En mann hadde vært på fjellet på saueleting og hadde gått seg vill. Etter en lang tid kom han endelig frem til noenfolk som bodde på en gård inne på fjellet. Han banka på og gikk inn. Der sto han en stund nede ved døra, før han spurte: "Di kan vel ikkje sei mæ kor langt de'e te folk?"
En gammel gubbe med langt skjegg gikk gjennom isen i Gauldalen et sted og holdt på å drukne.
"Hjælp! Hjælp! skrek gubben.
I aller siste liten kom en mann forbi og sprang ned til råka. I farten fikk han bare tak i skjegget på gubben, og tok til å hale og dra. Men da illskrek gubben. "Slæpp mæ! Slæpp mæ!"
Etter en trette med kona, sa mannen: "No går æ inn i kammerse å skjøt mæ!"
Han tok børsa og gikk inn på kammerset, og like etter smalt det. Men kona satt like rolig og strikka. Så da etter en stund, kom mannen inn i stua igjen. Kona så opp og sa: "Træft du ittj?"
En kone fra ei trøndelagsbygd kom på apoteket og ville ha en pose med møllkuler, og det fikk hun. Dagen etter kom hun tilbake og ville ha en pose til med møllkuler.
"Bevares, e de så my møll hos dokk?" undret apotekeren.
"Næi," svarer kona, "så my e de no ittj, men de'e så innmari å træff dæm."
En fin dame skulle ta bussen fra bygda og inn til byen, som hun kom ifra. Bussen var ikke av siste årgang, og damen rynket på nesen og sa: "Hvor lenge skal dette fjøset stå her før det går?
"Fjøset går så snart eg får siste geita på plass," svarer sjåføren.
Det var i krigsårene. Steinar var på Lillehammer med ei ku han skulle selge. Kua var ikke vant med trafikken og kom til å gi en tysk major en dult i siden.
Majoren ble hvit av sinne og skreik til Steinar: "Die Name?"
"Dagros," svarer Steinar rolig.
Ei ung nyforlova jente står på butikken og skal handle. Hun vil gjerne vise frem den nye blanke ringen sin og holder høyre hånden opp til munnen da hun spør: "Har de no godt bondesmør i dag?"
"Nei, men vi har kusmør," svarer butikkmannen.
"Det er itte trått da vel?" spør hun småblid.
"Nei, det e nykinna."
Da kan hun ikke holde seg lenger.
"Sei meg du! Klær je ring?"
Mannen kom hjem en dag og fortalte at han hadde tatt en livsforsikring på 10.000 kroner.
"No treng du ikkje lida naud, om det skulle hende meg noko," sa han.
"Å, så godt," sa kona glad. "Då treng me ikkje ringa te doktoren kvar du kjenner deg dårleg."
Ola og Hans gikk på skogstur sammen. Da de kom over en setervoll, så de ei ny øks som lå på bakken.
"Den tek eg med meg," sa Hans. "Elles så kunne det koma ein tjuvradd og reisa med henne."
Det var i den tiden vi hadde rasjonering, og en mann står og ser på den slitne hatten sin: "Itte har du fôr, og itte får du for, men feitere og feitere blir du," sa mannen.
"Dæ e svært kor flink avisan i Trondhjæm e te å finn ut at aill storkaran hær i lande å i Amerika e av trønderblo."
"Ja, dæ e no assjelle te skryt da, men e ha ittj sett at avisan i Trondhjæm ha skreve at Bør Børson va trønder."
En mann i bygda hadde fått innkalling til lensmannen. Han hadde ikke betalt hundeskatten, og derfor var hunden hans innsatt.
"Ynskjer De å ha hunden?" spurte lensmannen.
"Ja, dæ gjør æ ja."
"Då lyt vi føra han inn i protokollen. Kva namn har hunden?"
"Nei, vi kaille'n bare hoinn vi."
"Ja, men her må hunden ha eit namn."
"Kain ittj lænsmannen finn på eit namn åt hoin da?"
"Nei, det er ikke mi sak."
Så er det stille ei lang stund.
"Sei mæ, kæm va det som meldt'n De?"
Lensmannen ser etter i papirene:
"Det var betjent Ørstad."
"Ja, kall'n Ørstad da!"
De hadde nylig bygd ut en foss og fått kraftverk og elektrisitet i bygda. Ei gammel kårkjerring hadde lite tru på det folk snakka om; At de skulle få lys fra elva og kraftverket.
Den kvelden lyset skulle skus på for første gang, sto ho gamle-Kjersti inne i stua og glodde storøyd opp på den elektriske lampa. Med det samme pæra strålte opp og tok til å lyse, slo ho Kjersti hendene sammen og sa: "Å trøste mæ! Om det no går hol på denne bløra, då får vi heile Storfossen inn i stova!"
Dette hende i den tiden da det slang en og annen tokroning mellom folk. En som het Søren kom for retten fodi han hadde banka opp en kar og gitt han et slag i hodet, så det hadde blitt et sår.
Sorenskriveren spurte og ville ha full greie på dette. Men det var ikke lett å få et rettlig svar av Søren.
"Ja, var såret så stort som for eksempel en tokroning," spurte sorenskriveren.
"Dæ va fel som ei krone og åtti," svarte Søren.
Lynet hadde slått ned i kirka i bygda og presten gikk rundt og samla inn penger for å bøte på skaden. Det var slått et stort hull i kirketaket. Presten kom til rike Per Nedigard, han var kjent for å holde på pengene sine.
Uansett hvor mye presten spurte, var det ikke mulig å få et eneste øra av gubben, men Per kom med et raust tilbud:
"Æ de plent turvande kan je godt komme te sønda'n og sette meg på høle."
En mann hadde vært ute på rangel, og fordi det hadde blitt sent ute på natta, grudde han seg for å gå hjem til kjerringa.
"Du får eta eit stykke gamalost, så luktar det ikkje brennevin av deg," sa en av svirebrorene hans. Mannen så gjorde og rusla hjem. Han hadde glemt nøkkelen og måtte banke på. Kjerringa kom, men ville ikke lukke opp før hun hadde sjekket ham.
"Pust gjennom nykjelholet, så eg får kjenna om det luktar av deg!"
Mannen pustet gjennom nøkkelhullet, men straks etter ropte kjerringa: "Eg sa du skulle puste, eg!"
Det kom ei lita jente leiende med ei ku etter veien. Ho møtte presten som stansa og sa: "Hvor skal du hen da, jenta mi?"
"Å je lyt nok til uksen med a' Dagros. je," svarte jenta.
"Men kunne ikke han far din greie med det da?" sa presten.
"Hå nei. Ho lyt nok åt uksen," sa jenta.
På et herredsstyremøte i ei bygd ble det et hardt ordskifte om ei sak. En av herredsstyremedlemmene ble sint og sa at halvpartene av herredsstyremedlemmene var idioter.
De andre mente han skulle ta beskyldningnene tilbake i lokalbladet. Det gikk han med på, og et par dager senere kunne man lese i bladet: "NN vedgjeng hermed at halve heradstyret i X ikkje er idiotar."
Lensmannen i en Finnmarksbygd hadde en gang en finnkall til å skysse seg over vidda. Vel fremme, sa han: "Nå skal du få ein god knert. Det er fin vare, skal eg seia deg, heilt frå 1915."
Han slo i drammen, og finnkallen tømte glasset i et drag. Han sto der med det tømte glasse i neven og så spørrende frem for seg.
"Kain hai'n verkeleg være så gammel, hai'n som va så liten?"
En spillemann satt og spilte i et godt lag. Han hadde fått mye skjenk, så han spilte ikke så godt lenger.
"No ska eg spølå Rjukanfossen te dikkan," sa han og la i vei med den kjente springaren, og skulle tolke den slik fossen var før den ble lagt i rør til fabrikken.
"Ja, dæ va Rjukanfossen," sa han og la fela bort. Da kom det fra en av de som hadde hørt på: "Dæ va vel etter reguleringja dæ da?"
Vesle Lars hadde hørt om forplantningslære på skolen. Legg du et frø i jorda, så spirer det, og så kommer det frem en ny skapning, ble det sagt.
Lars var ikke sen om å få seg et frø som han grov ned i jorda, og i flere dager gikk han og ventet på at underet skulle skje. Til slutt syntes han at noe rørte seg der han hadde sådd frøet. Han grov og fant en feit mark. Han ble både sint og lei seg.
"Var eg ikkje far din, skulle eg ha trødd deg i hel!" sa han.
Det var ei kjerring som ikke fikk lov av mannen sin å gå bort. Han var så sykelig sjalu. Dette gjorde henne så sint og hun følte seg som en fremmed hjemme. Så var det den gangen grisen kom inn i stua og velta rømmekinna, men kjerringa satt like rolig. Da mannen kom hjem, ble han sint og spurte hvorfor hun ikke hadde stoppet grisen.
"Å, hadde itte je siti fremmen, så skulle je nok ha fått ut grisen," svarte kjerringa.
Det skulle være allmannamøte et sted på Vestlandet, og Nils var en av representantene. Han hadde reist den lange veien hjemmefra med en diger nisteskreppe som var tom da han nådde frem.
Da allmannamøtet var satt, var ikke Nils god til å finne fullmakta si. Han grov og lette lenge i skreppa si, men måtte til slutt gi opp.
"Du skal sjå eg har ete ho opp saman med lefsene!"
Gamlepresten kom en gang til å kjøre ihjel hanen til ei kjerring i bygda. Kjerringa var fly forbanna og presten var dypt ulykkelig, og bød seg til å erstatte hanen.
"Erstatte, du," hermet kjerringa. "Erstatte,du! Du ser meg ut til å kunne møta opp her klukka fire om mårran og byne gålå, du!"
To gubber i åttiårene sitter og prater. Ei ung jente i shorts går forbi.
"Slekt så vi itte før i tia," sier den ene gubben. "Kvinnfølka måtte ha stakk på seg både sommar og vinter."
"Ja," sa den andre gubben. "Det hadde dom ja, og itte berre ein stakk hell. Det var som å bla i ei bok det, gutt!"
En tater ville selge hesten sin til en lomværing.
"Nei," svarte han, "eg har hatt ein tatergamp før, men han åt ikkje anna enn det eg stal til han."
Per og Ola hadde vært en tur til Hamar med den gamle Forden til Ola. På hjemturen hadde de tatt en knert nå og da, og det kom snart til å synes på styringen. Bilen skrenset av veien, for inn i småskogen og støtte mot et tre.
"Gi'n mer gass!" sier Per, "for nå har vi komen åt grøvre skog!"
En bymann som hadde vært på landet, gikk sammen med en kamerat på jordbruksmesse. Han ga sakkyndige forklaringer på alt de så. Den maskinen skulle brukest til det og den til det. Men da de kom til høyvenderen, stansa det opp. Han stussa en stund, men så kom det.
"Ja, dette må vera den nye potetopptakaren som tek fem rader om gongen," sa han
En mann komm inn på et hotell og skulle ha et rom for natta. Da han sto der og skrev navnet sitt i boka, fikk han se noe som kom krypende.
"Ke dæ der e fer någgå?" spurte han forskrekka.
"Dæ e vest ei vegglus," svarte portieren.
Da tok mannen kofferten sinog gikk. I døra snudde han seg og sa: "Dæ gjær ikkje någgå om dæ e veggdyr i eit hotell, men når dem e så frække at dem ser ætte i gjestbokje kår ein ska bo hæn, då syns æ at det går for vidt!"
HanPer i Plassen var litt av en luring. En gang var han på besøk til ei kjerring som var både rik og gjerrig, og ble byden på kaffe og vafler. Kjerringa så at han surte tykt på med smør på vaffelen og hadde vodt av det.
"Du må smyrja tunnare," sa hun, "vaffelen er ein stor smørtjuv!"
"Ja, det ha' du rett i," svarte Per, "men e' ska nok veta å tette augon på'n e'."
Jens var ute med motorsykkelen sin en dag og traff på Lasse skomaker, en gammel skrue. Jens spurte om han ville sitte på. Ja, det det ville han og nå tenkte Jens at Lasse skulle få en tur han sent ville glemme. Jens satte opp all den fart motoren kunne greie, og etter en hivende tur stansa han og ville høre om Lasse hadde fått nok. Da sa Lasse: "Det går vel å køyra fort au med ein slik ein?"
Det kom en mann til gårds. Han traff kona ute på tunet.
"Er mannen din heime?" spurte femmedkaren.
"Jau då," svarte kona. "Han står i bingen attmed grisen der borte. Det er han med hatt på."
Det skulle være bryllup på øya, og brudgommen hadde bestilt torsk til bryllupsmiddagen. Men et herrens uvær gjorde det umulig å få redskapen i sjøen, så fiskeren hadde ikke noe å levere. Det var ille, og brudgommen spurte fiskeren hva han skulle gjøre.
"Ja," sa fiskeren. "Æ veid 'ikje bedre råd enn at dere får gjørr det slutt!"
Ole Tobias fylte 100 år, og en reporter skulle spørre han ut om livet hans.
"Har noko av Dykkar ynskje gått i oppfylling?" surte reporteren.
"Ja," mumla Ole. "Je huser at je itte likte å bli klipt, og da ønskte je ogte at je var hårlaus, og jammen har je blitt de' nå."
Rasmus Nesset var enkemann og giftet seg på nytt. Det var et stort bryllup og det strømte på med gaver, så Rasmus ble rent oppglødd og sa:
"Nei, slike lag skulle oss hatt oftare, kjerring!"
Landhandler Flesberg står og venter på bussen.
"Du ska te by'n," spør naboen.
"Ja, eg lyt te by'n og kjøpa eit frimerke."
"men det kan du vel kjøpa her?"
"Nei, postmannen handlar ikkje hos meg, og då kan ikkje eg handla hos han heller."
En ferdataler som for rundt og fortalte om reiser han hadde gjort, kom til en bygd der de tok hele 6 kroner i inngangspenger.
"Kvifor tek De så høge inngangspengar?" spurte han formannen i laget.
"Jau, vi vil spara i hop nokre kroner, så vi kan få hit ein verkeleg talar," var svaret han fikk.
Presten møter Harald Stubberud og ønsker han til lykke med sønnen som gjorde det svært godt på et møte i bygda.
"Han er ein framifrå talar," sier presten.
"Det har han etter meg," svarer Stubberud.
"Han tala i to timar utan stogg," fortsetter presten.
"Det har han etter mor si," svarer Stubberud.
Legen er en tur oppe i dalen og treffer en av sine pasienter, Nils. Han spør om hvordan medisinen han hadde skrevet ut virket.
"Takk, heilt framifrå, svarer Nils. Gikta mi e heilt borte. Hosten te son min ha gitt sæ, og med resten smurde dottera mi sykkelen sin."
En eldre gårdbruker, som ser litt skeptisk på alt dette nye som stadig kommer, var en dag til en nabo som hadde bygd bingefjøs, og skulle se på det.
"Nå, kva tykkjer du?" spurte eieren.
"Jau då" Det var lettvint å byggje dett, men så kostbart å rive neratt, å då!"
Tømmerhoggeren Anton var helt lens for snus. Han hadde vært uten i to dager, da han traff kompisen Johan.
"Ha du ein pris snus?"
"Nå la eg nettopp inn den siste tugga," sa Johan.
Anton er nær gråten, men så får han en idé.
"Du Johan," sier han, "eg kan vel få lov til å kysse deg?"
Det var rettsak om et sildesteng som hadde sluppet ut. Dommeren spurte en av de som var innblandet i saken, hvilken vei silda hadde tatt.
"Antagele tok hu sjøvegen," svarte han. "Hadde hu teke øve land, ville farvegen ha syns."
En bonde i Skjold reiste til Haugesund med noen sauer han tenkte å selge. Men sauene var så magre at ingen slakter ville ha dem. Da han kom hjem igjen, spurte naboen:
"Nå koss gjekk de' med deg i Haugesund? Va de' ingen som ville kjøpa sauene dine?"
"Kjøpa sauene?" svarte bonden. "Eg ska' kje selja sauene. Eg hadde berre så hallt om hallt lovt di at di sko' få sjå Haugesund!"
Anders Torpet fikk husrom hos presten Storm på sine gamle dager. Anders tok med seg Stina, som han hadde levd i kameratekteskap med i de siste 15 - 20 årene. Det syntes presten noe om, så han tok likså godt og viet gamlingene. Noen dager senere traff presten Anders ute på jordet og spør hvordan det går.
"Jau," sier Anders, "presten kan sjølv tenkje seg korleis det e å spreie møk midt i kveitebrødsdagane!"
Det var på en hestemarked i den tiden da en krone var litt mer verdt enn idag.
"Ka ska du ha for hesten?" spurte en oppkjøper.
"600 kroner," svarte selgeren.
Oppkjøperen rusla litt til side og tenkte halvhøyt:
"Han krev 600 kroner, og då vil han ha 500, og då er hesten verd 400, og då vil eg gi han 300, så eg tenkjer eg byr 200 for hesten, eg!"
Idrettslaget i bygda har kjøpt seg en fotballbane på 7 mål jord. Den første søndagen det var fotballkamp, vant det tilreisende laget med 4 - 0. Naboen til fotballbanen sto og så på, og da han hørte at laget hadde tapt 4 mål, sa han misfornøyd:
"Neste gang fer'e di vel me' heile banen!"
Det var dans på lokalet, og en liten hissig kar ville plent slåss med en stor godmodig kar, som danset med ei vakker lys jente. Denne godmodige karen var ikke interessert i noen slåsskamp, men da den lille hissigproppen ikke ville gi seg, sa han: "E' de' så atte du vil absolut slåss, så bare gå utafor og begynn, så kjem eg straks."
Han Truls hadde i mange år hatt ei traust hushjelp på den vesle gården sin oppe i dalen. En dag kom han hjem og hadde giftet seg med ei jente fra nabobygda. Hushjelpen pakket straks kofferten sin og strøk på dør.
"Nei, du må itte rese," sa han Truls. "Du kan da itte la meg bli her aleine med dette fremmene menneskje!"
Det var hestemarked og en kar tenkte på å kjøpe en hest.
"Med denne gampen kan du vera på Buttisrud klokka fem, om du kjører nå," sa hestehandleren. Det var langt unna.
"Je får spørre kjerringa fyrst," sa karen.
En stund senere spurte hestehandleren hva kjerringa hadde sagt.
"Hu spurde kafor i all verda je skulle vera på Buttisrud klokka fem," sa karen.
"No, kan du tru han bestefar vert bra sinna, når han sansar seg. Her har han pløgt med traktor i heile formiddag, og så har han gløymt å hekta på plogen!"
To fjellbønder drev med utslåtten. Den ene hadde grøt med til niste. En mygg satte seg på grøtskjea, og mannen blåste og blåste for å få han vekk, men myggen satt.
"Ja, ja," sa mannen, "du får huka deg ned då, så kan du fylgja med!"
Pettersen har kjøpt seg villa med ett mål jord rundt, men jordbruk har han ikke greie på.
"Orsak," sier han til naboen som driver med våronna, "set De reddikkene ein for ein eller ska dei stå i buntar?"
Klokkeren i bygda var svært gammel, og bygdefolket gikk til presten. De ville at han skulle snakke med klokkeren og få ham til å slutte. Presten gikk da til klokkeren og forklarte hva folk mente.
"Det skal me all're bry oss om. Dei seie akkurat det same om presten au," svarte klokkeren.
Gamle seilmaker Tobiassen besøker sin venn skipperen på galeasen "Tre stjerner" av Romlevik og ble invitert på en dram kl. 10 på formiddagen. Tobiassen sier varsomt at kl. 6 om ettermiddagen må være en mer høvelig tid til å begynne og innta alkohol.
"Å dra på saga, din gamle gauk!" sa skipperen. "På ei skikkeleg skute er det kl. 6 om ettermiddagen heile dagen!"
Det var i de gode gamle dager da ikke alle kjøpmenn var like flinke i skrivekunsten og i bokføring. En dag kom det en bonde inn til kjøpmannen.
"Du skal vel betala den osten du æ skyldig for?" spurte kjøpmannen.
"Æ he aldre kjøpt ost hos deg," sa bonden.
"Det he du," sa kjøpmannen. "Æ he ein rond ring på deg i boka, å dæ æ ost."
"Æ he'kje kjøpt ost hos dæg, men æ skyller for ein slipestein," sa bonden.
"Slipestein va det," sa kjøpmannen. "Æ ha gløymt håle i midten."
Det hadde vært helseinspeksjon på en gård der stellet ikke helt fulgte de siste hygieniske retningslinjer.
"Kan det være sunt med grisebingen så tett inn på bustadhuset da?" spurte inspektøren.
"Je veit inte, je," svarte mannen. "Men hittil har ingen ta grian vori sjuke."
Han Ola kom til naboen som nettopp hadde tappa vin og ble bydd et glass. Det hadde stått i vinduet en tid og hadde samlet både mygg og fluer. Ola var høflig og drakk opp; og sa: "Du får ha mange takk - dette var mest som ein halv middag!"
Det var sprengkaldt og distriktlegen hadde kledd seg uvanlig godt til et sykebesøk i fjellbygda.
"Nå", sa han til skysskaren, som hadde møtt frem med sleden. "Ka er det du står og glor på? Skal vi ikjje koma avstad?"
"Jau", sa skysskaren. "Je tenkt berre på om je sku ta deg i eitt eller to lass!"
Gamle Såmund hadde kjøpt slåmaskin, og stasjonsmesteren ba han ta den med seg. Den kunne ikke stå og fylle opp på stasjonen.
"Næ, du får huse a litt te," sa Såmund. "Jeg har itte ti tel å bale mæ sånt midt i slåtten!"
"Jasså, Ola, du har gifte deg på dine gamle dager?"
"Jau, eg kom over ei gryte til ein så urimeleg pris på auksjonen hær om dagen!"
Ola driv og rydder mark så svetten renner.
"Ta det ikkje så tungt, Ola," sier husbonden. "Om eit par år kan vi kanskje ha gjødsla til dette stykket i den eine lomma!"
"Ja, og avlinga i den andre," svarer Ola
Det var vårknipe te Per Nordigard, og oksen gaula og var mykje misnøgd med dei små etlingane.
Da tok Per og leide oksen med seg opp på låvebrua og peika inn i den tome løda:
""Her kan di sjæl sjå hå mye det e ijen, og du har då mye større auer enn eg!"
En kar drev og kjørte lass for handelsmannen og hver eneste dag kom han hjem med en melsekk i sleden. Naboen undret seg over dette og til sist kunne han ikke dy seg:
"De e' svært te go rå' du har som kan kjøpe så mykje mjøl!"
"Å ja," svarte mannen, "de e' int akkurat for mjøle je kjøpte sekkan, men for at je sku ha noe å sitta på."
En bonde hadde fått seg en ny tjenestegutt. Det første han skulle gjøre var å se etter ei grisepurke som skulle ha unger. Bonden tok seg en tur ned i fjøset for å se hvorledes det gikk. Med det samme han kom inn, skrek en grisunge i kjeften på purka.
"Nei, nei, Lars! Du må sanneleg passe på!"
"Ta det berre med ro, husbond, han kjem att. De' derre va sjette goingen!"
På en gård som lå ved et vatn, sendte mannen kjerringa si til handelsmannen på den andre sia av vatnet, for å handle. Han sendte med et brev der det sto:
"Gi kjerringa det ho ska ha. Pængan sende æ i posten, da isen e' osekker!"
Han Ola kommer inn på Handelslaget og skal ha en sekk mel og spør hvor mye den koster.
"50 kroner inklusive sekken", sier ekspeditøren.
Da rusler han Ola ut og går bort til en butikk lenger borte i veien. Han spør hva en sekk mel koster der.
"50 kroner," sier ekspeditøren.
"Jau, då kjøper eg han her," sier Ola. "For på Handelslaget tek dei og 50 kroner, men der va det noko kluss med sekken."
Det var i den tiden de skulle bygge Nordlandsbanen. Et par ingeniører drev og stakk ut lina gjennom ei bygd i Nord-Trøndelag.
Likeledes som mange andre steder, kom banen til å gå over dyrka mark. Rent ille ble det på en gård der lina kom til å gå gjennom tunet.
Mannen på gården, som ikke hadde noe greie på jernbane, kom og spurte hvor banen skulle gå.
"Desverre," sa den ene ingeniøren, "men det ser ut som om den kommer til å gå gjennom fjøset ditt."
"Jaja," svarte bonden etter han hadde tenkt seg om en stund, " det kan nå i allfall ittj gå nå natt-tog på deinn banen da, for klokka åtte bruke æ å stæng fjøsdøra."
Gamle Jens var i byen og solgte slakt en høst. På slutten hadde han bare igjen noen geiteskrotter som han strevde hardt med å få solgt. En han bydde frem kjøttet til, svarte:
"Nei, før eg et geit, skal eg eta hund!"
"Jau, du veit det æ så rart med vanen," svarte Jens.
Mons og Marte hadde kjøpt seg radioapparat, og en søndag de satt og hørte på gudstjenesten, satte han Mons i å le så huset ristet.
"Nei, men Mons da," sa Marte. "Ler du ta prestens ord?"
"Ja," knegga Mons. "Je laut læ. Nå sa presten at dom sku samla inn kollekten, og her sit je!"
Det var under krigen. Storsildfisket hadde tatt til og han Sigurd Nerigard hadde fått tuska til seg ei halv kasse sild som han ville røyke. Samstundes hadde han etter mye mas fått kjøpt ei favn ved av forsyningsnemda. Veden skikkelig rå og stue ble full av røyk. Da ble han sint og ropte ut i kjøkkenet:
"Hei kjerring! Ta ned gardinene og hænd opp silda, for no går det for det same!"
Han Lange-Nils og han Stutt-Fredrik møttes på veien.
"Je hadde tenkt å få lånt meg en stega, så je hadde fått snakka litt meg deg," sa han Stutt-Fredrik.
"Det ska du itte bry deg om," svara han Lange-Nils. "Det er betre du legg sak mot staten for at'n har bygd vægen så tett oppunde' bakenden på deg!"
Ei kjerring kom til presten og ville skrifte. Det som tyngde henne var en klave som hun hadde stjåle. Joda, presten ga henne syndsforlatelse, men det var liksom noe som tyngde henne likevel, så da hun skulle gå, spurte presten:
"Det var ikke noe mer du hadde på hjertet da, Marte?"
"Jau," svarte Marte. "Det var nå ei ku i denne klaven da'me."
Jeg kom til ei bygd langt fra byen og anna folk. Der satt det ei eldre kone på veikanten og hvilte. Siden av henne gikk det ei gammel ku og rote i gresset.
"Er det din ku dett," spurte jeg.
"Jau, det er då det."
"Svært så tynn hun er," sa jeg.
"Takke for det," svarte kona. "Hu er kresen ska je si deg. Hu eter bare firkløver."
Det var en bonde som hette Ulven, men han gikk under navnet Gamle-Ulven. En gang hadde han kjøpt seg en saueskinnspels. Han var kry av den nye peslen, og da han skulle til kirka i den nye pelsen passa han på å komme for sent til messen. Akkurat da han kom inn i kirka, sto presten på talerstolen og talte om "Ulven i fåreklær". Da sa Gamle-Ulven: "Æ de sleivkjeft å få, kain je gå heimatt, je!"
Han Sepperjan og ho Lovisa skulle gifte seg. Til heimafylgje fekk ho Lovisa med seg ei smellfeit purke. Mor hennes var mykje kry av dette. Ho brukte seia: Da'n Sepperjan gifte seg me a Lovisa, fekk'n jamen ei jild purke."
Det var på Mo'n i de gode gamle dagene. Han Jens var kalt inn til sjersanten som så morskt på han og sa: "Jeg hører at du Jens 67 har klaget på maten her på Moen!"
"Ja," sa'n Jens. "Igår fekk vi ei sup som var mætt med jord og grus."
"Du har ikke kommet hit for å få god mat, men for å tjene ditt fedreland," sa sjersanten rasende.
"Æ veit da dæ," sa'n Jens, "men dæ va da itte meininga at vi sku eta det opp læill!"
Denne gangen var det fanten som hadde kjøpt hest av Storrusten. Så gikk det ikke bedre enn at hesten ble syk og døde.
Fanten kom til Storrusten og klaga over dette.
"Daua'n si du? Det gjor'n da alder når é ha'n," sa Storrusten.
Han Ola var på Stavsmart'nan og skulle selge hesten sin. Der kom det en svnske som var interessert i å kjøpe, men han mente at det var ikke pent hode på hesten.
"Ja, men hålede kå gla'n e'n har det," svarte Ola.
Lars var veldig freknut i andletet, og så var det ein som sa til ham:
"Har'u sola deg gjennom kaffesil, du?"
"Nei," sa Lars. "Eg har brukt snus i motvind."
Øystein-Ola står ombord i båten med en grammonfon av gamleslaget, med stor tut.
"Du ha vå i byn du og, Øystein-Ola?"
"Ja, å kjøft me grammofon. Eg ve kje da atte ongane mine ska koma ut i vera so noke tåska."
To kaller fra Gauldalen var på bytur. Da de gikk gjennom Brattørgata, møtte de en mann som var så full at han sjangla. Den ene kallen tok av seg lua og hilste på han.
"Kjent du hainn der?" spurte den andre kallen, da de var komme forbi.
"Nei da. Æ hi ailler sjett'n."
"Men du hælsa da på'n."
"Jau, du skjønne det at med di brennevinsprisan vi har no, hælse æ alti på foille folk."
Kitty Kielland var kunstmaler og tok seg ofte turer omkring i landet for å finne motiv. En dag var hun på Jæren der hun fant et vakkert motiv, men hun hadde glemt skisseblokka si. En bonde kom med ett høylass fra slåtten.
"Har De noe papir?" spurte hun mannen.
"Nei, det har eg inkje. Men du kan kanskje greia deg med ein grasdott?"
Det er så lenge sidan som då dei køyrde med hestelass frå Lillehammer og opp gjennom Gudbrandsdalen. Ein vågåværing hadde vore på Lillehammer etter lass, og på heimvegen reiste han innom Koloen og kjøpte øl. Det var heimebrygg og i tynnaste laget.
"Korleis brygga dykk øl på Vågå da?" ville kjerringa vita.
"Jau, det skal eg fortelja deg," sa vågåværingen. "Dom tæ ein køynsækk og leigg burti ein bækk. Vil dom ha godt øl, så tæ dom nedafor sækken. Men vil dom ha slikt som dette, så te dom ovafor sækken.!