Graver

I ei Trøndelagsbygd hadde de en gang en graver som var så god til å svare for seg. En dga  kom presten forbi, idet han holdt på å finpusse ei grav. Presten syntes den var vel grunn og spurte: "Graver du ikke for grunt nå, Johan?"
Johan rettet seg litt opp og så lurt på presten og sa: "Har du sett non e komme opp att du, kanskje?"

Historietime

Det var historietime på skolen. Hans hadde vært skulkesyk i flere dager og var nervøs for å bli hørt. Læreren, som satt og bladde i protokollen, så plutselig på Hans og sa: "Du har vært lenge borte, Hans!"
"Ja, heillt sia slaget på Stiklestad," svarte Hans

Prekestolen

Lille Olemann var med foreldrene til gudstjenesten i Domkirken for første gang og fulgte den kirkelige handling med stor oppmerksomhet. I det høytidsfulle øyeblikk da orgelbruset forsvant og presten viste seg på prekestolen, lød det høyt og klart fra Olemanns benk: "Nei, sjå på kailln oppi stampen!"

Ord av Sokrates

Det hendte et sted i Nord-Trøndelag at en fattigkar en dag la sine spede våpen og ga opp livskampen. Det var en gammel mann. Fattigforstanderen innfant seg og skulle "ta ut" liket. Han stilte seg opp og begynte slik: "Når æ står henn attmed din kiste, rinns det for mæ ka hainn Sokrates sa."
Han grep etter innøvd sitat, men tanken greidde ikke å finne orda. Han sto litt og tenkte hardt, så fortsatte han: "Ja, Sokrates sa.....ja, ka va det hainn Sokrates sa......ka rett va det hainn sa at no." Med et hastig blikk på de tilstedeværende brøt han av og sa: "Ja, det kainn no kom ut på ett ka det va hainn Sokrates sa. Oss tek å bær ut gubben, kara!"

Farskapssak

Det var i en farskapssak hvor den skyldige nektet for å ha vært sammen med  damen. Hun hevdet at det hele hadde skjedd etter en fest i turnforeningen. Men karen nektet for alt. Så hadde det seg slik at en annen hadde sett dem sammen og ble kalt inn som vitne. På sorenskriverens spørsmål svarte han: "Jau, så my så æ ja, at de øvelsan dæm foretok sæ, dæm står ittj i no gymnastekkprogram, nei!"

Tjuvjakt

I ei bygd i Trøndelag hendte det seg en gang at en fyr brøt seg inn til selveste lensmannen. Tyven, som hette Nils Rabba, var uheldig, for plutselig st lensmannen i døra. Nils hoppet ut gjennom et vindu......og så begynte en vill jakt. Nils løp det han orket, og lensmannen, som var både tykk og støl, klarte ikke å ta ham igjen. Han lå hele tiden et stykke etter. Til slutt orket hverken lensmann eller tyv mer, og de satt seg begge ned ved veikanten for å puste ut. Og der satt de da og skulte på hverandre. Nils som var sprekest av de to, sa etter en stund: "Nei,vi lyt væl te å spreng igjen vi, lænsmainn!"

Åndsnærværelse

Det traff seg slik at tausa og drengen gikk samtidig på do. Ja, det var altså en skillevegg imellom, så de var da hver for seg. Drengen får slik lyst til å kikke litt på tausa og stikker hodet ned gjennom hullet. Da får han se tausas nysgjerrige fjes ut av det andre hullet: "Kainn du sei mæ kor mang klåkka e, du," spør drengen.

Brystsvømming

Det var svømmestevne ved kaia på Brekstad, og det var møtt fram mye folk for å se på. Da det blir ropt ut 50 meter brystsvømming for damer, ble kaillom ivrig, og det var særlig en som ville se litt mer enn de andre. Han gikk helt utpå kaikanten. Men da han hadde sett på den der svømmingen ei stund, snudde han seg mot de andre ogsa: "Det e bære joks og fanteri alt i hop! Dæm bruke bættere arma'n, de der førkjlærvan!"

Farskapssak

Det var i en farskapssak, og et vitne som mente at han hadde vært øyenvitne til sakens første kapitel, ble inngående eksaminert om alle detaljer som kunne tenkes å ha interesse. Vitnet avbrøt med følgende: "Ska æ fæ still skrivar'n et spørsmål?"
"Ja, værsågod."
"Sei mæ, ka trur du dæm holdt på med du da?"

Aviser

Det var i de dager da gamle "Socialdemokraten" eksisterte og var en svært til simpel avis for somme. På toget fra Trondheim til Stjørdal kom det inn en kar som var noe påvirket, og han satte seg ved siden av en fornem herre som leste en kjent høyreavis.
"Sei mæ, hold De ittj Socialdemokraten?" sa nykommeren.
"Jeg holder den saktens, men jeg leser den ikke," svarte han med avisa.
"Ka gjer De med den, da?"
"Jeg tørker meg bak med den!"
"Ja, hold på me de ei tid, De, så bli De betterdø snart klokar i rævva enn enn De er i haue!

Få'n fresk igjæn

Det nærma sæ slutten på krigen, og et røkte villa ha det te at NS-politisjæfen va blitt syk og lå på det siste.

Da hainn Krit-Ola, en original, fekk hør det, sa'n: "Dem får vær så god at dæm får deinn skarven fresk igjæn! Vi ska ittj ha nå tå at'n går hæn og sjøldaue for oss!"

Hainn Terboven

Terboven va i Tronhjæm, og så skoill det vær stormøte i Filmteatre oppi Prinsensgata. Det krydd av tyske soldata og dekorerte gallionsfigura i gata, og ei lita veitjonge sto og glana med store aua på det der. Ho hadd nånn blomster i hainna.

En av offiseran trudd at det va en av de derre blomsterpian som det krydd av i propagandafilman. Han bøyd sæ ned te'a, åsså sa'n: "Kleine Mädchen, warum do schtå hier?"

"Hæ?"

"Vielleicht Blumen schenken?"

"Hæ?"

"Do vente schtor tisk mann - Terboven?"

"Næi, æ veinte på Sinsakertrikken, æ!"

Ikke stikk nasen borti alt mulig

NS-biskopen i Domkjerka i Trondhjæm va vesst nokså tørst av sæ, ætter ka folk sa.

En dag kom ei kjærring inn på kontore te'n og sa at ho villa snakk med hainn som va høgast der i huset.

"Javel," svart NS-biskopen, "det er meg det. Jeg er biskopen er."

"Hainn så da ittj slik ut sist æ møtt'n," sa kjærringa. Æ må ha gått feil æ da."

"Det er kanskje pastor X De søker, men da har De gått forgjeves. Han er arrestert," si biskopen.

"Nei, har dæm arrestert deinn præktige mainn, De! Ka hadd deinn Guds-gode præsten gjort forslags gæli?"

"Nå, siden De later til å kjenne ham, og tror at han er så prektig; han ble satt fast fordi han begynte å stikk nesen i biskopens saker."

"Nei å nei, så sørgeli! Har hainn begynt å drekk heinn og no!"

Gå og heint'n

Da'n Hitler spekkulert som værst på kolles hainn skoill kom sæ over kanal'n, kom'en te å tænk på hainn Moses og deinn derre staven hainn bruka da vainne delt sæ. Så tok'en  en telefon te himmeln og spurt'n Moses om det va mulig å få lån staven nånn daga.

"I orden. Bare gå og ta'n du," svara'n Moses. "Deinn står i British Museum i London!"

Plass nok

Da kampan va over i 1940, fikk politimester'n i ei av Trøndelags-byan ordre av tyskeran om å skaff gravplass te 100 failne tyske soldata. Det skoill ordnes, men hainn syntes ittj det hasta så frøktelig. Tyskeran masa på'n fleir gang, og te slutt vart'n irritert.

"Ta det med ro, folk," sa'n. "Æ ska skaff plass nok te dokker aill sammen!"

Passelig høyde

Hu Randi særvert på Kaffistova i Namson, og det va et kvinnfolk som det sto respækt av. Hu va stør einn de fleste mainnfolkan, å stærsk som ein bærsærk!
Men hu va utroli fint forma der det ska' værra forma, of de tyske Fritzan smøyg sæ som grakatta roint'a.
Ein liten sprætt av ein offisjer va litt i kakken sin kveill og tænkt'n skoill gjør-sæte' for nånn offisjerskompisa.
"Randi," ropa'n, "bøj ned til mai, jai må kysse dai."
"Kjøss mæ der du når'te, du!" sa'a Randi

Felles skjebne

"Kolles e det, e du nå orrientert?"
"Wie bitte?"
"Hi du virri hen læng nok te at du e orrientert? sei æ."
"Orientiert, was meinen Sie?"
"Æ lurt på - fis du my tå det nye brøe?"

Lyn-nedslag

Ein av Tæmpe-gutan hadd fått sæ tyskerarbei på Værnes. Hainn vart sætt te å spiker brakklæmma, og deinn kar'n som liksom skoill værra bas, sei te'n: "Du slår innj spiker'n som et lyn."
Guten vart smigra, og deisa te ækstra hardt med hammer'n for rekti å vis sæ, men bomma på spikarhaue!
"Nættopp ka æ meint, ja" sa basen. "Lyne slår aldri ner to gang på samma plassen!"

Syke og gravide først

Arbeidsgjengen fra Spikerfarbrikken i Ila var på vei opp Kofoedgeilan da flyalarmen gikk. De kom seg ned i et tilfluktrom ved Hjorten sammen med en tysk soldat og damen hans.
Straks etter gikk lyset, og da "faren-over-signalet" kom, hadde jerndøren kilt seg fast........og der satt de. En vaktmann ropte gjennom lufteventilen: "E det nånn som e sjuk nerri dær?"
"Nei!" ropte Herbert tilbake.
"E det nånn som e gravid?"
Akkurat da kom lyset tilbake, og damen fikk det travelt med å få bort fingrene til tyskeren, og rette på skjørtet. Alle så på damen og hun syntes hun måtte si noe: "Ittj det æ veit," sa hun og kasta med nakken.
"Hu veit ittj," ropte Herbert, "men lyset va bort en halvtime!"

Værmelding

"Vi nasjonalsosialister vet at det blåser en ny vind over Norge idag."
"Det må kom sæ tå det nye brømjøle, det!"

For en krone i sannhet

I ei bygd i Nord - Trøndelag skulle de diskutere kraftutbygging. Mye storfint folk fra NS var der, men ordføreren hadde sendt brev til alle i bygda at alle skulle få uttale seg; og da visste folk at han Bør-Ola kom til å lage leven.
Så lokalet var fullt, selv om det kostet en krone for å komme inn. Joda, han Bør-Ola fikk snakke......og det ble slik de hadde trodd: "Æ rægne med at det bli no som før, at vi må fortsætt å bruk parrafinlampan her i bøgda, for har æ hørt rætt, så va dæm ittj mindre kraftiddiota dæm som no styrt inni Oslo."
Ordføreren bleknet, og en av NS - typene skrek opp at han Bør-Ola måtte forlate lokalet, ellers......
"Æ hi betalt for mæ," sier Bør-Ola.
"Lætt'n få att krona og få'n ut," sier ordføreren.
Han Bør-Ola fikk tilbake krona, men i døren snur han seg og sier: "Med det samme æ har orde: E det ittj snart på tide at'n Håkon får att krona si hainn å?"

Faste verdier

Olga hadde både fasong og omløp, men det ble ikke noe gifting i bygda. Så dro hun til byen første krigsåret, men dukket opp på hjemtraktene et par år senere; oppstaset med pels og gullringer og permanent.
På krambua ble det snakket om Olga: "Ho må bestæmt ha foinne sæ ei gullgruve i by'n," sa Jostein.
Gammel-læreren sto også der, og han mumla: Tar æ ittj feil, så satt'a nok på deinn goillgruva allerede når a gjekk i storskolen!"

Lær deg veien!

"Kannst du den Weg nach Trolla sagen?"
"Når du ha foinne vei'n heilt te Norge, må du da bættere grei å finn fram te Trolla!"

Ingen fare

Noen av byfiskerne på Ilsvikøra i Trondheim hadde funnet et par kasser drivende utpå fjorden, og ryktet ville ha det til at det var engelsk brennevin og sigaretter i kassene.
Tre av mennene ble hentet til avhør på politistasjonen, og der var dem godt kjent fra før, når sant skal sies. Da Håkon skal inn til avhør, sier konstabelen som sitter utenfor døren: "Ittj sei for my no, Håkon."
"Æ veit ittjnå," svarer Håkon, "og æ fortæll ittj halvparten!"

Hvilket svin?

Hitler og Göring var ute og kjørte bil. Hitler kjørte og det gikk ikke likere til enn at han kjørte over en høne. "No må du gå innj sjøl og gjør opp med bonden," sa Göring.
Hitler spankulerte innj på tunet, men han fikk ikke sagt et ord, for bonden var fly forbannet og ba ham dra pokker i vold.
Da Hitler kom tilbake til bilen, nektet han å kjøre mer og Göring måtte til pers. Men han kjørte ikke mange metrene før han kjørte over en gris. Hitler gottet seg. "No må du gå innj te bonden og gjør opp for grisen," sa han til Göring.
Göring tuslet sidrumpet inn i huset, men like etter kom han ut igjen, rar i trynet og med armene fulle av blomster.
"Kainn du begrip det herre?" sa han. "Dæm vart ailldeles styran av glæde da æ strækt opp arma og sa: Heil Hitler! Svine e dau!"

Siste hindring

På slutten av krigen grov tyskerne ei bred grøft tvers gjennom byen. En gammel kall sto og så på gravingen, og så sier han til en tysk vaktsoldat som står der: "Æ må flir når æ tænke på kor forbainna ængelskmeinner'n og amerikaneran bli når dæm må stopp her, ætter at dæm no har kryssa kanal'n!"

For sterk belastning

En av storsjefene i hirden hadde greid å skremme sammen noen kaller og kjerringer til et møte på skolen i bygda. Språket var det vanlige, det såkalte akademiske:
"Det er solkorsets tid som er i emning. Ordet er lys! Lyset fra solkorset skal jage bolsjevik-krypene og plutokratrottene og dollar-blodsugerne ut av sine råtne skjulesteder. Vi roper på lys, tenn nye lys!"
"Du Olaf," sier Reidar og bøyer seg over mot naboen, "ska vi ha meir lys no, da ryk sekringan!"

Enveisbillett

Noen hirdgutter kom på trikken i en såkalt løftet stemning, og skulle ha det morsomt med konduktøren.
"Tur-retur Bjørnøya, din gjøssingfis," sier den ene av dem.
"Vi sæll bare turbillætta på deinn ruta," var svaret han fikk av konduktøren.

Ulydige høner

En bonde som drev med høner, hadde fått pålegg om å levere alle eggene direkte til den nærmeste tyskerleiren. Men tyskerne fikk ikke et eneste egg, og bonden måtte møte på lensmannskontoret for å forklare hvorfor.
"Æ slo opp pålægge i hønshuse så hønan koinn få sjå at det va alvor, men da det ittj va komme et einaste ægg ætter sju daga, vart hønan avliva for sabosje," forklarte bonden.

Mennesket og makten

Tyskerne drev og satte opp brakker på en værhard plass utpå Leksa.
"Det der heill ittj når høststorman kjæm," sa en kall som sto og så på dem.
"Vi får tru dein tyske Wehrmacht har tænkt på det," svarte han som ledet arbeidet.
Noen dager senere rev stormen taket av brakkene og hiva dem til sjøs. Kallen tusla rundt og så på ødeleggelsene.
"Det sjer ittj ut te at dein tyske Wehrmakta har tænkt nok på dein norske værmakta!" flirte han.

Så langt som sagaen vet

"Ein ting kain ittj jøssingan bortforklar, og det e at de tyske styresmaktan har avskaffa arbeidslausheta," ropte nazzisten i propagandatalen sin.
Da reiste gammel - læreren seg: "Æ har sjøl oinnervist dæ på skolen," sa han, "så du skull vætta fra soga hass Snorre at trælan aildri va arbeidslaus!"

Kjentfolk

Det var hirdoppmarsj på torget i Trondheim, og ei Lamokjerring sto på fortauet og nikka og smlte etterhvert som hirdmennene gikk forbi.
"Kjeinne du det derre folke?" spurte en annen kjerring surt.
"Det gjør æ, ja. Æ har vaska i fyllarræsten her i by'n i ti år!"

Travelt

En av rutebussene til Fosen trafikkselskap ble en gang tatt igjen av en privatbil som tydelig hadde det alt for travelt med å komme seg forbi. Siden veien var svært uoversiktlig og svingete, ville ikke bussjåføren slippe privatbilen forbi. Ville vente til han kom til en rett og oversiktelig strekning. Bilføreren bak virket irritert og brukte både horn og blinket med lys. Da bussjåføren endelig ga tegn til at han kunne kjøre forbi var det så steinspruten sto etter han. Da bussen hadde kjørt et par kilometer til, fikk bussjåføren se at den samme privatbilen hadde kjørt ut i grøfta. Da var det bussjåføren stoppet og ropte bort til privatbilisten: "Æ skjønne no ittj koffer du hadd det så travelt når du ittj skoll længer!"

Badstua

To trøndere var i badstuen etter treningsøkta. Den ene kraftig, den andre puslete. Den minste kikker forsiktig bort på den andre og sier:

"Du har så svære fota." "

Ja," svarae den store, "de kjæm av at jeg traske så my i skogen. Æ e skogsarbeider."

"Så har du så store nævva."

 "Ja,"  sier storkaren, "det kjæm av at æ har holdt så my i motorsaga når æ driv med træfelling."

Så ble det stille, før småtrønderen sier: "Men, du pesse ittj my, nei!"

Sykkelen

Dialekt

Et godt råd

En Trondheimslos på en av hurtigrutene gikk fram og tilbake på brua mens skipet lå i Honningsvåg. Noen ungdommer sto og hang på kaia. En av dem var hele tiden fordypet med å pille seg i nesen. Losen ser misbilligende på dette, og til slutt lyder hans bass: "Ska du klø dæ i nakken, gut, ska du ittj ijnn deinn vein!"

For sent ute.

En morgen kommer en Verrakaill springende nedover Brattøra med en handkoffert i hver hand, tidsnok til å se dampbåten han skulle reise med, gå ut av elveløpet.
Over dette blir kailln fra seg av skuffelse og roper av full hals:
"Ja, sjå der gjekk'n åt h.... og æ som skoil verri me'n."

Ønske over alle ønsker

En svenske, en danske og en trønder satt på en ølhall i Trondheim. Under mannjevningen mellom dem skulle de også se hvem som kunne ønske seg mest.
"Jeg ville ønske alle danske skip var lastet med sand og at jeg fikk en dansk krone for hvert sandkorn," sa dansken.
"Jag önskar," sa svensken, "at dom sagat ner alla Sveriges skogar och kappat timmeret till huggstabbar och at jag hade så många svenske kronor att rekna upp på stabbarna att de blivit utslitna för upprekningen var slut."
"Skål," sa trønderen, "æ ønske at di daua begge to og at æ va arvingen dokkers."

Grossereren og stallkaren

Grosserer H. i Trondheim og hans kjører og stallkar T. hadde etter sistnevntes mening opparbeidet forretningen sammen. Begge var i stand til spøk, men T. hadde for vane å ta seg en rus og bli ganske kranglevoren. Ved slike anledninger skjelte han ut alle som kom i hans vei og en gang overhøvlet han selveste sjefen. Denne ble mektig sint og sa opp T. til fratredelse med det samme. Men neste dag møter T. som vanlig opp til arbeidet sitt, og da sjefen kommer forbi, stopper T. opp og klør seg bak øret: "Du kolles va det, va det du eiller va det æ som blei oppsagt igåraftes?"

Guttene gir svar

En 17. mai like før borgertogets avgang fra Bispegata var noen gutter klatret opp i et tre i Munkegata for å få riktig god utsikt. En politikonstabel ble forarget over dette og ropte til guttene: "Se til å komme ned fra treet, gutter!" Det er bare apekatter som klatrer i trærne."
Den ene av guttene roper straks til de andre: "Sjå te å kom dokker ne' guta, så konstabel'n får klatter opp!"

Preget av sjøen

Ola sitter på venteværelset hos doktoren sammen med en fremmed mann. Da de hadde underholdt seg med å konferere om hverandres skavanker en stund, spør Ola: "Du ha verre læng på sjø'n du, skjønne æ, ætte som du e så stært præga?"
"E æ præga av sjø'n? spør mannen forundret.
"Jau, no ha du no fått vainn i knea, og så ha du bølga i håre' sjer æ."

Temperaturen

En troskyldig bondekone kommer inn til en doktor i byen for å bli undersøkt.
"De får løsne på tøyet så jeg får se på temperaturen Deres," sier han. Da doktoren om en stund snur seg fra skrivebordet, får han se kjerringa stå der i Evas - om ikke skikkelse - så iallfall drakt.
"Men hvorfor iallverden har De tatt klærne av Dem?"
"Ja, kæm e det som kainn våttå kor temperatur'n sett da?"

Råd mot sen servering

En mann kommer inn på Kaffistova og forlanger en kopp kaffe "litt fort". Han venter imidlertid lenge og vel, men uten et kny. Men da serveringsdamen kommer med kaffen, sier han  høyt med sin blideste stemme: "Mått du teinn opp no da dakkar lita, og så e det væl rå ve' i by'n å veinteli."

Alt for galt

En kjørekar står med hest og vogn ved fortauet i Nordre. To søte trondheimspiker kommer forbi, og i det samme snur hesten hodet etter dem. Men da setter kjørekaren i: "Det får no jamen væra nokk at æ sjer på småpian om ittj hæsten ska snu sæ ætte dæm å!"

Å smørsia ned!

Ute i Trondheimsveien står noen karer og morer seg med å slå vitser om de forbipasserende. Så kommer en ung, men noe snobbete dame forbi. Det er glatt føre, men hun vet seg iakttatt og setter nesen bare enda mer til værs. Følgen er at hun glir og faller med et klask i gaten.
En av karene som interessert har iakttatt begivenhetens gang, bemerker tørt og overlegent: "Skjønt æ de' ittj. Å smørsia ned!"

Bemerkning

På en kirkegård i byens utkant satt noen late gravere og hvilte seg og smattet på snaddene, da en Stjørdalskaill kom kjørende forbi. Han lot falle følgende bemerkning: "Nei, sjå der du, e' det nån som e' såpass at dæm fe byinn å setti opp lite."

Torvsalg

En kaill sto en dag på torget med en okseskrott. En av byens spekkhøkere henvendte seg til ham på sin noe overlegne måte.
"Det er vel ku-kjøtt dederre?"
"Å, det e' no ittj rekti' det heill," svarer bonden, "mæn mora va no ku ja."

Møkk-kjerra

Det var i gammeldagan da Anders sto med vogna si nede på brygga og ventet på å få en kjøretur. En handelsreisende kommer bort til ham og spør ovenfra og ned:
"Hva koster det å kjøre med den der møkk-kjerra da?"
"Ja, det kjæm no an på kor langt møkka ska' kjøres det. Kor langt ska' De?"

Barbervannet

Ola K. var avholdsmann og ungkar og hadde en husholderske til å stelle for seg. En høst fikk han influensa og gikk til legen.
"Jo," sier legen, "jeg skal gi deg et godt råd. Drikk en sterk "toddy" et par ganger daglig."
"Ja, no e' det det at æ e' avholdsmainn og da veit De det kainn bli vanskelig med varmvainn."
"Neida, De kan bare be om barbervann."
"Ja, æ ska probber," sier Ola og går hjem.
En ukes tid senere ringer legen til Olas husholderske og spør om tilstanden.
"Jau, hainn e' blitt kvitt influænsaen, men æ lure på at'n byinne å bli litt rar, for no barbere'n sæ ein sju-ått' gong for da'n."

Arbeidsvillig selbygg

En av byens kjente fruer søkte for mange år siden en amme. Blant dem som meldte seg var også en selbygg-kaill.
"Men du kan da vel ikke være amme," sa fruen indignert til ham.
"Æ gjer da fuill det du sætt mæ te," svarte kaillen.

Dåpsbarnet og nyskoan

For noen år siden skulle en fireårsgammel Trondheims-jente døpes i Domkirken. Ungen var ved anledningen iført den fineste stas, og var rimeligvis opptatt av det nye hun hadde fått. Ved døpefonten ble seremonien omtrent slik: "Så døper jeg deg i Faderens, Sønnen og den hellige Ånds navn."
"Ja, men du skvætte ittj vatn på nyskoan min!"

Hørt på trikken

En eldre aktverdig dame ble en dag sittende vis á vis en lamo'gutt på trikken. Gutten var øyensynlig forkjølet og snufset i seg i det uendelige. Til slutt brast det ut av damen: "Si meg, har du ikke lommtørkle, vennen min?"
"Jau, men æ låne de' ittj bort!"

Trøndergemytt

En Innheradskall kommer med toget til byen og går oppover Søndregate med en kurv egg. Fra en sidegate kommer i full fart en liten snerten dame, renner like mot bonden og - klask - der ligger både han og eggene i gaten. Han setter seg opp, ser på damen og bemerker: "Du e ut og går ja!"

Skomakeren

For mange år siden levde i Trondhjem en skomaker som ved siden av også var likbærer. Denne dobbeltstilling hadde til følge at kundene ofte måtte vente både lenge og vel før de innleverte sko ble ferdige. Men skomakeren hadde alltid en unnskyldning på rede hånd.
En dag skomakeren i full likbæreruniform kom gående ved siden av likvognen under en begravelse, passerte likfølget en forretning hvor en av ekspeditørene sto i døra. Og vedkommende hadde ventet lenge på et par sko som var til reparasjon. Skomakeren husket dette og syntes han måtte gi en unnskyldning. Han gjorde en avstikker fra likfølget og bort til ekspeditøren: Du må ha mæ oinskylt idag, men næste gang bli det din tur!"

Sparknekten

Grosserer Sørensen kom en dag nedpå brygga hvor arbeiderne holdt på å losse en lekter med salt. I lekteren var blant annet en kar som gikk under navnet "Sparknekten".
I det samme Sørensen kommer, får han se at bryggemannen som langet ned tomtønnene, nær hadde truffet Sparknekten i hodet. Han roper over til bryggemannen:
"Du må passe deg så du ikke treffer mannen i hodet!"
"Det gjør itjjnå det, Sørensen. Vi snur bære opp-ned på'n, så e'n lik go ijæn."

Høyonna

En dag i høyonna drøyde det mot sedvane noe ut med at folkene på gården ble ropt inn til middag. Til slutt sa husbonden: "Nei, no går vi heim for å sjå kossen det står til."

Da folkene kom inn, var kona i full sving med å lage middagsmaten. Mannen sa grettent: "Du må da forstå Marit, at når folk arbeie, må dæm få mat i rætt ti!"

Kona så opp med et skjelmsk blikk: "Hysj, hysj da, Johan, du må ittj vårrå så kvass! Sjå borti hær, så vil du forstå at æ ha hatt nå å hoill på me' æ å i middagsøkta."

I senga lå et nyfødt pikebarn.

(Historien påstås å være sannferdig)

Finere restaurant

Ola var på bytur og slo seg ned på en finere restaurant hvor han bad om en biff. Den kom omsider på bordet, blodig og fin.
"Steika e da rå," bemerker Ola til kelneren.
"Vår biff er anerkjent delikat tilberedt," kvitterer kelneren.
Da kommer det tørt fra Ola:
"Jau, e hi da sjett krøtter som ha vært skamfert og hi kømmi sæ ijæn."

De søte små

Lille Olemann var med foreldrene på gudstjeneste i Domkirken for første gang og fulgte den kirkelige handling med stor oppmerksomhet. I det høytidsfulle øyeblikk da orgelbruset svant og presten viste seg på prekestolen, lød det høyt og klart fra Olemanns benk: "Nei, sjå kailln oppi stampen!"

Finere middag

En melhusbygg og en soknedaling reiste sammen på toget. Melhusbyggen skrøt av de mange flotte selskapene han hadde vært i.

“Eit ste’ fekk vi ittj meddan før te kveills, og eit anna ste’ vart det ittj før bortimot midnatt!”

“Ja, i Sokndal hadd vi eit sælskap å, og der fekk vi ittj meddan før da’n ætterpå!”

Sterke saker

Oline hadde en dag brukt noe bensin til rensing, og da hun var ferdige, visste hun ingen annen råd med den farlige væsken enn å slå den ut i “toseteren” bakom låven. En stund senere skulle mannen hennes, han Ola en tur dit. I sin vane tro, tente han på snadda mens han satt der; og slengte fra seg den brennende fyrstikken der det var høvelig.

I det samme eksploderte bensindampen med et veldig brak, taket fløy av det skraqle skuret, og Ola ble slengt langt bortover tunet.

“Men ka i aillværa, kolles e de’ du fer åt mainn?” skrek Oline, som kom styrtende til da hun hørte smellen.

“Æ veit ittj æ,” sa Ola betenkt, “men æ trur æ må ha fått ti mæ nåkka som æ ittj tølt!”

Sterk kost

I et gjestebud i en av Gauldalsbygdene var man, da suppen skulle kokes, kommet i skade for å ta feil av grynposen og en pose med hagl som var anskaffet for rypejakta.

Dagen etter kom en av gjestene til kokken: “E ondras rekti ker det va fer nåkka i suppa me fekk igår, fer da e skoill bøy me og snør att sko’n min idag, så kom e i skae fer å skjøt katta!”

Grisefødsel

En gårdbruker hadde fått seg ny dreng og hans første jobb var å passe en grisepurke som skulle ha unger. Bonden tok seg en tur ned i fjøset for å se hvordan det gikk. I det samme han kom inn, forsvant en grisunge gjennom purkens gap.

"Nei, nei, Lars. Du må sainnelig pass' på!"

"Ta det bære me' ro, hain kjæm utatt. De' derre va tian gången.!

Brevskriving

For omtrent 100 år siden kom en pike til klokker Vaarum på Ytterøy og skulle ha barnet sitt døpt.

"Javel,  og hvem er barnets far?

"Jau, det e kjæresten min det. Hain Per."

"Ja, men reiste ikke han til Amerika for snart to år siden da?"

"Jau, det gjor'n. Mæn vi ha skrevve åt kvarainner heile tia, og det e like heitt mellom oss, sjø!"

Levende beskrivelse

Mystisk svar

Samferdselstanker

Da jernbanen arbeidet seg nordover i Trøndelag, og var kommet forbi Hell, ble forbindelsen med Trondeheim betydelig lettere for beboerne i Selbu.

En avansert selbygg som hadde reist med toget en gang tidligere skulle fortelle sin noe tungnemme nabo om dette vidunder, men uten særlig hell.

Til slutt sa han: "Det e iallfall lættar å komme sæ på nær det står, enn tå når det går!"

Valgstemmen

Noen dager før stortingsvalget besøker Olaus sin gamle venn og partifelle Mikal som ligger alvorlig sjuk. Begge kallene er over nitti år nå. Som vanlig er det Olaus som fører ordet:
"Æ hi tænkt på det æ. Mikal, at du må fårhåinsstæm i år. Så dårle som du e, så e det ittj sekkert at du levi over valgda'n. Æ ska ta me mæ leinsmainn hit i mårrå, - så du kainn bærre jørrå dæ klar."
Olaus forstår det slik at forslaget er akseptert.
Dagen etter møter han opp hos den sjuke, med stemmesedler og lensmann.
Mikal er brydd med å finne den rette seddelen, og ber lensmannen om hjelp:
"Stæm ska æ jørrå ja. Men æ hi bestæmt mæ fer å stæm Høyre dein hen gånjen."
Dette kom nærmest som et sjokk på Olaus. Begge hadde da trofast stemt på Arbeiderpartiet alle år, og valget i år var særlig viktig.
"Men ka e det du sei, Mikal! Nu e du ittj klår længer, stakkar."
"Klår jau" Men du ferstår det, at æ hi liggi og fuindert i heile natt. Å så hi æ kymmi te at det e likar det døyr en Høyremainn einn en Arbeidermainn!"

Nyresteinen

Tilfeldigvis var det på kort tid innlagt mange pasienter med nyresteinslidelse ved Innherred Sykehus.
Da det så kom en ny pasient med store smerter, forsto turnuskandidaten straks at pasienten hadde nyrestein. Han ga den aldrende sykesøstra på mottagelsen beskjed om inntil videre å holde pasienten under god oppsikt. Skulle det inntre noen forverring måtte han få beskjed.
Sykesøstra blir ikke synderlig overraska da pasienten plutselig får et kraftig anfall som krever øyeblikkelig behandling. Det er ikke tid til å varsle legen og vente på hans hjelp.
Da anfallet er overstått, ringer sykesøstra og gir turnuskandidaten rapport: "Ja, nu hi stein kymmi!"
"Var det en stor stein?"
"Hain va rættele stor ja......å så skreik'en!"

Radiohelbredelse

Etter at helbredelser pr. radio var kommet på moten, satt et middelaldrende ektepar og lyttet til orienteringen. Man skulle legge en hånd på radioen og en hånd på det syke sted, og kona gjorde så.....En hånd på hjertet og en hånd på radioen.
Da oppdaget kona plutselig en hånd til som la seg på radioen. Hun snudde seg og fikk se mannens andre hånd lå over skrittet. Da utbryter kjerringa: "Dæm lovd hælbredelse av sjukdommen, Jens, og ittj oppstandels fra de døde!"

Nypresten

Nypresten i Innherred var kjent som en knipen og gjerrig mann. Nå var det seg slik at presten måtte bli skysset i båt over elva for å besøke deler av bygda. Fløttmannen hadde skysset gammelpresten også, og brukte å få en slant i ny og ne.
Nypresten derimot, var ikke slepphendt med sitt jordiske gods, og fløttmannen måtte hver gang ta følgende ord til takke: "Vårherre vil lønne det!"
Fløttmannen syntes dette var lite lønn å bli mett av, og bestemte seg for å gjøre et framstøt neste gang presten skulle ha skyss.
Etter en tids forløp kom presten til fløttmannen og skulle over elva og ga sin vanlige uttalelse da han skuller gå i land fra båten: "Vårherre vil lønne deg!"
Fløttmannen holdt da presten litt igjen og sa: "Mæn, kain du ittj lægg ut for'n så læng du da, som kjeinne'n så godt."

Togturen

En soldat på Steinkjersannan fikk sin første permisjon og skulle reise hjem med toget.
På neste stasjon kom en kaptein inn i samme kupeen, og soldaten reiste seg og sto i givakt.
"Bli bare sittende," sa kapteinen vennlig. Soldaten satte seg, men etter en stund reiste han seg på nytt.
"Sa jeg ikke at du skulle bli sittende," sa kapteinen irritert.
"Javel, herr kaptein, men kan æ ittj få slæpp tå toget no da? Æ ha kjørt tre stasjona for langt!"

Sønner

På en litt større gård på Hegra i Stjørdalen oppsto et problem. Jenter fødtes det nok av, men odelsgutt var savnet. Nabobonden kunne derimot skilte med flere sønner.
En kveld de to bøndene møttes kom de i snakk om problemet. Ola, som var uten sønner, spurte naboen, Anders, til råds om hva som skulle til for å få en sønn.
"Jau," sa Anders. "Først tar du å bade og vaske kjærringa di grundi. Så tar du'a med på butikken og kjøpe på'a nye klea, innerst til ytterst."
"Greit," sa Ola, "men det må da vårrå no mer?"
"Jau," sa nabokall'n, "når du ha gjort det, kan du send a over te mæ så ska æ årne ræsten!"

Ti - øringen

Ei kone gikk til legen og klaga på at mannen hadde blitt så skrekkelig skral i det siste.
Legen ga kona resept på en medisin, men sa at hun bare måtte gi mannen litt på en ti-øring hver dag.
Men etter noen dager kom kona tilbake til legen og fortalte at mannen var død.
"Men du gjorde vel som jeg sa?" spurte legen.
"Jada," svarte kona. "Berre det at æå ha ittj nån ti-øring så æ brukt to fæmøringa."

Underbuksene

For mange år siden skulle en bonde fra en av Trondheims nabobygder en tur til byen, ei reise som den gang var litt av et løft.
Et av hans mange gjøremål var et ærend for kona, han skulle kjøpe et par underbukser av "solid og elastisk kvalitet".
Bonden fant en butikk og ba om å få se på benklær til kona, ekspeditrisen la fram på disken flere forskjellige typer og kvaliteter og bonden vurderte. Han la til slutt sin elsk på to lyserøde. Etter å ha tøyd og trukket lenge i dem sa han til ekspeditrisen: "Sei mæ, kolles e det med di herre boksan.....e det bra akkustikk i dæm?"

Sukker på jordbæra

En bonde i Levanger-området kom kjørende med et lass naturgjødsel. På veien møtte han en bygdeorigial som var kjent for å være "toillat". Originalen spurte: "Ka ska du med aill dein møkka?"
"Æ ska ha'a på jordbæra," svarte borden sindig.
Da brast det for spørsmålstilleren: "Æ bruk no å ha sukker på jordbæra æ, men så e æ no toillat å!"

Apparatet

I ei lita fjellbygd i Trøndelag bodde det to ungkarer som var besett til å brenne hjemmebrent. Men apparatet var gammelt og elendig, og kunne fly til værs når som helst.

Kjerringene i bygda var ikke videre glad over produksjonen til disse ungkarene; mennene ble litt for fulle og litt for ofte, etter deres mening. Og like innunder jul ble de anmeldt til lensmannen.

Lensmannen troppet opp lille julaften, akkurat da Martin, som den ene het, holdt på å svi ut den siste satsdunken. All denne brenningen før jul, med smaksprøver av både sats og ferdigvare, hadde gjort Martin nokså tommelumsk i hodet, så sikkerhetstiltakene ble forsømt i vesentlig grad.

Lensmannen møtte broren, som het Mikkel, ute på tunet og stillte følgende spørsmål: "Æ høre dokk ha apparat hær?"

Mer rakk han ikke å si, for i samme øyeblikk kom det et øredøvende brak fra bryggerhuset. Vinduer, karmer pluss ei dør medsamt han Martin havnet borti ei snøfonn, omgitt av gnistrer og røyk.

Mikkel glante litt på katastrofen, tok pipa ut av kjeften og ytret: "Det høre æ å!"

Slektningen fra Bergen

En innfødt trondhjæmmer hadde fått en slekning fra Bergen på besøk. På programmet for besøket sto selvfølgelig også en rundtur i byen, med trønderen som guide.
Etter en del trasking rundt i sentrum, ble bergenseren lei av all skrytingen til trondhjæmmeren, om hvor flott og storslagent alt var her. Så da de kom opp til Domkirka med statuene av disiplene høyt oppe på veggen, sa bergenseren: "Ja, de var vel trøndere, de og?"
Da svarte trønderen kjapt: "Ja, aill så nær som'n Judas, for hainn va fra Bergen!"

Kallosjan

Jacobsen var operert for blindtarm, og da han ble kjørt inn på rommet etter operasjonen, fortalte en medpasient: "Æ håpe det går bra med dæ, før dæm e så fæl te å glæm på det hærre sykehuset. Da æ vart operert - det va forræsten samma dåktern som du hadd, da glømt'n en pinnsætt i magan min, så dæm mått åpn'opp på nytt å ta'n ut."
Dette var jo ille å høre for en nyoperert pasient, og bedre ble det ikke da legen kort etter åpnet døren og ropte: "E det nå'n som har sjett kallosjan mine?"

Eneboeren

En gammel eneboer i et meget falleferdig hus fikk en dag besøk av kommunens politikere. De gikk rundt og glante på huset og gjorde notater i en blokk, mens de stadig ristet på hodet. Da de var ferdig med seansen, gikk sjefen for delegasjonen bort til eneboeren, stirret strengt på ham og sa: "Dette huset holder jo på å ramle ned, har De gjort noe for å prøve å holde det oppe?"
"Jada," sa gubben og spyttet ut skråen, "æ ha avertert ette en husholdar."

Tjenestejenta

Det var en gang fra den gang det het Trondhjem og det også fantes tjenestepiker. Den litt fine frua sa til tjenestejenta da denne kom for å si opp - hun skulle gifte seg: "Er du nå sikker det blir så mye bedre for deg når du gifter deg da, Kristine?"
"Nei, at det bli så myttji ber e ittj sekkert. Men det kain no bli litt oftar da, kanskje," svarte jenta.

Trefningen

Da tyskerne rykket frem i Norge i krigens begynnelse var det mange trefninger mellom norske skytterlag og tyske soldayter. Trøndelag var i så måte intet unntak. Det skytterlaget som her skal omtales, hadde lagt seg i dekning og ventet på fienden.
Da tyskerne dukket opp, begynte de første skuddene å falle og etterhvert som alle fikk skutt seg inn, begynte selvfølgelig kulene og høres. Da reiste en staut bonde seg og ropte over til tyskerne: "No må dokk bætterdø hoill an, dokk skjøt da vel ittj med skarpt når dokk sjer at det legg følk her!"

Bassenget

En rotvolling skrev begeistret hjem og fortalte at nå var det lovede svømmebassenget med stupebrett ferdig: "Det vart innvidd igår å vi har ailldri hatt så arti før. Men fra imårra bli det ittj nå arti mer, for da ska dæm ha vatn i bassænge."

Pillene

En bonde fra Inderøy hadde helt mista lysta på kjerringa. Etter en lang tids parlamentering ble det til at han skulle reise inn til Trondheim og konsultere lege.
Legen fant fort ut hva som feilte mannen, ga ham noen piller som skulle hjelpe, og mannen dro hjemover.
Idet båten la fra kai, sto gubben der og spekulerte på hvor virkningsfull medisinen var og hvor fort den kunne virke. For å være sikker på ar virkningen skulle være på topp når han kom hjem, åpnet han lokket for å ta seg en pille. Men skjelven som han var mista han likegodt pilla i sjøen i det samme båten kom frem til jernbanebrua ved Skansen.
Brua gikk i været for å slippe båten gjennom og bonden mumlet bestyrtet: "Det henne va verksomme saker, ja!"

Avisannonse

En gammel enkemann fra Byneset skulle annonsere etter ny kjerring, og han gikk inn på ekspidisjonen i Adresseavisen for å få hjelp til å forme teksten.
Jenta bak disken spurte: "Ska det være en eller to spalter?"
Kallen ble storøyd og lente seg ivrig over disken idet han utbrøt: "Dæven, ja finns dæm med to spalta så sætt det i annonsen du!"

Hard mann på flaska

Han Tobias var en hard mann på flaska. Gang på gang ble han innbrakt i fyllearrest nærmest i flytende tilstand. Han visste godt hvor de forskjellige pol befant seg - både de offentlige og de av mer privat karakter. Likeledes kjente han hver celle i fyllearresten.
En dag han ble slept ut fra arresten syntes vakthavende konstabel han måtte spørre:
"Koiles ha du vårte så fæl te å drekk da Tobias?"
"Å de e ittnå rart," svarte Tobias. "Far min e fødd i Drammen og mor mi på Løten, å æ sjøl e fødd i seksognitti."

Snåsakartet

En mann fra Snåsa hadde vært en tur på polet. På hjemveien kom han til å tenke på at han kunne møte kjentfolk og tok like godt og pakket flaska inn i et kart han også hadde skaffet seg.
Så møtte han presten, de kom i prat, og presten spurte hva mannen hadde under armen.
"Å det, det e bærre et kart over Snåsa, det sjø," forsøkte mannen seg.
"Men jeg synes tydelig det sier klukk, klukk," sa presten.
"Å ja, det e nok bærre Snåsavatnet, det sjø!"

Spikerhøla

Ola var ungkar lenge. Da han omsider fikk tak i et høvelig kjerringemne, fikk han problemet med å bli kvitt ei myndig husholderske. Endelig kom dagen da hun hadde pakket og skulle dra sin kos. Ola kommer inn på kjøkkenet for å si adjø og finner det ganske renset for alt. Etter å ha studert veggene litt, sier han: "Du fekk nu ittj med dæ spikerhøla, sjer æ."

Avlshingsten

Hain Ola dreiv og pløyd utpå åker'n da nabo'n kom forbi.
"Æ skjønne mæ ittj på dæ, som bruke dein fine avlshingsten te å pløy me når du hi fire traktora?"
Da svarte hain Ola: "Æ e klar over det, men æ ska vis dein der jævla hingsten at livet ittj berre e' erotikk!"

Steinkjerbåten

Steinkjerbåten var nettopp kommet og en riktig tjukk innherreskaill gikk iland. Noen byfanter sto og hang på kaia og kaillen spurte dem: "Kainn di sei mæ kor slakthuse e?"
"Ta det me ro te du bli heinta!" lød svaret.

Bygdabussen

En kar i en av bygdene kjørte egen buss av ikke helt ny dato. Bussen sto ved utgangspunktet på den oppsatte rute, da det kom en "fin dame" som spurte: Når kjører dette fjøset da?"
"Det bli når den siste geita ha kåmme sæ på," svarte sjåføren.

Svenske på Rørostur

En svenske som var på besøk i Røros hadde forvillet seg inn på en av Bergstadens restauranter. Han ville vel smake skikkelig øl, etter mange års suping av svensk mellan-skvip. Uten at han visste det hadde han benket seg ved samme bord som en av byens orginaler.
Svensken var typisk svensk, med andre ord litt av en skrytepave. Han slo om seg med stor viten om både det ene og det andre, og nordmannen så han på som typisk norsk - altså dum som en sau.
Samtalen, som nesten ble ført av svensken, drede etter hvert inn på utviklingslæren, og svensken stillte rørosingen følgende spørsmål: "Vad tror ni fick Darwin att tenka att männikan stammer från aporna?"
Svartet fra rørosingen kom kort og kontant: "Det va vel først gongen hain såg en svenske det, skull æ tru!"

Reklameplakater

Det var i den tiden man hadde gammeltrikkan i Trondheim, hvor man satt rett mot hverandre på hver sin side av midtgangen. En dag satt det en noe bedugget og lystig herre på trikken da en høygravid kvinne kom og satte seg midt imot ham. Mannen så på henne og begynte straks å le. Damen ble irritert og flyttet seg litt lenger inn i trikken. Mannen så på henne og lo enda mer. Hun flyttet seg helt innerst i vogna. Men da begynte mannen virkelig å gapskratte og slå seg på låra.
Nå ble dama sint for alvor og klaget til konduktøren over at denne mannen lo slik av hennes tilstand. Konduktøren gikk straks bort til ham og irettesatte ham: "Du må da ittj flir av no sånt, for sånt skjer da i den bæste familie."
"Ja, men ka ska æ gjør da?" sa mannen oppgitt. "Først sætt ho sæ under dein plakaten der, kor det står "Hevelsen skyldes Freia bakepulver". Så fløtte ho sæ te deinn plakaten der, og dær står det "Arbeidet er utført av brødrene Hansen". Og te slutt så sætt ho sæ under deinn plakaten der det står "Dette kunne De ha unngått hvis De hadde brukt Viking gummi"."

Sexologen

En sexolog reiste rundt i Trøndelag for å undersøke folks sexvaner og hvordan de løste prevansjonsproblemet. Han kom til en gård og møtte Ane, som ikke hadde noe imot å fortelle om sitt sexliv.
Det forholdt seg slik, kunne hun berette, at Ola var så mye mindre enn henne, at når de skulle "kose", så måtte Ola stå på en bøtte.
"Jamen," ymtet sexologen, "Hva har det med prevensjon å gjøre?"
"Ja, sjer du, når hainn bynne å himle med auan, da sparke æ bort bøtta."

Dagen derpå

To trøndere etter en fest:
"Æ har slike tømmermeinn!"
"Ja, det e ittj akkurat no'n finsnekkera det æ har heiller!"

Onnahjælp

En bonde hadde tinget seg hjelp i slåttonna - han hadde fått hyrt seg en kone i nabolaget. Men utpå vårparten gikk det ikke bedre enn at kona ble sjuk og døde. En tid senere kom enkemannen innom gården, og da bonden forsøkte seg med noen deltakende vendinger, svarte enkemannen sørgmodig: "Ja, det vart no værst for dæ, Jo, som vart narra for oinnahjælp....

Mot lysere tider

Selbukona på Trondhjemstur under krigen stopper op foran en av propagandaplakatene til NS som forestiller en arisk utseende hirdgutt som hilser den oppadgående sol, symbolisert ved solkorset.
På plakaten står det med store bokstaver: MOT LYSERE TIDER!
Kona rister på hodet, og m\kommenterer: "Va det ittj det æ skjønt, dæm e mot det å!"

Grava

En bryllupsgjest var sent i de små timer på vei hjem, tok snarveien gjennom kirkegården og falt like godt ned i en åpen grav. Der ble han liggende og hyle og skrike om hjelp.
Etter en stund kom en annen bryllupsgjest den samme snarveien, hørte ropene og skrikene og vaklet bort til gravkanten.
"Ka e det du skrik før?" spurte den sist ankomne.
"Æ frys!" kom det fra gravens dyp.
"Ja, det e vel ittj nå rart det, når du har sparka a dæ aill jorda."

Gotteriet

Det var en sprengkald etterjulsdag, og folk på Ner - Øra på Orkanger hadde, i likhet med folk flest like etter krigen, ikke særlig mye penger å rutte med. Så det ble ikke hver dag ungene fikk "ekte, kjøpte" gotterier.
Men nettopp denne dagen var det at ei fire års gammel jente hadde fått seg en ordentlig kjærlighet på pinne. Hun hadde store selbuvotter på i kulden, og det var ikke fritt for at kjærligheten etterhvert ble klissete og samlet mye lo fra votten.
En eldre herre fra Trondheim var på Orkangerbesøk denne dagen, og han fikk se jenta og gotteriet hennes. Han fikk faktisk lyst til å slå av en prat mede henne.
"Neimen, har du fått hår på godtet dett da, veikja mi?" spurte mannen smilende.
"Men hælle Gud da mainn! Æ e da bælle file ål!" repliserte jenta kontant.

Veksling

Det var fullt på toget til Trondheim og lang kø utenfor toalettet. Fyren som sitter der inne gløtter på døra og spør: "E de toalættpapir derute?"
Svaret var negativt. Ei stund etter gløtter det på døra igjen: "Oinnskyld, men e det nå'n som kain væksel en hundrelapp i to fæmtilappa?"

Høne

Det var ei fin frue fra Namdalen som kom til landhandleren for å kjøpe fjærkre til middagen. Hun innledet med: "Jeg skal ha ei god høne!"
"Ja, eg hi hørd rykter om det ja," svarte landhandleren.

Krumbøyd

En finere frue var ute å gikk i Trondheim by. Det var så sterk vind at det var umulig å ha hatten på hodet. Hun puttet den under kåpen og fortsatte oppover krumbøyd oppover gaten. Hun møter en venninne som lurer på hvorfor hun går krumbøyd og holdt hånden på magen. "Jeg har hatten der," svarte den finere frua.
"Hatt'n der? Æ ha hatt'n der mang gang, men æ går da ittj som en krok for det.....

Underbuksa

Olaf døde og enka Hilda gikk rundt på gamlehjemmet og bar på underbuksa hans i veska si. Presten fikk vite om dette, syns det var helt uhørt og sa til Hilda at ho heller burde bær me sæ bibeln i veska. Da svart Hilda: Nei, det som står i bibelen gløm æ me en gang, men det som har stått i denne buksa gløm æ ALDRI...

Høyt oppe

En oslokar, en bergenser og en trønder satt på toget. Oslokaren sa: "Jeg var en gang så høyt oppe at jeg helt tydelig kunne se at det var fjell og sjøer på månen!"
"Det var da vel ikkje nokke," sa bergenseren, "mitt fly var så høgt oppe at eg kunne se at det var en mann på månen!"
"De va æ det! sa trønderen.

Gå på vannet

På sin 21 - årsdag ville selbyggen følge tradisjonen fra sin far, bestefar og oldefar. Han var nemlig blitt fortalt at de hadde gått på vannet da de fylte 21 år. Så han dro bort til Selbusjøen, gikk utpå, og drukna nesten. Da han ble halt på land gispet han til sin far: "Men pappa, både du, å'n bæstefar å'n oldefar......"
"E født på vinter'n ja, og ittj i juni som du!"

Tøffelhelt

"Nabo'n min, hainn e en bra tøffelhelt!"
"Redd kona?"
"Jøss, ja! Da hu vart gravid, så torsa'n ittj en gang å fortæl a at'n e steril!"

Værvarslingen

Telefonen ringte hos værvarslingen i Bergen, og en relativt opphisset trønderstemme forkynte: "Æ ringe bare for å fortæl at no har æ skoffa vækk en halv meter "delvis skyet" fra oppkjørsel'n min! Adjø!"

Telefonkrangel

De kranglet i telefonen, og hun dro til med den klassiske:
"Din tufs! Æ vill ittj sjå dæ mer! Æ hive ringen din!"
"Ja, bare hiv'n! Ka betyr tjue krona for en mainn med knust hjærte?"

Tomflasker

En trønder var ikke kjent for å være avholdsmann. En dag kom han inn på Vinmonopolet med to store sekker fulle av tomflasker. Etter å ha fått pantelapp fra flaskeautomaten, så ekspeditøren på kvitteringen og sa: Det her blir det virkelig pæng av! Ja, itj saint? Itj skjønne æ kordan avholdsfolk greie sæ økonomisk

Klara og Olav

Klara hadde vært på sykehuset og hatt en blindtarmoperasjon. En søndag like etterpå var hun på tur med vennen sin, Olav. De sitter på en haug oppe på Byåsen. Da spør Klara skjelmsk: "Du Olav, har du løst te å sjø kor æ vart operert?"
"Ja," svarer Olav og setter opp meget forventningsfulle øyne.
"Der," svarer Klara og peker på sykehuset.

Fiskeren

En Malvik - fisker står i Ravnkloa for å selge fisken sin. En konstabel stanser ved fiskebrettet og ser på en storsei. Han tar tak i hodet på fisken og snur på den for å se på andre siden. Konstabelen sier ingenting. Fiskeren følger oppmerksomt med, men sier heller ingenting. Konstabelen går videre mellom benkene, men kommer et øyeblikk senere tilbake og gjentar prosedyren. Da kan ikke fiskeren dy seg lengere: "Har,n gjort nå gæli dein' der fesken kanskje?"

Saukjøtt

En frøyværing var om høsten i byen for å selge saukjøtt på torget. En finere dame luktet på kjøttet og rynket på nesen mens hun spurte: "Kjøttet er vel ikke av en springvær vel?"
"Nei, ittj dein her nei, men farin va springvær*!"

* Springvær = en vær som springer fortere enn søyene

Sokker

Han Ola hadde fått seg nye sokker som etter hans mening var altfor solide etter årstiden. Han klage til kjerringa: "Nei veit du ka! Diherre strømpan e så tjukk at loa stritte ut jænnom skoan aill stess!"

Gjøgrisen

Ei kårkjerring på 85 år var blitt syk og sengeliggende. Hun blir stelt ekstra godt med og får en og annen godbit titt og ofte. Ei nabokjerring som kommer på besøk spør hvordan det står til. "Å jau, no e det me mæ som med gjøgrisen, hain har det bæst på slutten."

WC

En handelsreisende, som overnattet på Byneset for noen år tilbake, spurte om morgenen hvor WC var. Kona ble stående som et spørsmålstegn og gjentok: "Ve-se? Ve-se?"
"Ja, har dere ikke WC her da?"
"Nei, Ve-se fins ittj på Bynese, det må sekkert vårrå på Leinstrainna ein stan, for der e de så mang rar' namn."

Polturen

En fisker fra Frøya som skulle inn til Trondheim. Han skulle på Vinmonopolet og kjøpe drikkevarer til sønnens bryllup, men hadde aldri vært på polet før, så han måtte spørre seg fram. Han stoppet en mann i Nordre gate og spurte hvor polet var, og denne sa; – Gå nedover Kjøpmannsgata, der vil du se en lang kø. Der er det. Mannen tusla nedover den nevnte gata, og i enden av gata hadde en sekt tilfeldigvis dåp den dagen. Det var lang kø av folk som skulle døpes, og Frøyværingen stilte seg opp i køen, i den tro at her var polet.

Lenge etter ble det hans tur, og to kraftige karer dukket ham under vann, dro ham opp igjen og spurte høyt: – Så du Jesus? – NEI! svarte mannen.

De dukket ham under igjen, dro ham opp og spurte – Så du Jesus ? – NEI! svarte han igjen.

Under med ham igjen, opp igjen, – Så du Jesus?! – NEI!!!!!" ropte mannen fortvilet.

Etter at dette hadde gjentatt seg en stund ble mannen lei og ropte:- NEI!!! E’ dåkker sikker på at de’ va’ her han drukna da?

Høy temperatur

En kaill ringte og bad distriktslegen komme for å undersøke kjerringa. Ho var blitt sjuk og hadde høg feber.

Hvor høg temperaturen var? Nei, det kunne ikke kaillen svare på, for det visste han okke.

"Du har altså ikke målt temperaturen da?"

"Næ, vaddelekt! Men at’n e tæmmele høg å at a træng dåkter, de’e sekkert nok," forsikra kaillen.

"Men du kan vel ikke vite at feberen er så høy når du ikke har målt?"

"Jau, du skjønne det, dåkter," sa kaill’n, " da æ spøtta på a, da fræst’ a!"

Stort skal det være

En flokk amerikanske turister ruslet rundt på torget i Trondheim. Ved boden til en frosting stanset de flirende opp da en i flokken pekte på en kurv med blåe plommer og nedlatende spurte på gebrokkent norsk: "Hva koster de blåbærene der da?"

"Næi," sa frostingen, "æ har ittj blåbær idag, mæn æ har da ihværtfaill finfin tyttebær te fir’ fæmti kilo’n, sjø." Og viste frem et par velvoksne tomater.