres kraft mot min kropp.
Jeg presser opp en dør,
og lar deg leke litt med meg.
Ketil
Snøerfaring
Snøtunge kabler og trær.
Hva skjer om jeg rusker litt i dette?
En overraskelse? Nei!
Det samme skjer hver gang.
Det har det gjort i all sin dag;
begravd i snø vi blir.
Lærer vi av dette? Nei!
Like morsomt hver gang!
Ketil
En ertekrok
En luring du er,
en skikkelig ertekrok.
Lurer frem fornemmelser;
får oss til å tro på en ny tid.
Smelter dine spor,
lurer blomster og folk.
Meg lurer du ikke,
jeg har sett ditt lynne før,
du kjære vinter.
Men som jeg sier;
Vær deg selv på godt og vondt,
men meg lurer du ikke.
Ketil
Avstanden
Ketil
Avstanden har blitt lengere,
den vokser seg stadig større.
En vinter har festet sitt grep,
Avstanden kan krympe,
om litt varme blir tilsatt.
Stråene
Forfrosne, men fortsatt høyreiste,
står de å nyter sollyset......uten høylytt klaging.
Om de blir slått ned av snøens tyngde,
har de skapt et hjem for neste generasjons strå.
Ketil
Solens varme
Solen varmer og snøen smelter.
Kjenner noe kribler.
Kan det være våryrheten?
Men en gammel rev har lært,
og ser på kalenderen......februar.
Dessuten.......hvem trenger våren
for å kjenne seg leken og rar
..........og yr!
Ketil
Isen
Isen ligger over vannet.
Vannet er taus.......usynlig.
Men under denne hinne
er det masse liv og røre.
Stadig bevegelse;
vannet lar seg ikke stoppe
og bryter til slutt gjennom.
Ketil
Ubrukt og lokkende
Ubrukt ligger du fremfor meg
din velskapte og kuperte kropp
bader i solens lekne stråler.
Jeg glir langsomt og sensuelt
over din hvite hud;
setter mine dype spor.
Nyter hvert sekund jeg får
oppleve din lokkende sjarme.
Ja, en hvitkledd natur er til
glede og velbehag.
Ketil
Tungt greiner
Tungt bærer dine greiner,
men de knekkes ikke.
Din fleksibilitet er stor;
bare bøyer seg under vekten.
Stolt bærer du tyngden.
Strekker deg opp mot solen.
Venter på annet vær,
så byrdene forsvinner
og på nytt dine greiner
vil reise seg og vise sin prakt.
Ketil
Is og holke
Var så nyvasket og ren.
Til og med munnen var ren.
Men et ublidt møte med vinterens realiteter
skitnet munnen til med ufine ord
og klærne med søle og skitt!
Nei, går man på holkete og islagte veier
bør man være skodd for føret
eller ha ei trygg hånd å holde i.
Ketil
Akebakken
men ikke bare latter.
Gråt hører også med
akkurat som i alle leker.
Kall og fall er en del av leken.
Kunne nok ha lært barna noen triks,
men den beste lærdom kommer
av prøving og feiling på egen hånd.
Ketil
Del denne siden