Inngrodde vaner og rutiner

Det er bare sunt å løsrive seg fra inngrodde vaner og rutiner, og finne nye spennende ting gjøre seg kjent med.

Ketil

Livsløgn

Å tro man lever når man bare eksisterer er en livsløgn.
Når man har innsett dette og tar seg tid til å kjenne på livet,
vil man oppdage hvor flott og innholdsrikt livet egentlig er.
Ketil

Minnenes have

Jeg vet en deilig have hvor roser står i flor. Ja, jeg, og de aller fleste av oss, vet om en slik have. Vi brer den med oss inne i våre sinn. Den kalles Minnenes have. 

Her kan vi gå inn når vi vil og vandre rundt eller sette oss på benk å minnes de gode øyeblikk vi har oJ pplevd. Det er lett å bli sittende for lenge, for gode minner er vanskelig å forlate. Noen klarer faktisk ikke å forlate denne have og blir sittende eller vandrende rundt; kanskje fordi nåtiden er for tøff verden å befinne seg i eller muligens tanken på fremtiden skremmer. Uansett grunn, så kommer ikke disse menneskene videre i livet.

Men som i alle haver finnes det også stier inn i skyggelagte og mørke steder. Der hersker de mindre gode og vonde minnene. Mange kan nok si offentlig at slike minner har de lagt bak seg og glemt, men du verden hvor feil de tar. Våre hjerner er store datamaskiner med et enorm minnekort, så alt det vi opplever på godt og vondt blir lagret enten vi vil eller ikke. 

Noen ganger må man gå inn i disse skyggefulle stedene for å hente ut minner, så man ikke gjør de samme feilene en gang til. Andre ganger, når man er sliten og uoppmerksom, havner man inn i denne skyggefulle og mørke delen. Jeg har ihvertfall gjort det bevisst og ubevisst mange ganger. Da er det viktig at man kjenner sin besøkelsestid, for her kan alt skje; dyp depresjon, angst og redsel er kjente tegn som man bør være obs på. Når jeg kjenner en eller kanskje alle av disse tegnene begynne å feste sitt grep, vet jeg at nå bør jeg komme meg fortest mulig ut. Noen ganger har jeg måttet ha hjelp av en venn, men ut i lyset……….dit har jeg kommet meg hver gang………hittil.

Men der inne er det også en port som står på gløtt. Gjennom denne porten bør man ikke gå, for den leder ut på Selvmedlidelsens sti. En uhyre farlig sti å vandre. Jo lengre man går, desto farligere blir den. På denne stien dukker det opp skilt med forskjellige spørsmål…….hånlige spørsmål. De begynner ganske forsiktig, som f.eks: «Hvorfor har du ikke kommet deg ut?», «Har du ikke kommet deg lengre i livet?» osv… til de mer tøffe «Du er ikke brukende til noe?», «Tror du egentlig at noen bryr seg om deg?» Og jo lengre man går, desto mørkere blir sinnet og tungsinnet tar over.

Stien er smal, men med jevne mellomrom er det små snuplasser. Jeg har stort sett vært innom alle og med tåredryppende øyne kommet meg tilbake og inn i haven igjen. Jeg har også gått den nesten til endes. Noe som kanskje var den mest skremmende vandring jeg har vært på, men klarte å snu før det var for sent. Jeg snudde på den siste snuplassen stien har. Her var skiltene ekle og skikkelig hånlige: «Ingen bryr seg om deg!!», «Du er ikke verdt en dritt!!» og de siste, som jeg nesten ikke klarte å lese, for de sto etter snuplassen: «Hvorfor gidder du å leve?», «Du har ikke livets rett!», «Du har ingenting å leve for!», 

Etter denne siste snuplassen er det «no point of return» og håpet så si borte.

Hit skulle jeg ikke gå en gang til, var det jeg bestemte meg for når jeg etter en lang ferd sto ute i havens lyse del igjen.

Når det gjelder utgangen av denne haven, så er det den samme som man kom inn. Det finnes ingen snarveier på Livets vei.

Ketil  

Oppringningene

Det ringer i telefonen, en slitt telefon.

Man ser på nummeret;

«Nå igjen! Har ikke tid!»

Eller kanskje er man bare lei

av disse oppringningene….

Fortsetter videre på ferden,

telefonen ringer støtt og stadig;

fortsatt fra det samme nummer,

og stadig lar man være å svare.

Fortrenger det faktum at

disse oppringningene er meget viktige

for den psykiske tilstanden i riket;

og det kan bli konsekvenser av å ikke svare

……..mye større enn man aner……..

for det er den indre telefonen som ringer.

Kroppen prøver å få kontakt med hovedsentralen.

Noen ganger er det positive ord den vil si:

«Nå jobber du virkelig bra med meg!»,

men ofte er det også for å varsle om

feilkoblinger og ubalanse lengre nede.

Ved da å ikke svare blir skadeomfanget

bare større og større………

så store at neste oppringning går til 113 og AMK.

Så sett aldri disse oppringningene på vent!

Svar alltid på Kroppens oppkall!

Ketil   

Lærdom og visdom

Opp trappa og inn i ærverdig hus.
Her finner man mye lærdom
om man klarer henge med.
Ut av døra og ned trappa,
med et papir for endt studie.
Nå venter verden på min viten.
Ja, slikt kan man som ung tro,
men den gang ei, sa Tordenskiold.
For der ute finnes så mange,
så altfor mange med samme viten,
og som tror at skole gir alle svar 
og jobber i fleng.
Nei, slik er nok ikke virkeligheten.
Skole gir ikke alle svar,
og jobbene står ikke i kø.
Men sammen med en annen læremester,
Visdommen, blir saken ganske annerledes.
Og den største visdom man lærer,
og sammen med lærdom bringer en videre,
befinner seg ikke inne i hus,
men her ute i by og bygd, 
oppe i fjell og inne i skog og mark,
langs gater og stier.
De daglige opplevelser og utfordringer
er nok likevel den beste læremester 
man kan ha på livets landevei.
Ketil 

To datoer er meg gitt

To datoer er meg gitt.
På den ene ble jeg født.
Det kan jeg hverken 
benekte eller endre.
På den andre skal jeg dø.
Den kan jeg ikke unnslippe,
men når og hvor.....det vites ikke.
Av alle datoer mellom disse to,
er det en som er den viktigste;
og det er den jeg befinner meg i.
Den må jeg utnytte på beste måte,
for når den er over, er det for sent
og tenke: "Det skulle jeg ha gjort!"
Og jeg har rykket en dato nærmere
den som er den siste.
Ingen kjenner morgendagen, 
så derfor prøver jeg på beste måte
og leve på den dato jeg befinner meg i.
Ketil

Ro i dagen

Møt dagen med ro. 
Livet er intet kappløp.
Den som konkurrerer med livet,
kan nok komme først;
men da på en måte,
som ingen er tjent med.

Ketil

Seileren

En seiler på livets hav; det er det jeg er.

Ikke akkurat av de mest moderne eller yngste,

men jeg holder meg flytende.

Selv når bølger og vind prøver å stoppe meg,

og det føles ut som om jeg faller fra hverandre,

og på vei ned i dypet,

går det fremover.

Jeg er åpen og fylles lett når uværet slår til,

men gode rutiner og en virkningsfull lensepumpe

hjelper meg videre på livets hav.

Ketil  

Lengselen

En lengsel har alltid vært der.

Bedøvet den mange år i en livsløgn.

Livsløgnen forsvant og lengselen kom tilbake;

sterkere og sterkere etter hvert som tiden går.

Hva er denne lengsel?

Kan det være søken etter «den rette»?

Men hva eller hvem er «den rette»?

Hørte og leste i tidlig alder om «den rette»,

når denne dukket opp ville man kjenne det,

lengst inne i hjerterota.

Noen ganger har det blitt;

følt at nå har «den rette» kommet,

men den gang ei.

«Den rette» har forsvunnet videre på sin vei.

Hva er så denne lengsel,

som av og til er så sterk at den gjør meg trist?

Kjenner et drag mot den ukjente natur.

Kan det være der svaret ligger?

Kan det være så enkelt?

Å bare gi etter og bare hengi seg inn i naturens rike.

Ketil

Ingen snarveier

I liv og helse finnes ingen snarveier.

Man må møte det som kommer.

Ta time for time, dag for dag.

Bruke de krefter man innehar.

Holde hodet løftet og se etter det gode.

Kampene kan være harde og tærende,

og motløsheten stor.

Men etter hver seier kjenner man

den gode følelsen av å vokse......

som menneske.

Ketil

Frodige forbudte frukter

Hjemme i sitt lune rede sitter to mennesker.

De deler dette hjem; det har de lovet hverandre.

Den ene sitter rolig og er fornøyd med sitt hjem.

Den andre, stakkar, kaster lengselsfulle blikk ut et vindu.

Ser bortenfor sin egen hage; alt virker så mye mer frodig der.

Tenker:  «Skal man ta en tur dit å se på frodigheten, mon tro;

kanskje får man smake litt på fruktene som vokser der.»

Liksom som i ungdomstiden med epleslang;

eplene  smakte best i andres hage.

Det man ikke tenker over eller på i sådan stund er,

alle de skadeverk trærne ble utsatt for;

noen merket for resten av sin levetid.

Og trodde man virkelig at ikke eieren visste;

ofte ble man også gjenkjent eller tatt på fersken.

Kanskje er den frukten man har hjemme best likevel;

om man dyrker den på ordentlig vis.

Ketil 

Lyset

Et lys kan brenne i begge ender.

Det vet alle og alle har prøvd.

Hva skjer? Krymper raskere!

Varsomt ser jeg på begge flammene;

vet det ikke er helt bra på sikt.

Jeg har fått et nytt lys å brenne,

for mitt forrige holdt på å slukke;

helt oppbrent.

Mitt nye lys er så langt at

det kan brenne i begge ender

i lang lang tid.

Må bare passe på……………

så ikke det begynner å brenne på midten.

Ketil   

Modning

Vi modnes etter tid,
og blir forhåpentlig
bedre og bedre
til det vi kan.
Nemlig å leve et liv;
Vårt eget liv.
Ketil

Hvor dypt er dypt?

Hvor dypt er dypt?

Hvor høyt er høyt?

Hvor langt er langt?

Hvor sterkt er sterkt?

Det vet den som har……..

vært nede i det mørkeste dyp,

presset seg opp igjen til nye høyder,

gått så langt som kroppen var i stand til å tåle,

stått imot de sterkeste stormer og demoner.

Ketil

Veien videre

I går har blitt erfaringer og minner.

En ny dag står klar for bruk.

Veien ligger åpen foran deg.

Vi kan ikke gå den sammen,

men fremover vi må.

Legg merke til de gode øyeblikk

og skap nye erfaringer og minner.

Ketil 

Reisen videre

Kommer ikke videre.

Ser veien ligge der, på den andre siden.

Så nærme, men dog så fjern.

Motløs sette seg og vente på reparatører?  

Nei, hvorfor det?

Let etter andre muligheter;

de finnes alltid et sted,

for den som tålmodig leter.

Og reisen kan fortsette.

Ketil

Jeg er her........nå

Roen senker seg

og øyne er lukket.

Bare anstrengt pust

og oksygenmaskin høres.

Et plutselig syn,

en flyktig tanke.

Er dette min fremtid.........

før jeg sender den videre.

Vil ikke se frem,

 vil ikke tenke.

Jeg puster selv........ennå!

Jeg er her.........nå!

i nåtiden.

Vil nyte hver dag,

hvert minutt jeg opplever.

Fremtiden kommer senere.

Ketil

Troen

Mangt og mye kan man miste troen på;

likeså på enkeltpersoner.

Slikt skjer fra tid til annen.

Noen ganger kommer troen tilbake;

andre ganger forblir den borte.....for alltid

uten at man forgår.

 Men mister man troen på seg selv......

bør man ikke bli sittende i ro

i den tro den kommer tilbake av seg selv.

Det gjør den ikke,

og veien ned til siste skanse er da ikke lang;

og den skansen bør man unngå å belaste.

Ketil

Broene

Brenn ikke broer før du har kommet over.

Brenn ikke broer før nye er bygd;

kanskje lar noen seg reparere.

Gamle broer kan være glatte,

men de kan også være de sikreste.

Tenk alltid før du brenner broer,

for de kan koste for meget

å gjenoppbygge......

kanskje lar de seg ikke reparere.

Ketil

Å falle uten knall

Å falle uten knall,

en kunst man lærer

 gjennom år med…

fall med knall.

Ketil

Fullt av nyanser

Fullt av nyanser.

Livet består av så mange

ja, nettopp.......nyanser.

Vandrer jeg for hurtig,

går jeg glipp av de fleste.

Hva har jeg sett da?

Kanskje det meste i......

bare sort/hvitt.

©Ketil 29.01.2013

Medmenneske

En kropp....et skall.

En rullestol......ei seng.

Hjelpesløs.....uten språk.

Men der inne finnes et menneske;

overlatt til andres hjelp.

Jeg skulle gjerne gitt

deg noen av mine krefter,

nyttesløst,

men styrke og livskvalitet

får du av min

pleie og omsorg.

Ser det i dine øyne;

takknemlighet og ro.

Jeg er stolt av å kjenne deg;

stolt av mitt arbeid som medmenneske.

Ketil

Vi kan godt slå følge

Her er jeg og der er du.

Går på hver vår vei.

Vi kan godt slå følge

på våre parallelle veier.

men da med respekt.

Kanskje krysses disse……

veier…..en gang…….

og et bilde får en stemme;

og man prater i stedet for skriver.

Hvem vet vel om fremtiden,

som ennå ikke er skapt

Ketil 

Livet

Ser meg viden omkring,

så mye er endret;

fra tiden før til tiden etter.....midten.

Men nå, etter jeg kom meg ut;

jeg ser alt og alle så klart.

Åpner mine øyne og forstår.

Den tøffe tiden er over.......om jeg vil.

Åpner mitt sinn og slipper lyset inn.

Mitt liv ligger der ute.

Men må ikke lete for lenge.

Vet ikke hvor lang tid jeg har.

Jeg bestemmer selv hva jeg vil;

søker ikke etter livet ute i horisonten;

det er nærmere enn jeg tror.

Ketil

Liv - død

Pluss – minus,

Glede – sorg,

Liv – død.

Hånd i hånd,

Høyre - venstre

Kan ikke være foruten;

Kan ikke stå i midten.

Alt hører sammen,

former et menneske.

Lev mens du kan,

Hva morgendagen bringer,

vet man ikke.

Ketil

Hvor langt kan man gå

Hvor langt kan man gå før beina svikter.

Hvor tungt kan man bære før armene må slippe.

Hvor mye kan en kropp tåle før den sier stopp.

Hvor lenge kan man gi før man er tom.

Hvor mange mørke netter klarer man før man må gi opp.

Hvor langt, lenge, mange, mye før man slutter å eksistere.

Det kan hverken du eller jeg vite; ikke før man har prøvd.

Og........det er ufattelig hvor mye man tåler når det gjelder.

Ketil

Gavene

Livet var det første vi fikk,

og med gaven fulgte tiden;

og gaver skal man ikke kaste,

så kast ikke bort livet.

Likeså ikke tiden.

De er for verdifulle til det.

Ingen av dem kan spares

på bok eller i pensjonssparing,

så bruk de godt.

Man vet aldri når det er slutt.

Ketil

Når du presser deg

Når du presse deg  på grensen å hva du klarer

dukker det opp enkelte spørsmål og sannheter.

Spørsmålene har du sikkert ikke svar på,

men sannhetene.........

når du forstår og godtar sannhetene

kan livet gi deg nye perspektiver;

kanskje må du revurdere dine mål,

holde deg nede i skogen?.....

men livet går videre........uten deg

hvis du ikke vil delta,

for det venter ikke på DEG!!

Ketil

De lyse og mørke sidene

Livet inneholder lyse og mørke sider.

Det kan ingen underslå.

Man kan godt være i den mørke

og likevel se lyst på livet.

Men å være på den lyse siden

og se mørkt på livet......det er verre.

Beveger man seg i den mørke delen

og ser lyst på livet,

ja, da har man som regel lagt en plan

for å komme seg frem til lyset.

Men.....beveger man seg på den lyse siden

og ser bare mørkt på livet;

nei, da må noe være riv ruskende galt.

Uansett........å bevege seg mellom

lys og mørke er ikke no’ problem,

så lenge man vet hva som skjer.

Ketil 

Hva ville ha blitt?

Hva ville man ha blitt

om man hadde fulgt

de andres vei

og ikke tøyset bort

så mye av ens liv.

Men.......tøys inneholder

også lærdom

om man kan huske

litt når man drev

med tøys og tull.

Skal man ikke tenke slik?

Ikke unormalt det

på en sen nattetime;

selv om man er fornøyd

med den man er.

Ketil

Vedlikeholdet

Det man har brukt år på å bygge, kan rives på sekunder.

Ser man viktigheten med godt vedlikehold, og gjør utfører det,

blir tingene solide og holder livet ut.

Klarer man ikke vedlikeholdet selv, henter man hjelp fra de som vet

hva det dreier seg om.

Ketil

Bak neste sving

Det var et lite sjokk å innse at livet ikke bare var lek og moro.

Veien inneholdt også masse alvor og tunge stunder.

Lek, moro og lyse stunder var heldigvis i flertall.

Når man så begynner å kjenne virkning av levesett,

tar tankene en ny vending uten å spørre om lov.

De tankene har vært skjøvet bort......tabubelagt, men...

man innser at bak en sving, kanskje neste, er det ingen vei lenger.

Ingen nye veikryss å ta feil i, ingen fareskilt, ingen tunneller. 

Så her gjelder det ikke kjøre seg vill for ofte,

bare nyte kjøreturen så lenge den varer.

Ketil

Livet er til for å brukes

Livet.......det er en alvorlig sak det.

Så alvorlig at noen glemmer å smile.

Livet......det er utrolig verdifullt.

Så verdifullt at noen sparer på det,

men dog uten renter.

Sparer til hva?

Ingen kan arve det du har spart av livet.

Livet er til for å brukes;

da kommer også rentene i form av

de gode opplevelsene.

Ketil

Livet er en hemmelighet

Hvordan liv skapes er ingen hemmelighet,

men hvordan livet blir eller ender det vet ingen.

Heldigvis forblir det en hemmelighet,

som avsløres etterhvert som vi går fremover.

Ketil 

Et liv!

Et liv!

Kort eller langt.

Kjedelig eller spennende.

Vanskelig eller lett.

Ingen kan vite.

Må nyte hvert sekund

det er på den lyse siden.

Ketil

Bestemmelsen

Når man har tatt det store skrittet,

til å bestemme over sitt eget liv,

må man tørre og våge å gå de veiene

som du synes er best for deg.

De veiene som gir deg best utbytte

er ikke alltid de enkleste,

men de gir så mye i retur.......etterpå.

Ingen er vi like og tar samme rute,

men man gå mot samme mål

og etappevis på samme strekning.

Ketil

Livets realitet

Smiler pent, nikker og sier ja.

Ingen utfordring er for liten eller for stor.

Godt å kjenne seg nyttig;

men uunnværlig.......det er nok ingen.

Så når man sitter utslitt tilbake

eller flagget har vært senket på halv stang,

er man neste dag.........glemt.

Det er livets realitet.

Ketil

En ny start i livet

Man kan komme til et punkt i livet

hvor man må starte på nytt.

Det er som å bli født på nytt.

Gamle vennskap må gjenskapes;

kanskje må man finne nye.

Ikke noe er enkelt i denne fasen.

Mistenksom og sårbar.

Ensomhetsfølelsen kommer lett

og man trekker seg ofte tilbake

i seg selv.

Ketil

Vi er alle selvstendige mennesker

Vi er alle selvstendige mennesker

og tar våre egne valg.

Hadde andre mennesker tatt våre valg

hadde valgene blitt til tvang.

Og tvang gjør deg til et bundet menneske

uten sjanse til å leve ditt eget liv.

Ketil

Et punkt i livet

Man kan komme til et punkt i livet

hvor veivalgene blir mindre

eller man må ignorere dem.

Må kun fokusere på veien fremover;

en vei som kanskje er for smal til to i bredden.

Da er det godt å vite at noen følger etter deg,

for ingen kan gå foran å brøyte vei,

og hjelper deg opp om du snubler.

Disse hjelperne er de få du har sluppet innpå deg

og stoler fullt og helt på.

Ketil

Holdninger

Under stress, pressede eller uventede situasjoner

kommer ord og uttrykk, som ikke passer for andres ører,

ofte fram fra glemselen.

Man blir oppjaget, gjør rare ting, føler oppgitthet

eller setter seg bare motløs rett ned.

Men ens holdninger til det man driver med,

i arbeid og fritid, kommer også til syne.

Sunne eller usunne; kanskje må de revurderes og endres på.

I verste fall.....man passer rett og slett ikke i slike situasjoner,

og må skifte miljø eller arbeid.

Ketil

Det er en tid for alt

Det er en tid for å lytte,

det er en tid for å tale,

det er en tid for å oppleve

og bare føle.

Å kjenne sin besøkelsestid

er en stor kunst

mange ikke kjenner til.

Den som klarer dette

kunststykke, er de

som erfarer livet til fulle.

Ketil

Tingenes tilstand

Hvordan ting egentlig er..........lite interessant!

Hvordan ting burde være........nå snakker vi!

Hvordan man ønsker ting skal være..........ja, det liker vi godt!

Å, for en drømmeverden vi befinner oss i......

Ketil

Å føle seg liten

Det er stor forskjell på å føle seg liten og å være liten

når man bor i en voksen kropp.

Å være liten er det ingenting å gjøre noe med;

heller ikke er det ingen som har gjort det til.

Å føle seg liten kan nok være selvforskyldt,

men det virker som om enkelte mennesker

har tatt utdanning i å få andre til å føle seg liten.

Kanskje man skulle bare si til seg selv:

"Jaja, da er jeg liten, men likevel god."

Og........føler man seg liten, så vær det på en barnslig måte,

så blir kanskje ting ganske morsomme til slutt.

Ketil

Ta ikke ting for gitt

Ta ikke ting for gitt,

da blir skuffelsen så stor.

Blir det ikke som du tror,

så husk Gjertrud Sands ord:

«Vi får håp det bli likar i morra!»

Har nok rett den artige kvinnen,

for ting blir bedre........i morra?

Ketil 

Å gi

Gi fra din hånd.

Gi fra din munn.

Gi fra ditt hjerte.

Gi av hele deg.

Gi frem til din død.

Det er bedre å vite

når man vandrer:

«Jeg gjorde mitt beste!»,

enn  for sent å innse:

«Jeg har da så mye jeg skulle gitt!»

Ketil

Turteller

Turtallsmåler viser ytelsen til en motor.

Høyest opp, er det et rødt felt.

Ligger man hele tiden der,

bruker man mere drivstoff

og slitasjen på motoren er stor.

Og den kan brenne seg over tid

om man ikke passer på.

Slik er det nok med livet også.

Ligger man hele tiden på det røde feltet,

kan alt skjære seg!

Det er så viktig med påfyll;

ikke bare det fysiske,

men kanskje viktigere det åndelige.

Ketil

Bagasjen

Rik eller fattig; vi er alle av samme rase.

Alle kom vi til denne verden uten en ting.

Hva vi blir og hvem vi blir, får tiden vise.

Alle er vi mennesker med ulike behov,

og alle skal vi til samme endepunkt.

Hvordan vi kommer dit, er opp til hver enkelt.

Om bagasjen blir tung eller lett, er vi selv som bestemmer.

Uansett........den dagen vi skal vandre heden,

Spiller bagasjen ingen rolle, for vi reiser som vi kom;

Uten en ting!

Ketil

Bålet

LIVET!

En bål sprer lys og varme;

og den gir ikke bare hygge,

men også håp til forvillede sjeler.

Vinden kan slukke flammen,

men ikke glørne.

De vil etter hvert blusse opp på ny.

Vannet slukker bålet for godt,

og bare asken ligger tilbake,

som et bevis på hva som har vært.

Tilslutt forsvinner også den.....

 ned i den mørke jord.

Men som alt annet,

bør man ikke leke for meget med ilden.

Du kan bli skikkelig brent, og den kan ta liv.

Slik er det også med livet.

Ytre påvirkninger kan dempe din flamme,

men.......de kan likegodt slukke den

hardt og brutalt.

Ingen kan forutse fremtidens stormer,

men jo sterkere flammen er,

jo større er forutsetningene for å overleve.

Ketil  

Høyt på strå

Noen sitter høyt på strå  og ser ned på oss andre.

Føler seg så trygg der opp i høyden.

Slik er der slett ikke, for strå kan være lumske.

Strået kan knekke så man faller ned.

Vinden er sterkere der oppe

og kan blåse enhver av sted.

Og bakken blir til slutt endepunktet.

Tilpasser man høyden etter forholdene

og ikke mister helt bakkekontakten,

sitter man tryggere og da blir heller ikke

sammenstøtet med bakken så hardt

når man skal ned.

Ketil

Å leke med livet

Å leke med livet har en pris

som kan bli høyere enn det du klarer å betale.

Livets lek med deg, har også en pris som kan bli høy.

Men da er det ikke du som er utfordrer!

Alvor og lek hører sammen,

men av og til....i et meget komplisert system.

Leker man med livet, må man ha regler og grenser

en klarer å overholde.

Og, som i annen "extremsport",

sikkerhetsrutiner å følge for å overleve.

Ketil

Å gå seg tom

Å gå seg helt tom er ubehagelig og............ganske skremmende.

Du kobler inn hjelpegir og nødaggregat, men ingenting hjelper.

Man må inn i ditt innerste å hente ut krefter du ikke visste du hadde.

Bena flytter seg sakte og kroppen er i en slags koma.

Du skjønner at den brødskiva som ikke smakte,

skulle du ha tatt likevel; eller kanskje lagt i sekken.

Slik er det også ellers i livet; uten input når du sliter,

kommer kroppen i en modus som gjør det vanskelig å komme videre.

Ketil

Pluss-siden

På pluss-siden like alle å være,

Omsorg og omtanke bor i oss alle........

så la de ikke ligge der ubrukte.

Ketil

Gjerdet

"Hvorfor sitter du opp på gjerdet?"

"Jeg sitter å venter på noe skal skje

og kanskje at noen skal gi meg noe?"

"Jeg kan gi deg noe, men rekker ikke opp!"

Ja, man kan sitte oppe på et gjerde,

men da bare for å observere;

men forvent da ikke ting kommer deg til gode.

For at man skal få, må man delta!!

Ketil

Bilkjøring

Livet kan være som å kjøre bil.

Du tøyer lovene som er fastsatt til en viss grad,

 men ikke verre enn  at du fortsatt får kjøre.

Stopper når det røde lyset kommer og kjører på grønt.

Kjører du for fort, kommer du ikke alltid fortere frem;

og du kan måtte betale for din kjøring.

På glatta hender det at du mister herredømmet og ulykker skjer.

Uforutsette ting kan plutselig dukke opp,

men kjører du aktsomt og i våken tilstand,

klarer du kanskje å unngå de store smellene.
 
Viser du høflighet og respekt i trafikken går alt noenlunde bra,

selv om enkelte medtrafikanter ikke er fornøyd med din kjøring.

Det alltid noen som har et annet syn på trafikkbildet og kjøringen.

Ketil

Hat

Tilgi de som har gjort deg urett og ga deg vonde opplevelser.

Ja, selvsagt!

Det høres så enkelt ut..........bare tilgi, så blir ting bedre;

men er det virkelig så enkelt å tilgi? Eller blir det bedre?

Når noen har nesten fått deg så langt nede som mulig

og vridd kniven rundt i såret; NEI, da er det langt fra enkelt!

Likevel er det så viktig å legge tingene bak seg og gå videre,

for hatet kan fort overta når man dveler ved det vonde før lenge.

Og når hatet får herske.......

 havner du fort ned på samme nivå til de som tråkket deg ned.

Det er bedre å tilgi enn å hate.

Ketil

Fra rik til fattig

Å gå fra rik til fattig kan være en tung bør å bære.

Å gå fra fattig til rik er så mye bedre; men også  farlig,

for med hurtig oppnådd rikdom forsvinner ofte vettet

og man blir ganske uvøren.

Man kan fort havne i det uføre å måtte gå den tunge veien

fra rik til fattig igjen.

Ketil

Livets kamp

Den hardeste og tøffeste kampen du kan møte,

er kampen om livet; om din eksistens.

Der du må gå inn i ditt dypeste

og hente alle de ressurser kroppen innehar.

Men før denne kampen starter

må du fatte en viktig beslutning:

JEG VIL LEVE!   

Uten denne beslutningen er kampen tapt på forhånd.

Likevel er ikke utfallet sikkert.

Kanskje blir det uavgjort.......en utsettelse.

Men om du taper, har du hvertfall gjort ditt aller beste.

Ved seier verdsetter du alt ved livet på en ny måte.

Den som har gjort en slik kamp, vet hva virkelige kamper er!

Ketil

Bruk livet, for du vet ikke når dommen kommer

Den første gaven du fikk, var livet.

En gave som lever sitt eget liv.

Uforutsigbart og uforståelg,

men utrolig rikt.

Det leker med din kropp,

men du bestemmer selv hvor langt leken skal gå.

Så tar det bestemmelser; harde og urettferdige.

Uten diskusjon! Ingen kompromisser!

Så......hver dag må mottas med takk,

for du vet ikke når dommen kommer.

Ketil

Egoisme

Egoistisk skal man ikke være

lærte  jeg i en tidlig fase av mitt liv.

Og prøver så godt jeg kan å følge den regelen,

men...........ja, det er alltid et men,

når det kommer til egen helse;

da må man av og til være ganske

så egen og egoistisk;

uten at andre skal lide for mye da.

Kalles vel balansegang i ubalanse?

Ketil

Dager som ikke blir som de skulle

Det er dager som ikke blir som de skulle.

Alt går på tverke;

helt på ræva og du likeså.

Da er det bare å stable seg på beina

og vente på bedre utsikter og vær.

Ketil

Kortene

Å spille med åpne kort gjør dagene så mye lettere.

Kanskje er det beste å holde det skjult for sin egen psykes skyld!

Ketil

Baby - babbel

En dag skal jeg kanskje på nytt vandre

i min gamle barndomsdal

helt til den ender hvor det startet.

Med et språk som bare jeg forstår:

Baby – babbel

det kalles på voksenspråk.

Jeg blir kanskje en baby i en gammel skrott;

på vei til enden i begynnelsen.

Ketil

Tid - Illusjon

På Discovery de kunne fortelle

at nå var tiden inne for å diskutere

ja, nettopp TIDEN!

Den eksisterer ikke; vi lever i en tidløs verden.

Ingen alder, ingen TID!

Alt er en illusjon.............og når illusjonen er over;

Ingenting..............

Jeg er bare en illusjon i en magikers enestående show.

Tid..............illusjon; hva er forskjellen?

Ketil  

Motsetninger i likevekt

Du kan bære den største sorg i ditt hjerte.

Du kan gå med den største lykke i ditt sinn.

Så lenge disse tilpasser seg hverandre

 holder det deg trygt på den sti du har valgt.

Men husk at vekten må være i likevekt.

Motsetninger i likevekt er vel hva livet dreier seg om?

Ketil

Aksept

Å få aksept for hva og hvem man er,

er ikke alltid like lett.

Nedlatende blikk og overflatiske ord

er ikke det man fortjener

når man er seg selv

og skriver og taler med ærlige ord.

Likevel er det min egen aksept som teller mest.

Den har jeg nå fått..............til slutt.

Ketil

Å brenne et lys

Å brenne et lys i begge endene skaper mere lys, men bare kortvarig.

Å gå på overtid uten betaling er skattemessig bra, men helsemessig dårlig.

Å møte en vegg uten åpninger kan stoppe uvedkommende, men kan gi deg kul i panna.

Å svømme i en bakevje kan være trygt, men det gir ingen fremtid.

Å ta vann over hodet er nødvendig under hårvask, men det kan gi åndenød.

Merker du at du brenner, går, møter, svømmer eller tar vann over hodet;  

så slokk den ene veken, følg arbeidstiden, finn en annen vegg,

kom deg hurtigst mulig ut i strømmen, bruk mindre vann.

Merker du alle..............stopp umiddelbart, ta en lang pause

og start på nytt.

Ketil

Å våkne

Å våkne uggen og ullen i kjæften,

med et tommerom i huet,

ikke huske hva man gjorde eller sa,

er ubehagelig og skremmende.

Var det drikken som gjorde denne tilstanden;

eller var det noe annet?

Å våkne frisk og tørr i kjæften,

med et tommerom i huet,

ikke huske hva man gjorde eller sa,

er forvirrende og  tankevekkende,

Var det vannet som utgjorde denne tilstand;

eller er det alderen som spiller en ett puss?

Ketil

Medgang og motgang

Med gang – motgang

Smil – tårer

Oppturer – nedturer

Glede - sorg

De er i hver sin ende.

Å bevege seg i midten,

er å stenge inn følelser.

Revurder, slipp dem løs

Og opplev livet slik det er ment å leves.

Ketil

Begrensninger og hindringer

La ikke begrensninger skape hindringer og hindringer skape begrensninger.

Skyv ikke hindringer foran deg og la ikke hindringer skyve deg bakover.

Både begrensninger og hindringer vil alltid finnes, men de er løsbare.

Det er derfor verden går fremover.

Ketil

Knuste drømmer og tragedier

Knuste drømmer og tragedier er en del av livet. Disse må møtes, bearbeides og løses på beste måte. Hvordan? Nei, det finnes det ingen fasit på.

Man kan bare gi opp og rote rundt i selvmedlidenhetens, motløshetens eller depresjonens verden; hvor de selvdestruktive tankene overtar til slutt. Da er det det røde lys bør blinke sterkt.......og bli tatt på alvor.

Eller......ta utfordringen og bruke det man har av midler til å holde seg på beina. Gjennoppbygge den indre styrke man hadde. Den forsvinner ikke helt, for den indre styrken er mye sterkere enn man tror.

Mistillit

Livet kan slå hardt tilbake

om man misbruker den tillit

 som ble gitt da man fikk livet i gave.

Ketil

Dagen kjenner ingen

Dagen som kommer kjenner ingen,

eller timen; nei, ikke en gang neste sekund;

for det er fremtid!

Den kommer når den kommer,

og hvem ønsker å vite ha som venter?

Ikke sikkert vi har maktet å fortsette da,

eller at forventningen har blitt for store.

Alt kan være over på ett sekund,

Jeg er glad jeg ikke kjenner neste sekund.

Gjør hvert sekund, minutt og dag til noe godt

for deg selv og andre.

Ketil

Sinnstilstand

Vi feirer år som passeres.

De fastsetter vår alder.

Slik er det bare.

Men alder er like mye en sinnstilstand.

Holder man den ung og i god stand,

blir alderen bare noen tall på et papir.....

Ketil

Å utfordre livet

Å utfordre livet er noe de fleste av oss gjør,

men det gir kortvarige gevinster og gleder.

Det har erfaringen vist.

I lengden blir man sittende igjen som den tapende part,

uansett hvordan man snur og vender på det.

Man må og huske at; utfordrer man livet,

så utfordrer man også dens følgesvenn: Døden!

Livet selv gir utfordringer nok......egentlig...for meg.

Ketil

Ingenting er selvfølgeligheter

Går livet på skinner og alt virker så fint og flott,

er det så lett å ta ting som en selvfølge.

Ingenting er en selvfølge!

Dine kjære og venner må behandles med omhu, omsorg og varsomhet,

for det er ingen selvfølge at de er deg nær.

Selv dit eget liv er ingen selvfølge;

det å møte hver dag frisk og uten mørke tanker.

Man må pleie det man får og har med kjærlighet og ømhet!

Ketil

Å utfordre livet

Å utfordre livet, gir nok seire. Ikke alle er av de gode.....noen smaker riktig ille.
Noen gir kortsiktig gevinst før de tas tilbake.
På sikt er det døden som blir sittende som vinner.
Livet gir nok utfordringer i seg selv. Altfor mange, spør du meg, til at det er nødvendig å utfordre selve livet.

Kveldshimmel

En vakker kveldshimmel åpenbarte seg.
Jeg stoppet opp, kjente hvordan kroppen fyltes...
 av glede over livet og den skjønnhet jeg fortsatt får oppleve..
 At den indre styrke har gitt meg muligheter og nye sjanser.
Det finnes ingen kraft sterkere enn denne styrke.....
når man må og ikke minst.....selv ønsker livet.
Ketil

Oppturene og nedturene

Vi har alle våre egne fjell og daler.

Mange liker å oppholde seg på toppene

for der har man den store oversikten.

Men det kan blåse kraftig der oppe......på toppene

og da kan være det tryggeste å gå ned igjen.

Dalene med små og store vannårer virker så trygge.

Men når skyene skygger for solen og dalene trange,

er heller ikke dette plassen over lengere tid.

Det beste er å finne en slags middelvei.....

midt i mellom toppene og dalene;

og ta en tur oppover eller nedover en gang i blant,

for......oppturer og nedturer det vil vi oppleve.

Det er en del av vår lærdom og........visdom.

Ketil

Veien fremover

Det er i de letteste bakkene man oftest mister fotfestet.
Det er på de strakeste veiene man lettest kjører utfor.

Kaos

Å våge og slippe kontrollen er bare sunt

av og til........sies det.

Sikkert sant er det vel også.

Det kan jo komme noe godt ut av det;

noe man aldri har kommet til å fått opplevd ellers.

Riktig minneverdige øyeblikk kan oppstå.

Men det er ikke lett når man vet.......av erfaring.....

at det er så vanskelig å hente den inn igjen;

kontrollen altså.........og seg selv.

Og man kan da vel ikke virre ukontrollert rundt omkring;

for da kan kaos oppstå......i omgivelser og i sinn.

Ketil

Fortiden

Det er øyeblikk hvor kalde gufs kommer.

Kalde gufs ifra fortiden, som fortrenger den indre varme.

Lukker fort øynene og fokuserer.

Låser tankene på nuet.

Jeg er ikke i fortiden; den er over.

Jeg er her og det er her jeg vil være.

Det er her jeg har det godt;

I nåtiden!

Ketil

Å skjønne

Det er så mange som faller utenfor

og føler seg så små.

Da gjelder det for oss andre.....

å se og prøve å forstå!

Solen

Når solen kommer til syne

og lyser opp mørke kroker,

tørker opp jordens fuktige kropp;

ja, da skjer det vidunderlige ting.

Blomster og gress får liksom et nytt liv;

likeså ugress og tistler.

Fuglene kvitrer høyere og.........

du ser nesten et smil rundt deres nebb.

Menneskene skinner som en sol

og bekymringer blir liksom skjøvet bort.

Solens stråler er absolutt herlig.....

her hvor vi har så masse vær!

Ketil

Dagen kan være....

Dagen kan være som vannets kretsløp.

Noen lar seg bare flyte med strømmen

uten å kikke til høyre eller venstre.

Lite å se og lite å oppleve.

Andre havner i  en bakevje

og må bruke sine krefter på å komme ut og videre.

Mens andre opplever rolige behagelige strømmer,

stryk og fossefall, før man kommer frem til endemålet.

Det er da man får de største opplevelsene gjennom dagen.

Ketil 

Livet er en utfordring......og det er bare fantasien som setter grenser for hva man kan utføre!!

Studer skyene

Ikke forbann skyene som skygger for solen.

Bruk fantasien og skap morsomme figurer.

Få en latter i stedet for irritasjon.

Slik er det noen ganger med skyene du møter på livets landevei også.

Ta deg tid til å studere skyene før du forbanner dem.

Kanskje er de ikke så mørke og ugjennomtrengelige eller truende likevel!!

Ketil

La barnet være fremme

Jo gamlere man blir, jo mer går vi tilbake til barndommen.

En lengsel etter den barnslige væremåten?

Hvorfor ikke la barnet være fremme hele tiden?

Det viser da glede å være litt barnslig

og så moro det er da:-))

Hvertfall for en selv!!

Ketil

Rikdommen i hjertet

Kast ikke bort energi og tid på å misunne andres lykke eller rikdom.

Bruk energien og tiden til å oppnå din egen lykke.

Den ligger jo der å venter på å bli funnet.

Og rikdom.......jo, den finnes i ditt hjerte

og den vokser etterhvert som du gleder andre.

Ketil

Meningsfylte valg

Meningsfylte valg.......positiv respons.

Det gjør så godt i travle hverdager.

Effekten av dine valg bestemmes ikke av tempoet,

men av det du legger ved av følelser, meninger og uttrykk.

Det handler ikke om å bli først ferdig,

men å utføre valgene med flid og omhu.

Ketil

Sterkest

Mange av oss tror vi er sterkest når vi har nådd toppen og svakest når bunnen er nådd. Dette stemmer faktisk ikke! Vi er sterkest når vi er på bunnen og strever oss oppover; og svakest når vi står på toppen og det er ingen nye utfordringer.

Ballongene

Masse ballonger svever over ditt hode.

Så mange farger og fasonger.

Vakkert, men pass på......

Holder du for mange ballonger i luften samtidig

kan det skje at du letter:

for så å lande med et brak når de til slutt sprekker.

Gi heller bort noen eller slipp luften ut av noen....

til senere bruk.

Ketil

Det gode liv

Å hige etter ting man ikke har

gjør så mange.

Hvorfor?

Man kan da ikke hige etter tanker,

man ikke har.

Så hvorfor hige etter ting man ikke har.

De kan da ikke gi deg....

det gode liv.......som betyr alt.

Glede og latter; lykke og kjærlighet;

det å vite at noen bryr seg.....og

tenker på deg..... snakker med deg.

Sier......jeg er så glad i deg......

eller de vakreste ord som finnes.....

jeg elsker deg.

Da......ja, da vet du.......du er ikke alene i verden.

Du er en del av  samfunnet; der man finner

det gode liv.

Ketil

Stemmene

Når man hører stemmer inn i sitt hodet, vil nok noen anbefale psykolog. Men da kan være stemmen til din egen kropp som vil fortelle deg noe.  Kroppen har sin egen lydløse stemme, som du kan høre om du bare lytter. Den kommer når kroppen er i ubalanse, utslitt, under angrep eller utsatt for noe vondt. Alt det positive kommer med hjertets stemme.  Når du så hører kroppens stemme bør du lytte godt etter hva den har å si, for den har alltid noe viktig å berette og gir deg veiledning og råd!

Du har et ansvar

Glem aldri at du som et medmenneske påvirker din familie, dine venner, naboer, kollegaer....ja, alle rundt deg.

Og du har et ansvar...å se etter at de har det bra; og de som ikke har det, får litt av din tid.  Det skal så lite til for å bedre en livssituasjon til det bedre for noen; spesielt nå i høytiden der alle skal "kose seg" og ha det godt.

Kanskje ser du noen som titter bort på deg og din familie med lengsel i blikket. Det koster ingenting å slå av en liten prat. Kanskje er det akkurat det som hjelper der og da.

Ketil

Bruk dagen

Bruk dagen som om den var den siste,

for det finnes ingen morgendag.....ennå.

Lag spor der du rusler fremover på din vei.

Spor av smil og glede.

Skulle du gå vill i et ulendt terreng,

så finner du lettere tilbake på stien

når sporene ligger igjen der du har gått.

Smil av glede og glede ut av smil slettes ikke;

selv om dagen hengir seg til natt

og begynner å forberede seg til en ny dag;

morgendagen

hvor du kan skape nye spor.

Ketil

Å gruble

Å gruble over alt og ingenting kan være bortkastet energi.

Det du kan og har lært....det bruker du til å glede andre.

Det du eier.....det er bare ting som ikke bør oppta så mye tid.

Gaver som livet gir deg.....de tar du imot med respekt og takknemmelighet;

og bruker dem med fornuft til å få det godt og dermed dele godhet med andre.

Ketil

Luft og kjærlighet

Luft og kjærlighet er to viktige ord for oss mennesker.

Luft må du ha for å leve.

Kjærlighet må du ha for å leve lykkelig.

Tilsett så litt mat og drikke,

for de to første er ikke nok til å leve lenge,

så får du et liv fylt med glede og lykke.

Og jeg tror også at livet vil bli lengere.

Ketil

Mot og styrke

Man trenger styrke for å være tøff.
Man trenger mot for å vise ømhet.

Man trenger styrke for å bære rustning.
Man trenger mot for å gå uten.

Man trenger styrke for å overvinne.
Man trenger mot for å gi seg.

Man trenger styrke for å være helt sikker.
Man trenger mot for å våge å tvile.

Man trenger styrke for å tilpasse seg.
Man trenger mot for å være annerledes.

Man trenger styrke for å kjenne en venns smerte.
Man trenger mot for å kjenne sin egen smerte.

Man trenger styrke for å skjule sine følelser.
Man trenger mot for å vise dem.

Man trenger styrke for å holde ut overgrep.
Man trenger mot for å stanse dem.

Man trenger styrke for å stå alene.
Man trenger mot for å lene seg mot noen.

Man trenger styrke for å elske.
Man trenger mot for å la seg bli elsket.

Man trenger styrke for å overleve.
Man trenger mot til å leve.

(Ukjent forfatter)

Lille Trille

Lille Trille lå på hylle.

Lille Trille trillet ned.

Ingen mann i dette land

lille Trille redde kan!

Alle kjenner vel denne reglen.

Man kan føle seg som lille Trille,

men slik er livet har jeg funnet ut.

Redningen finnes for alle,

for det alltids noen som rekker ut ei hånd.

Åpne øynene og ta imot den hjelp som bydes.

Takk pent for den hjelp du har fått

og gå videre på din vei.

Kanskje har du også fått en ny venn.

Ketil

Vanskelige valg

Man kommer av og til steder i livet der man må ta virkelige vanskelige valg; ja, nesten umulige virker de som i utgangspunktet. Som når du har masete barn i baksetet og en kranglevoren medpassasjer i framsetet. Haha.... nei, det er ikke slike valg jeg mener.

Hvor lenger skal man finnes seg i urettferdighet ?

Hvor lenge skal man gå rundt og være god og snill og finne seg i alt?

Nei, man må da sette seg neg og alvorlig tenke over saker og ting. Hvordan man har lyst til å være og hvordan man har lyst til å leve sitt liv!!

Fornuft, vett og hjerte spiller en vesentlig rolle i slike avgjørelser. Ja, jeg skiller mellom fornuft og vett; hvorfor vet jeg ikke. Det blir bare slik.

For det er vel slik at når vettet er borte, tråkker musen ned din kropp. Hmmm, hvordan var nå dette da? Når fornuften er mangelfull, så drypper det mere fra hjertet... Nei, ikke slik heller? Når hjertet er svakt, bør fornuftet og vettet råde, så  kroppen ikke (for)felles!

Et veloverveid valg jeg tok igår, da fornuften og vettet fikk råde, var å ta litt fri og slappe av; selv om det var imot hjertets valg.

Nei, slike valg er jaggu ikke enkle....

Stand up and fight! Make your life a better place to be!!

Ketil

Det levende menneske

Du er et levende menneske

og da må du leve mens du er levende;

ikke bare være levende uten å leve.

Så mange sier at jeg kan leve livet senere,

men senere er et tidsbegrep som  bør brukes med andre ting;

bare ikke med livets gang.

Å leve livet kan man ikke sette på vent,

for da kan det være for sent.

Vær et levende menneske med hele deg

og lev livet nå.

Du kan være en far eller mor, medmenneske og venn,

likevel leve livet fullt ut.

Vis det og rop ut høyt og tydelig:

Jeg er et levende menneske som lever livet!!

Ketil

Sannhet til seg selv

"Hvordan har du det?"

"Hvordan føler du deg?"

To viktige spørsmål man må stille seg selv en gang i mellom. Sette seg ned i rolige stunder og tenke over disse. Det er så lett å lyve til seg selv; eller flytte litt på grensene mellom løgn og sannhet. Gir seg det svaret en har lyst til å høre selv om sannheten er det motsatte. Tenk positivt vettu. Det er det som er sagt og skrevet gjennom mange år.Men det er faktisk lov til å si til seg selv at jeg føler meg helt bunnskrapt og tom, for så å ta tak i kanten å karre seg opp igjen. Det virker nesten hver gang.

Vær ikke redd for sannheten, for selv om den virker brutal kan den hjelpe deg videre. Å drive løgn med seg selv skaper hvertfall ikke positive tanker over tid!

Når andre spør er det likedan. Man har da ikke lyst til å virke som sykelig person som vandrer rundt blant menneskene. Sender et smil og sier: "Jo takk, formen er fin den, bare litt trett." Da er man ikke negativ, er man vel? Faren er at det er så lett å forbli på det nivået. Man må av og til fortelle at det ikke står så bra til. Riktig nok ikke til alle og enhver, men til noen som er din bestevenn. En som godtar at du er nede. En som godtar slike svar og hjelper deg opp igjen.  Tror mesteparten av oss har en slik venn hvis man ser etter. Det har hvertfall jeg! Flytter vel litt av grensene her også, for det er så vanskelig å være helt oppriktig.

Regnestykket

I de fleste dager vi lever blir regnestykket 2 +2 = 4.

I det lange løp må da dette kjennes kjedelig ut,

for da er det lett å ikke se nyansene idagen.

Da slutter latteren og smilet blekner.

Det samme er som å kjøre en bil uten å gire,

kjedelig og alle tuter og viser deg fingeren.

Huff og huff, hvor kjedelig!

Man trenger ikke være uskikkelig og slem

om man gjør svaret til fem!

Ketil

Lev med fornuft

Uansett hvor langt nede du er,

så finnes det et hemmelig sted inni deg selv.

Der finnes gode minner og lykkelige stunder;

alle positive du har opplevd.

 Hent dine krefter til å ta ansvar for din kropp,

 ditt sinn, dine følelser, din selvfølelse;

Ta tak i ditt eget liv og lev det med fornuft.

Ketil

Belønningen

Hver dag bør leves med flid og omhu.

Ta vare på deg selv og de som ferdes på samme vei.

Møt andre med smil og gode ord,

og godta at andre er annerledes enn deg.

Ingen er vi like og ingen vet hva som skjuler seg i det indre.

Hver dag er som om vi bestiger et fjell.

Fest blikket på toppen nå og da,

for det hjelper deg å huske ditt mål.

Beveg deg langsomt og nyt hvert sekund som går,

Og ta pauser så inntrykkene og tankene rekker å nå deg igjen.

Belønningen av reisen får du når toppen er nådd

og du skuer utover det landskap du har gått!

Ketil

Utholdenhet

Man sier at en må ha styrke for å komme gjennom livet og dets utfordringer i god behold.

Men styrke er ikke den viktigste delen; det er utholdenhet!!

Lik kampen mellom vann og fjell, er det vannet som alltid seirer.

Ikke gjennom sin styrke, men gjennom sin utholdenhet.

Ketil

Morgendagen

Drøm eller fantasér gjerne om fremtiden,

for det er det dette er; en drøm eller fantasi.

Den skapes ikke før du er der!

Bygg gjerne ditt luftslott, men bygg det ikke for høyt.

Skap gjerne evige solskinnsdager, men gjør ikke sollyset for sterkt.

Fallet kan bli for hardt og sollyset kan brenne deg.

Alt dette kan en drøm eller fantasi inneholde,

men det er det dette er en drøm eller fantasi.

Morgendagen blir skapt av hvert ved hvert skritt du tar

når du befinner deg i morgendagen.

Ketil

Lev livet!

Livets tidslinje kan virke uendelig i begynnelsen.

Linjen er ren, ikke et eneste merke.

Merkene må du sette selv ved de opplevelser du får;

glede, lykke og sorger setter sine sine spor på linjen.

Så når du blir påminnet om hvor kort denne linjen kan være,

kommer tankene på hvor verdifull denne gaven du fikk er;

Livets gave!

Ta imot hver dag med glede uansett hva dagen bringer.

En dag skal jeg selv senke mine tanker og min kropp

inn i livets siste natt og den dypeste søvn.

Lev livet! La ikke ett sekund gå tapt, for linjen er ikke uendelig!

Ketil  

Tankerekken

Dette er en forenklet tankerekke av et alvorlig; ja, nesten tabubelagt, tema.

Hver dag er det mennesker som tar den alvorligste bestemmelsen man kan ta i livet.

Hver dag er det mennesker som tenker tanken, men lar det bli med tanken

Hver dag er det mennesker som utfører denne avgjørelsen.

Disse menneskene finnes i vår nærmeste krets. De finnes i ditt nabolag. De finnes i alle samfunnslag.

Denne gruppen består av mennesker i alle aldre, jenter  og gutter, kvinner og menn.

Det som er likt med menneskene i denne gruppen, er at alt er mørkt og trist; ikke et eneste lyspunkt eller håp.

Hva er det snakker om? Jo, det å avslutte sin løpebane her  i livet.

Vanskelig å forstå hvorfor uten å ha vært der selv, men når livet stopper opp og ingen løsning er i sikte, kan nok dette virke som den løsningen som får det onde til å gå bort.

Grunnene til avgjørelsen kan være mange; mobbing, trakassering, mangel på hjelp eller motarbeidelse fra det offentlige, rusproblemer, psykiske lidelser, kjærlighetssorg, pengenød osv. Noen av dere ser kanskje et ord som mangler og det er ensomhet. I disse tiden, advent og jul, blir ensomheten ekstra forsterket. Man ser andre glede seg over denne tiden. Folk sender kort eller ringer til hverandre, bytter gaver; og ikke minst, alle disse forventningsfulle barna(som bør være det).

Kan vi hjelpe denne gruppen?

Vanskelig, for det er kjempevanskelig  å se på dem hva de går å grubler på. Mitt poeng er at: Ta vare på alle mennesker rundt deg. Ser du noen som faller litt utenfor eller stenger seg inne, gi dem litt oppmerksomhet eller et smil. Det koster så lite og utfallet kan bli: Et menneske vil leve videre.

Nyt gaven du har fått

Livet ble en gang gitt deg i gave,

og gaver skal man ta godt vare på.

Så grip hver stund med gleden.

Ta vare på hvert øyeblikk med lykken.

Lev livet med forstand

og nyt den gave du har fått!

Ketil

På en benk

Sitter der alene på en benk, merker mennesker haste forbi.

Våger ikke se opp; redd for å se de nedlatende blikk.

Og kanskje merke at de siste rester av håp forsvinne.

Det er så kaldt; fryktelig kaldt!

Så lykkelig for den lua som ble funnet på gata idag.

De blåfrosne hendene stukket ned i jakken dype lommer.

Det sterke kalde vinden tok tak i klærne, røsket i dem,

før den tok veien gjennom.

Kulden hadde trengt langt inn i den sultne og trette kroppen.

Har prøvd å komme inn på flere plasser for å få litt varme,

men har blitt kastet ut før varmen virket.

Skjønner ikke hvorfor, for det sitter da så mange andre uten å kjøpe noe.

Vil ikke gjøre noe galt, bare få litt varme i kroppen.

Kanskje er det de loslitte klærne? Eller de skitne hendene?

Jeg blir så maktesløs og motløs når jeg ser disse menneskene.

Ja, de er faktisk mennesker slik som du og jeg.

De visste sikkert ikke at det skulle bli slik!

Tenker på at det kunne vært meg, eller kanskje du, som satt der på benken

og kikket ned, mens kulda holdt på å fortære meg.

Livet er så uforutsigbart og det er bra vi ikke kjenner morgendagen!
Ketil

Tårene

Først kom det en, så en til! Til slutt var de blitt til en liten elv. Pusten går i korte hiv; får ikke nok luft. Kjente at det kom, for det var ikke første gang. Tårene bare renner og renner.

Klarer jeg aldri å leve uten jag og tidspress?

Klarer jeg aldri å slippe følelsene av å ikke rekke alt?

Klarer jeg aldri å være alle til lags?

Klarer jeg aldri å si nei når noen spør?

Er det virkelig slik jeg vil ha det?

Ikke lett å beholde gledens maske på så ingen ser hvordan jeg virkelig har det! Ikke lett å innrømme for seg selv og slett ikke fortelle andre at: JEG ER SÅ FORDØMT SLITEN OGTRETT!!

Skal jeg aldri lære å ta livet med ro? Og motta og nyte i stedet for å haste avsted fra plass til plass? Jeg vet jo at mange ønsker meg vel og vil gjerne gi, men det er så vanskelig å motta.

Får vel bare stjele litt av søvnens timer og la tårene renne ferdig! Det går over etterhvert og på nytt møte hverdagen med et smil..

Dødens favn

Du kan møte på dem i ulike settinger; på kino, butikken, gata....ja, overalt. Du tror de er ruset, for deres skritt kan være ustøe og deres ansikt kan se skikkelig slitt ut. Du snur deg bort og haster videre. Jeg har sett mennesker snu seg i avsky og vemmelse; ja, med en slik arroganse som bare den som har undertrykt sine følelser, kan vise.  Jeg har så lyst til å ta tak i slike mennesker og fortelle sannheten, men avstår for de vil ikke forstå.

Jeg kjenner to slike mennesker godt og de er mine venner. De har fått dommen og befinner seg godt inn i dødens favnetak. "Desverre, men du har en sykdom uten kur." Nei, det finnes ikke noen medisin som stopper denne sykdommen og det vet de :-(  De “mister” jobben. Venner forsvinner, for de er så usikre på hvordan de skal forholde seg til dem.

Jeg tilbringer noen timer sammen med dem hver uke og lar dem få noen timer med glede.  De sier ikke så mye, men bare det å tilbringe tid sammen med dem; se at de noen ganger virkelig sliter med å få frem ordene, for de riktige ord er glemt, se at skrittene stoppe opp, for signalene fra hjernen stopper opp, sier meg så mye. Lærer meg å være tålmodig; gi dem tid, masse tid til å prøve. Lærer meg at jeg må være så fornøyd med det livet jeg har fått og at jeg er frisk. Det å klage over at jeg ikke har det så bra, er en hån mot dem i deres nærvær. Klart jeg har lyst til det, for det ligger jo i menneskenes natur å klage over små bagateller.

Klart det byr på store utfordringer å være sammen med de. Blir man for lenge, kan tankene fort snu seg til det negative. Å komme ned i deres tankeverden kan bli for tøft over tid. Da må jeg tilbringe tid i min verden og nyte godt av den.

Det jeg prøver å si er at verden kan være så uretferdig. Man kan aldri vite hvordan fremtiden blir.

Så bruk tiden godt og nyt hvert eneste sekund av tiden som går.

Ketil

Valg

På livets landevei er det best å ta ett skritt av gangen og ikke dure frem som en bulldoser.

Slipp de bekymringer du har for morgendagen, for den vet du ikke hvordan blir.

Hver eneste ny dag må leves fullt ut og ut fra de mulighetene du bringer med deg.

Ved hvert veikryss er du nødt til å ta valg og ta disse valg ut fra din erfaring og ditt hjerte.

Si farvel til de som ikke vil bli med deg på den vei du har valgt, for hver enkelt må ta sine egne valg.

Husk at alt endrer seg og hver vei gir deg nye opplevelser og utfordringer.

Slik er livet og du har ikke fått det for å sitte i ro og la andre gå veien for deg.

Alle ønsker seg lykke, men det krever handling for å oppnå det.

Ketil

Toppturen

Står på parkeringsplassen og ser fjellmassivet ligge foran meg. Kan så vidt skimte mitt mål for ferden i det fjerne; den høyeste toppen som ennå ligger omgitt av morgendisen. Forstår ennå ikke hvor lang og slitsom denne turen kommer til å bli. Men når jeg har kommet opp på den første høyden og ser ned i et dalsøkk, forstår jeg at ferden vil bli tøff. Mange små topper og dalsøkk ligger foran meg.

Etterhvert som turen skrider frem blir også avstanden til målet mindre og mindre. Jeg håper virkelig at forventningen står i stil med slitet. Å skue utover det vakreste landskap man kan tenke seg.

Nå begynner bena å bli tyngere og kjenner hvordan kroppen svekkes. Pulsen og pusten går fortere, kjennes ut som om lufta har blitt tynnere. Jeg spør meg flere ganger om det er dette jeg egentlig vil og om det virkelig vil være verdt slitet. Vil enden på turen bli som jeg tror?

Tiden går og jeg er så sliten og trett. Jeg vil bare legge meg ned for å hvile, for nå er det kroppens siste kraftreserver det brukes av. Blodsmaken er overveldende og melkesyra brenner i bena. Men jeg vet at setter jeg meg ned nå, klarer jeg aldri å komme meg opp igjen. Og ennå er forventningene og håpet om å nå målet levende og jeg ser at toppen er  innenfor rekkevidde.

Det siste stykket vil bli klatring og jeg vet at jeg ikke må se ned for å ikke falle. Fokuset må være rettet mot toppen. Jeg vet nå i mitt stille sinn at dette kommer jeg til å klare før mørket faller på og når jeg har nådd toppen, kan jeg sette meg ned og la kroppen hvile ut. Nyte utsikten gjennom den klare sommernatten fra min høyeste topp. Her vil jeg nyte mine siste timer før jeg lukker mine øyne for siste gang.

Dette er hva livet dreier seg om. Sette seg mål og gjøre alt for å nå det!
Ketil

Ukene går og det føles ut som en vasser i vann. Skrittene blir liksom så trege. Og når så helgen nærmer seg, blir vannet dypere og skrittene tyngere å ta.

Skjebne

Skjebne er et nesten glemt ord i den store sammenheng. Vi snakker heller om dagligdagse ting. Ting som vi kan ta på, ting vi forstår. Skjebne blir for abstrakt, du kan ikke føle det.
Men skjebnen, det er vel den som har vært med og skapt den stien jeg beveger meg på. Laget disse grønne, røde og sorte lukene som jeg av og til tramper på.
En sti som har inneholdt mange mørke og tunge stunder, tapt kjærlighet og vennskap. Men også noen lykkelige stunder.
Selv om stien videre kanskje vil skje alene og være lunefull og rar, er det mitt liv og mine valg det dreier seg om.
Jeg vet det vil dukke opp nye gleder og nye sorger, nye bekjentskap og venner.
Ja, selv om underlaget er hardt og luften er kald, kan det hende at kjærlighet og lykke på nytt oppstår.
Takk min kjære skjebne for den nye sti du har gitt meg!
Ketil

Det sies at det enkle er det enkleste. Da må vi kanskje slutte med å komplisere det enkle og heller forenkle det kompliserte:-D

Snøfnugg

Ned fra skyene daler det små snøfnugg. De er så lette at det minste vindpust får dem til å danse og leke; dansende og lekende med hverandre. Du vet aldri hvilken retning de tar og hva de skaper. For noen er denne dansen og leken en nytelse å se på; for andre, merarbeid og irritasjon. Så når disse små fnuggene legger seg på bakken, dekker de over alle hull og groper som har oppstått gjennom tider med regn, uvær og slitasje. De dekker til og med de skritt jeg har gått. Men man må bevege seg forsiktig i dette uskyldige landskapet, for under befinner det seg is. Det er lett å miste fotfestet når man tråkker på den.

Visnende følelse

Å kjenne kroppen visne og formen svekkes dag for dag er en forferdelig følelse. De mørke tankene kommer fort hvis man ikke er på vakt. Med målbevist fysisk trening kan forfallet bremses, men ikke stoppes. Jeg føler jeg må trene på en eller annen måte daglig. Alderen spiller vel en viss rolle inn i dette, men det ligger også andre alvorlige ting bak.
Men den største bremsen er nok det å ha det bra med seg selv og være bevisst på hva som skjer rundt seg. Ha en familie og gode venner som støtter en.
Det å ville nyte følelsen, gleden og lykken i hvert minutt av døgnet livet kan gi en, er den beste målsettingen man kan ha. Fjerne begreper som "å gi opp" og "la seg knekke" fra sitt ordregister er noe alle bør gjøre.

Gjørme

Går du på trynet i en søledam, så ikke bli liggende å vente på redningen. De rundt deg har som regel nok med seg selv og de som kan og vil hjelpe, vet du aldri når dukker opp. Og blir du liggende for lenge, trenger dritten bare lengere inn.

Nei, stable bena under deg og kom deg opp. Børst av deg dritten og gå videre. Helst bør du også skifte før skitten tørker inn. Du er da vel ikke den eneste som har gått på trynet. Bare si til deg selv at det er andre som har ramla hardere og i større gjørmedammer enn du.

BOKA

Nok en gang må det jeg trodde skulle bli siste kapitel i min bok skrives. Livets bok, altså mitt liv. 
Det skulle bli et gledens kapitel, men ble istedet tilegnet sorg. 
Etter å ha møtt den "rette", var livet lyst og ledig. Men sorte skyer samlet seg ganske raskt og det ble et altfor heftig samhold for meg. Det ble rett og slett for mye styr og det var ikke det jeg trengte. Alt jeg ønsket var et liv i fredelige former.
Så nok en gang begynner jeg på et nytt kapitel med blanke ark. Tiden vil vise hva det bringer.

Livet er for kort

Livet er for kort til å våkne opp med savn og sinne. Så, elsk menneskene som behandler deg rettferdig.  Prøv å gi  de som ikke gjør det en ny sjanse..  Tro på at alt som skjer har en mening. Hvis du får en ny sjanse, grip den med begge hender. Hvis det endrer livet ditt, tillat det. Ingen sa at livet.........ville være enkelt å leve.

Livserfaring er noe alle får enten de vil eller ikke. Den er ikke gratis, men så lenge det er kontant oppgjør har man kontroll.

Men, får man sendt regning i etterkant, kan prisen bli utrolig høy.

 For noen alt for høy.

En eller annen har sagt at livskunnskap er å se det store i det lille og det lille i det store. Og for å oppnå den helt store livskunnskapen må man gå i seg selv noen ganger, men pass på; Det er ikke alltid det er
noen hjemme.

Livskreftene

Hvorfor gå fra, rundt eller forbi når du kan gå gjennom. Det er det

beste. Ta det rolig og flytt en for igangen om det er vanskelig.

Bruk ordene dine, smilet eller tårene, men gå gjennom med hodet

høyt hevet.

Hør på de råd du får. De kan gi deg veien videre.

Tårene og/eller smilet kan skape den balansen du trenger.

Ta deg selv på alvor, for du er noen.

Du finner flere livskrefter i kjelleren om du trenger dem.

De som sier at livet er en dans på roser, lyver. De har ikke opplevd mye eller så har de vært innenfor et lukket miljø.
Livet er ikke for amatører.

Hvis jeg fikk leve livet om igjen

Et intervju med en gammel dame på dødsleiet. En del ting her som vi glemmer i vårt hastverkssamfunn.


"Hvis jeg fikk leve et liv til,
da ville jeg gjøre flere feil.
Jeg ville koble mer av og være mykere.
Jeg ville være dummere enn jeg har værtr på denne reisen.
Jeg skulle ta saker og ting mindre alvorlig, ta flere sjanser, bestige fjell og svømme i flere sjøer.
Jeg ville spise mer iskrem og færre bønner.
Jeg kom kanskje til å få flere bekymringer, men jeg skulle ha færre innbilte.
Dere skjønner.... jeg er et sånt menneske som lever forsiktig og sunt, time etter time, dag etter dag.
Jo visst har jeg hatt mine fine stunder, og hvis jeg fikk gjøre det om igjen, skulle jeg prøve å ha bare stunder.
En stund om gangen, istedet for å leve så mange år på forskudd.
Jeg har vært en sånn person som aldri går noe sted uten termometer, varmeflaske, regnfrakk og falmskjerm.
Hvis jeg fikk leve mitt liv en gang til skulle jeg pakke mindre i vesken.
Hvis jeg fikk leve en gang til skulle jeg begynne å gå barbent tidligere om våren og fortsette med det lengere utover høsten.
Jeg vill danse mer, kjøre mer karusell.
OG jeg skulle plukke flere tusenfryd."

Fuglene

Mange fugler svever over jordens overflate. Mange i store flokker, gjør de samme krumspring, slår seg ned og kvitrer sammen.

Men står man og observerer, så kan man se at det også svever fugler enkeltvis der oppe.

Er de støtt ut av flokken? Eller har de selv tatt den bestemmelsen om et ensomt liv.

Kanskje er det to der oppe som møtes og finner tonen.

To små sarte sjeler som finner en trygghet i hverandres selskap. Sammen flyr de mot en fremtid de trodde ville bli enkel, men som livet er: Tøft og hardt, møter de hindringer i sin vei. Rovfugler stuper ned på de to. Prøver å skille dem, for alene er de sårbare for disse lumske angriperne. De to små holder sammen, men ikke uten skader. Kroppene har fått skrammer, men de kan heles.

Men i deres sinn har det oppstått en utrygghet og uhygge. "Vil vi klare dette?"

Små skyer dukker opp. Ingen vei gjennom livet er uten skyer, selv ikke for disse to lykkelige små skapningene. Plutselig blir skyene mørkere, det tordner og lyner. Sikten blir dårlig og de mister kontakten med hverandre. De søker og leter etter hverandre i dette stupende mørke, men forgjeves.

Intet varer evig, heller ikke storm og uvær. Skyene løser seg opp og solen kommer til syne. De to søkende fuglene finner hverandre, for den samhørigheten de hadde skapt før stormen var så sterk, så sterk.

To små fugler bygger et rede. Et rede som er deres trygge havn i denne steinharde verden. Der kan de være i fred for rovfugler og andre farlige ting som prøver å ta knekken på alt og alle som har det godt. Er det misunnelse og skadefryd blant fugler også?

Det gode liv

Har kommet til et nytt kapitel i min bok der det handler om det gode man kan oppleve. Et godt kapitel som jeg håper er det siste i boka.
Har endelig fått oppleve at livet og skjebnen kan gi meg kjempegode ting og følelser. Når man får igjen oppnår positive følelser i livet gjør man alt for å beholde dem. Om du merker de er på vei ut, kjemper du med nebb og klør for at de ikke skal forsvinne. Tror nok denne kampen blir sterkere og sterkere dess gamlere man blir. For hver gang man blir slått i bakken blir det verre og verre å komme seg opp. Så til slutt innrømmer man at neste gang kommer man seg ikke opp, og da gir man alt for å bli på toppen. Man vet hva man har, og prøver ikke å finne ut om man kan oppnå større lykke.

Boka

”Livet er en lek,” er det noen som sier. Hvor de vært i hele sitt liv? Livet er IKKE en lek og vil aldri bli det heller. Mens vi er små, kan nok livet være en lek for de fleste, men i det voksne liv er det blodig alvor.

Jeg vil heller si at livet er som en bok. Den mest allsidige og spennende boka jeg noensinne kommer til å lese. Den inneholder alt som finnes av virkemidler til filmer i alle sjangere. Det finnes ingen innholdsfortegnelse for kapitlene blir laget etter hvert som de kommer.

Hvor tykk den blir vet man heller ikke. Noen tynne som et tegneseriehefte, andre er tykke som en bibel. Oftes får man heller ikke bestemme selv hvilken størrelse det blir.

Noen kapitler er avsluttende og andre er fortsettelser. Man må hele tiden følge med, for plutselig dukker det opp ting ifra tidligere sider. Har du glemt hva som skjedde da får du vanskeligheter med å følge med.

Boken spenner fra komedie, lek og latter til det spennende, tragiske og tungt fordøyelige. Boken inneholder oftest en kjærlighetsdel og en idyllisk del. Fornøyelig lesing akkurat der.

Men som alltid har både livet og bøker en ende. I bøkene kan man lese slutten flere ganger. I livet er det nok ikke slik. Er enden nådd, er det slutt.

Som oftest får ikke andre lese din bok.

Sår

Å tro at man kan vandre gjennom dette jordiske liv uten å få en eneste skramme,rift eller sår på kropp og sjel er urealistisk. Alle får et eller annet såret. Noen får mere enn andre mens noen får bare små rifter, men alle vil nok ha et.
De ytre sårene man får kan være sjenerende sånn utseendemessig, men de gror. Etterlater seg riktignok arr av ulike størrelser. Syns man de er sjenerende, så finnes det like måter å skjule dem på, også fjerne dem.
Men de indre sår og skader på sjelen er det verre med. De kan være fryktelig vanskelig å lege og de kan gi store smerter. Så store smerter at livet kan bli uutholdelig. Noen gir etter for trangen til å slippe smertene og den utgangen er døden. Sørgelig og trist, men en del av menneskehetens skjebne.
For andre er smerten stor, men kryper gang på gang opp fra den dype avgrunnen. Overlevelsestrangen er stor. Henger fast i den livslinjen som man finner. Sårene vil bli leget, men aldri helt. Smertene vil dukke opp igjen en gang i mellom, men har man lært seg kunsten å behandle dem riktig kan man putte dem tilbake i det arkivet de hører hjemme.
Jeg tror det er en mening med de sår og skrammer vi får psykisk. Liksom en slags eksamen eller test. Livet tester oss ut og gir oss en sjanse til å bygge oss sterke. Sterke og modige til å møte motgang og sorg med hodet hevet.

Livsnytelse og landevei

Det heter så fint at man går på livets landevei, men jeg vil påstå at mange av oss er på en motorvei uten fartsgrense. Alt går fryktelig fort, noen ganger blir det glatt så man må senke farten. Alle vet jo hvordan det går når man kjører for fort på glatt føre; rett i grøften eller kanskje ennå verre. Og noen ganger må man stoppe helt opp for veien er stengt av ulike årsaker.
Det er veldig lett å ignorere disse tegnene og bare kjøre på uten å vise hensyn hverken til seg selv eller andre. Og hvordan går det? Jo, som regel rett vest.
Jeg har funnet ut at det beste er å innføre fartsbegrensninger og noen fartsdumper. Man trenger ikke å ha full gass hele tiden.

Livsnytelse er et annet ord som har dukket opp igjen i mitt hode. Må tilstå at det er andre som har fortalt meg om det; om hvor godt det er og at når middagshøyden er nådd, så fortjener man en livsnytelse.
Jeg har lenge trodd at jeg hadde brukt opp min sjanse til dette. Men det viser seg at livsnytelse er som en sykdom som man kan får tilbake. Etter å ha prøvd noen dager, er det jaggu ikke så verst.

Så da ved å slå sammen disse to begrepene, tror jeg faktisk jeg kommer til å gå mine siste år på denne jord som en livsnyter. Hverfall så skal jeg prøve det.

Kostbart?

Jeg har stort sett gått gjennom livet med den innstilling at alt koster penger. Du får ingenting gratis lengere. Alt må jobbes for.
Men er det virkelig sånn?
Etter nærmere ettertanke så blir konklusjonen at det stemmer faktisk ikke. Koster et smil, et klapp på skulderen, et blunk eller et vennlig ord noe, unntatt litt energi da. Tenker selv på hvor godt det er å få en av disse tegnene. Du blir jo nesten glad i disse menneskene du møter som gir deg et smil eller et tegn på vennlighet.

Venterommet

Hvor mange ganger har man ikke sittet på et venterom og bare glodd i gulvet eller i veggen; eller kanskje i et blad som overhode ikke interesserte en. Venterom har for meg vært et mareritt, helt til i det siste. Satte meg godt tilrette i stolen og lot tankene flyte. Det har faktisk blitt ganske lett i det siste.
Består ikke livet av en masse venterom?
Fra vi var små har vi vært på en måte i et venterom. Ventet på å bli stor eller noe mer detaljert; ventet på at den første tanna skulle falle ut. Eller på at julepakkene skulle deles ut, det var et forferdelig venterom det.
Venterommene mine ble bare flere og flere dess gamler jeg ble. Som godt voksen satt jeg i flere venterom samtidig. Slitsomt? Ja, men slik livet hadde blitt var det nødvendig.
Et av de verste var det som inneholdt ventingen på at dagen skulle ende og natta begynne. Det var lang venting det. Men det også utartet seg og det ble til at når dagen var over gikk jeg til et nytt venterom; venterommet der jeg ventet på at natta skulle slutte.
Det ble altfor slitsomt, så når jeg tok den bestemmelsen om et nytt og bedre liv, forsvant også en del av venterommene.
De vil fortsatt være en del av mitt liv, men nå har jeg også lagt inn et nytt rom: Pauserommet. Det beste rommet som finnes.
Tror det er flere der ute som har kjent det samme som meg.

Livets rom

Jeg kommer til en dør. Døra er ikke så stor, men lys i fargen. Godt synlig er den der omgitt av veggen. Jeg åpner den og går inn i et rom. Et rom fylt av mange farger som er lyse og varme.  Det står møbler der og på veggene henger det bilder. Det er bilder av mennesker, mange mennesker. Både gamle og unge. Rommet oser av trygghet. På hver vegg er det en dør. Jeg går gjennom rommet, stopper av og til å beundrer bildene. Rommet er stort så det tar tid til å nå fram til nærmeste dør. Den er ikke låst og den knirker ikke når den åpnes. Rommet som jeg går inn i nå er kjempestort. Her er det også mange lyse farger, men ikke hele rommet er lyst. Inne i enkelte kroker er det mørkt, noen steder mørkt som natten. Prøver å unngå disse krokene på min vandring gjennom rommet. Det er ikke enkelt, for plutselig så skifter fargene. Fra det lyse til det mer mørke. Så lenge jeg går midt i rommet blir fargene aldri helt mørke. Bruker lang, lang tid for å krysse rommet. Det er aldri skummelt, selv om fargene blir mørke noen ganger. Det er som om en usynlig hånd styrer mine skritt.

Jeg oppdager plutselig at jeg har kommet over til den andre siden. På veggen er det dører av forskjellige farger og mønster. Noen er høye og noen er små, brede og smale. Noen har dørhåndtaket så høyt opp at jeg ikke rekker det uten hjelp. Jeg ser ingen, så jeg må velge blant de enkleste. Selvsagt velger jeg den med fargen jeg liker.

Rommet jeg nå har kommet inn i er ikke direkte varmt og koselig. Heller ikke skummelt, sånn midt i mellom. Dette synes jeg ikke noe om og snur meg for å gå tilbake, men det går ikke. Døra er låst. Så begynner vandringen gjennom rommet. Det er ikke så stort, ganske smalt er det også. Oppdager at gulvet er fargelagt, nærmest som en gate. Problemet er at fargene er uklare. Prøver å holde meg på de lyse feltene, men det er vanskelig. Plutselig har feltene blitt mørke og jeg stopper opp. Følelsen av at noen veileder meg er også her til stede, men mye svakere. Kommer til slutt til en dør. Den har ikke håndtak, men en kodelås.  Har ikke koden så her kommer jeg ikke inn. Fortsetter og  lete og der er en ny dør og den lar seg åpne.

Huff, dette ble skummelt. En lang korridor åpner seg foran meg. Dører på begge sider. Går langsomt nedover korridoren, ser på dørene og tenker. Snur og går tilbake. Hvilken skal jeg velge, de er jo så like. Tar et valg og åpner en dør. Går langsomt inn i rommet. Det virker nøytralt. Dette var da ingen sak. Bildene her er av ting. Rare ting, ting som jeg aldri har sett før.  Nå oppdager jeg at jeg ikke er alene. Aner skygger her og der, men ser ingen mennesker.  Skyggene er mange og de beveger seg hele tiden. Prøver å ta på en, men det går ikke an. Finner en dør. Den er smal, men jeg kommer gjennom.

Slik går jeg gjennom flere rom av ulike størrelser og farger. Møter vegger uten dører, dører som ikke lar seg åpne og dører som nesten åpner seg selv.  I et rom var det en trapp som gikk nedover. Jeg gikk et par trinn, men snudde. Det fantes ikke lys der nede.

Senere kom jeg til et nytt rom som var ganske hvitt. Der var det to trapper, en gikk oppover og en nedover. Her måtte jeg bestemme meg, opp eller ned. Valgte den oppover, for da måtte jeg vel komme på taket. Kom et stykke opp i trappa da jeg hørte lyder. Musikk og latter kom nedenfra. Det hørtes ut som det var morsomt der ned. Jeg snudde og gikk raskt nedover. La ikke merke til noe på veien. Var vel for opprømt til å merke noe. Det var første gang jeg hørte musikk. Til slutt sto jeg nede på gulvet. Her var lyset i bevegelse hele tiden, men det var ikke skummelt. All regnbuens farger var i sving og musikk var virkelig en nytelse. Her var det også diffuse skikkelser, men de festet jeg ikke med. Jeg danset meg innover i rommet, nesten som i ekstase. Glemte tid og sted, og ikke minst; mitt mål som var å komme gjennom rommene. La ikke merke til at fargene ble mørkere og mørkere. Og til slutt var de så mørke at jeg ikke engang kunne se min egen hånd.

Da først ble jeg oppmerksom på hvor jeg var, eller på hvor jeg ikke skulle være. Prøvde å gå tilbake, men hvor var tilbake. I mørket forsvant retningssansen. Hadde ikke peiling hvilken retning jeg gikk. Måtte finne en vegg for å støtte meg til. Lydene og musikken var blitt truende og redselen begynte å gjøre seg gjeldende. Rotet rundt lenge, veldig lenge. Ble svakere og svakere og tårene rant, men overlevelsestrangen var sterk. Plutselig støtte jeg på noe. Noe hardt, så hardt at jeg fikk vondt. Det gjorde j…. vondt. Jeg hadde støtt på en vegg. En ubehandlet murvegg. Endelig hadde jeg et holdepunkt som jeg fulgte. Brydde meg ikke om retning eller smerte. Jeg måtte finne lyset. Mørket virket ondt og det gjorde skrekkelig vondt inni meg.

Langt, langt der fremme kunne jeg plutselig skimte et lys. Det hadde et grønnskjær i seg. Var det en nødutgang? Brydde meg ikke. Hadde likevel ikke noe å tape.

Nedtur. Døra hadde verken håndtak eller kodelås. Det var ingenting. Jeg lette, det måtte finnes en hemmelig lås. Nå begynte jeg å bli desperat, men det hjalp ikke. Den tappet meg for krefter. Til slutt kunne jeg nesten ikke stå. Måtte bare hvile litt. Å det var godt. La meg sove, bare litt. NEI! Jeg kunne ikke sove eller hvile. Når jeg nå nesten var ute, kunne jeg ikke la meg stoppe. Fortsatte letingen og det ga resultat. Fant en bryter høyt opp på veggen som jeg trykte på. Døra åpnet seg.

Det var ikke et rom jeg kom inn i, men en ny korridor. Den badet i mørkeblått lys. Jeg nølte, våget ikke gå. Men hva var det jeg så? Det virket som om blåfargen ble lysere lenger oppe. Jeg hadde heller ikke noe valg, gikk jeg tilbake ville jeg ikke komme meg ut. Jeg ville bli i mørket for evig. Jeg visste det innerst inni meg.

Jeg begynte å gå bortover korridoren. Det var ingen trapper eller dører her, bare små rom. De så ut som hvilerom. Jeg måtte bruke de noen ganger, men det gikk fremover. Nå begynte gulvet å helle oppover. Svakt til å begynne med, men etter hvert ble det brattere og brattere. Jeg kjente det i beina, men dess brattere den ble, jo lysere ble blåfargen. Så det var bare å bite tennene sammen å gå. Ja, nærmest klatre. Hadde aldri vært så sliten før. Både psykisk og fysisk var jeg helt skutt, men nå var blåfargen nesten lyseblå. Plutselig var korridoren slutt. Jeg var kommet opp, og nå sto jeg inni et rom som var virkelig enormt. Prøvde å se veggene, men det var umulig. Likedan var det med taket.

Rommet var lyst og behagelig. Kjente at jeg ble varm av å være her. Trapper var det her også. Flere av de gikk oppover, men bare en gikk ned. De som gikk opp var lyse, men den ene som gikk ned var mørk. Mørkere enn natten. Bestemte meg for aldri prøve den mer. Kanskje jeg skulle prøve en som gikk oppover. Kanskje en gang i fremtiden. Vi får se.

Slik kan også livet oppleves. En mengde rom, mørke og lyse. Dører man må gå gjennom, andre man lar være. Bestemmelser må tas. Noen må tas raskt, mens andre kan vurderes.  

Livets landskap

Lik landskapet kan også livet være. Med tåkelagte daler, hvor man ikke vet hvor veien går. Vet heller ikke hva som venter deg der nede. Men har du vært der, så har du ikke lyst å prøve den veien flere ganger. I mitt liv har jeg ikke alltid hatt noe valg. Veivalget har kjørt meg ned den bratteste bakken. Har også søkt ned i dalene; trist til sinns.

Stillheten

Indianeren tro fullt og fast på stillheten - tegnet på perfekt likevekt.
Stillhet er den absolutte balanse eller likevekt av kropp, sje og ånd. Den som kan forholde seg rolig og uberørt av livets stormer - ikke som et løv som skjelver på treet, ikke som en krusning på et stille vann - han har, etter den ulærte vismannens mening, den ideelle holding til livet....
Hvis du spør: "Hva er stillhetens frukter?" vil han svare: "Selvkontroll. Ekte mot og utholdenhet, tålmodighet, verdighet og ærefrykt. Stillhet er karakterens hjørnestein."
Dr. Charles Eastman

Risikere

Å le er å risikere å bli tatt for å være dum.
Å gråte er å risiker å bli oppfattet som sentimental.
Å komme en annen i møte er å risikere å bli involvert.
Å vise følelser er å risikere å blottlegge sitt egentlige jeg.
Å gi uttrykk for sine ideer, sine drømmer, er å risikere å tape ansikt.
Å gi kjærlighet er å risikere å ikke få noe igjen.
Å leve er å risikere å dø.
Å håpe er å risikere fortvilelse.

Men du må risikere noe, for den største faren i ditt liv
er å ikke risikere.
Den person som ikke risikerer, gjør ingenting, har ingenting,
er ingenting.
Han kan kanskje unngå lidelse og sorg, men han kan rett og slett
ikke forandre seg, føle , vokse, elske, leve.
Lenket til sine holdninger er han en slave, han har forspilt friheten.
Bare er person som risikerer er fri.
Hugo Prather

Muligheter

Ikke følg med dit hvor stien leder deg. Gå isteden dit hvor det ikke er en sti fra før og skap din egen.

La oss gripe dagens muligheter og gjøre det beste vi kan for at det skal bli en vakker dag.

Å, hvor lyst får man ikke undertiden til å komme vekk fra menneskers ubegavete, opphøyede og gledesløse ordgyteri og over til naturens tilsynelatende taushet, til den fengselsaktige lydløsheten ved langvarig, intenst arbeid, til den taleløse tilstanden under sterk søvn, når vi ører ekte musikk, eller når to hjerter stille rører ved hverandre og er stumme fordi deres sjeler er fylt til randen!
Boris Pasternak

Jeg drømte at livet var glede.
Jeg våknet og fant at det var plikt.
Jeg gjorde min plikt,
og fant at livet var glede.
Rabindranath Tagore.

Vandringen

Det kommer en dag i ditt liv da det går opp for deg at dersom du står stille, vil du forbli ved dette punktet for alltid. Du skjønner at dersom du faller og blir liggende, vil livet gå deg forbi.
Omstendighetene i livet er ikke alltid slik du skulle ønske de var, livet går ikke nødvendigvis slik du hadde planlagt.
Uten at du begriper hvorfor, kan du av og til bli ledet i forskjellige retninger som du aldri kunne forestile deg, drømme om eller planlegge.
Men i stedet for å stille spørsmål ved den retning livet ditt har tatt, bør du akseptere at det ligger en vei foran deg akkurat nå.
Gå fremover med ett skritt om gangen med mot, tro og besluttsomhet. Hold hodet løftet, og kast dine drømmer mot stjernene.
Snart vil dine skritt bli bestemte og ditt forfeste vil bli fast igjen. En vei du aldri drømte om vil vise seg å være den beste retning du noensinne kunne ha håpet på å følge.
Bevar troen på deg selv og legg ut på din nye vandring. Du vil oppdage at den er praktfull og flott, og at den overgår selv dine villeste forhåpninger.
Disse skjønne ord er skrevet av Vicki Silvers

Treet

TREET

Lær av naturen, se på treet
Med dets grener som strekker seg mot himmelen og lyset
Se på treet og kjenn dets ydmykhet
Treet blir ikke sint
Det kaster ingen fordømmelse eller forbannelse
Mot sine mishandlere som hugger det ned, skjærer i det
overser det, eller ringeakter det
Treet viser ydmykheten og stoltheten hånd i hånd
Det kneiser og vet med seg selv
at det har rett til å eksistere
Og likevel stråler det av ydmykhet overfor tilværelsens lover
Bli som treet, strekk deg mot lyset
Vær stolt av deg selv og din eksistens
Vær stolt av dine evner og muligheter
Men bli aldri sint eller forurettet over skjebnens slag
Og bøy heller ikke hodet i skam eller skyld
Bli som treet, vær stolt
Men likevel ydmyk
Vær sterk, men likevel åpen og kjærlig
Bli som treet, bli deg selv!

Kûthumi.

Gavene

De uvurderlige gaver i livet er ikke de som pakkes inn og utveksles ved passende anledninger, men de gaver vi gir når vi gir noe av oss selv.
Det er den trøst vi gir når behovet er der.
Det er de øyeblikk vi tilbringer sammen,
når vi hjelper hverandre til å følge våre drømmer.
De mest uvurderlige gaver i livet,
er den forståelse og omsorg som kommer fra hjertet.
Og hver eneste en av oss kan tilby disse gavene,
ved å gi noe av oss selv.
Ben Daniels

Dette er noe jeg bruker i arbeidet med andre mennesker og når jeg føler
at jeg har fulgt dette, kan jeg legge meg lett til sinns.

Livets gave

Det heter at du har en gang fått livet i gave. Bruk det vel for du har bare en sjanse. Dette mener jeg ikke stemmer helt, bare man ser når valget kommer.

Personlig fikk jeg i desember 2007 et valg som har betydd alt for meg. Enten legger jeg om livsstilen eller så blir livet kort. For meg ble dette ikke et enkelt valg, for det må sies at jeg tok en tenkepause først. Trodde ikke at livsstilen min var så katastrofal som andre mente. Men forsto etter hvert at min løpebane her i verden kom til å bli kort hvis jeg fortsatte mitt løp.

Tok en fullstendig selvransakelse av meg selv, noe av det tøffeste jeg har vært igjennom, og da jeg var ferdig kjente jeg hvor lettet jeg var. Hvilket bedrøvelig liv jeg egentlig jeg hadde levd sto for meg som et skremsel.
Etter dette har det bare gått oppover.

Min andre sjanse fikk jeg nå i august 2009. På en fjelltur kom kvelden og tåka fryktelig fort. Jeg var midt oppe i ei steinur, ikke en sjel å se og stien forsvant ute av syne. Jeg måtte til dels krype for å finne ly. Det var regn i lufta og minusgrader truet. Satt med ryggen mot en stor stein og prøvde å finne roen. Tankene gikk til hvor lite jeg hadde å stille opp mot naturen. Heldigvis kom ikke kulda, men frøs gjorde jeg. Ved grålysningen fant jeg så stien bare ca. 10 meter unna. Livet hadde gitt meg en ny sjanse; enten gå uten tanke på fall og brudd eller bruke vettet. Som sagt brukte jeg det siste alternativet.

Jeg tror dermed at livet kan gi nye sjanser, men du må være i stand til å se dem.

Fred

Når skal kroppen og sinnet finne fred? Uroen i kroppen er der nesten hele tiden. Hva er det egentlig jeg vil? Et spørsmål som virker uoppnåelig å finne svar på.
Hva skal jeg bli når jeg blir stor? Er det enklere da? Nei!! Blir som en potet, kan mye om meget uten å ha spesialfelt.

Respekt

Godt spørsmål som mange sier at man ikke skal spekulere så mye i. Greit nok det, men for en tenker så blir nok det vanskelig. Etter jeg begynte på Facebook fikk jeg bekreftet noe jeg hadde hatt mistanke om etter mitt nye liv begynte.
Har siden konfirmasjonsalderen gått rundt med tro at det gikk an å være venner med alle; alle skulle like meg også. Tekkes og omgås alle var tanken som lå i mitt hode. Hvordan den hadde kommet dit gidder jeg ikke å spekulere på, men den hadde festet seg godt.
Drømmetanke, Utopia. Hvis det var slikt, så hadde det vel vært fred i verden. Ingen fortalte meg at det ikke gikk an. Man sparer ingen om å holde kjeft om slikt. Gjør det vondt verre egentlig.
Ved å prøve og tekkes alle oppnår man bare å miste sin identitet. Den blir ikke bygd, for det er jo andre som styrer deg. Du kommer ikke med dine egne meninger, holder kjeft, redd for hva de andre sier og for å miste dem. Noe som er tull for du har aldri hatt dem som venner.
Når man tenker tilbake på denne tiden, så kan man undre seg på hvor mange som har ledd av deg i det skjulte.

Men uansett så fortjener alle respekt som individ.

Livets klokke

Livets klokke
er igangsatt bare en gang
Intet menneske kan fortelle
når viserne vil stoppe.
Om det blir en sen eller tidlig time.

Å miste sin formue er trist
Å miste sin helse er verre
Å miste sin sjel er et tap
som intet menneske kan lege.

Nærværet er bare vårt eget
Lev intenst og arbeid hardt
Vent ikke med løfter
til i morgen - for klokken kan
da stå stille.

Livet kan føles fryktelig tungt av og til. Noen ganger varer følelsen i flere dager, andre ganger bare en dag eller to. Tankene blir mørke og følelsen av at ingen andre bryr seg om deg kommer. Da er det bare å si til seg selv at det kunne vært mye verre.

Les mer