Aktivitet og hvile

Å skille mellom aktivitet og hvile er en kunst som jeg ikke helt har fått taket på ennå, men hva gjør vel det når man driver på med ting som gir meg så mye gode ord og tanker tilbake; 
dog bør jeg, som mange andre, finne balansegangen mellom lys og mørke.

Ketil

Alderen

Den fysiske alder kan man ikke fornekte, men den mentale..............den kan man virkelig sette spørsmål med av og til. Enkelte dager er man som en fjortis som virrer rundt i ring og andre som en litt oppegående 90-åring........og selvsagt alle alderstrinn imellom; alt etter dagsformen.

Veien fremover

Her kjenner jeg den indre ro jeg trenger for å nå mine mål.
Her kjenner jeg den trygghet jeg behøver for å ha denne ro.
Årevis lengsel og uro har preget mitt liv på godt og vondt.
Ikke visste jeg det var; alltid på søken etter svar.
Men nå har jeg endelig fått tips, de kom fra uforklarlige steder,

men de var utrolig klare om hvor veien burde gå.
 Den kan nok bli lang og kanskje rekker jeg ikke frem,
men hvorfor ikke prøve? Jeg har krefter nok til å gå veien,
men trenger mye ro i mine omgivelser for å holde fokus,
og ikke minst......vennskap som forstår og respekterer
mine følelser, ord og valg.
Ketil

Veien jeg har gått

Livet er et sted hvor jeg går gjennom,
akkurat som alle andre.
Lever man sunt kan det bli riktig så langt,
har jeg hørt.......selv om det i i universets øyne
utrolig kort.
Av og til møter man både motgang,
noe som er både sunt og lærerikt,
og disse usynlige vegger,
som virker ugjennomtrengelig,
men som har masse små smutthull.
Man kan selvsagt skylde på andre;
men kan man egentlig gjøre det?
Vi er da selvstendige individer
med egne tanker og valg,
og står fritt til å gå andre veier.
Ofte, når man tenker godt etter 
og er ærlig med seg selv,
er det en selv som lager sine vansker.
Når man så endelig har innsett dette, 
og tar sjansen på å snakke om det,
med en venn/venninne eller 
sin livsledsager, for den som har det,
så blir man ikke alene på veien man går.
Slik er ihverfall min erfaring.
Ketil

Leveregel

"Vær mot andre som du vil at andre skal være mot deg." 
En læresetning som er absolutt verdt å huske, men som så mange glemmer å gjennomføre; også jeg til tider, men prøver ihvertfall etter beste evne.

Gleden over livet

Man kan ta ifra meg mye. 
Man kan såre meg med ord. 
Man kan ignorere meg og gå. 
Man gi meg dårlige prognoser og utsikter. 
Men gleden over livet......
den vil jeg ikke tillate noen å fjerne,
for den har jeg selv tilegnet meg gjennom årevise kamper
og bitre tårer. 
Ketil

Det var en gang

Det var en gang jeg lovde 
mer enn jeg kunne utføre. 
Det var en gang jeg sa mye
uten jeg gadd å iverksette. 
Denne tid er forbi. 
Det var en gang jeg trodde på
fagre løfter og gylne ord,
som forsvant ut i det blå. 
Det var en gang...
Ketil 

Valgene

Stien lå der så fin og rett. Dette skulle gå greit.
Men et lite øyeblikk av uoppmerksomhet og fokus,
ble feil valg tatt og turen ble ganske så annerledes.
Utfordringene ble større enn antatt,
men å snu når jeg vandrer alene, ligger ikke i min natur;
ikke før man har nådd en grense eller man befinner seg på kanten,
og jeg har kun to valg å velge mellom.
Men med smidighet og utholdenhet kommer jeg som regel i mål,
og den følelsen jeg får da, kan ikke beskrives med ord.
Slike turer er mitt liv i et nøtteskall.

Ketil

De ord jeg sier

De ord jeg sier er ikke alltid gjennomtenkt, 
men de er mine ord og jeg står inne for dem.
De handlinger jeg gjør er ikke alltid gjennomtenkt;
av og til stopper det opp og jeg må gå tilbake for å komme videre,
Men det er mine handlinger, og jeg, og bare jeg, kan ta ansvar for dem.
Ketil

Kommer jeg til å finne

Jeg har kommet til et punkt i livet hvor jeg ofte spør meg selv:

Hvor hører jeg til.............hvor hører jeg egentlig hjemme?

Kommer jeg til å finne et slikt sted på min ferd,

hvor jeg føler tilhørighet til..........hvor jeg føler meg hjemme;

som gir meg den fred og ro mitt indre søker?

Denne letingen har hvert en del av meg i alle år

og ført meg til steder hvor jeg ikke unner noen å være;

ført meg til steder jeg hadde det godt........i en periode.

Når alt går på skinner går det ikke alltid som man ønsker.

Opplevelser og erfaringer så det holder, har det blitt.

Bitterhet og det stygge ordet hat mot andre, men mest mot meg selv.

Lange og tunge kamper har det blitt,

for bitterhet og hat fortrenger alle gode ting

og legger store områder brakk........intet vil vokse.

Bitterheten og hatet er heldigvis borte,

men vet..........her inne et sted ligger de og venter på sin sjanse.

Har man først hatt de i sine tanker er de nesten umulig å bli kvitt.

Mange forsvarsverk har blitt bygd opp gjennom årene;

kanskje alt for mange...........kanskje er de alt for tette.

Vil så gjerne rive ned, men angsten og redselen for nye tap er så stor.

Vet at skulle tapene bli for stor er veien inn i de vonde stedene ikke lang;

og der vil jeg ikke overleve lenge.

Lurer på om jeg vil noen gang finne det sted hvor mitt sinn faller til ro.

Ketil

Du kan lett få meg til..........

Du kan lett få meg til å tie.

Du kan lett få meg til å gråte.

Du kan lett få meg til å snuble.

Du kan lett få meg til å falle.

Men du får meg IKKE til å krype.

Jeg tier.

Jeg gråter.

Jeg snubler.

Jeg faller.

Men blir IKKE  liggende.

Uten ord tørker jeg mine tårer,

kommer meg på beina

og fortsetter min vandring

med eller uten deg.

Ditt valg om du vil følge med.

Ketil

Ikke av de skarpeste, men.......

Intelligent er jeg nok ikke av de skarpeste,

men intelligent nok til å..................

- forstå at mine valg ikke alltid er av de smarteste

- stable meg på beina hver gang etter de ble feil

- finne tilbake til riktig vei

- forstå at det er forskjell på høyre og venstre

- forstå at veien ligger fremfor meg og ikke bak meg

- forstå at man ikke kan gjøre alle til lags

- innse at nok er nok i de fleste sammenhenger

- ikke gi opp selv om mørket er uten lys

- forstå at ikke alle respekterer ærlighet og åpenhet.

Til de som titter ned på meg,

for at jeg ikke er av de skarpeste vil jeg si:

Jeg bryr meg ikke om det............jeg er meg selv,

og min intelligens er god nok for meg.............SÅ DET SÅ!

Ketil

Min styrke

Min ytre styrke kan virke så sterk.

Intet står i veien for å stå på;

utfordre og utprøve nye ting.

Møter hver dag med løftet hode.

Hjelper andre på deres vei;

virke som den sterke

Men.........

den indre styrken står ofte ikke i stil.

Tid må brukes for å møte dagens oppgaver;

bite tenne sammen, men samtidig være seg selv,

 og sette på riktig maske.

Møter mennesker og virker så sterk;

smil og vennlige ord kommer ut,

men innvendig brukes en enorm kraft,

 for å leve det liv jeg har valgt.

Av og til forsvinner masken og....

jeg står naken frem.

Det er meg, bare den jeg er.

Ketil  

Meg

Det du ser er meg.......på utsiden,

men på innsiden.......fullt av meg'er,

i alle farger og former.

De kommer ut i ulike anledninger,

noen ganger til feil tid og sted;

skaper disharmoni hos meg og andre,

men stort sett kommer meg'ene

når de skal og til riktig tid og sted.

Dog er nok ett par av dem i arrest.......

ikke farlige for andre,

men for meg.......livsfarlige.

Av og til lurer de seg ut,

alle krefter må mobiliseres

og slå dem tilbake i buret.

For å bli kjent med mennesket,

må man ha møtt de fleste meg'ene,

sett helheten og respektert den.

Ketil

Balanse i ubalansen

En del mennesker lurer sikkert på om jeg er en herremann i ubalanse. Ikke så rart, for jeg ville også ha lurt på det samme om jeg ikke hadde vært meg. Svaret på denne undringen er nok til tider et bestemt JA!
Kan virke ganske balansert utad, men på innsiden……altså inni hodet……er jeg ofte i ubalanse…… Men nå må jeg avklare en ting. Det er stor forskjell på ustabil og ubalanse; så om jeg er i ubalanse er jeg ikke ustabil. Er en ganske stabil herremann, skjønner dere.

Har blitt ganske flink til å virke avbalansert og, ikke for å skryte, en ekspert å balansere på line. Finner løsninger og skaper balanse i ubalansen. Dessuten er det ganske kjedelig når hele meg er i balanse for da blir jeg ofte lite kreativ.  Å være i ubalanse er ganske spennende, for da dukker det stadig opp nye ting som trenger kreative løsninger……………..

så lenge jeg klarer å opprettholde balanse i ubalansen.

Ketil 

Et skritt frem og to tilbake

Et skritt frem og to tilbake;
måtte hente meg igjen,
så fire frem og tjo hei hvor det går.
Jeg har snubla og jeg har tryna,
men fremover jeg kommer.
På en måte ganske strevsomt,
men gleden over å mestre
motgang og utfordringer,
gjør veien ganske interessant.
Ketil

Veien

Jeg har aldri trodd at veien jeg går, ikke har vært gått av andre.

Det finnes få veier som ingen har gått før meg.

Men ingen reise, lang eller kort, er lik;

jeg må gå den selv med de opplevelser jeg får.

Men jeg  kan bruke andres erfaring som et hjelpemiddel eller veiviser.

Ketil

Jeg sier og gjør mye dumt

Jeg sier mye dumt,
men det kommer ifra meg.
Jeg gjør mye dumt,
men det er gjort av meg.
Det meste kommer i beste mening.
Og.......jeg står for det
jeg sier og gjør.
Ketil

Jeg er den jeg er

Er man for positiv, kan det være feil........for noen.
Er man for negativ, kan det være feil........for noen.
Er man begge deler, kan det være feil......for noen.
Balansegangen kommer jeg aldri til å lære, så derfor....
er jeg den jeg er og viser hvilket sinnelag jeg nå har.
Ketil

Trenger ingen til å trekke meg ned

Trenger ingen til å trekke meg ned; det klarer jeg utmerket godt selv. Er av natur ganske pessimistisk og negativ. Det kommer så fort at jeg ikke rekker å reagere. Å bryte mønster må gjøres straks jeg kjenner det mørke er på vei; hvis ikke tar det over styringen.

Er derfor avhengig av optimistiske og positive omgivelser; som for eksempel naturen, som gir meg det meste..........og mennesker jeg møter; gjennom jobb og ellers hvor jeg er.

Så lenge jeg kan tie de negative og pessimistiske utsagn og møte mennesker med det optimistiske og positive, får jeg så mye tilbake.  Har som regel et varmt smil og noen vennlige ord på lur.

Bortskjemt

Syter på vær og føre,
bommer og veistandard.
Klager på kommune og stat,
politikere og andre ledere.
Vet jeg hva jeg sier?
Nei, ikke i der hele tatt!!
Jeg har det ganske godt
i dette vakre og stille land,
som gir meg eventyrlig natur
og ikke andre utfordringer
... enn jeg kan klare.
Jeg er rett og slett
BORTSKJEMT!!!!!!
Ketil

Jeg er modig, men så redd

Jeg er modig, men så redd.

Jeg er sikker, men så usikker.

Jeg er sterk, men så svak.

Jeg er stor, men så liten.

Jeg er trygg, men så sårbar.

Jeg er varm, men så kald.

Sammen gjør de mitt liv til en spennende reise

og  en oppbyggende tid som aldri stopper

før jeg er borte.

Ketil

Stopper opp av og til

Stopper av og til opp på veien, spør meg selv:

 "Hva er det egentlig jeg holder på med?"

Kanskje flere som gjør det samme?

Dveler ikke lenge, for det er alltid noe eller noen

som venter der fremme;

Og noen svar er det heller ikke alltid jeg får.........

kanskje jeg ikke dveler lenge nok..........

eller frykter jeg det svaret jeg får?

Ketil

Jeg vil så gjerne leve!

Jeg vil så gjerne leve!......i fred og ro.

Ingen flere kamper mot fortidens fristelser.

Ingen flere kamper mot destruktive tanker.

Jeg vil så gjerne leve!......i harmoni og trygghet.

Ingen flere kamper mot fortidens demoner.

Ingen flere kamper mot angstens skarpe klør.

Jeg vil så gjerne leve!.....i kjærlighet og ømhet.

Ingen flere dype daler å klatre opp fra.

Ingen flere mørke og tidløse rom å søke etter lys i.

Jeg vil så gjerne leve!.......uten motløshet og frykt.

Men jeg vet.........dette er en drøm.....en utopi.

Livet er mangefoldig på godt og vondt;

man må bare lære seg å gå riktig frem.

Ketil

Smilet jeg gir

Smilet jeg gir med tegn

er ikke alltid i mitt ansikt.

De positive ord jeg skriver

er ikke alltid slik jeg føler.

Skjuler meg bak et skall.

Dagene kan være mørke;

altfor mørke............

Tungsinnet overveldende.

Da kommer denne masken på;

kanskje av vane..............

Ketil

Det jeg vet

Det jeg tror jeg vet, prøver jeg å tie om.

Glipper skjer og det jeg tror, kommer likevel ut.

Tar jeg da feil, retter jeg på det og ber om unnskyldning.

Det jeg vet, vet jeg og det snakker jeg trygt om.

Ketil

Prøver etter beste evne

Jeg kan si: «Jeg vet ikke, men skal sjekke!» eller

«Jeg kan ikke, men skal forsøke!»

Men å si: «Det er ikke mitt problem!»

eller «Jeg bryr meg ikke!»

kommer ikke ut av min munn.

Tiden blir ofte til hindring og

prioriteringene....noen ganger feil.

Slik er det bare, men så lenge jeg prøver

etter beste evne og ingen lider av mine valg;

er jeg fornøyd.

Ketil 

Ta bort

Ta bort mitt virke og jeg blir en skygge av meg selv.

Ta bort mine turer og jeg blir ikke meg.

Ta bort mine venner og jeg blir ingen.

Ta bort min kjærlighet og jeg blir ikke mer.

Ketil

Ikke den smarteste

Jeg var ikke den smarteste på skolen,

men jeg mestret den greit.

Jeg var ikke den smarteste i ungdomstiden,

men jeg mestret den sånn noenlunde.

Jeg har ikke tatt de smarteste valg i livet

og jeg har mestret kun få.

Jeg er fremdeles ikke den smarteste,

men en ting er jeg uovertruffen smartest på;

og det er: Jeg har tatt styringen over mitt eget liv!

Om jeg mestrer det?

Det vet jeg ikke før tiden er omme.

Ketil  

Om jeg blir stille

Om jeg blir stille, er jeg likevel tilstede.......et eller annet sted.

Virker jeg belærende, er det ikke for å belære, men for å dele erfaringer.

Ber du om hjelp, så prøver jeg å hjelpe så godt jeg kan.

Ønsker du mitt vennskap, så  er du velkommen..... og vi stiller på lik linje.

I min verden er ingen bedre enn andre og titler betyr ingenting.

Hjelpsomhet, medmenneskelighet, omsorg og kjærlighet

er den verden jeg tilstreber å leve i........selv om det til tider er vanskelig.

Ketil

Veien hit

Man kjenner at veien har vært hard og tøff.

Feil valg av stier og veier har gjort turen hit

til en kraftanstrengelse av de store;

 mange positive og lærerike opplevelser.

Men nok er nok sier kroppen; turen har nok krevd for mye

og slitasjen har satt sine dype spor.

Man kommer seg ikke gjennom flere slike turer helskinnet!

Å erkjenne og godta slikt er ikke bare vanskelig,

men det krever også mot til høre på hva kroppen forteller.

Om det nå virkelig har gått inn? Nei, det får vel tiden vise.

Ketil

Møt meg gjerne

Møt meg gjerne,
men møt meg da for den jeg er
og ikke den du tror jeg er.

Den uvirkelige verden

Alt var så rosenrødt.

Ingen hindringer, bare strake veien.

Så ikke svingene.

Hørte kun meg selv, men lyttet aldri.

Følte meg helt konge.

Oppdaget nesten for sent at.......

jeg levde i en slags boble; i en parallell verden.

Et virkelig menneske i en uvirkelig verden.

Brøt hinnen og kom ut......fødtes på nytt.

Det går an å bo der, men å være der for lenge;

da blir hinnen for sterk og du er fanget

.......for alltid.

Så nå........

Et virkelig menneske i virkelighetens verden.

Ketil

Følelser, meninger og tanker

Du kan godt overse meg, men mine følelser fortsetter.

Du kan med ett ord få meg til å tie, men mine meninger består.

Du kan lett fjerne min stemme, men mine tanker arbeider.

Så lenge en hånd kan beveges,

så lenge fingre kan trykke,

vil mine følelser, meninger og tanker

fortsette å komme frem.

Ketil

Jeg

Da jeg ble født, ble jeg den jeg ble.....ingen andre.

Jeg ble meg selv.

Så ble så mange roller prøvd og utforsket.

Til slutt fant jeg.......meg!

Men det er så lett i svake øyeblikk å bli til en

som andre ønsker du skal være.

Jeg ønsker bare å være....meg!

Men jeg kunne godt ha vært den fatttige og husløse,

på evig jakt etter mat og tak over hodet.

Jeg kunne vært alkoholikeren som drikker rødsprit og spylervæske,

uten  familie og venner, for å lage uoppnåelige drømmer.

Jeg kunne vært den narkomane som sjanseløs setter et skudd;

kanskje det som avslutter det jævlige livet.

Jeg kunne vært den som har gitt opp og prøver alt

for å slippe unna håpløsheten.

Men jeg er meg selv.....NÅ!

Imorgen.......jeg kjenner ikke morgendagen.

Men jeg er meg selv og dømmer ingen for hva og hvem de er,

for jeg kunne vært en annen.

Jeg kan dømme meg selv for at jeg har det bedre enn de som virkelig sliter og lider!!

Ketil

Å gi

Jeg er meg og jeg lever.

Jeg har et liv.... et godt liv.......nå!

Kommer til å bry meg om andre......og gi,

så lenge det er pust og hjertet slår i denne skrotten.

Ikke av nysgjerrighet, jo kanskje litt hehe

men mest av medmenneskelighet.

Om det koster å gi og om man noen ganger gir feil,

 så er gevinsten så stor når det kommer noe i retur.....

et smil, et ord eller mange..........kanskje en prat.
Eller det største av alt......et nytt vennskap
som varer livet ut....

Det er rett og slett i min natur.......å gi.

Ketil

Lyset

Livet var så mørkt.

En tristhet lå som et teppe over gleden.

Smilet var helt fraværende.

Dager og netter gikk i ett.

Absolutt tom for glede og kjærlighet.

Så kom vendepunktet!

Et oppgjør.......med meg selv!

For hvem var det sin skyld?

Meg selv......Ingen andre kunne leve mitt liv.

Solen trengte inn i de mørke kroker.

Livet ble lysere,

smilet og latteren vendte tilbake.

Dagen og natten skilte lag.

Gleden kom frem fra teppet

og kjærligheten begynte på ny å gro.

Livet er herlig og må tas vare på.

Ble ikke født for å gå rundt som et  sorgtung, innesluttet menneske.

Ketil

Glemte ting

Noen tinger bare forsvinner liksom av seg selv.

Jeg er nok en kjempestor rotebukk.

En dag har jeg alt klart for de videre dager,

men når så jeg har bruk eller behov for de rette ting;

ja, hva skjer? De er borte.

Jeg blir ganske oppgitt etterhvert,

og vurderer om jeg skal slutte å lete.

Vente på at jeg får de på nytt som gave en dag,

for så å lenke tingene fast på riktig plass.

Noen av  tingene får man ikke kjøpt lengere på butikken.

Kanskje var de ikke heller  ment for meg disse tingene?

Ketil

Jeg er meg!

Jeg kan nå se mennesker inn i øynene og si:

"Hei, jeg heter Ketil og jeg er den jeg er!"

Den som ikke kan akseptere det....

vel det er ikke mitt problem!

Javisst kan jeg endre meg,

men jeg er stolt over det jeg har fått til.

Så hvorfor skal jeg være en annen;

har ikke lyst til det heller.

Jeg er den jeg er på godt og vondt.

En som prøver etter beste evne å oppleve og erfare,

forstå og lære; og tilpasse meg de normer og regler...

som kreves av meg.

Jeg gjør mitt beste og bedre kan det ikke sies!

Jeg er den jeg er!!!

Ketil

Energi

Hvor kommer energien fra?

Hvor henter man kraften fra?

Spørsmålene ble spurt med barns nysgjerrige vitebegjær,

for de finner jo svar på det meste.

Når du hele tiden gir, for du klare ikke la være,

tappes du sakte men sikkert for krefter.

Den positive energi du gir, får motsatt virkning

og lyset blir tent i feil ende.

Denne gangen kom svaret uten barnets tenkemåte

og  med null tenkepause.

For når jeg trenger opplading har jeg noen som:

Rekker meg sin hånd og hjelper meg videre.

Lytter til hva jeg egentlig sier.

Lar sin stemme lyde i mine ører og gir meg glede og latter.

Og...ser gutten bak de ord og tekster som sies og skrives.

Det er det jeg kaller skikkelig opplading,

som kommer fra virkelige gode venner.

De er på min liste og uten dere,

ja,uten dere har jeg vært.....ingenting,

bare en skygge av meg selv.

TUSEN TAKK FOR AT DERE ER MINE VENNER!!

Ketil

Ta imot

Jeg ser, jeg leser og jeg lytter!

Jeg leser mellom linjene og ser andre setninger.

Jeg ser bak de skrevne ord og ser andre ord.

Forstår så mye mer enn det som andre hører og leser.

Så mange kamper og nederlag.

Så mange lidelser og motgang.

Jeg har så lyst til å overta alt dette, for jeg forstår så meget.

Men jeg vet at det ville tatt knekken på meg,

fordi jeg har kjempet så mange kamper,

fått så mange sår og arr!

Dessuten kan ingen kjempe andres kamper.

Ingen kan overta andres lidelser og motgang.

Ingen kan ta valg for andre.

Men jeg har tatt mitt valg!!

Jeg vil lytte, men ikke alltid tale!

Jeg vil gi støtte, men kan ikke love at du faller av og til!

Jeg kan gi deg vennlige ord, men du må selv velge å ta imot!

Ketil

Vær deg selv!

VÆR DEG SELV!!
3 enkle ord. Så lett å si, men likevel så vanskelige. Hvor mange ganger hørte jeg ikke disse ord?

Betydningen var kanskje for dårlig forklart, men  det lille jeg forsto forsvant etterhvert;mulig var det jobben som bidro til dette. Eller var det jeg selv som fjernet meg? Forklaring har jeg ikke og trenger heller ikke kaste bort tid på å lete etter den.

I hvertfall kom en maske på og ble en del av meg. Turde ikke vise hvor ensom og sorgfull jeg følte meg. Ville heller ikke voise andre mine følelser og sårbarhet.Ingen fikke se den virkelige meg!

Betydningen har i de senere år blitt så åpenbar; så enkelt.

År med erfaring har lært meg at det beste liv oppnår jeg med det enkleste; nemlig:

VÆRE MEG SELV!!!

Meg selv

En godt voksen mann med masse tanker om mangt og mye. Leser mye, skriver en del og har erfart mye på kroppen på godt og vondt.
Å sette tanker i system er noe som begynte bare en kort tid tilbake. Likedan hva andre har skrevet var noe som jeg tok til meg, for jeg kjente igjen følelser i det.

Jeg har blitt fortalt at jeg er:
* for snill
* godtroende
* for snill
* for åpen
* litt egoistisk
* fortrolig
* naiv

Men en stor del av naiviteten ble blåst bort på et brøkdel av et sekund når virkelighetens brutale og sanne ansikt viste sitt sanne ansikt.

Utad kan jeg virke glad og fornøyd, men skyggen avslører meg!!

Passiv

Jeg blir passiv når:
- andre er utpreget aktive.
- andre bruker makt og bestemmer.
- avgjørelser blir tatt over hodet på meg.
- andre har masse kunnskap.
- jeg blir oversett.
- jeg ikke teller.
- jeg blir ikke spurt.
- jeg ikke forstår hva som skjer.
- det blir snakket om noe jeg ikke forstår.
- jeg føler meg på bortebane.
- andre gir meg for mange valgmuligheter, da blir jeg handlingslammet.
(Fra "Når mennesker møtes")

Noen mener

Noen mener noe om alle. Det å mene noe om en annen er lov, men det å si det ut offentlig blir noe annet. Da bør det være hold i ordene.
Enkelte personer mener jeg gjemmer meg bak fine og flotte ord. De har faktisk ikke skjønt noen ting; de kjenner meg ihvertfall ikke. Ikke har de lest ordene skikkelig.
Jeg gjemmer meg ikke; jeg har ingen grunn til å skjule meg bak ord.
Jeg vet hva og hvem jeg er. Jeg kjenner mine indre verdier og jeg står for dem.
Jeg har sagt det før, men gjentar det gjerne. Man må lese ordene med åpent sinn og se mellom linjene. Først da kan du kanskje se mannen bak.

I arbeidslivet brukes ofte spørsmålet: "Hvor står vi idag?"

Det kan være greit å stille seg selv dette spørsmålet hver morgen, men er vi egentlig i stand til å vite det! Vil vi egentlig vite det? Tør vi være så ærlige til oss selv?

Det eneste jeg vet med sikkerhet, er at mine ben befinner seg på landjorda. Ikke begge samtidige nei, for da står jeg stille. Og jeg kan ikke stå stille. Det er så mye jeg vil oppleve før solen går ned, så mange øyeblikk.

Ketil

Bakgrunn

Mitt voksne liv har vært et eneste stort rot uten at jeg selv visste det. Ifra 15 års alderen ønsket jeg å bli lagt merke til uten egentlig å ville akkurat det. Når først oppmerksomheten ble fokusert på meg, skygget jeg banen.
Det var nok fantasiverdenen som lå langt fremme, en drøm om å være berømt og at andre så opp til meg. Det ble mer og mer forsterket etter som årene gikk.
Jenter likte meg sikkert, men hvorfor hadde jeg nesten aldri kjæreste da? Tanken har kommet i ettertid og ikke mens dette sto på.
Egoismen blomstret verre og verre. Jeg ville det ikke. Jeg brydde meg om meg og mine, men jeg viste det ikke. Familie og venner ble skøvet ut av mitt liv. Egentlig hadde jeg blitt en "enstøing". Såret mange, takk og pris at mennesker rundt meg var hardhudet.
Jeg mistet gode arbeidssjanser, ekteskap og forhold. Det gikk nesten så langt som å nesten miste min datter som hadde vært så heldig å få. Jeg har ikke fortjent henne. Ikke har jeg vært med på hennes oppvekst eller deltatt på noe som hun var med på. Dette plager meg enormt, men gjort er gjort.
En dag kom en reddende sjel og fortalte meg i sannhet hva jeg holdt på med. Det tok tid før det gikk inn, men når det først gjorde det da......
Jeg tok et grep på livet mitt og fikk delvis orden på meg selv. Bra kommer det vel aldri til å bli, men jeg har det forholdsvis godt nå. Mange nedturer, men det kan jeg leve med. Bruker skriften som et virkemiddel og jobben.
Forholdet til datter er bra, kunne nok vært bedre, men det er jeg som skjemmes over hvordan jeg har vært. Det er ingenting jeg kan endre på ting som er gjort, bare gjøre det beste ut av det.

Motto

Penger er nyttige og en nødvendighet , men mangler du kjærlighet, oppmerksomhet, omsorg, respekt og ømhet ovenfor andre vil ikke alle penger i verden spille noen rolle for din glede i livet!!

Rikdom og skjulte skatter

Rikdom og skjulte skatter finnes sikkert,

men slike materielle ting innehar jeg ikke.

Bryr meg heller ikke lengere om slike uvesentligheter,

For livet består faktisk av andre ting;

som betyr så mye, mye mer.

Den rikdom jeg har skaffet meg, bærer inne i mitt hjerte.

Det er den kjærlighet og trygghet jeg kan gi til dem som fortjener den.

De skatter jeg kjenner til, er de jeg betaler for å få bo i dette landet.

Dette er det jeg har oppdaget gjennom år med leting etter Eldorado;

et fantasirike fylt med gull og andre skatter.

Ketil

Livet var en lek

Livet var en lek........i barndommen.

Skjønte ikke at leken måtte inneholde alvor

i voksen alder.

Det ble ikke lenger bare en lek,

men en lek med selve livet.

Ingen startkontigent; men en utgangspris,

som kunne ha blitt for høy..........døden.

Da jeg skjønte det, var det nesten forsent.

Man leker ikke med livet uten klare grenser

eller regler man klarer å overholde.

Heller ikke uten et sikkerhetsnett.

Ketil