Ta meg bort

Død, kan du ikke fjerne meg fra denne jord?

Det trengs så mange krefter for å eksistere,

og enda flere for å leve.

Jeg kjenner de svinner hen.

Hva er jeg når de er borte?

Kun et skall uten liv?

Jeg ønsker ikke være bare et skall!

Nei, forresten........Død, vent litt!

Jeg kjenner jeg har nok krefter

til å prøve litt til.

 Ketil

Det finnes ingen garantier

"Det finnes ingen garantier for noe som helst her i livet."
Døden er uunngåelig for oss alle,
men så tragisk når den kommer til de unge.
Ingen kan bestemme hvilke sykdommer man blir rammet av,
men uansett hvor alvorlige de enn kan være,
er det noen mennesker som klarer å gjøre så mye ut av den tid de har igjen;
og tilfører oss andre styrke og håp i sin måte å være på.
Ketil

En drøm

Drømte ei natt.
Jeg vandret på ukjent sted.
Ukjente kropper lå strødd rundt;
livløse og kalde.
Snublet og falt.
Kjente ingen smerte;
bare pusten som ble svak.
Trakk pusten for siste gang;
langsomt pustet ut.
Alt ble svart.
Ketil

Frykter ikke døden, men...

Det er ikke selve døden
jeg er redd eller frykter.
Den kan da ikke være så farlig?
Jeg kjenner da vel ingenting.....
når jeg er død.
Men.......det er hvordan den kommer,
som jeg frykter.
Vil jeg lide.....bli en grønnsak,
som ikke klare å gjøre med forstått.
Dette er det jeg virkelig frykter.
Ketil

En skjebne blant mange

Livet behandlet deg ikke pent.

Født inn i et hjem fullt av løgn og bedrag.

Tidlig ble du flyttet og alt virket så flott,

men bak disse veggene foregikk det terror og misbruk.

Ingen så det og ingen ville høre hva du prøvde å si.

Venner klarte du ikke å få; traumene og utryggheten var for stor.

Men så traff du en som tok deg med storm,

selv om denne var i flytende form.

Fikk deg til å glemme og fortrenge.

Gjennom denne vennen traff du andre «venner»,

som suplerte og hjalp deg videre i din flukt.

Så ble det nye «venner». Du tok imot alt.......

som hjalp deg gjennom dagene.

Tak over hodet eller ei seng å sove i ble etterhvert luksus;

og disse «vennene» dine viste etterhvert sitt sanne ansikt.

De ble dine fiender som gjorde alt for å knekke deg.

Til slutt var også håpet borte; du ga bare fan.

Nå har du lukket dine øyne for siste gang.....siste stikk er satt.

Du har tatt avskjed med denne brutale verden.........alene

under ei bru mens elva langsomt renner mot sitt opphav.

Du fikk aldri oppleve det vakre livet kan by på,

for ingen hørte på dine ord; kalte deg overdriver og løgner.

Og ingen gadd å bry seg om deg......unntatt disse fryktinngytende «vennene».

Ketil

Jeg er ikke redd døden

Man fjaser og tuller med døden.
"Jeg er ikke redd for den."
Men når smertene herjer i kroppen
og tankene om slutten
kommer og går i hele døgnets timer;
da er ikke tøffheten så framtredende lengere.
Ketil

Overflatisk eller usikker

Et menneske lukket sine øyne,

et livsløp var over.

Vennene var mange og kontaktflaten stor.

Et menneske som ga så mye og sa aldri nei.

Men på den siste ferd var det ikke mange fjes å se.

Har vi blitt litt overflatiske

eller er det usikkerhet når døden har vært og banket på.

Ketil

Tabu eller

Huff, hvilket skrekkelig ord, sier mange. Andre grøsser bare de hører om det. Mens andre vil ikke høre om det.
Tabubelagt. Det er visse ting vi ikke eller ikke vil snakke om.
Men ordet har kommet sterkt frem i de siste tiden med de terrorhandlinger som har rammet oss.
Det er så, men ordet er da ikke stygt. Det er da slik at det hører livets gang til.....enten vi vil eller ikke. Alle må møte døden. For noen en befrielse og for andre en skrekk.
Selve døden er ikke farlig, men det er måten den kommer på som er verst. Å bli revet brått bort før tiden, kanskje veldig ung, er så trist. Livet er da ikke rettferdig.
Har tenkt ganske mye på dette med døden i de siste måneder. Kanskje for at jeg er redd at jeg forsvinner før jeg har opplevd alt jeg har lyst til eller.....å se datteren min få et godt voksent liv. Ikke vet jeg, for man kjenner ikke dagen før solen går ned.

Ferden

Langsomt seiler et skip ut fra havn.
Ut mot ukjente horisonter.
Du vet i ditt innerste at....
dette blir den siste ferd.
Hvor lang og hvor hard ferden blir;
det vet du ikke.
Bare vindenes styrke og havets lynne avgjør det.
Men du vet........
dette er min siste ferd mot ukjent land.
Ketil

Nedtelling

Når livet har passert de femti kommer tankene ofte inn på det som ligger der fremme. Hvertfall oftere enn før. Synes jeg ser tidsuret telle ned. Uansett hvor godt forberedt jeg er på det som er slutten, grøsser jeg ved tanken. En kald vind liksom feier rundt mine kinn.
Er ikke redd........tror jeg, men likevel urolig når tankene kommer inn på dette emnet: Døden!
Det er så mye en har lyst til å oppleve; ting man ikke har gjort ferdig og det å vandre før barn har vokst opp.
Jeg vet jo at jeg ikke kommer til å leve evig; ikke bli så gammel heller.