I et lite rom sitter en mann.
Tankene svirrer rundt i hans hode.
Et nytt liv er i ferd med å starte.
Det virker så riktig.
Er det virkelig dette hans sinn har søkt
i snart en mannsalder?
Han kjenner en indre fred.
"Ja", sier en stemme der inne.
"Du har endelig funnet riktig vei,
men husk:
Veien kan ennå bli ganske humpete
og by på mange utfordringer, og uro kan oppstå.
Mist for all del ikke motet,
bare fortsett slik du nå har begynt,
for med den styrke og tålmodighet DU innehar,
den du har vist når det har stormet for verst,
ligger det du har søkt der fremme."
Han er enig med stemmen, bare litt forbauset....
etter så mange rastløse
år,
trodde hans liv skulle ende slik....på jakt etter roen,
så treffer han et annet menneske, tilfeldig,
som ser ham slik han egentlig er og som forstår ham,
og viser ham en ny vei.....en vei han ikke ville funnet
selv.
Tusen hjertelig takk, Sissel, for det vennskap vi har.
Ketil
Det krever både balanse, kløkt og, mest av alt, erfaring for å holde seg på beina i krevende terreng over tid og glemmer de nødvendige pauser.
Jeg har ennå ikke møtt en slik person, og tror heller ikke at jeg kommer til å gjøre det.
Men det positive tross alt, er at det er med disse fallene man høster best lærdom (learning by doing),
og er bedre forberedt neste gang man møter krevende terreng………om da man er av den lærevillige typen og lagrer erfaringen.
Ketil
Hva skjedde? Hvorfor skjedde det? Kunne ting blitt gjort annerledes?
Er jeg riktig mann på riktig sted?
Spørsmål uten fasit; man må bare handle ut ifra erfaringer,
og stole på de avgjørelsene man gjør.
Jeg er ikke alltid stolt over mine løsninger,
men de fungerer der og da og ingen ble skadelidende av løsningen.
Ingen går gjennom livet uten å møte slike situasjoner,
og forhåpentlig har man vokst som et medmenneske
når slike situasjoner har kommet litt på avstand.
Ketil
Det er først når man godtar seg selv at man kan forandre seg selv. (C.Rogers)
Ord som er så enkle å lese og forstå, men handlingen kan være tyngre å utføre. Med hånden på hjertet vil jeg ærlig innrømme at dette er vanskelig. Jeg har ment og trodd at jeg har akseptert meg selv på godt og vondt........opptil flere ganger, men så kommer det tider at jeg kommer i tvil. Men uansett tviholder jeg på tanken at jeg er på riktig vei.
Min sti går over stokk og stein,
over bekker og elver,
langs landeveier og eng.
Ikke alltid vet jeg hvor jeg skal
eller hvor jeg havner.
Stien er full av spennende utfordringer
og hindringer som må
fjernes
før jeg kommer videre.
Men en ting er sikkert:
Jeg gir ikke opp!!
selv om jeg noen ganger faller.
Og skulle hindringen bli for stor;
ja, da prøver jeg en annen vei.
Ketil
Motgang og skuffelser vil jeg alltid møte. Det kan jeg ikke endre, for det er en del av livet. Men det er hvordan jeg takler dem, som er min oppgave; ikke la dem presse meg ut i grøfta eller stoppe min ferd fremover.
Broer rives, og nye broer bygges.
Broer forfaller, og blir borte.
Broer repareres, og blir på ny sikker.
Hvorfor rives den?
Hvorfor forfaller den?
Hvordan kan den repareres?
Spørsmålet er ikke alltid lett;
kanskje finner man ikke svar ved broen,
men må søke svar på den vei man har gått.
Ketil
Og litt bak må også til
når man møter ting som virker kjent,
men ikke husker
hvordan man taklet det den gang.
Ketil