Bygdas jeger- og fiskerforening hadde festkveld med gammeldans og mye god mat og drikke. Da det lei utpå natta, måtte Anton på do. Lettere tilsjasket som han var, snublet han inn på nærmeste avtrede og glemte å låse døra. Ikke før hadde han satt seg nedpå, så kom et kvinnfolk som tydelig var forferdelig trengende. Hun dro opp døra og sa: "Denne er for damene!"
"Greit det," sa Anton. "Enten får du by opp en annen, eller så må du vente til jeg er ferdig."
Olsen ble presentert for Nilsen under en sammenkomst.
"Syns jaggu jeg har sett deg før, jeg," sa Olsen. "Du skulle vel ikke være han derre Alsvik i Naturmagasinet, vel?"
"Å nei, på ingen måte," svarte Nilsen. "Men jeg har vært ekspeditør på Vinmonopolet i tjue år."
To karer som jakta mye sammen, hadde begge trol til kjerringer, noe de prata mye om.
"Du får gjøre som jeg," sa den ene. "Når hu er som verst, drar jeg ned stakken på'a og gir'a noen harde klask på baken. Det pleier å hjelpe; en stund iallfall."
"Nei, nei," svarte den andre. "Jeg har da også prøvd det der, men det nytter ikke, for straks jeg får av'a stakken, så er jeg ikke sint lenger."
Han Jens var en jeger av dimensjoner. Han hadde til og med overvært elgens paringsakt; og det er det ikke mange som har gjort. Han kunne også imitere elgens brunstbrøl.
En dag ble han Jens interjuet av et friluftsblad, og kommet et stykke ut i beretningen om hans liv som jeger, satte Jens i et brunstbrøl så det smalt i veggene, for å demonstrere sine ferdigheter. Straks gikk kjøkkendøra opp, og inn smatt kona hans: "Ja men, Jens......passer det nå, da?"
Olav dro på åra, og jakt som hadde vært en viktig del av livet hans, ble det ikke mye av lenger. Ja, han hadde forandret seg på så mange vis, han Olav.
En dag gikk kona hans til legen for å få råd. Mannen hennes, han Olav, var blant annet ikke så potent som før.
"Hvor gammel er du?" spurte legen.
"Søttiåtte."
"Og mannen din?"
"Åttitre."
"Jaha....hm....og når merket du først symptomene, når begynte han å svikte?"
I går kveld og i dag morges."
Det var stor fest i bygdas jeger- og fiskerforening; med damer. Og det var ikke fritt for at han Anton hadde draget på formanens søte datter. Da Anton kom kjørende med henne hjem utpå morgenkvisten, ble faren arg: "Hva mener du med å komme hjem med dattera mi klokka fem om morran?"
"Jo, det kommer av at je må på jobben klokka sju," svarte Anton.
Naturfotografering er blitt en populær hobby, gjerne sammen med notisblokk for sikkerhets skyld. Så var det at en naturfotodame med sans for villmarkslivet oppdaget en avsides plass der det bodde et ektepar med avsindig mange unger. Og mye tungt slit.
"Si meg, hva rekker dere med i den korte sommeren, De og Deres kone?"
"Vi lager unger. Og så fisker vi," sa mannen.
"Men om vinteren, da," spurte naturfotografen og rødmet kledelig.
"Da fisker vi ikke," sa bonden.
Først hadde'n Ola fiska hele sommeren og deretter vært på jakt; det vil si at de nesten ikke hadde sett snurten av ham hjemme. Derfor hadde'n Ola litt dårlig samvittighet, særlig ovenfor forloveden, og han ville gjerne kjøpe med seg en gave til henne......en genser.
Men så var'n i tvil om størrelsen og da sa butikkdama: "Kjøper du'n for stor, blir'a sinna. Og kjøper du'n for liten, vil'a bruke'n."
En prest var kjent for å være temmelig distré, særlig i laksesesongen hadde han tankene andre steder. Da han en dag skulle vie et brudepar og hadde spurt brudefolkene om de ville leve sammen og ha hverandre, og de til det hadde svart både ja og amen og gitt sitt håndslag på det, spurte presten like godt med det samme, idet han så strengt på brura: "Og hva skal barnet hete?"
Storbonden kom uventet hjem fra elgjakta og overrasket kona og gårdsgutten i sengehalmen. Han blir stående i døra og stirre kvasst på gårdsgutten.
"Snart blir du vel så frekk at du stjæler av brennevinet mitt, au, din slarv!"
Jeger- og fiskerforeningen i bygda hadde 10-års jubileum med stor fest med mye god mat og drikke. Hustruer og andre kjente var invitert til festen.
Utpå kvelden hadde det seg slik at flere av jentene satte seg i en krok for seg selv og lot skravla gå. Eneste ugifte var Haldis, og hu ble erta fælt for det.
"Du vil da vel itte si at du ældri har fått det som mannfolk har, Haldis?"
"Tja, dere kan jo spørre mannfolka deres når dere kommer hjem," svarte Haldis.
Knut og Sjur skulle på elgjakt på samme tid som kona hans Knut lå barselsklein. Sjur felte elgen, og Knut ble så ergelig at han helt glemte kona som kunne føde når som helst. Og det gjorde hun den natta.
Da han kom hjem igjen på morgenkvisten neste dag, ble han møtt av tjenestejenta som sa: "Je får vel gratulere da, Knut!"
"Jo takk, men det er'n Sjur som har gjort det."
Han Petter var en fredelig kar, men kunne likevel være nokså skarp i kjeften iblant. Dattera het Ingrid og var seterjente sommerstid. En lørdagskveld kom Petter til setra. Samme kveld som dattera ventet besøk av kjæresten, som ennå ikke kjente faren hennes. Han Petter sto ute på vollen og hogg ved da frieren kom. Unggutten hilste pent og spurte om det ikke var så at seterjenta het Ingrid?
"Du kjenner ho, kanskje?" spurte'n Petter.
"Åja da, hu er søstera mi."
"Sier du det? Ja, da er jeg faren din," sa Petter.
Mens han Per satt på utedassen var'n så uheldig at ei rotte beit'n på littjkar'n. Det var ille vondt, men på sykehuset sa søster Vera: "Det er nå ikke verre enn at rotta tok det musa skulle hatt."
Selv ihuga friluftsfolk kan bli sjuke og legges inn på sykehus, der personalet gjerne spør: "Hvordan har vi det i dag, da?" Sånn gikk det uventet med han Olvar óg. Han måtte legges inn til observasjon. I mottaksrommet ble navn og adresse og andre formalia ført pent inn i protokellen, som vanlig er. Deretter tok ei søt og lekker sykesøster han Olvar i armen og viste ham inn på sykerommet.
"Ja, så får vi kle av oss da, Olvar," sa søstera.
"Jo, med....tør vi det her'a?" svarte Olvar.
Han Bernt var ihuga sportsfisker, så bortreist var'n både støtt og stadig hele sommeren igjennom. Så gikk det ikke likere enn at kameraten hans besøkte hun som var sportsfisker-enke. Da de var som mest i gang, stønnet hun: "Kyss meg!"
"Er'u gæern, jente," svarte kavaleren. "Vi skulle ikke engang gjøre det vi holder på med nå!"
Ved et fiskebruk nordpå hadde man funnet fram til et tilleggsprodukt i form av spesielle fiskekaker, laget blant annet av rogn fra lodde og rognkjeks. Det het seg at disse kakene skulle ha en viss virkning på potensen.
En eldre fiskeskipper fikk høre om dette og bestilte omgående tolv stykker. Uken etter fikk man på bruket følgende beskjed: "Spesielle fiskekaker, bare juks. Jeg spiste alle tolv, men det var bare åtte som virket."
Olaf var ihuga sportsfisker, men nå hadde det seg slik at kona hans skulle ha barn, og mens fødselen forgikk, satt Olaf utmed veggen og bandt noen nye fluer. Da det hadde gått en stund, kom jordmora ut på trammen, blid som sola: "Jeg får gratulere da, Olaf. Du har fått en sønn!"
Olaf fortsatte rolig med fluebindingen, men et par kvarter senere var jordmora der igjen: "Det ble tvillinger, Olaf, så jeg må nok gratulere en gang til, jeg."
Da så Olaf på jordmora, la fluebinderutstyret rolig fra seg og mælte: "Nå håper je bare at kjærringa itte har kømmi inn i en stim."
Vidgjeten jeger og fisker var han. Desuten kjent som en dugelig arbeidskar. Nå fylte han 75 om noen dager; et aktuelt tema for lokalavisa. Da journalisten kom til gårds, sto bursdagsbarnet i ei dyp grøft og gravde.
"Fælt så sprek du er, da?"
"Spræk....je? Nei, det er da ittn' mot han far som er 99. Han står forresten og græv i den grøfta der borte."
Journalisten bare måpte.
"Ja, forresten så gifta han seg i forrige veke."
"Gifta han seg?" Journalisten var himmelfallen. "Men hadde han lyst til det,da?"
"Løst? Nei, det trur je itte. Men han måtte."
Anton var kjent som storfisker. Han likte seg best alene, i selskap med stanga. Derfor gikk kjerringa hans til presten for å klage litt på Anton. Han var ikke så lite av en plage i huset, så nå ville hun ha slutt på det.
Presten prøvde å mekle og mildne og sa: "Jeg skjønner det kan være plagsomt med all denne fiskingen hans. Men din kjære Anton er vel tross alt trofast i ekteskapet?"
"Nei, det er visst itte som det skal vara med det heller," sa kjerringa. "Je er itte engong sikker på om'n er far tel siste ungen."
Som sportsfisker-enker flest var det to som kjedet seg fælt mens kara var på fisketur nær sagt hele sommeren og til langt utpå høsten. Så det ble mye skravling om løst og fast på telefonen dem imellom, til felles trøst.
Så var det en smellvarm og herlig sommerdag: "Åhuffameg, så varmt det er nå om dagen, du."
Ja, det er så deilig, altså. Har tatt av meg nesten alt, jeg. Har ingenting under - og sånn som pelargonian min blomstrer."
I uminnelige tider har det vært skikken blant ørretfiskere på Mjøsa å rope til hverandre: "Har'u fått no?".
Så var det en kveld et ungt og forelska par var utpå, og da kom det drivende en brumunddøl forbi; han ropte: "Har'u fått no'?"
"Næ...nei," dro unggutten på det.
"Han har nå itte lov hell tæl det, da!" la jenta til.
Anton hadde fiska og jakta så mye at han liksom aldri hadde hatt tid til å gifte seg. Men her om dagen tok han seg sjøl i nakken og spurte jenta si: "Dø, når skal vi ha detta brøllupet'a?"
"Det er deg det står på," svarte jenta.
Det hadde vært jubileumsfest i bygdas jeger- og fiskerforening med innbudte damer og ellers mye moro. En unggutt passet på å følge ei jente hjem etterpå. Været var dårlig, og gutten ba tynt om å få bli med henne opp på rommet til været ble bedre. Men nei: "Får du bli med opp til meg, blir det snart til noe annet med oss, og det vil jeg ikke," sa jenta. "Jeg vil ikke det, for jeg har lovet meg sjøl at jeg ikke skal behøve å skamme meg når jeg skal gå oppover kirkegolvet," fortsatte jenta, "og forresten, så skal jeg si deg at jeg alltid får så vondt i hodet av det."
I sine ungdomsdager hadde han vært både jeger og tømmerhogger i Canada. Nå satt han i hjembygda og fortalte ofte om sine opplevelser, både fra Cananda og fra sitt hjem; især om dattera på 9 år, som en dag hadde spurt hva ei jomfru var. Han hadde ikke lyst til å avvise spørsmålet, men følte ikke noe behov for å utdype temaet fullstendig heller. Derfor valgt han å fortelle om de veldige jomfruelige skogene i Canada, skoger som bare lå der.
Noen dager senere kom bestemora på besøk, og en dag utbrøt hun mens hun leste avisen: "Jeg tror sannelig ikke det fins en eneste jomfru nå til dags!"
"Åjo da," kom det kjapt fra dattera på 9. "I Canada er det kolossale mengder som tømmerhoggerne ennå ikke har rukket å gjøre noe med!"
Det skulle være stor jubileumsfest i bygdas jeger- og fiskerforening, og dit skulle både Per og kona hans. Men kona ble liksom aldri ferdig med å gjøre seg pen, på kvinners vis.
"Å høll du på med nå'a?"
"Je stryk brøstholder'n min."
"Kan det væra nødvendig, det'a? Du har jo ittno' å ha i'n lenger."
"Å, je har da stryki buksene dine, au," sa kona.
De drev med naturlære, samlivskunnskap, "bier og blomster" i klassen, og læreren spurte: "Hvordan kan vi si at hunnen atskiller seg fra hannen, kvinnen fra mannen osv....?"
"Å, det er itte store forskjellen," svarte en av de mer tungrappe elevene.
Læreren nølte litt.
"Og hvordan vil du så forklare dette litt nærmere?"
"Jo, bakantel er dom temmelig like, og framantel passe dom godt i hop," svarte eleven.
En ung og vakker dame reiste med hesteskyss gjennom fagre Gudbrandsdalen. Det var før jernbanens og bilens tid, må vite, men etter at sportsfiskere fra byen hadde begynt å gjøre seg gjeldende. Og damen hadde så absolutt tenkt seg å fiske i fjellvannene, men først måtte hun tisse.
Da de var kommet til et sted med skog på begge sider av veien, ba hun skyssgutten stanse litt, steg av og huket seg ned like utenom veikanten. Skyssgutten tenkte som så når hun ikke var nøyere på det, behøvde heller ikke han å sjenere seg, og slo dermed lens på den andre siden av veien. Da de var ferdige, smilte bydamen skøyeraktig og sa: "Skål!"
"Skål!" sa skyssgutten. "Skal vi itte klinke?"
En laksefisker fra byen hadde tilbrakt lørdagsnatta hos ei vakker bygdejente. Da han skulle gå om morran, sa'n: "Så får du hilse mora di, da, og si tusen takk."
Formannen i jeger- og fiskerforeningen var postbud i det sivile liv, og nå skulle han skilles på grunn av konas utroskap. Advokaten sluttet sitt innlegg slik: "Fruen har forbrutt seg mot Bibelens bud, mot Lovens bud og sitt postbud."
I Trondheim var det en kjent fiskeredskapsfabrikant som het Carl Collin-Hansen, for øvrig en ivrig sportsfisker. Nå ventet han sin førstefødte, og temmelig forstyrra sprang han fram og tilbake i korridorene på Stiftelsen, den gamle fødeklinikken i Trondheim. De søte pleierne visste ikke sin arme råd, og til slutt kastet de ham regelrett ut.
Så kom den store nyhet at han hadde fått en sønn. Full av begeistring sprang han hesblesende nedover Nordre, og fikk øye på sin gamle venn og fiskerbroder, Anders G.Bratt, på den andre siden av gaten.
"Anders, Anders! Jeg har fått en sønn! Fødselen var litt trang, så han ble tatt med tang!"
"Å dæven, Carl. Du skulle da bætter de' tatt'n med klæpp, ja!"
Gamle Sivertsen hadde vært litt av en tøffing i yngre dager, viden kjent som både jeger og fisker, men nå bodde han på alderheimen.. Likevel møtte han opp på hvert eneste møte i jeger- og fiskerforeningen, ryggvondt til tross.
En kveld han var der, måtte han på do for å slå lens, men han var så sliten at han like godt satte seg på toalettskåla. Dette var det en som fikk se: "Er du så gammel at du må sitte og mige, Sivertse?"
Da så Sivertsen rolig opp og mælte: "Ja, jeg har faktisk så vondt i ryggen at legen har forbudt meg å løfte tungt."
"Skal du på fiske nå igjen? Hadde det ikke vært fint om du kunne vært hjemme hos meg en eneste kveld?"
"Jojo, men kan du ikke lese den kjærlighetsromanen du fikk av meg?"
"For all del, men hva ville du sagt om jeg hadde gitt deg ei kokebok i stedet for middag?"
Han hadde nokså dårlig samvittighet fordi han skulle på jakt igjen i stedet for å holde seg hjemme hos forloveden. Som plaster på såret kjøpte han en gjennomsiktig nattkjole som en overraskelse. Til hans fortvilelse åpnet jenta pakken mens foreldrene hennes så på. Rødmende prøvde han å unnskylde seg: "Det er ikke presangen som teller, det er tanken bak."
I sin iver etter å komme fort fram til jaktterrenget, var en jeger så uheldig at han kjørte ihjel en stor og vakker hane. Jegeren ble svært lei seg for dette, og svingte straks inn til småbrukeren som eide hanen; fant fram lommeboka og sa han selvsagt skulle erstatte hanen og vel så det.
Kjerringa på gården så lenge på ham....surt, pekte og sa: "Det er greit, det. Hønsegården ligger der borte."
Han tok seg en tur i skogen så snart han hadde høve til det, og denne gangen hadde han et lite tjern som mål. Det lå der og glitret og fristet i sommervarmen, og skogvandreren lot seg så gjerne friste. Han ville ta seg en dukkert selv om han manglet badebukse.
Da han kom opp av vannet igjen splitter naken, oppdaget han til sin forskrekkelse at alle klærne var borte....bortsett fra lua. Og akurat i samme øyeblikk dukket selvfølgelig to jenter opp.
Gode råd var dyre! Den nakne mannen griper i all hast lua og dekker sine edlere deler ed den. Jentene ser på ham med glimt øyet og et lurt smil rundt munnen.
"Hva er det dere glaner på? Eier dere ikke oppdragelse?"
"Og det sier du!" repliserer den ene jenta. "Du som ikke engang letter på lua for damene."
Landhandelen hadde fått ny ekspeditør, og den første kunden spurte etter en bunt ståltråd.
"Det har vi ikke, desverre," sa ekspeditøren og kunden gikk.
Kjøpmannen overhørte dette og sa: "Nå var du dårlig forretningsmann. Du skulle sagt at ståltråd har vi desverre ikke, men vi har koppertråd....kanskje du kan bruke det i stedet?"
Litt senere kom en ny kunde som skulle ha damebind.
"Det har vi desverre ikke," sa diskenspringeren. "Men kanskje du kan bruke fiskekroker i stedet?"
Kunden ble fly forbanna og for på dør. Kjøpmannen ble ikke mindre rasende og spurte: "Hva i huleste mente du med fiskekroker i stedet for damebind?"
"Jo," svarte ekspeditøren. "Når kona hans var i den tilstanden kunne vel mannen like gjerne dra på fisketur."
Sportsfiskerne i bygda dannet espalier med stengene sine utenfor kirkedøra da en av kompisene deres gifta seg. Alt var fryd og gammen, og på festen etterpå sa brudgommen ømt til brura: "Jaggu er det herlig å væra gift, he?"
"Syns det er herlig enten en er gift eller ikke, jeg," sa brura.
Han var bygdas ubestridt eldste jeger da han lot børsa henge på veggen for godt......og da var han nitti. En ung journalist fra lokalavisen kom for å intervjue veteranen. Ved avslutningen av intervjuet mente bladfyken det kunne passe med en litenkvikkas.
"Hva er du opptatt av nå, da du ikke jakter mer; kvinner, vin eller...?"
"Tja," pep den gamle veteranen, "det kommer nå an på årgangen det, veit du."
Syver kom hjem fra høstjakta litt tidligere enn beregnet og fant et par herresko under dobbeltsenga.
"Jaggu er jeg heldig," sa Syver da han satt og koseprata med kona utpå kvelden.
"Heldig? Med hva?" spurte kona.
"Ja, med skoa som sto under senga da jeg kom hjem. De passet akkurat."
Etter tjue års ekteskap hadde hun vansker med å få gubben til å "tenne"; det var snart bare jakt og fiske som sto i hue på'n. De ekteskapelige forpliktelser hadde han tydeligvis glemt.
Men dette aktet kona å rette på. Hun kjøpte seg en lekker svart nattkjole som lokkemat.
Han kom hjem, spiste middag, tok seg en lur på sofaen, så på TV og gikk og la seg med ryggen mot kona.
Gråtkvalt spurte hun om han ikke hadde merket noe. Han snudde seg mot henne, fikk se den svarte nattkjolen og gispet: "I all verden, er'a svigermor dau?"
Årsfest i bygdas jeger- og fiskerforening med dans utpå kvelden. Et par danser tett sammen da hun plutselig stanser opp og spør: "Si meg, virker jeg punktert, eller?"
"Hva...? Nei...Åssen det?"
"Da kan du kanskje være så snill å senke jekken di litt."
To villmarkinger leide ei hytte langt ute i ødemarka, noe konene ikke var synderlig begeistret for. Det er jo så sin sak å være sportsfisker-enke.
Da det hadde gått noen måneder, fant konene ut at nå skulle de sannelig overraske karene med et uventet besøk. Som tenkt, så gjort. De sleit seg gjennom villmarka og var nesten nådd fram til hytta da de møtte en skogsvandrer som advarte: "Pass dere, jenter! Denne gangen har de konene sine med seg......"