22. juli

Den dato vi skriver i dag, 22. juli,

en dato som aldri blir glemt,

står skrevet i blod, tårer og sorg.

Vi ble alle, langt inn i sjela, berørt.

Lidelsene og sorgen er ennå stor

for alt for mange.

Men den medmenneskelighet og omsorg,

vi viste den gang i ord og handling,

står som et minnesmerke.

Og de to, medmenneskelighet og omsorg,

bør for alltid være våre følgesvenner.

På tross av alle de tårer som er felt

og ennå felles, er vi som strået;

vi kan bære våre tårer tungt,

men de skal ikke få knekke oss.

Ketil

Ikke på forskudd

Sorg skal ikke tas på forskudd.

Den kommer alltids tidsnok.

Ingen slipper unna....

det er en del av livets gang.

Den som ikke har kjent sorg,

er ikke et levende menneske.

Ketil 

Sorgens grav

Sorgen kan være ufattelig stor.
Den kan være bunnløs.
Sorgen vil ingen ende ta.
Graver seg ned i sorgens dype grav;
det er den enkleste løsning.
Man blir ikke til hjelp for noen,
ei heller ikke seg selv.
Sorgen må få utløp på ett eller annet vis.
Å leve med dyp sorg, uten glede,
kan få tragisk utfall.
Man vil aldri komme seg opp.
I verste fall......trekke andre med seg ned i dypet.
Ketil

Sorghjelp

Et vanlig ansikt,

Tilsynelatende.

Øyne uten tårer,

Tilsynelatende.

På innsiden er sorgen dyp.

Den har bitt seg fast som en torn.

Tårer renner og graver.

Uslettelige dype spor.

Gråten er lydløs.

Vil ikke vise sorgen.

Prøver å virke sterk,

for det er noen som trenger meg;

min tilsynelatende styrke.

Men ordene blir så tafatte.

Så intetsigende og kraftløse.

For å skjule sorg krever min styrke.

Så tar fornuften over.

Tårene kommer tilsyne;

på riktig side.

Gråten får lyd.

De innestengte følelser kommer.

Ordene kommer,

fyllt med omsorg og ømhet.

Først da blir jeg til hjelp for andre.

Ketil