Hva er KOLS

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er en samlebetegnelse på en gruppe kroniske lungesykdommer som fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene. De vanligste undergruppene av KOLS er kronisk bronkitt og emfysem. Begge disse sykdommene skyldes vanligvis røyking, og mange pasienter har derfor begge sykdommene på en gang. KOLS utvikler seg over mange år, og de fleste som får KOLS er eldre enn 40 år. Pasienter med astma har økt risiko for å utvikle KOLS, men en ren astma regnes ikke som KOLS.

Tilstanden rammer særlig personer som er eldre enn 40 år og som røyker. Det er en hyppig tilstand, og den forekommer hos 10-20% av voksne personer. Sykdommen preges av

Tungpust

Hoste

Hyppige luftveisinfeksjoner

Redusert fysisk yteevne

Kronisk bronkitt er en vedvarende irritasjon i luftveiene med økt slimproduksjon og hoste. Dette blokkerer luftveiene og gjør det vanskelig å puste.

Emfysem betegner en unormal, varig utvidelse av de minste bronkiolene og alveolene i lungene som følge av ødelagt lungevev. Dette gjør det vanskelig for lungene å ta opp oksygen og skille ut karbondioksyd, og de taper sin elastisitet. Sykdommen preges av tungpusthet, hoste, hyppige luftveisinfeksjoner og redusert fysisk yteevne.

En refleksjon

Det å leve med Kols setter sine begrensninger. Diagnosen man fikk, sparket beina vekk under meg og det å akseptere diagnosen tok tid; for når man jobber innenfor helse, har jeg jo sett fremtidsutsiktene.  Likeså har det vært tungt å få høre at det er selvforskyldt fra både leger og andre. Jeg også vet jo at mitt levevis gjennom mange ti-år kom til å sette sine spor. Mange sorgtunge og mørke stunder har det vært opp gjennom de årene jeg har levd med Kols. Man merker forverringen hver gang den kommer og det krever mer og mer styrke for å oppleve det man setter mest pris på i livet; nemlig naturen. Ofte sitter jeg og ser på naturprogram og glemmer helt at det er begrenset hva som er mulig. Men turer blir det, og må ærlig innrømme at det krever all min styrke for å gjennomføre noen av disse turene; du vet at det vil bli smertefullt. Men når målet er nådd, er det verdt alt det slitet jeg utsetter meg for.

Det handler også om å utfordre Kolsen og liksom fortelle den at det er fortsett jeg som bestemmer!!

Men så er det dette med det sosiale da. Har man Kols, så er det lett å trekke seg unna andre………gå på turene alene, for man er redd for å bli til hinder. Og går jeg sammen med andre, har jeg flere ganger tatt meg selv i å prøve og skjule den anstrengte pusten; ris til egen bak, for da kommer også blodet senere ut til der det skal. For min del har den sosiale angsten vært til stede så lenge jeg kan huske, men den har nok blitt forsterket med denne diagnosen.

Men en ting er sikkert: Så lenge det er mulig gjelder det aldri å gi opp. Ikke sette seg ned og synes synd på seg selv. Tar man tiden til hjelp og tilpasser turene litt, er det utrolig mye man klarer.

Ketil

Treningstimen

Man har nesten lyst til å gråte,
men hva hjelper vel det.
Så merkbar tilbakegang på trening.
Tredemøllen blir snart et ork,
men likevel så viktig.
Biter tennene sammen og fortsetter.
Fortsetter til alt stopper.

Utviklingen

Bakkene har blitt brattere.
Trappene likeså.
Pusten kommer fort i vansker
når slike bakker og trapper dukker opp.
Prøver å skjule det for andre,
men klarer ikke å skjule det for meg.
Tankene blir fort mørke
når denne virkelighet går opp for meg.
Ketil

Svekket

Kjenner en tung følelse ta overhånd.
Bena har blitt ganske svekket i det siste året.
Pusten tyngere.......kreftene er svakere.
Klarer ikke utføre de samme tingene,
som før var en lek.

Legetime

Var innkalt til legetime og skulle møte en uke i forveien for prøver. Deriblant pusteprøver. Lot som jeg "glemte" dette, men samvittigheten slo til. Så jeg dro......en dag for sent.
Lungekapasiteten er nedslående!!

Trapper

En trapp, mange trinn.
Pusten går anstrengt.
Prøver å fortrenge det,
prøver, ja, prøver å puste rolig.
Møter et menneske....
prøver å skjule hvor alvorlig alt er.
Vet ikke om det går.....
kanskje er det bare meg selv jeg lurer.....
nok en gang.

Målene

Må bare ha noe å jobbe mot.
Mål for ferien er satt.
Vet ikke om jeg klarer å fullføre.
Vil være alene på fjellturene.
Liker ikke at andre skal se.....
at jeg må resignere.

Feriemålene

De ble oppnådd........nesten!
Tre topper på over 2000 meter.
Hadde lyst til å gi opp.......
pusten gikk i stå flere ganger.
Men ikke f....... jeg skulle opp.
Pauser etter ti meter.
Så måtte inhalatoren frem.
Pauser etter tyve meter.
Så......pauser hver femte meter,
men jeg kom opp.

Diagnosen

En diagnose kom;

åpnet en dør inn i fremtiden;

døra lot seg ikke stenge.

Skremte og gjorde vondt.

Ville ikke akseptere,

men kunne ikke fornekte;

kunne ikke la den gli forbi.

Måtte "face" virkeligheten.

Diagnosen brakte og bringer,

kjelleroppholdene ble lengere og dypere.

Kampgløden er iverksatt;

kanskje..........kanskje blir avslutningen

annerledes enn denne døra åpnet opp for.

Ingen kan forutse fremtiden.

Livskvalitet og gode øyeblikk må nytes.

Leve livet i nuet.

Ketil