Lykken - en løs, lettsindig Frøken,
Alltid paa Farten, aldrig bunden;
Hun stryger rask dit Haar fra Panden,
Et Kys maaske - og er forsvunden.
Ulykken derimod, ak den fine,
Ærbare Frue - hun er saa sikker,
Saa tro og kærlig, passer paa dig,
Sætter sig ved din Seng og strikker.
Heinrich Heine
To grønne blad
i dine øyne,
og mellom grenene
tett ved ditt hjerte
to hvite duer
som rører seg sakte,
og under stammens buer
blåfjær i blomst.
Siden nå engang mitt ansikt
er født mellom blomstrer,
skal jeg så ikke hylle meg i blåfjær
og kysse ditt hjerte?
Siden nå dine to grønne blad
skjelver i vinden
og duene stiger og synker
i vindens blå vindeltrapp
mellom jorden og vårfelles sol',
skal så ikke min svarttrost synge
med solen ytterst i nebbet?
Harald Sverdrup
Kvar gong du og eg lyt skiljast og vår lukkeskål er tømd,
går eg inn i livsens myrkaste time.
Eg står einsam i ein avgrunn, og det er som eg fordømd
inn i skodda høyrer likferdsklokker kime.
Kvar gong du og eg får møtast, og vår lengtings mål er fylt,
går eg inn i livsens ljosaste time.
Eg står omflødd av eit solhav, og det er som eg fortrylt
gjennom dalar høyrer bryllopsklokker kime.
Jakob Sande
Vet om et namn je
som ringgullet glitrer om,
ja - og som kveldsfugl
og mårråsfugl kvitrer om.
Vet om to auger je
... sola som såg over
åser og åer
som nattskuggen låg over.
Vet om to armer je,
hør gang je kjem i dem,
finn je en bolig,
e trøst og et hem i dem.
Vet om e sjel je
som huvu mitt luter åt,
e som je søv i
og vaknar og kuter åt.
Vet om e jente je.
Go' er a, bli er a.
"Mi", s aje. "Min", sa ho.
Meg har a. Mi er a.
Einar Skjæraasen
Fine legger vætest
i nattgras.
Lutande langstrå vaknar uventa,
stryk av seg dogga
mot forbifarande kne.
Ein søt løyndom.
Tre lette slag på dørkarmen,
i sakte hast,
i trolldoms natt.
Ein leande munn:
er eg sein?
Vått av dogg er mitt hold,
og angar,
og kroppen min ein blome
innfor deg.
Tarjei Vesaas
Ja somren, ja! Vår korte, store sommer -
da hver ny dag er lik et aeroplan
som løftet oss og bar oss frem på flommer
fra nogen fjern og veldig lysorkan!
Slik stod vi ut imot vår lyse lykke
ombord i dagens blanke flyvebåt
og møtte aldri storemr, aldri tykke,
nei ingen sorger, ingen bitter gråt.
For svarte jorden lå så dypt der nede
at byen vår var bare som en prikk!
Og der gikk mennesker i sorg og lede
med dulgte smil i sine mørke blikk.
Vi så dem ikke! Vi var altfor goe
for denne verden i vår kjærlighet.
Vi jublet bare at vi visste noe -
- men stakkars alle dem som ikke vet!
Ja stakkars alle dem som ikke reiser
ombord i sommerdagens aeroplan
mot lykkens tinder der de hvite kneiser
av kjærlighetens gylne ocean.
Rudolf Nilsen
Når mitt sinn er fylt av drømmer,
mere dunkle, mere fjerne
enn min tanke kan forklare,
mere ville, mere hete
enn mitt hjerte kan forstå,
vil jeg bare stå i regnet
slik som hester står i regnet
på en bred og saftig slette
mellom tunge fjell, som her.
Stå og kjenne kroppen suge
dette svale, sterke, våte,
som i strie strømmer siler
over ansikt, hår og hender.
Likne skogen der den suger,
som et barn, av himlens bryster.
Likne sletten, full av sødme,
sitrende av fromt begjær.
Slik som hester står i regnet,
lutende, med våte flanker,
og lar duft av muld og væte
drive sterkt og søtt i sinnet,
vil jeg stå og bare være
og la himmel-yret falle,
inntil tanken fri for feber
følger drømmene til klarhet
i en steil og stille ro.
Astrid Hjertenæs Andersen
Aldri
blir dere ferdige
med å trimme og overby dyreriket
Vet dere ikke
at bortbarberte avarter
sitter fastpresset i herbariet for alltid?
Hva skal dere påta dere
alt dette løsskjegget for,
når vi så mye heller vil ha
løsmunnede lekekamerater?
Stikker dere bort og fram
med Hum Hum
fra råtne barer
og ølskummende kjellerdyp
Når vi så mye heller vil ha
helårs gatesangere uten en skam i livet,
vinkende sjøanemoner, poetiske sprettrumper,
blinkende klarsignal og
sjenerte kjærlighetserklæringer
på hvilket språk som helst!
For vi knekker
når den velstemte bassrøsten
snubler i en veik replikk,
og da -
ikke før,
åpner vi barndommens grønne lunger
og bretter ut en blomstereng!
Cathrine Grøndahl
Skål, lille venn
Jeg kjenner at du prøver åv reise deg
Men først må vi ut
Du og jeg
Man løper så ofte av øl
Sa han
Og tømte glasset med Whisky
Mens han famlet etter stokken
Og mistet brillene i gulvet.
Margaret Johansen
Som grener i et kratt av rosenbusker
er våre sjeler slynget om hverandre
og våre hjerter vokset helt isammen
så ingen evighet kan skille dem...
Ja, bøy deg stille over meg, venninde
og se meg inn i sjelen - se og se!
Mitt blikk er inni deg, og ditt i meg,
de møter ingen motstand i hverandre,
din sjel er i mitt indre...helt
min sjel i din
mitt hjerte er et barn under ditt hjerte.
Ligg stille nu, venninde! Slik som himlen
er hvelvet over jorden denne natt
og stille speiler seg i vann og elver -
slik speiles du mot bunnen av mitt blikk.
For under dine øynes stjernebilder
er jeg en jord av skoger og av sjøer.
Jens Bjørneboe
En stor kjærlighet dør aldri, selv om de elskende
skilles. Kjærtegn som ble mottatt, springer ut
selv etter at de er glemt og deres frø er talløse
Det er frukt og løv og korn i dine kjærtegns spor
som i et landskap om høsten, dager som fylles
av glansen fra mørke flammende netter...Bestandig
er kjærligheten, mer omfattende enn de elskende
og blikkets salige lys kan ha vært lenge underveis
før det tente mitt, vi kan ha vandret hvileløst
gjennom slekter før vi møttes og gjenkjente hverandre
Nu vandrer din lengsel tidløst i meg, ditt ansikt
vil alltid kunne finne nye hemmelige veier i mitt
Alltid vil jeg være underveis i dine trekk, hemmelig
oppspore stormer og stjerner, røre strenger ingen
har rørt ved og se en demring selv i alders drag
Lyset i et ansikt som elsker, brer seg evindelig
ut over jorden; For lyset i et ansikt som elsker
tar aldri slutt, det er underveis, alltid underveis
i nye mennesker, i nye elskende, tidløst i all tid.
Stein Mehren
Tiden går (hva skal den ellers ta seg til).
En dag hører du den banke på døren din.
Den har banket på hos oss,
men jeg lukket ikke opp.
Ikke denne gang.
Vet du,
jeg har ofte stårr og sett litt på deg,
sånn om morgenen foran speilet der
når du kjemmer håret ditt, det
knitrer i det, som i sne i påskefjellet
og du bøyer deg litt frem (jeg ser det godt)
- er det kommet en rynke til?
- Det er det ikke. For meg
er du ung.
Det er sevje i deg, skog. Et tre
og med fugler i. De synger enda.
Kanskje litt lavt i høst, men likevel.
- Ikke en dag uten en latter i strupen,
eller det sakte streifet av en hånd.
En gang
må jeg holde den enda fasteere,
for du vet, vi skal ut og reise snart,
og ikke med samme båt.
Noen har banket på døren vår, men gått igjen.
Dette
er visst det eneste vi aldri
har villet snakke om.
Rolf Jacobsen
Min sorg er en svart fugl
fredløst på flukt
under vinterlig øde himler.
Men stundom -
når fuglen stiger høgt nok -
skinner vingene gyllent
i skjær av en sol -
som er under horisont.
Hans Børli
To hender var som et hus.
De sa:
Flytt inn her.
Ikke regn, ikke frost, ikke frykt.
Jeg har bodd i det huset
uten regn, uten frost, uten frykt
til tiden kom og rev det ned.
Nå er jeg ute på veiene igjen.
Kappen min er tynn. Det trekker opp
til snø.
Rolf Jacobsen
Slik er det
at vi stundom står
lasta med gull i bakkane
og ber tynt om ein neve sand.
Arvid Hanssen
Når mørkret
slår innover meg,
og kulden langsomt
stig opp gjennom kroppen,
og augo ikkje lenger ser,
kjem eg til å trivla
etter handa di,
endå eg veit
at du ikkje
kan bli med meg.
Sigmund Skard
Etter deg
drikker den tørste månen kjølevannet
når ingenting pløyer forbi for full maskin.
Etter deg går trappene tungt oppover
selv om de går ned.
Etter deg
er stjernehimmelen et venstrehåndsarbeid,
smilet et spørsmål om å ta seg sammen
og diktet et påskudd.
Kolbein Falkeid
Forunderlig
som kvelden ringer
høyhet fram i alt og alle...
Selv kråkene
får gyldne vinger
når de flyr i solefallet...
Hans Børli
Min elskede! Jeg har en vise å synge
når bladene faller og fuglene drar.
Det sukker i skog etter sang som forstummet,
det mørkner i muld etter grøde som var.
En blekere årstid skal røre vår tinning
med hastige vinger og drivende løv.
September skal gå over jorden og kalle
dens ånde til stillhet, dens hjerte til støv.
En sommer er borte, og ringeren ringer.
Og vinteren venter bak visningens port.
Vi også skal møte vår høst og forarmes.
Vår styrke skal trenges tilbake - og bort.
Og sneen skal falle så stille så stille
- og stemmene dempes i fár og i foss.
Og engang - en vårdag - skal knoppene springe,
og heggen skal ange, men ikke for oss.
Vi er hos hverandre, mens dagene vendes
mot fjernere himmel og lavere ild
- og alt som har feste og hjem under solen
er med i det store mysteriespill.
Jeg favner din favn og jeg kysser din panne
og har deg med ømmere tanke enn før.
Min elskede; jeg har en vise å synge
når fuglene flokkes og trekker mot sør.
Einar Skjæraasen
De gamle damene holder seg fast i veskene
på sine små ærend i isblanke gater.
Inne i sorte side kåper
er de trette musklene spent
og skrekken for lårbensbrudd
flimrer i de lyse øynene.
Men de holder seg fast i veskene
de trofaste veskene
som hjelper mot vinterens onde grep.
Sidsel Mørch
No fellest det kalk i knea,
dei knirkar ein grann.
Bøyg dei! Møyk dei og bruk dei
så lenge du kan!
No slaknar den fuse tanken,
det glepp av og til.
La han ikkje dovna i laupet!
Bruk han, så lenge han vil!
No stilnar det bankande hjarta
og reknar sine år.
Elsk med alt du eig i deg,
så lenge det enno slår!
Sigmund Skard
Lykka...?
Det er vel de stutte stunder
da intet skal hende og intet har hendt.
Bittesmå stunder, som øyer i havet
utenfor hverdagens grå kontinent.
Der hender iblant at du møter ditt eget hjerte
lik en som du aldri har kjent.
Hans Børli
Hun snakker aldri om alder aldrende alders hvile.
Snakker ikke om sneen som falt i fjor.
Ikke om korsryggen ryggskaden stolryggen. Heller.
Hun bortviser alle tanter. Puter og sjal. Vennligst.
Hun legger kabal. Åpenlyst.
Hun drikker sin vingårds vin uten å be om unnskyldning.
Hun snakker ikke om fortidens fordums forglemmegei.
Selv om hun lukter lavendel. Nettopp.
Hun presser en rose. Fordi.
Hendene taler om tilvær. Hatten om markens fioler.
Sjelen svinger som lys over landskap.
Håret er grått som en due.
Hun snakker om urnen i gresset uten å kle seg i sort.
Hun snakker om regnbuens farver herfra til fiolett.
Hun er ikke mett. Av dager. Ikke hun.
Astrid Hjertnæs Andersen
Storklokka ringer, og landet omkring
skifter sinn.
Stilt i en dal under mørke berj
elva rinn.
Gi meg et ord je kan sova på
når natta stig inn.
Gleda - hå mange og herlege namn
hadde ho.
Freden, men veit du et navn på fred,
nemn det no.
Gi meg en arm je kan kvile mot
og kalle det ro.
Rinning tå jord lyt attende åt jord.
Sevja snur.
Vi og skal lute mot mold
som alt tå natur.
Gi meg e stjerne, et endeleg lys
ved skumringens mur.
Einar Skjæraasen
Hellig er hver livsens dag
som fyller med lys ditt øye!
Godt er hvert eneste åndedrag
av luften, den blå og høye!
- ditt uavbrutte hjerteslag!
Hvert skritt dine føtter tar
på jorden, den frodige have,
og hver en bør dine skuldre bar,
om tung, er den dog en gave!
- alt som kommer og alt som var!
Signet er óg den sorgens port,
som hvelver seg over ditt hode!
Vend ikke da ditt ansikt bort,
for også sorger er gode,
for den som vet hva han selv har gjort.
Gå i den sene aftenstund
til bryggen ved fergestedet!
Og gå med takk på din bleke munn
for hvert et døgn av glede!
Så ror han dig over et nattlig sund.
Arnulf Øverland
Mitt liv er så fattig, sier du
en fortrolig stund hos en venn.
- Mitt liv er så vanskelig.
Mitt liv er ditt,
mitt liv er datt.
Men sannelig sier jeg deg:
Du burde falle på kne
i ordløs takk
fordi du i det hele tatt kan si
Mitt liv.
Hans Børli
Eg leita etter leid og far
og meining i mitt liv.
Og tenkte eg skal finna svar
i alt dei vise skriv.
Og det er ikkje deira skuld
at eg var like klok.
Den løyndomen so klår, so duld,
finn du ikkje i bok.
I augo dine, bjarte, blå,
eg såg han fyrst ein gong.
Då opna æva seg ein blenk,
og jord og himmel song.
Olav H. Hauge
Solen står i ruten.
Glaset på ditt bord.
Gylden er din tørst.
Skål, min bror,
skål for denne skuten.
Kvinner står i ruten.
Banker på din dør.
Gyldent er ditt ord.
Hjertet blør.
Skål for denne skuten.
Barnet står i ruten.
Stjerner i ditt blikk.
Sølvgrått ble ditt hår.
Drikk din drikk,
skål for denne skuten.
Månen står i ruten.
Døden bak din rygg.
Havet er vårt lodd.
Tøm ditt brygg,
skål for denne skuten.
Harald Sverdrup
Det er med lykka som
med ville dyr i skogen:
Den blir tillitsfull
og nærmer seg leirplassen din når
du ikke lenger jager etter den.
Hans Børli
Å dikte er å vera
det vesle som ein vart
og sleppe kvite fuglar ut
i nattesvart.
Å leva er å vera
det store som ein er
og stå i einsleg undring
og høyre fuglar flyge inn
frå ukjend verd.
Tor Jonsson
Som en strengelek vil jeg være
med strengene spent
under altets myke fingre.
Som en sjø vil jeg være
fremkalle himmelen over meg
og jorden omkring meg,
åpne meg for stormen
og stillheten.
Som et berg vil jeg være
lydvár for alle rop
mot mitt hjerte,
som en skog
med dager av fred.
Her er jeg
og vender mitt ansikt
mot støv og stjerner.
Einar Skjæraasen
Lengst inne
der vår kjærlighet er ensom
uten ord og bedrag
Lengst inne
der vår svakhet føder svakhets
grenseløse styrke
er vi alltid sammen
uten krav og løfters nederlag.
Lengst inne
er vi alltid sammen
vergeløst
og tryggere enn alt.
Erling Christie
Klagar du livet for gråe dagar,
umetta magar,
sorger og sår?
Verst er å gå frå usådd åker
og ufødd vår
Tor Jonsson
Dei talar og talar
om alt dei skulle og ville
Men vi er stille.
Dei jagar og jagar
som galdt det å få
dei tilmålte timane unna.
Men vi held med varsame hender
den skøyre og kostbare stunda.
Du fanst, kan vi seie kvarandre.
Du fanst og er nær.
Vi treng ikkje jage lenger.
Vi treng ikkje tvile.
Vi er.
Arnljot Eggen
Nærast er du når du er borte.
Noko blir borte når du er nær.
Dette kallar eg kjærleik -
Eg veit ikkje kva det er.
Før var kveldane fylte
av susing frå vind og foss.
No ligg ein bortgøymd tone,
og dirrar imellom oss.
Tor Jonsson
"Mennesker vokser i livets strid",
heter det velberget
blant folk som har striden bak seg.
Ska lure litt på det...
Sjøl har jeg faktisk minket;
snart er jeg så liten at
jeg ser himmelen
gjønnom lissehøla i skoa mine.
Hans Børli
Det er en lykke i livet
som ikke kan vendes til lede:
Det at du gleder en annen,
det er den eneste glede.
Det er en sorg i verden
som ingen tårer kan lette:
Den at det var for sent
da du skjønte dette.
Ingen kan resten av tiden
stå ved en grav og klage.
Døgnet har mange timer.
Året har mange dage.
Arnulf Øverland
Det visne mennesket
fikk overrisling av gode ord
dagen efter
var mennesket fullt av blomster
røttene boret
dypt i oss.
Tove Lie
Eg spurde vinden:
Sei meg
du flygande flyktning,
kor lang er ennå vegen
mellom vest og aust -
Og vinden svara:
så lang som vegen
frå menneske til menneske.
Anna Skeide
Frosten flådde
med skarp kniv
over snøhaugane.
Håret ditt
berga truleg
ein nase,
men frakken min
det som betre var:
dei snille hendene dine.
Arvid Hanssen
Det fins en god ensomhet:
Gå inn i en stor stillhet
for å lytte til sitt eget sinn
og la tonene der
spille åpent ut.
Siden gå tilbake
for å være egentlig sammen
og inderligere
i forhold til hverandre.
Sidsel Mørch
Det var den aftenen med ildfluene
da vi sto og ventet på bussen til Velletri
at vi så de to gamle som sto og kysset hverandre
under platantreet. Det var da
du sa, halvt ut i luften
halvt til meg:
Den som har elsket lenge
har ikke levd forgjeves.
Og det var da jeg fikk øye på de mførste
ildfluene i mørket, knitrende
med lysblink rundt hodet ditt.
Det var da.
Rolf Jacobsen
På et blomsterblad i kveldssola
ei skinnende marihøne.
Mens jeg står og ser
åpner den seg selv som
et bittelite lakkrødt skrin
med buet lokk,
pakker sirlig ut en flukt
som gammel silke.
Gjør marihøna
midt i menneskenes verden
som om ingenting var.
Hans Børli
Om kvelden
komme inn
i en katedral
være alene
sammen med alle de andre
som er alene
samlet
helt stille
for å nå frem
med tankens blafrende lys
til mørkningen
innerst i oss selv.
Olga Egeland
Alle er barn når de sover.
Da er det ikke krig i dem.
De åpner hendene og puster
i den stille rytme som himmelen har gitt menneskene.
De spisser munnen som små barn
og åpner hendene halvt alle,
soldat og stasmann, tjener og herrer.
Stjernene står vakt da og det
er en dis over hvelvene,
noen timer da ingen skal gjøre hverandre ondt.
Kunne vi bare tale til hverandre da
når hjertene er som halvt åpne blomster.
Ord som gyldne bier
skulle trenge inn der.
- Gud, lær meg søvnens språk.
Rolf Jacobsen
Barn.
Jeg har sett øynene dine.
Slik er det
jeg ennå tør synge.
Jeg har sett det uskyldige.
Slik er det jeg tar dine hender
og er ved å tro.
Din bjarte røst vil jeg kjenne
risle gjennom min egen,
sive ned i mitt mørke
som dagningen ned i en natt.
Ved deg tør jeg ennå håpe.
Over endeløs skam
Ennå en gang.
Einar Skjæraasen
På vinterens mest forlatte dag,
mens sola stryker som ei skaskutt røy
lågt over snøtoppene i sør,
aner du våren som en usigelig
sakte tone i skumringslyset: Livet
sitter barhendt midt i frosten
og spiller på en trefløyte,
uten å ane at noen lytter
med ørene halvt igjenstoppet
av stillhet og død.
Da ser du med ett: Det er
svarttrosten igjen. Den sitter
inne mellom greinene på en rimgrå busk
og fløyter mjukt for seg sjøl.
Finner tonen, slipper den, prøver på ny,
modulerer uendelig varsomt et tema
til solstrofen den skal synge
i førefallets rå døgn
av oppløsning og tilblivelse.
Hans Børli
Åtte øyne i hverandre.
Fire munner rundt et bord.
Fire vegger kring en lykke:
Vesla, Påsan, far og mor.
Åtte hender hektet sammen
til en ring om stort og smått.
Herregud - om hele vide
verden hadde det så godt.
Einar Skjæraasen
Latteren din må være et sted.
Lyd går ikke så fort. Langt borte
er den blå, nesten umerkelige godværsdønninger.
Så hvis jeg skyndte meg,
kunne jeg kanskje finne en fjern strand,
sette meg i solskinnet der
og ta imot dem.
Lyset i øynene dine
er også et sted. Lys
er alltid underveis. Selv fra de slukte stjerner
vedblir lyset å stupe gjennom uendelige rom.
Jeg misunner alt som en vårdag om tusen år
plirer mot smilet ditt.
Kolbein Falkeid
To onger er jeg far til
to onger er du mor til.
Å hurra på jorda,
det er vårt mesterverk!
Ei blåøyd lita jente - -
en lystig liten bror til.
Å hurra på jorda,
ei skjorte og en serk!
Vi sto i og vi strevde
og det gikk så som så, san.
Men kunne onga rekke
litt lenger enn vi rakk,
og kunne det gå be're
for Vesla og for Påsan,
så hurra på jorda
og gu'skjelov og takk!
Einar Skjæraasen
Jeg er en liten maur.
Det stilnes over stiene
og storkvelden tar til å skumre i skogen.
Alle vettuge gamle skogsmaurer
er forlengst i hus
med barnåla si - men jeg
kravler i skymmingen med griperne klare
oppover et svaiende hveingras-strå.
Skulle jo være fint
å komme trekkende heim til tua
med ei stjerne....
Hans Børli
Skulle jeg idag kan hende skrive
en visetrall i mørketiden,
vekke våren i meg selv til live
og videre til venner gi den?
Hør da hva jeg innerst inne mener
om motløshet og triste tanker:
Det er bare vinterlige grener
som snart vil bære blomsterranker.
Lois Kvalstad
Åpen, åpen står havets grind.
Hjerte, måtte det vare!
Måtte du vugge for vær og vind
og la dine sorger fare.
Måtte du bare duve av sted
fra blåne til blåne av sommerfred,
mens glitrende måkeskrik slår ned
som sølv over berg og tare!
Inger Hagerup
Ta våre tomme timer
fyll dem med håpets bilder
fyll dem med kjærlighet.
bær dem dit kalde vinter
truer en nysådd jord
vern med de varme hender
svake små spirer som gror.
Liv Norderhaug
Møt ikkje med:
gøyande hund,
hotande hand,
trakk ikkje i rugen!
Men syn oss åkeren din
ei morgonstund!
Olav H. Hauge
Ensomhet, sier du. Det
er greit med litt
ensomhet bare det ikke
blir for mye. Da åpner jeg døren
og roper ut i natten: kom inn
kom inn - her er ensomhet nok
for to! Ja for fire! Og
på riktig ille dager brøler
jeg: her er ensomhet nok
for et helt orkester!
Arild Nyquist
Åleina sku ingen færes
i nåkken kveill
når månen gjør kjerk'søll
av fjord og fjeill.
Dein børa sku ingen bære
i slekt et v\er;
å eie et stjer'hav
som ingen ser.
Dein åra sku ingen løfte
som berre ror
te møtes med støa
der ingen bor.
Arvid Hanssen
Ikkje med det eg seier
eller med det eg gjer,
heller med det som ordlaust
syner deg kven eg er,
ville eg røre varleg,
stilt ved din hjartestreng,
så solstrålar glitrar i morgondoggen
over di blome-eng.
Jan-Magnus Bruheim
Eg tenner eit fyrlys for alle som elskar
for dei som ror i ring og aldri finn same rytmen
for dei som berre lyder til signal frå framande farty
for dei som støytte på grunn i medvind
for dei som styrer etter stive sjøkart
utan å ense måkars mjuke flog
for alle som kjenner dei sju hav
og aldri lodda djupet i sitt eige hjarta
eg tenner eit fyrlys
for all villfaren kjærleik
så vegen til det lova landet
blir synleg i natt.
Åse-Marie Nesse
Du gav meg så sæl ei gåve,
min venn; du gav meg di hand.
I ditt auge óg stod gleda
ved attersynet og brann.
Eg vann ikkje sleppe di hand straks,
og du heldt óg fast i mi.
Så mangt er hend frå vi møttest sist,
men venner som før er vi.
Det sang av fryd i det bandet
som hjarte til hjarte batt.
Så mange vi heldt av er borte.
Godt at du enno er att!
Vi lærde i mørkret å signe
kvart lys som får skine enn;
og eitt av lysa langs vegen min
er det at du lever, min venn!
Halldis Moren Vesaas
Det er langt mellom venner.
Mellom venner står mange bekjentskaper
og mye snakk.
Venner ligger som små lysende stuer
langt borte i fjellmørket.
Du kan ikke ta feil av dem.
Kolbein Falkeid
I dag kjem det kanskje
så mjuk en vijnn.
Åppne du døra di?
Slæpp du han ijnn?
I dag kjem det kanskje
så mjuk ei hainn.
Lar du ho stryke dæ?
No mens ho kainn.
Arvid Hanssen
Kan dette møtet
av varme, gode menneske
som er glade i kvarandre
heilt slettast bort i æva?
Kan augo
opne mot einannan,
ord
skifte utan baktankar,
kjenslar leitande etter same vegar,
handtak
trygge når vi skilst,
kan dei unngå
å setja spor
i den usynleg skridande
straumen av tid?
Sigmund Skard
Åtte roser vil jeg gi deg:
Én fordi du er så pen.
Én for alle drømmer i deg.
(Lar du meg få plass i én?)
Én fordi du er en hulder.
Én fordi du er en ånd.
Én for trykket av din skulder.
Én for varmen i din hånd.
Én for håpet, én for slottet
vi skal bygge: Det blir åtte -
åtte roser som vil tørste
efter å få være nu
hos den niende og største
ville rose - som er du.
André Bjerke
Vet om et namn je
som ringgullet glitrer om,
ja - og som kveldsfugl
og mårråsfugl kvitrer om.
Vet om to auger je
... sola som såg over
åser og åer
som nattskuggen låg over.
Vet om to armer je,
hør gang je kjem i dem,
finn je en bolig
e trøst og et hem i dem.
Vet om e sjel je
som huvu mitt luter år,
e som je søv i
og vaknar og kuter åt.
Vet om e jente je.
Go er a, bli er a
"Mi", sa je. "Min", sa ho
Me ha a. Mi er a.
Einar Skjæraasen
Kjærlighet er modig
overmodig
utålmodig
Kjærlighet venter ikke på grønt lys
før den løper over
Kjærlighet
våger livet for å finne
kjærlighet.
Sidsel Mørch
- er en ting å dele - noe for to.
Kyss er gratis - som fuglesang og pludrende bekker.
Men:
- kyss kan ikke settes i banken og forrente seg som hundrelapper,
eller
- sendes i lukkede konvolutter over åpent hav og høye fjellkjeder,
for eksempel.
Kyss kan bare kysses - her og nå. Og ikke bokføres
og lagres.
Derfor sier jeg:
Kyss!
Kyss!
Arild Nyquist
To tunger har mitt hjerte.
To viljer har mitt sinn.
Jeg elsker deg bestandig,
og jeg blir aldri din.
Dypt i det røde mørket
fikk livet dobbelt form.
Der kurrer det en due.
Der hvisler det en orm.
To tunger har mitt hjerte.
Hør på det likevel.
Bli hos meg og gå fra meg
og frels meg fra meg selv.
Inger Hagerup
Du er nettopp reist -
alle roser heng med hovudet
lyset har brunne ned
men varmen frå vårt siste møte
har stige opp under taket
og lyser som ei magisk lanterne
mjuke melodiar flagrar i skinet
lik fivreld
på veggene dansar dine ord
med mine, dansar tett
og er ikkje til å skilje
frå kvarandre
teppet gir gjenlyd av smil
og varme
bak døra lurer ei sorg
du er borte, kjære
mitt hus er et hittegodskontor
det ligg kyss igjen i alle krokar
men hjarta -
fekk du med deg hjarta?
Åse - Marie Nesse
Eg er ein båt
utan vind.
Du var vinden.
Var det den leidi eg skulle?
Kven spør etter leidi
når ein har slik ein vind!
Olav H. Hauge
Ta det med deg!
Det minste av grønt som har hendt deg
kan redde livet ditt en dag
i vinterlandet.
Et strå bare,
et eneste blankt lite strå
fra sommeren i fjor
frosset i fonna,
kan hindre skredets
tusen drepende tonn i
å styrte utfor.
Hans Børli
Det var en gang et dikt
og en mikroprosessor
som møttes på en vei.
Jeg skal til menneskenes hjerte,
sa diktet,
hvor skal du?
Jeg vet ikke,
sa mikroprosessoren,
men jeg må skynde meg videre.
Sidsel Mørch
Ett er nødvendig - her
i denne vanskelige verden
av husville og heimløse:
Å ta bolig i seg selv.
Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.
Slik at menneskene på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.
Hans Børli
Dine guder er ikke mine guder
Din sannhet er ikke min sannhet
Din ensomhet er ikke min ensomhet.
Men også din ensomhet har sin verdi
Også dine guder blir bokført
Også din sannhet vil bli regnet med.
Så du skal ikke fortvile.
Kjell Heggelund
Jeg er jeg.
En viktig person.
Den viktigste i hele verden.
Men jeg kan ikke være/kan ikke bli uten andre.
I så fall er jeg/blir jeg ingenting - usynlig - og det
vil jeg ikke være.
I forhold til deg - den viktigste person i hele verden.
Kyss meg!
Arild Nyquist
Stålet er hardt.
Eg er mjuk.
Det er eg
som formar stålet.
Arvid Hanssen
Din ungdom er gitt deg til odel og eie.
Du skal ikke høkre den bort -
men være den tro, så den åker du pløyer
kan gro når din gjerning er gjort.
Den er ikke evig. Du kan ikke vente
bestandig å eie dens ild.
Men kjemper du for den, og er du den verdig,
så blir den - så lenge du vil.
Din ungdom er skatten du aldri kan øde
hvis du ikke låser den ned.
I krevende strid vil den tindre og funkle
- men smuldre i dagens fred.
Du kan ikke spare på undommens krefter
og ha dem til senere år.
Men bruker du dem skal du kjenne de vokser
evindelig, vår etter vår.
Nå roper en verden: Vi trenger ditt hjerte,
din evne, ditt brennede sinn!
Og fikk du din undom til odel og eie,
så bruk den. - Sett kreftene inn!
Arne Paasche Aasen
Tre stjerner så du som ledelys over landet.
En for det gode.
En for det skjønne.
En for det sanne.
En engere himmel
har du din tid til ende fått låne.
Stjernene tre
skulle ut fra din egen
innerste blåne.
Lev deg ut og vær tro
til hendene synker trette.
Et gjenskinn av stjernene i deg
være ditt liv etter dette.
Einar Skjæraasen
Ennå var hun ikke riktig våken.
Ennå husket hun det ikke riktig.
Men hun følte noe deilig viktig
vente på seg som en sol bak tåken.
Under søvnen lå en brønn av glede
blinkende mot denne blide morgen.
Alt av hjerte, blod og sinn var rede
til å våkne opp og møte våren.
Og da solen kysset hennes runde
pikekinn, slo selve lykken kloen
rett i hjertet, for da husket hun det:
Hun var atten år og elsket noen.
Inger Hagerup
Deres er hemmeligheten:
Å gi.
Gyllen gir jorden dem hveten
tilbake, fordi:
Allting skal gis dem mer enn de gav
- skummet fra bølgen blir rav
og gir seg tilbake til den -
alt gis igjen, rose og venn.
Disse som gir
eier
mer enn de har.
Og tingene blir fler enn de var.
Dette er seier!
Jens Bjørneboe
Å være barn en sommerdag
det var å sette "Norna 2!,
vår nye racerbåt, på vann
Å se den seile over stag,
og vasse ut i gummisko
og redde den i land.
Det var å leke "Øde ø",
og ligge som en Robinson
med hele havet mot sin hud.
Det var å ta en liten rød
Maria Fly - fly i sin hånd
og be den fly til Gud.
Det var med apens klatrekropp
å entre Jensens epletre,
og vise Lilly at man tør.
Det var å ta en smørblomst opp
mot Lillys hake for å se
om hun var glad i smør.
Det var å stikke bær på strå
for efterpå å rope "slipp!"
til strået slapp dem ett for ett.
Det var å være blåbærblå
fra øreflipp til øreflipp,
og stønne "Jeg er mett!"
Det var å se en svales jag,
og være meget, meget rik
som eier av en sukkerert.
Å være barn en sommerdag
var simpelthen å være slik
vi alltid skulle vært!
André Bjerke
Reise
reise
reise med en liten passasjer
følge tegn som ingen andre ser
være egen båt
frakte både jubel
og gråt.
Reise
reise
reise lenger enn du hadde trodd
kjenne liv der ingen før har bodd
være en lugar
seile med et spørsmål
uten svar.
Reise reise
reise langsmed dag og over natt
reisen er den lengste du har tatt
være eget fyr
blinke for et gammelt
eventyr.
Reise reise
reise med en passasjer ombord
nynne på en sang av hav og jord
være solvarm strand
når en liten sjømann
går i land.
Kari Bremnes
Ei mor leitar
etter ein trygg stad
for barnet,
ho finn ingen trygg stad
for ho eig det ikkje.
Ho er berre molda
lånt ut
til den som la frøet ned
ho er berre greina
når brusande venger
treng kvild.
Anna Skeide
Hoppetau
Nedglidde halvstrømper
vektløse sko.
En syngende sirkel
I sentrum - en kjole
En halvsirkel himmel,
en halvsirkel jord.
Slik slynger våren
sitrende
året i bane.
Kjeld Rødseth
Det største mysterium er ikke mer
enn det; at en ørliten kropp
er våknet til jorden. Den nyfødte ser.
To luker i himmelen går opp.
Selv fem-trinns-raketter og kjernefysikk
blir puslingers puslespill
når det nyfødte barn med et eneste blikk
beviser at Gud er til.
André Bjerke
Firåringer er en fantastisk oppfinnelse
og kan ikke gjøres ofte nok
De har svar på alle uspurte spørsmål
og spørsmål når svar ikke finnes
De raser gjennom huset
og skjærer seg som motorsager inn i all middagshvil
De ruller som dampveivalser over trette tær
og dingler som apekatter i slitte nervetråder
De okkuperer alle fang
og fanger alle hjerter.
Tore Coward
er det beste jeg vet
De setter seg midt i alle samtalene våre
og hamrer med knyttnever på all middagshvil
Barn
er det beste jeg vet
De dukker opp bak Dagbladet
og river alle dårlige nyheter istykker
Barn
er det beste jeg vet
De stabber tvers gjennom dagdrømmene mine
og skriker store hull i mine nattadrømmer
De legger seg med sprellende kropper
midt mellom meg og min elskede
Barn
er det beste jeg vet.
Tore Coward
Blås på meg, barn!
Fang mine stigende stjerner
og kikk på min gule sol
- som brenner i gressets grønne himmel -
med alle de undrende øyne.
La de små barn komme til meg
for de vet ikke hva ugress er.
Harald Sverdrup