De mennesker som står deg nærmest i livet er din innerste krets. Det er de som står deg bi i gode og, ikke minst, vonde dager.
Tar man dem som en selvfølge
kan man våkne opp en dag og befinne seg omgitt av kun bekjente, som holder en viss avstand.
Nei, sett pris på din innerste krets og plei den med omhu og flid, og du vil være omgitt av mennesker som
aldri svikter om ting går galt, og som er med å skape en indre og ytre trygghet.
Ketil
Lik vannets rolige strøm kan vi mennesker også følge strømmen; godt synlig eller inne i skyggene. Det kan være ganske så trygt og godt å bare følge
denne rolige strøm; slippe å ta veivalgene alene.
Eller man kan velge å gå sine egne stier, forsere de hindringer man møter alene og ta sjansen på at man er på riktig vei. Det kan være ganske så
krevende og slitsomt å ta seg frem på denne måten, men også givende..........etterpå.
Ketil
Noen holder på å drukne og trenger hjelp.
På nytt slenger man seg uti den store mengde;
uten tanke på at man var selv deltager i forrige bølge;
den som slo overende og oversvømte.
Kanskje bør man tenke seg grundig om før man kaster seg uti;
velge den bølge som skaper oppdrift og fremdrift
fremfor den som slår overende og oversvømmer.
Ketil
Sa det så rolig og forsiktig.
Ingen hørte.
Skrev det med tydelige bokstaver.
Ingen leste.
Skrev det med tårer.
Ingen forsto.
Skrev det i blod.
De vendte ryggen til.
Hvor er disse fantastiske medmennesker,
som de gir uttrykk for å være,
når man trenger noen til å lytte
til å forstå.
Ketil
En flott fasade
mange liker.
Åpner døra;
hva finner man?
I noen tilfeller
mugg og råte.
Det ytre stemmer
ikke alltid
med det indre.
Tilstandsrapport
skulle kanskje
etterspørres oftere;
eller henges på døra.
Ketil
Enkelte mennesker strutter av selvsikkerhet/tillit,
og gir gladelig uttrykk for det.
Noen plages også med dette kalt ydmykhet.
Sannheten er at disse gjør meg usikker, men.....
kjenner et snev av misunnelse vokse,
før jeg tar meg sammen og tenker:
"Er de virkelige.......eller er det bare en fasade
for å skjule en usikkerhet?
Er de alltid slik.........når de er ute på tynn is også?"
Det er ihvertfall ikke jeg.
Da går jeg varsom med ydmyke skritt,
for man vet jo aldri om man faller gjennom.
© Ketil 05.02.2013
I blant hører, leser, ser du ting
som trollbinder…….går rett i hjertet.
Du gjemmer det og tar det frem etter behov.
Av og til møter du, i blant mange, et menneske
som treffer deg rett i sjela……og hjertet;
ikke av kjærlighet, men av en uforklarlig følelse av samhørighet.
Ofte blir det med følelsen uten videre oppfølging,
men det bosetter seg dypt inni deg og skaper en glede.
Slike opplevelser løfter og holder deg oppe……..lenge.
©Ketil 02.02.2013
i høysetet.
Dette mennesket er utrolig sårbart,
for der blir man kjent med
det egentlig mennesket;
og først da kan det bygges gode relasjoner.
Ketil
Vakre ligger de der.
Kikker man nøye etter,
er de alle ulike.
De vokser i samme tjern,
men de holder avstand.
Mennesker går ut og inn av ditt liv.
Noen forsvinner uten spor.
Noen legger igjen et navn.
Andre blir ei stund og fortsetter.
Så er de som virkelig setter spor.
De som utstråler en trygghet;
en trygghet som du trenger
når du selv er usikker.
Ketil
Naiv eller ikke, men som medmenneske hjelper man den som spør!!
og se mennesket bak ordene.
Ketil
om de er rike eller belånt til langt over ørene.
Bedre å tenke slik som barn!
«Dæ, se på den bila da! Går sikkert i mange hundre!»
«Det huset har sikkert mange rom å leke i.»
Enkel tenking? Nei, det er det ikke, men det er bedre
å bry seg om enn å bry seg med.
Ketil
Den som fordømmer ut fra rykter,
Positive mennesker sprer glede.
Alltid et varmt smil og et vennlig ord på lager.
Skjønner ikke hvor de tar alt ifra....... gjør du?
Skulle ønske noen ganger at det var meg......
Men ser du nærmere etter,
ser du det virkelige mennesket bak fasaden;
og det er ikke alltid positivt.
Håper disse menneskene har noen....... som
de kan dele det negative med,
for alt må ut før eller senere...........helst før......
Og.......det er lov og ingen skam å si:
«Beklager, men jeg føler meg ikke så bra.
Idag er det jeg som trenger et varmt smil og et vennlig ord.
Kan du være så snill å gi meg det???»
Ketil
Positive mennesker er så gode å kjenne.
Du hører dem si, på møter, på arbeid,
hjemme eller i sosiale tilstelninger,
og ser dem skrive på profiler og andre steder,
hvor flott de har det. Alt er så bra!
Men det er da jeg begynner å lure......
Hva skjuler seg egentlig bak denne positiviteten?
Ingen kan da vel ha det så bra dag etter dag,
uke etter uke......ja, år etter år.
Men.........dette har jeg ingenting noe med!!!
Passer mine egne saker og..........
gleder meg over disse positive menneskene.
Men det er lov å lure.................
Ketil
At mennesker er travle er en kjensgjerning.
Men at de er så travle at de ikke har tid
til å stikke innom familie eller venner;
eller stoppe ett par minutter for en rask prat,
tror jeg egentlig ingen er.
I så fall bør tempoet skrus ned noen hakk,
så de ikke stikker fra seg selv og andre.
Ketil
Så lett å bli lurt......
når man går etter det ytre.
Ketil
Vi framstår som de sterke her på jorden.
Hever oss over alt og andre skapninger;
men nesten hver dag dukker de opp.
Disse fristelsene som tester vår styrke;
og disse påminnelsene om.....
hvor svake og sårbare vi egentlig er.
Hvor lett er det ikke å gi etter for fristelser
som gir snarveier til «behag og glede»........ kortvarig lykke.
Innerst inne vet vi at dette er ødeleggende,
men likevel gir vi etter og gjør oss så svake og sårbare.
Ketil
Å ferdes ute blant mennesker
som et menneske;
det er ikke alltid like lett.
Man prøver så godt man kan....
å være et helt menneske....
blant andre mennesker.
Der er heller ikke alltid man får lov....
til å være et menneske blant mennesker.
Andre er flinke til å si: “Du er ikke som oss andre!”
Hvorfor kan vi ikke alle være mennesker.......
blant mennesker.......medmennesker.
Ketil
Mennesker søker mennesker,
det er en kjensgjerning;
nemlig behovet for å være sammen.
Blir man støtt bort, så prøver man på nytt
........og på nytt. Man finner alltid noen å være sammen med.
Så kommer timer hvor man søker ensomheten.
Det er også et behov vi alle har; det å være alene fra tid til annen.
Så lenge vi respekterer disse behov hos hverandre
er det ikke noe problem å være sammen to og to.
Ketil
Siden tidens morgen har verden aldri stått stille.
Det har bare virket slik.......mange ganger.
Store og små begivenheter og katastrofer;
ufattelige og uforståelige tragedier
har fått oss til å stoppe opp.
Våre skritt har stanset og vi har stått lamslåtte;
fullstendig maktesløse.
Ettertanker og refleksjoner har tatt over.
Men likevel har livet gått videre.
Vi må aldri miste troen på våre verdier og det vi tror på.
Slå ring rundt disse og mist ikke troen på menneskeheten.
For det er oss!
Bevar kjærligheten i hjertet og vis den tydelig for alle.
Ketil
for her skal det dømmes uansett.
Dommen er udiskutabel og stående.
Blir man dømt foran denne domstol,
må man la tiden arbeide med dommen.
Kanskje en dag vil ting bli begravd eller glemt.
Ketil
Du føler det når du kommer nærme.
En utstråling......en følelse....
noe ubestemmelig til å begynne med.
Så kjenner du det.
En kulde utstråles.
Lurer på om slike mennesker er i stand til å mota varme selv,
For de avgir en kulde som trenger seg inn og setter seg fast;
langt inn i margen på de som kontakt i kontakt med dem.
Ketil
Jeg endrer meg hele tiden. Jeg er ikke den samme når jeg legger meg om kvelden, som da jeg sto opp om morgenen. Noe er nok forhåpentligvis konstant, men jeg er aldri helt den samme. Jeg utvikler kontinuerlig, i en sammenhengende prosess. Jeg lar meg påvirke av de nære omgivelsene mine og samfunnet. Samtidig har jeg selv mulighet til å påvirke.
Eller prøver de å flykte fra tanken som vil fortelle noe viktig;
ta det med ro. Dere kommer i mål uten jag og stress.
Det viktigste er å delta med glede,
ikke spurte hele veien med skylapper på.
Ketil
Noen mennesker sier de bryr seg,
men viser gjennom sine handlinger noe annet.
De rekker ut en hånd, men den er kald.
De ser på deg, men øynene ser gjennom deg.
De sender deg et smil, men det mangler varme.
De holder rundt deg, men armene er slappe.
Tenker disse menneskene på andre enn seg selv?
Ketil
Det å føle seg eller være sårbar kan være en ubehagelig følelse;
man blir mistenksom og varsom,
som kanskje ikke er de verste egenskaper egentlig.
Men det som er tøft, er å tørre å vise sårbarheten.
Det viser at du innehar menneskelighet;
som er en svinnende egenskap i dette samfunn vi lever i.
Vær menneskelig og vis dine følelser.
Det er godt for deg selv og de som er rundt deg.
Ketil
I hele oppveksten ble det innlært, båre hjemmefra og på skole, til å respektere andre mennesker, være snill og god mot mennesker og dyr, være høflig og ærlig.
Altså god gammeldags folkeskikk.
Men etter et innholdrikt liv på godt og vondt har jeg etterhvert funnet ut at det finnes unntak fra disse egenskapene. Mennesker som har laget sine egne regler.
Enkelte mennesker gjør absolutt alt
for selv å hevde seg og fremheve seg selv; enten som et offer eller som nærmest en engel uten skitt på vingene. De må være i fokus hele tiden.
Det å ha et liv i fred og harmoni virker som fremmedord for dem. De turer
frem uten hensyn på hvem de tråkker ned, kritiserer, beskylder og svartmaler venner og går til angrep på alle som ikke har samme mening og tro som dem selv.
De lever et liv på usannheter og løgner.
Synes egentlig
synd på slike mennesker, for jeg tror ikke de skjønner selv hvor mye skade de utretter på andre. De skjønner heller ikke at deres egen troverdighet blir ganske fort svekket. For oppegående mennesker rundt dem gjennomskuer dem
etter hvert.
Hadde de brukt energien på positive ting, ville de ha kommet virkelig langt i verden.
De som finner glede i å såre andre, er mest sårbare.
De som kritiserer mest, tåler minst kritikk.
De som stadig forsvarer seg, lettest angriper.
De som snakker høyest, har minst og si.
De gjerrigste, tar lettest imot.
... ...De som lett avslører andres feil,sjelden bekjenner sine egneDe som lettest avslører andres feil, sjelden innrømmer sine egne.
Enkelte ganger slår det meg at vi mennesker kan være som øyer! Små øyer som ligger både spredt vidt omkring, men også kan ligge tett sammen. Noen øyer er bundet sammen av bruer og tunneler. Sikre forbindelser
mellom øyene. Sjelden disse forbindelsen brytes. Og brytes de, så blir de reparert ganske raskt.
Så er det de øyer som kun har båtforbindelse. De er mer usikre. Avhengig av været og det kan jo være utrolig skiftende.
Blir ofte brudd i forbindelsene, spesielt når øyene ligger langt ute på havet. Men der også blir det forbindelse igjen når været har lugnet.
Men langt der ute ligger noen forblåste små øyer,
kun små busker er tøffe nok til å vokse der. Fugler stikker innom for å ta en hvil. Kanskje av og til kommer det en båt innom, men det er sjelden. For hva er det å se, men det er mye å se for den som vil se. Skjønnheten
med de glattslipte svabergene, glatte etter all sjøen som har vasket over dem i tidenes løp. Disse øyene nekter å la seg kue av vær og vind. Av og til er det bare en liten del som stikker opp over bølgene, men å
gi opp; nei! Gir fra seg bare små steiner og grus til havet, og noe må det gi. Det handler jo om å gi og få. Havet legger igjen pene skjell og litt mat til fuglene og næring til buskene.
Men å gi opp,NEI!!
Det er et spørsmål vi bør stille oss av og til. Gjerne rope det ut høyt så alle kan høre.
Hva er egentlig vår oppgave her på jorda?
Jeg skal ikke starte noen diskusjon om hvordan vi ble skapt, men synes det er litt rart at vi hele tiden prøver å
bryte ned vårt livsgrunnlaget. Vi hogger ned skog for fote og tømmer havet for fisk, slipper ut farlige gasser og kaster søppel i naturen. Alle vet at det ikke er bra, men vi fortsetter.
Fred mellom mennesker har det vel aldri vært,
og hvis det nærmer seg fred.... Ja, da må noen ødelegge dette. Det er ikke bare enkeltmennesker, men også land som gjør sitt beste for å forstyrre freden.