Hun, en av mange, satt der på et hjørne med sin kopp. Jeg må nok tilstå at jeg ikke har stoppet mange ganger og sluppet noe i deres kopp. All den negative mediedekningen som har vært på tigging, har fått meg til å gå forbi. Men nok om det!
Jeg nærmet meg denne kvinnen med koppen og i det jeg skulle passere henne, skjedde flere ting samtidig; selv som mann klarte jeg å oppfatte flere ting samtidig. Hennes blikk møtte mitt, jeg ga henne et lite smil, ikke et nedverdigende smil, men et slikt smil jeg kan gi vanlige mennesker som ikke sitter på et hjørne med sin kopp, og fikk et lite smil tilbake.
En underlig følelse oppsto da jeg fortsatte min ferd mot bilen, og da jeg satt der med hendene på rattet bestemte jeg meg; kanskje hun syntes det var fint å få et smil, men det ga henne ikke noe i koppen, og det var noe med den personen; kanskje at hun satt der uten en plakat som fortalte om sultne barn eller familie......uansett.....det var noe med dette mennesket som vekket noe inni meg.
Jeg åpnet lommeboka, men der fantes ingen mynter........bare en slik grønn seddel, som det sto 50 kroner på. Må bare nevne det, for nå til dags er det jo så mange som ikke ser penger lengre........bare et kort man setter inn i en boks.
Jeg rygget ut fra parkeringsplassen og kjørte rundt hjørnet bak teateret. Parkerte ulovlig i Repslagerveita, ba min passasjer passe på bilen, og gikk med raske skritt mot denne kvinnen med koppen som satt der på hjørnet. Da jeg puttet den grønne seddelen oppi koppen, så hun overrasket opp og hennes blikk møtte mitt nok engang. Et varmt smil kom frem i hennes munn og hun tok min hånd og sa "Thank you!" på stotrende engelsk. En varm følelse spredde seg i min kropp da jeg skyndte med tilbake til bilen. Jeg vet ikke om det var hennes øyne, varme smil eller takk som utløste denne...........og om det skulle dukke opp en bakmann og ta denne grønne seddelen, brydde jeg meg ikke noe om...........følelsen. Den var varm og det gjorde godt.
Uten bot for ulovlig parkering, gikk turen videre.
Dine rop stilnet og kroppen falt til ro.
Hva du tenker, kan du ikke uttrykke.
Var dette det du trengte nå?
Skaper dette en trygghet for deg?
Ditt grep og dine strykende krokete fingre
skapte en god følelse inni meg.
Det skapte en visshet at jeg gjorde noe godt.
Hender kan varme og si mye når ord ikke kommer frem.
Ketil
Jeg vil være tynn, sa den stygge tanken,
og jeg lot være å spise.
Jeg vil leve, sa den gode tanken,
og jeg gikk ut og opplevde verden.
Men hvor lenge kan man holde uten mat?
Ikke mange dager gikk før ting gikk å stå,
og opplevelsene ble ikke særlig gode.
Det beste er nok å være som man er.
Ta for seg av næringens goder.......med måte,
og få det beste ut av de opplevelser man opplever.
Ketil
Dagen er som et fargekart
hvor alle farger hører til.
Blander man riktig
blir det et nydelig bilde.
Ser man noen streve,
hjelper man til
så blandingen blir bedre.
Ketil
Mangt burde sies og mangt burde gjøres,
men hva når ordene er borte og styrken mangler
og alt ses i sort/hvitt?
Det er da man ser seg rundt og spør seg selv:
«Har jeg noen grunn til å deppe eller syte?
Jeg har da det som trengs for å leve;
En kropp som klarer å gå, et sinn som klarer å tenke,
familie som står deg bi, og venner som du kan prate med.»
Og hva så om en dag eller to er i sort/hvitt;
Har det egentlig noe å si?
Ketil
Jeg bør gjøre det!
Kanskje det er det beste for deg.
Jeg kan gjøre det!
Ingenting er umulig om du bare prøver.
Jeg må gjøre det!
Ja, så gjør det da!
Jeg er nødt til å gjøre det!
Så sett i gang da!
Jeg skal gjøre det!
Gjør det idag og bli ferdig med det.
Forskjellen mellom bør, kan, må, er nødt og skal er store;
og hvor man begynner eller prioriteter er opp til meg.
Men "er nødt" og "må" kommer først,
så kommer "skal" før "bør" og "kan" følger på.
Ketil
Da blir veien bedre for alle
og et bedre resultat vi får.
Når så dagen idag er over,
blir den til dagen igår
og på nytt må man se på
de erfaringer den ga.
Ketil
mørket erstattes av lyse farger.
Ketil
De som ser det positive i alt,
sier de i hvertfall,
er heldige.
Jeg er ikke slik!
Men det kan være positivt
å være negativ av og til,
for da får man jobbet med
begge sider av balansepunket.
Ketil
de overnevnte eksistert i ditt liv.
Ketil
Blomster er en gave
som både gleder
og kan vekke mistanke.
Kanskje begge deler på en gang?
Først gleden over blomstene
og så..........hvorfor?
Det er ikke alltid enkelt,
men dog en flott gest
til den man har kjær
eller setter stor pris på!
Ketil
og spre glede til de triste.
Ketil
Den var en av bestanddelene i morsmelken.
Påminnelsene var mange under hele oppveksten,
hvor viktig dette var for din framferd gjennom livet.
Du skulle svare høflig når mennesker tok kontakt,
og du skulle være høflig i ditt samspill med andre.
Men det holder av og til hardt dette med høflighet når.....
din høflighet blir møtt med avvisende og sure svar,
din høflighet blir møtt med taushet,
din høflige framferd blir sett på som dumhet,
din høflighet blir sett på som innpåslitenhet.
Men.........barnelærdom sitter som spikret.
Høflighet kommer man lenger med
og den lønner seg over tid!
Ketil
"Du har betydd så mye for meg/oss."
eller å få vite at man fortsatt betyr noe for noen,
er ord som varmer selv om de bare er ord;
ord som ble sagt....kanskje bare for å si noe.
Likevel varmer de så godt og blir lagret på riktig sted;
i det positive rommet.
For det er dager der hvor man virkelig tviler på seg selv;
om man har gjort noe godt eller riktig.
Da er det godt å ta frem slike ord.
Ketil
er det godt å være meg!
Ketil
Å høre sin egen stemme le høyt når man er alene,
betyr ikke at man har en diagnose.
Det betyr at man er glad og ikke har mistet humøret.
Å le sammen med andre, betyr at man er glad og lykkelig;
og at man setter pris på å være sammen med andre.
Klarer man å gjøre begge disse ting; le alene og sammen med andre,
ja, da er man det mest positive mennesket på jord.
Ketil
Følelser er noe farlig mener så mange.
Å vise sine følelser ovenfor andre;
det kan avsløre for mye av ditt indre.
Men når våren begynner å vise sine;
ja, da smelter selv den sterkeste maske,
for følelser er også din kroppsholdning og språk.
De blir endret til det lette når våren spiller sin muntre melodi
og dermed er du avslørt min venn.
Du liker det som skjer
Ketil
Hvorfor møter noen større motgang enn andre?
Hvorfor avløser en motgang en annen?
Er det tilfeldigheter eller er det skjebne?
Eller setter man sine ben på feil sted til feil tid?
Dette er en underlig gåte
og hadde jeg svar...ville jeg vært rik.
Ikke bare på penger, men på den visdom svaret hadde gitt.
Kanskje svaret hadde blitt for stort å bære!
Svaret må vel være som svaret på meningen med livet;
det finnes ingen naturlige svar.
Man må gjøre det beste ut av livet,
for motgang styrker ens kropp og sinn.
Bruk av de gleder man kan få;
En positiv ting kan drepe ti negative......tror jeg!
Ketil
Det skal så lite til for å føle glede.
Noe pent skrevet og sendt deg gir varme følelser.
En liten prat med en venn er heller ikke å forakte,
for det gjør så godt for kropp og sjel.
Et smil i ny og ne;
ja, det gir smil tilbake og man føler glede.
Et blunk med øyet og du gledes med det.
Livet er en glede for de som vil gledes.
Små enkle ting som gjør hverdagen så lys og varm.
Ketil
Da vil utstrålingen fra ditt indre
skape glede for de som er i din nærhet.
Ketil
Beveger du deg i et hav av roser, så trå varsomt frem. Hver rose har mange torner på sin stilk. Prøv å unngå dem, så du ikke blir rispet for mye. De kan gi dype sår. Er tornene for lange, klipp dem varsomt så du ikke ødelegger rosen. Hver rose har hver sin egen skjønnhet og sjel.
Plukker du med deg en bukett, så ta ikke for mange. Du klarer ikke å gi dem nok næring og de suger næring av hverandre.
Plukk noen få og gi dem riktig stell, så du får nyte deres skjønnhet i lang, lang tid.
Men plukker du en og gir den din oppmerksomhet og den riktig næring, skal du se den blomstrer opp flere ganger og blir en fryd for øyet og ditt hjerte.
Thomas er den typen du elsker å hate.
Han er alltid i godt humør og har alltid noe positivt å si.
Når noen spurte ham hvordan han hadde det, svarte han:
"Hvis jeg hadde det bedre ville jeg vært tvillinger".
Han er en naturlig inspirator.
Hvis en av de ansatte hadde en dårlig dag, var Thomas der og fortalte den ansatte hvordan man kunne se
det positive i situasjonen.
Jeg ble nysgjerrig av å se dette, så en dag gikk jeg bort til Thomas og spurte ham:
"Hvordan gjør du det?"
Thomas svarte:
"Hver morgen våkner jeg og sier til meg selv, du har
to valg i dag.
Du kan velge å være i godt humør eller du kan velge å være i dårlig humør.
Jeg velger å være i godt humør.
Hver gang det skjer noe ille, kan jeg velge å være et offer eller ta lærdom fra det.
Jeg velger å ta lærdom fra det.
Hver gang noen kommer og klager til meg, kan jeg velge å akseptere klagene deres, eller jeg
kan velge å peke på de positive sidene i livet.
Jeg velger de positive sidene i livet.
"Sikkert,
men det er ikke fullt så enkelt," protesterte jeg.
"Det er det," sa Thomas,
"Livet handler om valg. Når du
kutter vekk all dritten, så er enhver situasjon et valg.
Du velger hvordan du skal reagere på situasjonene.
Du
velger hvordan folk skal påvirke ditt humør.
Det er du som velger om du vil være i godt eller dårlig humør.
Til syvende og sist så er det ditt valg hvordan du lever ditt liv.
Jeg tenkte over hva Thomas hadde sagt.
Like etterpå forlot jeg firmaet for å begynne for meg selv.
Vi mistet kontakten, men jeg tenkte ofte på ham når jeg tok et valg i forhold til livet,
istedenfor bare å reagere på det.
Mange år senere, hørte jeg at Thomas var innblandet i en alvorlig ulykke, med et fall på 20 meter fra en radiomast.
Etter 18 timers operasjon og uker på intensiven, ble Thomas utskrevet fra sykehuset med skinner langs ryggen.
Jeg traff
ham omtrent seks uker etter ulykken.
Da jeg spurte ham hvordan han hadde det, svarte han:
"Hvis jeg hadde det bedre, måtte
jeg være tvillinger. Vil du se arrene?"
Jeg avslo tilbudet om å se sårene, men spurte ham om hva som foregikk i hodet på ham under ulykken.
"Det første jeg tenkte på, var velferden til min ennå ufødte datter,"svarte Thomas.
"Så mens jeg lå på
bakken husket jeg at jeg hadde to valg.
Jeg kunne velge å leve eller jeg kunne velge å dø. Jeg valgte å leve."
"Var du ikke redd? Mistet du bevisstheten?" spurte jeg.
Thomas fortsatte; "Ambulansepersonellet var fantastisk. De sa hele tiden at alt kom til å gå bra. Men da de rullet
meg inn på akuttmottaket og jeg så uttrykkene til legene og sykepleierne, ble jeg vettskremt. I øynene deres sto det skrevet: "Han er dødsens". Jeg visste at jeg måtte gjøre noe."
"Hva gjorde du da?" spurte jeg.
"Vel, det var en stor brautende sykepleier der som skrek spørsmål til meg",sa Thomas.
"Hun spurte om jeg var allergisk for noe. "Ja," svarte jeg. Legene og pleierne stanset opp mens de ventet på svaret mitt.
Jeg trakk
pusten og ropte: "Tyngdekraften".
Gjennom latteren deres sa jeg til dem: "Jeg velger å leve. Operer meg som om jeg er levende, ikke død. Thomas overlevde takket være
legenes dyktighet, men også på grunn av sin fantastiske holdning.
Jeg lærte fra ham at hver dag kan vi velge å leve helt. Holdning er, tross alt, ALT.
Bekymre deg derfor ikke for morgendagen, for morgendagen vil bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.
Egentlig er dagen i dag den
morgendagen du bekymret deg for i går.
Etter lang tid følte jeg at det var på tide å opprette en positiv side også. Det er jo så mye positivt med livet som jeg ikke har egentlig tenkt over.
Har funnet et arbeid som gleder meg kjempemessig. Det
å arbeide med mennesker som virkelig trenger meg. De er prisgitt min hjelp, det gir meg en fin hverdag.
Trivelige medarbeidere som gir et smil og et godt ord har jeg også. Yes, jeg har en topp jobb.
Må heller ikke glemme min gamle
jobb som har gitt meg så mye og fremdeles gjør det. Jeg er vikar av og til der ennå. Det å arbeide med barn er også en premie i seg selv.
Det å våkne om morgenen og føle seg frisk. Til å
starte på en ny dag med glede, er en gave.
Jeg blir aktiv når:
- andre er interessert i hva jeg mener.
- andre er interessert i meg
- andre tror jeg klarer noe
- andre bryr seg om at jeg klarer noe.
- det gjelder noe som er viktig for meg.
- det handler om
noe jeg kan eller har gjort før.
- miljøet gjør at jeg ikke er redd for å mislykkes.
- det er et godt miljø og jeg trives.
- jeg er sammen med noen som jeg bryr meg om.
- andre er passive og ikke har gjort
jobben sin.
- jeg føler at jeg er en viktig person.
- noen lytter og stiller spørsmål.
- jeg blir bedt om å beskrive hva jeg mener.
(Fra "Når mennesker møtes"
Mener mye av dette passer på
meg. Fant ut dette etter et kurs jeg var på.
Ser utover tjernets speilblanke overflate. Ikke en krusning å se. Alt hviler.
Jeg kaster en stein og da oppstår det ringer. Ringene beveger seg ut fra et midtpunkt. Ringene møtes aldri.
De brer seg utover vannet.
En stein som faller i vannet setter noe igang. Slik kan et smittende smil også virke. Det sprer seg utover omgivelsene.
Når de mørkeste tanker kommer snikende inn gjennom nøkkelhullet må jeg finne en utgang for dem.Det hjelper å lure dem over til min skygge. Skyggen min er jo på plass uansett hvor jeg går. Ikke helt synlig hele tiden, men den er der. Som en slags dobbeltgjenger. Etter å ha overført det mørke til min skygge blir tankene mine friske og lyse igjen.
Jeg er jeg.
En viktig person.
Den viktigste i hele verden.
Men jeg kan ikke være/ kan ikke bli uten andre.
I så fall er jeg/ blir jeg ingenting - usynlig - og det
vil jeg ikke være.
I forhold til
deg - den viktigste person i hele verden.
Kyss meg!
Arild Nyquist