fossen

Når kroppen er tung og hodet fullt, og føler man går i ring og ikke forstår hva som skjer, øker rastløsheten, og det er lett å påvirke andre negativt; noe jeg absolutt ikke ønsker. Da er det viktig å ta noen grep og nye valg, for slik kan ihvertfall ikke jeg ha det. 

Min metode er enkel og gratis........nemlig naturen og dens elementer. Leger eller kunstige virkemidler er til ingen nytte for min del.  

Naturen har vært en del av mitt liv i mange, mange år og blitt brukt som fristed. Her har jeg latt fantasien løpe løpsk, reflektert og tenkt, grått og ledd, men om ikke alltid det har kommet løsninger, så har nye krefter inntatt min kropp. 

Igår kjente jeg det var på tide med en tur, men denne gangen med rådet jeg fikk fra en sjaman i bakhodet; nemlig å søke urkraften der inne, ute, oppe eller nede. For meg ble det denne gang naturlig å oppsøke vann; tidløs og det sterkeste av jordas elementer. 

Inn i skogen, på og utenfor stier, opp bratte lier og jaggu ei trapp og til slutt sto jeg på toppen av Storfossen opp i Homla. Kjente med engang kraften og suget etter å bli ett med fossen, men som jeg har tidligere erfart........en altfor sterk og krevende kvinne for lille meg. 

Rolig fløt vannet forbi meg før det lekte seg i et 40 meter høyt fall. Sto ei stund og bare nøt følelsen..........og utsikten. Men så var det på tide å få påfyll og da må jeg "inn" i fossen og kjenne hennes kraft. Ned gjengrodde stier og bratte lier, trappa ble god å ha, før jeg så sto ved hennes føtter. Størrelsen på hennes var litt for stor idag til å bli "omfavnet", så jeg måtte bare nøye meg med hennes våte slør........utrolig herlig å stå der å kjenne kraften trykke mot kroppen.......nesten som hun vil inn; dette er virkelig urkraft! Men nå er det engang slik at vi mennesker må tilpasse oss naturen og jordas elementer, ikke omvendt, og da må respekten(fornuften) for dem brukes.

Ydmyk bøyde jeg hodet, takket for det hun ga meg og trakk meg sakte tilbake. Fortsatt så videre nedover og fikk med med desserten på turen; Mettifossen og Dølafossen.

Jeg hadde nå fått påfyll..........og tiden viste at det var på tide å komme seg til bilen og på jobb.

Det jeg opplever på slike turer klarer ikke hverken skolemedisin eller andre kunstige stimuli å gi meg.

Ketil

Treet

Jeg står her ved vannkanten,
godt forankret i Moder Jord. 
Sol, min venn, tar nå farvel 
mens den lager gullstriper 
på vår felles venn, Vann. 
Sammen med Moder Jord og Luft
er disse mine beste venner 
selv om de av og til leker vel hardt,
men jeg vet det ikke er av ondskap;
bare for å teste om jeg fortsatt er sterk.
Slik kan også menneskene tenke: 
Når prøvelser og harde tider kommer,
er det Livet som leker seg,
og tester om styrken er på plass.
Ketil

Fokus og tålmodighet

Iblant må man kun fokusere på veien fremover når følelsene slåss på innsiden, og kjenner hvordan denne ødeleggende mindreverdigheten prøver å få kontroll. Erfaringene fra tidligere kamper blir gode å ha når slike kamper oppstår, for de har vist at så lenge man holder fokuset på riktig sted og tålmodig holder ut, kommer man seg gjennom selv de mørkeste steder. 

Ketil

Den virkelige verden

Utvendig kan alt virke så rolig og fint, 

men innvendig er finnes den virkelige verden.

Det er tider det kan virke som om man lever i en fantasiverden. 

Går fra sted til sted; det finnes ingen plass å slå seg ned. 

Planlegger hele uka, men lever fra dag til dag.

Følelser er forsterket. Alt tas inn med åpent sinn. 

Sorteringen av tankene går så fort, og feil oppstår. 

De kommer i gal bane og lager krøll.

Ego'et dras ned; først umerkelig, men så kjenner man hva som skjer.

I en fantasiverden kan man snu og vende på tingene som man vil;

ihvertfall om man er en veteran.

Men virkelighet og fantasi kan ikke blandes, 

så den virkelige verden må man møte hver dag.......på godt og vondt.

Hvorfor da ikke være som treet; seig og sta. 

Møter høyreist det som kommer.

Eller som vannets ustoppelige pågangsmot.

Ketil

Jeg må ha! Jeg vil ha!

Øynene sa: "Jeg vil ha!"

Men Fornuften svarte: "NEI!"

Og slik ble det med den saken!

Tenk om alle kamper hadde vært like enkel.

Tanken sa:" Jeg må ha! Jeg vil ha!"

Men Kroppen svarte: "Nei!"

En kamp oppsto.

Fornuften, som sto for meklingen,

dro inn Erfaringen, som partner.

Kroppen sa:" Jeg må ha! Jeg vil ha!"

Men Tanken svarte: "NEI!"

På nytt oppsto strid,

og Fornuften måtte trå til igjen,

sammen med Erfaringen.

Den erfaring jeg har høstet;

den fornuft jeg innehar,

er så gode å ha,

men uten den viktigste av alle: Viljestyrken,

som kan utføre Fornuftens ordre,

ville nok mange av kampene endt i tragedie.

Men selv om Fornuften, Erfaringen og Viljestyrken

jobber godt sammen for å gjøre det beste for meg,

hender det de taper, men de gir aldri opp;

for Overlevelsesinstinket står langt der bak,

som den siste, men sterke, skanse.

Ketil

Hente styrke

Når kropp og sjel føles utladet

og et negativt tankemønster har festet sitt grep,

det er da man må stikke fingeren i jorda

og innse at et avbrekk fra det vanlige må gjøres.

Bryte av og dra av sted til en plass uten støy.

Bare gjøre lite eller ingenting........

la søvnen komme og gå når den vil

og nyte stillhetens skjønnhet.  

Å kjenne hvordan man bygges opp igjen

og klar for nye oppgaver er en herlig følelse;

og ikke minst å få bekreftet at man gjør det på riktig måte.

Så kan man på dra med positive tanker ned blant mennesker igjen.

Ketil  

Venners kamper

Det er mennesker som hver dag kjemper kamper de ikke kan vinne. De vet det selv, men kjemper likevel videre; nekter å legge seg ned og gi opp. Jeg er stolt over å ha slike mennesker som venner. Når jeg har det på det mørkeste og vanskeligste og ser ikke lysningen gjennom mørket, tenker jeg på disse vennene og hvilke kamper de kjemper......og kjenner liksom deres kraft hjelpe meg.
Ketil

Eg trodde på deg

Eg trodde på deg...eg stolte på deg.

Men du flykta da eg trengte deg.

Var ikkje du en del av meg, da?

Kvifor kunne du ikkje bli?

Eg trengte deg så sårt;

eg treng deg NO!

Eg vil ikkje krype eller trygle,

for eg vet det ikkje hjelp, men...

Kjære vene Styrke, vær så SNILL......

kom tilbake og hjelp meg.....

før Hr. Angst overtek på ny.

Ketil

Pass nå på, min venn

Alt er så bra. Angsten er i ro, likeså draget.......etter det tidligere liv.  Livet er på stell.

"Pass nå på, min venn," sier plutselig en stemme. Skvetter til og ser meg rundt.

Nei, ingen å se. "Trå forsiktig videre. Slikt har fått deg til å falle før."

Forstår.........min indre stemme taler. Så irriterende riktig den har.

Når alt er på stell, senkes forsvaret.......litt for mye; veien ned er kort og bratt.

Brattere og brattere for hver gang. Verre og verre å komme helt opp igjen.

Forsvarsverkene må opprettholdes............for enhver pris. Slik er det bare.

Ketil

Å ha noen

Man tror så mye om ting man ikke vet.

Når man så vet, er det ikke som man trodde.

Virkelighetens sannhet kan være tung å bære

………..alene…………………………

Å ha noen å fortelle det til er så godt;

noen som kan være ved din side og lytte

når virkelighetens sannhet sender deg inn

…………..i mørket………………………

Ketil  

Styrke

Et sted på veien mistet jeg meg selv,
og ble en annen....et helt annerledes menneske.
Skjønte det ikke da......ikke før det nesten var for sent.
Måtte ta en lang vei tilbake.......nesten tilbake til start.
Ingen kunne være med i prosessen......bare delta på utsiden.
Veien tilbake er lang med mange tilbakeskritt;
det er vel det som skaper styrke.
©Ketil 25.01.2013

Frykten som styrke

I somme situasjoner kommer frykten

inn som en flodbølge.

Den slår deg ned og lamslår dine bevegelser;

paralyserer dine tanker, og forsterker angst og redsel.

Får frykten overhånd, har du ingen kontroll

over situasjonen og tapet er godt innenfor rekkevidde.

Klarer man derimot å kanalisere eller beherske den,

bruke den som en styrke,

behersker man til en viss grad både angsten og redselen;

og du har delvis kontroll og seieren er innenfor rekkevidde.

Ketil

Dypgående tur inn i sinnet

For en tid tilbake ble jeg bevisst på noe rart og skremmende.

Jeg hadde mistet oversikten over meg selv,

og dermed kontrollen over mitt liv.

Her måtte en skikkelig opprydding til

og en dypgående tur inn i mitt sinn.

Langsomt kom oversikten tilbake og med den kontrollen,

men det krever mye vedlikehold og krefter

for å opprettholde dette.

Ketil 

Frykten

Frykt er en del vårt liv.

Dukker opp en gang imellom.

For noen......hver dag.

Frykt for å mislykkes og kanskje skade seg selv.

Frykt for andre menneskers meninger.

Frykt for å falle tilbake i gamle tankemønstre

og dermed  gammelt livsmønster.

Frykt for å miste det man har skapt.

Å tro at frykten er borte, er en utopi.

Være på vakt hele tiden er slitsomt,

men med trening føler man når den er i anmarsj

og kan forberede seg mentalt.

Man må lære seg å kontrollere den,

ellers kontrollerer den deg totalt.

Ketil

Enkelte mennesker gir deg styrke

Enkelte mennesker gir deg styrke uten språk.

Ketil