Tiden

Dager kommer og dager forsvinner.

Tiden er en herre man ikke råder over.

Men minnene forsvinner ikke.

Det man gjorde, det man så;

det ligger lagret et sted.

De dukker opp i stille stunder,

og kanskje vekker de tårer,

kanskje får de frem et smil.

Minnene kan vekke en lengsel etter det som var,

men lik dagene; det som har passert, har passert.

Bare minnene sitter igjen.

Ketil

Det liv jeg en gang levde

Det liv jeg en gang levde,

ga meg store sår og arr;

utviklet og forsterket angstens verden,

og førte mot en tidlig undergang.

Men det liv jeg en gang levde,

ga meg også verdifulle verdier,

som hjelper meg til å være

det medmenneske jeg ønsker å være.

Ketil

Ser meg tilbake

Ser meg tilbake.

"Nei, ikke gjør det," sier så mange.

"Hvorfor ikke?" vil jeg vite.

"Fortid er fortid, og den må ligge!

Gå videre og lev i nuet!"

For noe tøys.

Det er godt å se seg tilbake......av og til;

se stolt på hva man har fått til,

hvilke kamper man har vunnet,

hvilke man har tapt og vet......

neste gang er det jeg som vinner.

Selv om jeg tar en titt bakover

er jeg absolutt i nuet.

Ketil

Man skal helst ikke dvele med deg

Man skal ikke dvele med deg;

helst skal man glemme deg......

sier så mange.

Men jeg kan ikke eller vil ikke glemme deg,

for det er du som har formet meg.

Må nok holde deg innestengt de fleste dager,

men du klarer å komme frem i tide og utide;

og da må jeg helst være i form........ha styrke

 til å møte deg, for du holder ingenting tilbake du

min fortid.

Ketil

Fortidens uoppgjorte skader

En stemme kom inn i mitt øre.

"Det er så mye som jeg plages med grunnet deg."

Det var et menneske som jeg setter høyt,

som ikke hadde fått nok forklaring på

min fortid.

Stemmen stilnet, for ord kom ikke frem;

men et brev kom i stedet.

Sterke ord.

De naglet meg til veggen;

ga meg en på trynet så sterkt,

på grensen på hva jeg tåler.

Oppgaven blir å forklare hva skjedde

i de tidligere år;

for fortidens dører kan ikke lukkes

før uoppgjorte saker er oppgjorte.

Ketil

Fortiden

La fortiden ligge..........fortid er fortid.........lev i nuet, sier de fleste. Flotte råd, synes de sikker selv. Men er de i stand til å glemme fortiden........tror ikke det!

Jeg glemmer ikke min fortid; vil heller ikke glemme den, for den har gjort meg til det mennesket jeg er på godt og vondt.

Men den trenger ikke å ligge frem i dagen hele tiden. Døra kan godt lukkes, men ikke låses.....ikke til meg hvertfall.

Åpen dør

Man setter seg godt til rett i godstolen,

helt uforberedt på hva som vil skje.

Det banker på døra.......bank, bank.

«Hm, hvem kan det være?

Venter da ingen på besøk.»

Åpner..........en uklar skikkelse står utenfor.

Det er noe kjent over den.

«Hvem er du?»

«Jeg er fortiden!»

Det var som å få et slag i ansiktet.

Spør med skjelvende stemme:

«Hva er det du vil?»

«Vil gjerne ta en prat.

Du har ikke gjort deg ferdig med meg,

og da er heller ikke døra lukket for meg.»

Ketil