En empat
Jeg trodde på min angst;
den sosiale angst som fikk meg
til å gå med skylapper og i bue
for å unngå mennesker jeg kjente.
Men er det angst?
Jeg fikk en diagnose: Høysensitiv var jeg,
og likeså et ord jeg ikke før hadde hørt:
En empat! Jeg er visst en empat!
Hva i all verden er det?
Jo, en som tar inn alt av andres ekte og uekte følelser.
Flink til å lytte og bli brukt for at andre skal ordne sine følelser.
Jovisst, tar jeg inn masse. Blir fort sliten i andres selskap.
Må ha en time-out i ny og ne.
Men å lytte til andre? Hm.......jo, det hender
når jeg slipper mennesker innenfor.
Har jeg angst.......eller er det kun en empat jeg er?
Ketil
Angst, depresjon og frykt
Angst, depresjon og frykt. Tre fryktinngytende ord for de som kjenner deres makt og ødeleggende kraft. Stengt inne med dem, vil fortære deg langsomt, men sikkert: Eneste utvei er å kjempe imot. Alene krever kampen alt det du har av styrke.....og mere til; så det beste er å ha lagspillere, men ingen hvem som helst. Det bør være noen som har kjent disse tre beistene på kroppen og har kommet seg på beina igjen.
Man kan oppnå en slags våpenhvile med dem, men den er fryktelig skjør; og passer man ikke på.......angriper de ved minste svakhet. Skikkelig lumske fiender. Og er du svak når de kommer, er du skikkelig ille ute; for angsten, depresjonen og frykten gir ikke ved dørene. Nei, det kommer med full styrke, river ned alle dine sperrer, som er svake etter forrige angrep, og slår deg rett i bakken med et brak.
Å leve gjennom jobb
Du prøver å stenge meg inne, din jævel.
Får meg til snike meg rundt.
Får meg til å unngå mennesker.
Selv familien får du meg til å unngå, ditt spøkelse.
Men jeg lurer deg ofte når du ikke er oppmerksom.
Sniker meg ut døra og kommer meg på jobb.
Der klarer du ikke å formørke mitt sinn totalt.
Du når ikke helt inn når fokuset er på å hjelpe andre.
Jeg lever gjennom og i jobb.
Ketil
Det sosiale liv
Det sosiale liv forsvant som dugg for solen.
Gleden for det sosiale liv ble liten.
Uten styrkedrikken var alt så skummelt.
Angst og usikkerhet fikk herske.
Uten det sosiale forsvant venner fort.
Få fikk vite, skjulte det meste.
Søkte ut i naturen, her var det trygt.
Men noen eremitt kunne man ikke være.
Gjennom jobb går det så mye bedre.
Kurs, møter og reiser; alt fungerer
En utvei for å delta i det sosiale.
Ketil
Døra
Åpent døra og inviterte mennesker inn;
det krevde styrke.
Noen ble stående å kikke inn.....avventende.
Noen bare gikk videre.
Andre kom inn og ble.........ei stund
og gikk igjen.
Prøvde å være en god vert.....sosialt;
få forsto hva det krevde av styrke.
Lar aldri døra lukkes helt;
kanskje titter en ny sjel innom,
som forstår og har selv åpnet ei dør.
Ketil
Selskapet
Menneskene var mange og praten gikk lett, latteren satt løst. Alt var så uformelt og flott. Selv under middagen var det ingen behøvde tie.
Dette skulle være dagens høydepunkt, men kjente ganske fort tegnene. Først ble ansiktene diffuse, fokuset på ordene ble bort; ja, den glede som først var til stede, forsvant. Angsten meldte sin ankomst med stor styrke.
Maten, som egentlig var en nytelse smakte ikke og vannet i glasset smakte myr.
Måtte ut.......MÅTTE BORT HERFRA!!!! Ikke så lett det da når man befinner seg på en båt, men fant et øvre dekk uten andre enn en skjelvende meg. Ååå, så godt. Sto der i solnedgangen og kjente kroppen falle til ro og angsten slippe sitt grep. Pusten fant tilbake til sin normale rytme.
Plutselig hørtes skritt i trappa opp til dekket. To personer kom til syne; var på vakt....nærmest som et dyr. Ikke ovenfor dem, men på det dyret som befant seg inni mitt sinn.
Det holdt seg i ro. To mennesker ble tolerert. De var ikke "farlige". Et hei ble til flere ord, og en samtale ble til. Selskapet under ble glemt. Kunne ikke inn dit.
De kom en etter en
De kom først en og en,
Men ble fort til en flokk.
Spisse nebb og skarpe klør.
Måtte bare IKKE gi dem næring;
for da ville de bare vokse
og umulig å bli kvitt.
De dasket inn i mitt hode;
prøvde å hakke hull og klore seg fast,
men uten næring ble de…….
heldigvis………ikke lenge.
Alltid beredt………vent aldri når de kommer
med sine spisse nebb og skarpe klør.
Ketil
Angst og stress i lag
Når angst og stress slår seg i lag
er det ikke godt å vite;
hvem kom først......
Spiller egentlig heller ingen rolle;
de lager uansett et helvete og kortslutning
og røykpakka krymper raskt.
Om man tar opp kampen,
bør man ikke gå alfabetisk til verks,
men starte med det som lettest lar seg fjerne;
det jævla stresset.
S kommer den tøffe kamp:
Menneske vs udyret.
Utfallet: Uvisst.
Ketil
Å vinne over angsten
Å stå opp og gå ut døra for å møte andre, er en selvfølge for de fleste; men for noen......er det en kamp. Når man vinner denne kampen, kjenner man hvordan seiersrusen skaper ny energi og god selvfølelse/selvtillit. Å vinne over angst og seg selv er rett og slett ubeskrivelig i positiv mening.
Døra
Hun står der og byder seg så åpenlyst frem.
Utfordrer meg til mitt ytterste.
Det er som hun sier: "Kom til meg, åpne meg
og du skal få nye opplevelser!"
Står som fjetret, beina limt fast til gulvet.
Prøver, for jeg vet at klarer jeg dette,
venter nye inntrykk og flotte opplevelser,
mennesker som stoler på at jeg kommer.
Og.....det er der utenfor jeg hører til;
ikke innestengt bak en lukket dør.
Ketil
De utstøtte familiene
Familien Angstensen er en stor familie; bosatt over hele verden, i hver eneste liten bygd. Ingen ønsker å bli kjent med dem. De er liksom utstøtt, men de gir ikke opp. Prøver å stifte nye vennskap. Du prøver så godt å holde dem utenfor, men de sniker seg ofte lydløst inn om de ser en åpning; eller rett og slett trenger seg inn, som en spydspiss. Når de så har fått fotfeste innenfor, er det nesten umulig å bli kvitt dem.........og da viser de sitt sanne ansikt og sin ufattelige styrke. Du prøver å jage dem bort, noen ganger med hjelp, men de kommer igjen og igjen.
De overtar styringen og vil være eneherskere. Støter bort andre, både familie og venner; kanskje får de innpass hos noen av de også. Når så de så har fått styring, hender det de inviterer en annen utstøtt familie, familien Fryktdal. Og sammen snur de opp og ned på hele ditt hjem. Ommøblerer og maler alt i dystre farger. De får deg til å bli så liten, mikroliten. Du lister deg rundt og prøver å finne fluktmuligheter. Noen ganger går det, andre ganger blir du innhentet og brakt tilbake.
Er du sterk nok og har noen som tør å stå sammen med deg mot denne overmakten, kan livet likevel bli levelig. Men du må alltid være på vakt mot disse familiene, for, som sagt, har de først kommet seg inn, vil de alltid være en del av ditt liv!
Ketil
Jaget deg bort.....for nå
Så har jeg jaget deg bort på nytt.
For nå........for ei stund.
Dagen og nettene blir lettere å takle
uten deg......
Men jeg vet.......du lurer ikke meg.
Kanskje bak neste sving du venter,
hopper fram og fester ditt grep.
Får meg til å vakle under din styrke.
Du er en dårlig følgesvenn, du angstetroll!
Ketil
Når angsten strammer sitt grep
Når angsten strammer sitt grep
og ytterdøra står der og spotter,
som en ugjennomtrengelig hindring,
er det ikke godt å være til.
Men du vet at noen venter,
og stoler på at du kommer.
De trenger så sårt ditt nærvær.
Da biter du tennene sammen
og bryter ned hindringen,
for du vet.........
at når du er sammen med dem,
føler du deg trygg og angsten letter på sitt grep.
Ketil
Angsten nøytraliserer
Jeg tok en sjanse,
og seiret......denne gang,
over en angst som dagevis
hadde satt en U foran
viktige ord som:
Behag, ro og sikkerhet.
Når angsten fester sitt grep,
nøytraliserer den de positive ord.
Ketil
Sosiale arrangementer
Gleden er borte i å delta på sosiale arrangementer. Kjenner hvordan spenningen øker når jeg må delta; kvalm og hodepine, men noen ganger må jeg bare overvinne dette.
Skjuler
det ovenfor de jeg er sammen. Tror heller ikke at skjønner hvordan jeg egentlig har det.
Det er et vanskelig tema å ta opp, for jeg hører med en gang at de som jeg prater med ikke forstår hva jeg sier.
Har valgt å
ikke delta på sammenkomster på jobb. Forklarte hvorfor til sjefen og fikk en slags aksept for det.
Klørne
Kjenner klørne stramme til.
Sterkere og sterkere;
uten forvarsel og uten "grunn".
Trekker meg unna
de "normale" menneskene.
Klarer ikke å møte dem
uten å føle
svetten renne
bak på min rygg
og klørne borre seg inn
i mitt indre
Ketil
Kjente ord blir heller brukt
Egoist, rar, sær, usosial, vanskelig;
kjente ord som ofte blir brukt
når mennesker ikke forstår.
Selv om alt kan passe,
så kan forklaringen være enklere.
Et ord, som er nesten tabu;
alle kjenner til det,
men bruker det helst ikke.
Kanskje man ikke skjønner helt.....
hva det ordet inneholder.
Hvis man tar seg tid, komme nær nok,
vil man kanskje forstå.
Angst er så komplisert, så vanskelig å forstå.
Ketil
Ute
Det å gå blant andre mennesker, liksom blande seg med dem, er forferdelig. Hele kroppen er som en fiolinstreng. Blir sliten før en har begynt. Noen ganger kommer kvalmen. Lenge før en skal gå
ut.
Noen ganger går det over, men da må fokuset være rettet mot noe.
Mennesker hilser, men ser dem ikke.
Så er det de dagene jeg er ute gjennom jobb. Da er fokuset på noe helt annet. Ser liksom ikke andre enn de
jeg skal se.
Ute blant andre
En hyggelig helg er forbi. Ja, den var flott, selv om kroppen noen ganger var i helspenn.
På ei sæter for å spise.....masser av andre. Anspente skritt inn, fokuserte på der maten sto. Skjelvende
forsynte meg. Det gikk jo bra.
To turer til. Blikket vek ikke unna målet; skylapper på.
Maten smakte ikke helt som den kunne, men når andre mennesker.......ukjente.......sitter så nære er det kanskje ike så rart.
Finnes det ikke dumme spørsmål?
Det finnes ikke dumme spørsmål......har jeg hørt.
Bedre å spørre en gang for mye enn en for lite.
Så enkelt kan det sies!
Det er bare at det enkle kan bli kjempevanskelig.
Tør jeg stille spørsmålet?
Stiller det meg i dumhetens hjørne?
Stiller jeg meg åpen for hogg?
Eller er jeg redd for ikke å forstå svaret,
så jeg må våge å spørre en gang til?
Ketil
Fjellturen
Ferie....yippi!!!
Jo, ferie må jeg ha og har et helt år tenkt på denne. Til fjells skal jeg, men det første problemet meldte seg tidlig. Å ta bestemmelse om hvor turen skulle gå.
Det var jo så mange plasser jeg ønsket å dra.
Så 2 uker før ferien begynte alt å ta form. Målene ble plottet, men så meldte det seg det største problemet.....overnatting!!
Jeg kan jo ikke bare
gå og gå. Telt hater jeg. Tenker på å overnatte under åpen himmel, men været er ikke meldt spesielt pent.
Så det bli nok inne på en turisthytte. Kjenne nå hvordan det begynner å knyte seg i magen.....5
dager før avreise. Hodepine......rett og slett gruer meg for den delen. Har mest lyst til å droppe hele turen, men vet da at jeg kommer til å angre meg noe helt jævlig.
Dessuten er fjellet der jeg finner energi og ro i kropp og
sjel.
Får vel bare bite tennene sammen og la det stå til. Blir det for jævlig, finner jeg nok en løsning ute.
Turisthytta
Gåturen over Besseggen gikk så fint, ganske overrasket selv. Det som hele tiden rotet rundt i hodet mitt, var tanken på overnattingen. Skulle jeg ligge ute eller?
Alt ordnet seg. De hadde enkeltrom.....YES!
Spiste middag og gikk til rommet. Turen ble så mye lettere!!
På nytt kommer det mørke
På nytt har en følelse kommet tilbake. Redselen for å dumme meg ut. Det å diskutere med andre er fullstendig uaktuelt. Likeså er det med å kommentere i samtaler andre har. Vil så gjerne, men kjenner hvordan tankene holder ordene tilbake. Redselen for å bli sett på som "dum" er overveldende. Holder heller kjeft eller sier minst mulig. Det er IKKE det jeg har lyst til!!
Når menneskene blir mange
Latteren forstummer
når menneskene blir mange,
men smilet forsvinner ikke.
Ordene blir færre
når menneskene blir mange,
men de forsvinner ikke helt.
Blikket senkes
når menneskene blir mange,
men varmen i øynene forsvinner ikke.
Ketil
Del denne siden