Jeg vet en deilig have hvor roser står i flor. Ja, jeg, og de aller fleste av oss, vet om en slik have. Vi brer den med oss inne i våre sinn. Den kalles Minnenes have.
Her kan vi gå inn når vi vil og vandre rundt eller sette oss på benk å minnes de gode øyeblikk vi har oJ pplevd. Det er lett å bli sittende for lenge, for gode minner er vanskelig å forlate. Noen klarer faktisk ikke å forlate denne have og blir sittende eller vandrende rundt; kanskje fordi nåtiden er for tøff verden å befinne seg i eller muligens tanken på fremtiden skremmer. Uansett grunn, så kommer ikke disse menneskene videre i livet.
Men som i alle haver finnes det også stier inn i skyggelagte og mørke steder. Der hersker de mindre gode og vonde minnene. Mange kan nok si offentlig at slike minner har de lagt bak seg og glemt, men du verden hvor feil de tar. Våre hjerner er store datamaskiner med et enorm minnekort, så alt det vi opplever på godt og vondt blir lagret enten vi vil eller ikke.
Noen ganger må man gå inn i disse skyggefulle stedene for å hente ut minner, så man ikke gjør de samme feilene en gang til. Andre ganger, når man er sliten og uoppmerksom, havner man inn i denne skyggefulle og mørke delen. Jeg har ihvertfall gjort det bevisst og ubevisst mange ganger. Da er det viktig at man kjenner sin besøkelsestid, for her kan alt skje; dyp depresjon, angst og redsel er kjente tegn som man bør være obs på. Når jeg kjenner en eller kanskje alle av disse tegnene begynne å feste sitt grep, vet jeg at nå bør jeg komme meg fortest mulig ut. Noen ganger har jeg måttet ha hjelp av en venn, men ut i lyset……….dit har jeg kommet meg hver gang………hittil.
Men der inne er det også en port som står på gløtt. Gjennom denne porten bør man ikke gå, for den leder ut på Selvmedlidelsens sti. En uhyre farlig sti å vandre. Jo lengre man går, desto farligere blir den. På denne stien dukker det opp skilt med forskjellige spørsmål…….hånlige spørsmål. De begynner ganske forsiktig, som f.eks: «Hvorfor har du ikke kommet deg ut?», «Har du ikke kommet deg lengre i livet?» osv… til de mer tøffe «Du er ikke brukende til noe?», «Tror du egentlig at noen bryr seg om deg?» Og jo lengre man går, desto mørkere blir sinnet og tungsinnet tar over.
Stien er smal, men med jevne mellomrom er det små snuplasser. Jeg har stort sett vært innom alle og med tåredryppende øyne kommet meg tilbake og inn i haven igjen. Jeg har også gått den nesten til endes. Noe som kanskje var den mest skremmende vandring jeg har vært på, men klarte å snu før det var for sent. Jeg snudde på den siste snuplassen stien har. Her var skiltene ekle og skikkelig hånlige: «Ingen bryr seg om deg!!», «Du er ikke verdt en dritt!!» og de siste, som jeg nesten ikke klarte å lese, for de sto etter snuplassen: «Hvorfor gidder du å leve?», «Du har ikke livets rett!», «Du har ingenting å leve for!»,
Etter denne siste snuplassen er det «no point of return» og håpet så si borte.
Hit skulle jeg ikke gå en gang til, var det jeg bestemte meg for når jeg etter en lang ferd sto ute i havens lyse del igjen.
Når det gjelder utgangen av denne haven, så er det den samme som man kom inn. Det finnes ingen snarveier på Livets vei.
Ketil
Det ringer i telefonen, en slitt telefon.
Man ser på nummeret;
«Nå igjen! Har ikke tid!»
Eller kanskje er man bare lei
av disse oppringningene….
Fortsetter videre på ferden,
telefonen ringer støtt og stadig;
fortsatt fra det samme nummer,
og stadig lar man være å svare.
Fortrenger det faktum at
disse oppringningene er meget viktige
for den psykiske tilstanden i riket;
og det kan bli konsekvenser av å ikke svare
……..mye større enn man aner……..
for det er den indre telefonen som ringer.
Kroppen prøver å få kontakt med hovedsentralen.
Noen ganger er det positive ord den vil si:
«Nå jobber du virkelig bra med meg!»,
men ofte er det også for å varsle om
feilkoblinger og ubalanse lengre nede.
Ved da å ikke svare blir skadeomfanget
bare større og større………
så store at neste oppringning går til 113 og AMK.
Så sett aldri disse oppringningene på vent!
Svar alltid på Kroppens oppkall!
Ketil
Opp trappa og inn i ærverdig hus.
Her finner man mye lærdom
om man klarer henge med.
Ut av døra og ned trappa,
med et papir for endt studie.
Nå
venter verden på min viten.
Ja, slikt kan man som ung tro,
men den gang ei, sa Tordenskiold.
For der ute finnes så mange,
så altfor mange med samme viten,
og som tror at skole gir alle svar
og jobber
i fleng.
Nei, slik er nok ikke virkeligheten.
Skole gir ikke alle svar,
og jobbene står ikke i kø.
Men sammen med en annen læremester,
Visdommen, blir saken ganske annerledes.
Og den største visdom
man lærer,
og sammen med lærdom bringer en videre,
befinner seg ikke inne i hus,
men her ute i by og bygd,
oppe i fjell og inne i skog og mark,
langs gater og stier.
De daglige opplevelser og utfordringer
er nok likevel den beste læremester
man kan ha på livets landevei.
Ketil
To datoer er meg gitt.
På den ene ble jeg født.
Det kan jeg hverken
benekte eller endre.
På den andre skal jeg dø.
Den kan jeg ikke unnslippe,
men når og hvor.....det vites ikke.
Av alle datoer mellom disse to,
er det en som er den viktigste;
og det er den jeg befinner meg i.
Den må jeg utnytte på beste måte,
for når den er over, er det
for sent
og tenke: "Det skulle jeg ha gjort!"
Og jeg har rykket en dato nærmere
den som er den siste.
Ingen kjenner morgendagen,
så derfor prøver jeg på beste måte
og leve på den
dato jeg befinner meg i.
Ketil
En seiler på livets hav; det er det jeg er.
Ikke akkurat av de mest moderne eller yngste,
men jeg holder meg flytende.
Selv når bølger og vind prøver å stoppe meg,
og det føles ut som om jeg faller fra hverandre,
og på vei ned i dypet,
går det fremover.
Jeg er åpen og fylles lett når uværet slår til,
men gode rutiner og en virkningsfull lensepumpe
hjelper meg videre på livets hav.
Ketil
Men hva eller hvem er «den rette»?
Hørte og leste i tidlig alder om «den rette»,
når denne dukket opp ville man kjenne det,
lengst inne i hjerterota.
Noen ganger har det blitt;
følt at nå har «den rette» kommet,
men den gang ei.
«Den rette» har forsvunnet videre på sin vei.
Hva er så denne lengsel,
som av og til er så sterk at den gjør meg trist?
Kjenner et drag mot den ukjente natur.
Kan det være der svaret ligger?
Kan det være så enkelt?
Å bare gi etter og bare hengi seg inn i naturens rike.
Ketil
I liv og helse finnes ingen snarveier.
Man må møte det som kommer.
Ta time for time, dag for dag.
Bruke de krefter man innehar.
Holde hodet løftet og se etter det gode.
Kampene kan være harde og tærende,
og motløsheten stor.
Men etter hver seier kjenner man
den gode følelsen av å vokse......
som menneske.
Ketil
Hjemme i sitt lune rede sitter to mennesker.
De deler dette hjem; det har de lovet hverandre.
Den ene sitter rolig og er fornøyd med sitt hjem.
Den andre, stakkar, kaster lengselsfulle blikk ut et vindu.
Ser bortenfor sin egen hage; alt virker så mye mer frodig der.
Tenker: «Skal man ta en tur dit å se på frodigheten, mon tro;
kanskje får man smake litt på fruktene som vokser der.»
Liksom som i ungdomstiden med epleslang;
eplene smakte best i andres hage.
Det man ikke tenker over eller på i sådan stund er,
alle de skadeverk trærne ble utsatt for;
noen merket for resten av sin levetid.
Og trodde man virkelig at ikke eieren visste;
ofte ble man også gjenkjent eller tatt på fersken.
Kanskje er den frukten man har hjemme best likevel;
om man dyrker den på ordentlig vis.
Ketil
helt oppbrent.
Mitt nye lys er så langt at
det kan brenne i begge ender
i lang lang tid.
Må bare passe på……………
så ikke det begynner å brenne på midten.
Ketil
Hvor dypt er dypt?
Hvor høyt er høyt?
Hvor langt er langt?
Hvor sterkt er sterkt?
Det vet den som har……..
vært nede i det mørkeste dyp,
presset seg opp igjen til nye høyder,
gått så langt som kroppen var i stand til å tåle,
stått imot de sterkeste stormer og demoner.
Ketil
og skap nye erfaringer og minner.
Ketil
Vil ikke se frem,
vil ikke tenke.
Jeg puster selv........ennå!
Jeg er her.........nå!
i nåtiden.
Vil nyte hver dag,
hvert minutt jeg opplever.
Fremtiden kommer senere.
Ketil
Men mister man troen på seg selv......
bør man ikke bli sittende i ro
i den tro den kommer tilbake av seg selv.
Det gjør den ikke,
og veien ned til siste skanse er da ikke lang;
og den skansen bør man unngå å belaste.
Ketil
Ketil
Å falle uten knall,
en kunst man lærer
gjennom år med…
fall med knall.
Ketil
©Ketil 29.01.2013
men styrke og livskvalitet
får du av min
pleie og omsorg.
Ser det i dine øyne;
takknemlighet og ro.
Jeg er stolt av å kjenne deg;
stolt av mitt arbeid som medmenneske.
Ketil
veier…..en gang…….
og et bilde får en stemme;
og man prater i stedet for skriver.
Hvem vet vel om fremtiden,
som ennå ikke er skapt
Ketil
Mitt liv ligger der ute.
Men må ikke lete for lenge.
Vet ikke hvor lang tid jeg har.
Jeg bestemmer selv hva jeg vil;
søker ikke etter livet ute i horisonten;
det er nærmere enn jeg tror.
Ketil
former et menneske.
Lev mens du kan,
Hva morgendagen bringer,
vet man ikke.
Ketil
Hvor langt, lenge, mange, mye før man slutter å eksistere.
Det kan hverken du eller jeg vite; ikke før man har prøvd.
Og........det er ufattelig hvor mye man tåler når det gjelder.
Ketil
så bruk de godt.
Man vet aldri når det er slutt.
Ketil
kanskje må du revurdere dine mål,
holde deg nede i skogen?.....
men livet går videre........uten deg
hvis du ikke vil delta,
for det venter ikke på DEG!!
Ketil
Livet inneholder lyse og mørke sider.
Det kan ingen underslå.
Man kan godt være i den mørke
og likevel se lyst på livet.
Men å være på den lyse siden
og se mørkt på livet......det er verre.
Beveger man seg i den mørke delen
og ser lyst på livet,
ja, da har man som regel lagt en plan
for å komme seg frem til lyset.
Men.....beveger man seg på den lyse siden
og ser bare mørkt på livet;
nei, da må noe være riv ruskende galt.
Uansett........å bevege seg mellom
lys og mørke er ikke no’ problem,
så lenge man vet hva som skjer.
Ketil
om man kan huske
litt når man drev
med tøys og tull.
Skal man ikke tenke slik?
Ikke unormalt det
på en sen nattetime;
selv om man er fornøyd
med den man er.
Ketil
De tankene har vært skjøvet bort......tabubelagt, men...
man innser at bak en sving, kanskje neste, er det ingen vei lenger.
Ingen nye veikryss å ta feil i, ingen fareskilt, ingen tunneller.
Så her gjelder det ikke kjøre seg vill for ofte,
bare nyte kjøreturen så lenge den varer.
Ketil
da kommer også rentene i form av
de gode opplevelsene.
Ketil
det er på den lyse siden.
Ketil
men man gå mot samme mål
og etappevis på samme strekning.
Ketil
Ketil
Vi er alle selvstendige mennesker
og tar våre egne valg.
Hadde andre mennesker tatt våre valg
hadde valgene blitt til tvang.
Og tvang gjør deg til et bundet menneske
uten sjanse til å leve ditt eget liv.
Ketil
Man kan komme til et punkt i livet
hvor veivalgene blir mindre
eller man må ignorere dem.
Må kun fokusere på veien fremover;
en vei som kanskje er for smal til to i bredden.
Da er det godt å vite at noen følger etter deg,
for ingen kan gå foran å brøyte vei,
og hjelper deg opp om du snubler.
Disse hjelperne er de få du har sluppet innpå deg
og stoler fullt og helt på.
Ketil
Under stress, pressede eller uventede situasjoner
kommer ord og uttrykk, som ikke passer for andres ører,
ofte fram fra glemselen.
Man blir oppjaget, gjør rare ting, føler oppgitthet
eller setter seg bare motløs rett ned.
Men ens holdninger til det man driver med,
i arbeid og fritid, kommer også til syne.
Sunne eller usunne; kanskje må de revurderes og endres på.
I verste fall.....man passer rett og slett ikke i slike situasjoner,
og må skifte miljø eller arbeid.
Ketil
som erfarer livet til fulle.
Ketil
Det er stor forskjell på å føle seg liten og å være liten
når man bor i en voksen kropp.
Å være liten er det ingenting å gjøre noe med;
heller ikke er det ingen som har gjort det til.
Å føle seg liten kan nok være selvforskyldt,
men det virker som om enkelte mennesker
har tatt utdanning i å få andre til å føle seg liten.
Kanskje man skulle bare si til seg selv:
"Jaja, da er jeg liten, men likevel god."
Og........føler man seg liten, så vær det på en barnslig måte,
så blir kanskje ting ganske morsomme til slutt.
Ketil
Ta ikke ting for gitt,
da blir skuffelsen så stor.
Blir det ikke som du tror,
så husk Gjertrud Sands ord:
«Vi får håp det bli likar i morra!»
Har nok rett den artige kvinnen,
for ting blir bedre........i morra?
Ketil
Turtallsmåler viser ytelsen til en motor.
Høyest opp, er det et rødt felt.
Ligger man hele tiden der,
bruker man mere drivstoff
og slitasjen på motoren er stor.
Og den kan brenne seg over tid
om man ikke passer på.
Slik er det nok med livet også.
Ligger man hele tiden på det røde feltet,
kan alt skjære seg!
Det er så viktig med påfyll;
ikke bare det fysiske,
men kanskje viktigere det åndelige.
Ketil
Rik eller fattig; vi er alle av samme rase.
Alle kom vi til denne verden uten en ting.
Hva vi blir og hvem vi blir, får tiden vise.
Alle er vi mennesker med ulike behov,
og alle skal vi til samme endepunkt.
Hvordan vi kommer dit, er opp til hver enkelt.
Om bagasjen blir tung eller lett, er vi selv som bestemmer.
Uansett........den dagen vi skal vandre heden,
Spiller bagasjen ingen rolle, for vi reiser som vi kom;
Uten en ting!
Ketil
LIVET!
En bål sprer lys og varme;
og den gir ikke bare hygge,
men også håp til forvillede sjeler.
Vinden kan slukke flammen,
men ikke glørne.
De vil etter hvert blusse opp på ny.
Vannet slukker bålet for godt,
og bare asken ligger tilbake,
som et bevis på hva som har vært.
Tilslutt forsvinner også den.....
ned i den mørke jord.
Men som alt annet,
bør man ikke leke for meget med ilden.
Du kan bli skikkelig brent, og den kan ta liv.
Slik er det også med livet.
Ytre påvirkninger kan dempe din flamme,
men.......de kan likegodt slukke den
hardt og brutalt.
Ingen kan forutse fremtidens stormer,
men jo sterkere flammen er,
jo større er forutsetningene for å overleve.
Ketil
og ikke mister helt bakkekontakten,
sitter man tryggere og da blir heller ikke
sammenstøtet med bakken så hardt
når man skal ned.
Ketil
en klarer å overholde.
Og, som i annen "extremsport",
sikkerhetsrutiner å følge for å overleve.
Ketil
Å gå seg helt tom er ubehagelig og............ganske skremmende.
Du kobler inn hjelpegir og nødaggregat, men ingenting hjelper.
Man må inn i ditt innerste å hente ut krefter du ikke visste du hadde.
Bena flytter seg sakte og kroppen er i en slags koma.
Du skjønner at den brødskiva som ikke smakte,
skulle du ha tatt likevel; eller kanskje lagt i sekken.
Slik er det også ellers i livet; uten input når du sliter,
kommer kroppen i en modus som gjør det vanskelig å komme videre.
Ketil
På pluss-siden like alle å være,
Omsorg og omtanke bor i oss alle........
så la de ikke ligge der ubrukte.
Ketil
"Jeg kan gi deg noe, men rekker ikke opp!"
Ja, man kan sitte oppe på et gjerde,
men da bare for å observere;
men forvent da ikke ting kommer deg til gode.
For at man skal få, må man delta!!
Ketil
Livet kan være som å kjøre bil.
Du tøyer lovene som er fastsatt til en viss grad,
men ikke verre enn at du fortsatt får kjøre.
Stopper når det røde lyset kommer og kjører på grønt.
Kjører du for fort, kommer du ikke alltid fortere frem;
og du kan måtte betale for din kjøring.
På glatta hender det at du mister herredømmet og ulykker skjer.
Uforutsette ting kan plutselig dukke opp,
men kjører du aktsomt og i våken tilstand,
klarer du kanskje å unngå de store smellene.
Viser du høflighet og respekt i trafikken går alt noenlunde bra,
selv om enkelte medtrafikanter ikke er fornøyd med din kjøring.
Det alltid noen som har et annet syn på trafikkbildet og kjøringen.
Ketil
Tilgi de som har gjort deg urett og ga deg vonde opplevelser.
Ja, selvsagt!
Det høres så enkelt ut..........bare tilgi, så blir ting bedre;
men er det virkelig så enkelt å tilgi? Eller blir det bedre?
Når noen har nesten fått deg så langt nede som mulig
og vridd kniven rundt i såret; NEI, da er det langt fra enkelt!
Likevel er det så viktig å legge tingene bak seg og gå videre,
for hatet kan fort overta når man dveler ved det vonde før lenge.
Og når hatet får herske.......
havner du fort ned på samme nivå til de som tråkket deg ned.
Det er bedre å tilgi enn å hate.
Ketil
Ketil
Likevel er ikke utfallet sikkert.
Kanskje blir det uavgjort.......en utsettelse.
Men om du taper, har du hvertfall gjort ditt aller beste.
Ved seier verdsetter du alt ved livet på en ny måte.
Den som har gjort en slik kamp, vet hva virkelige kamper er!
Ketil
Den første gaven du fikk, var livet.
En gave som lever sitt eget liv.
Uforutsigbart og uforståelg,
men utrolig rikt.
Det leker med din kropp,
men du bestemmer selv hvor langt leken skal gå.
Så tar det bestemmelser; harde og urettferdige.
Uten diskusjon! Ingen kompromisser!
Så......hver dag må mottas med takk,
for du vet ikke når dommen kommer.
Ketil
Egoistisk skal man ikke være
lærte jeg i en tidlig fase av mitt liv.
Og prøver så godt jeg kan å følge den regelen,
men...........ja, det er alltid et men,
når det kommer til egen helse;
da må man av og til være ganske
så egen og egoistisk;
uten at andre skal lide for mye da.
Kalles vel balansegang i ubalanse?
Ketil
Å spille med åpne kort gjør dagene så mye lettere.
Kanskje er det beste å holde det skjult for sin egen psykes skyld!
Ketil
Tid..............illusjon; hva er forskjellen?
Ketil
Du kan bære den største sorg i ditt hjerte.
Du kan gå med den største lykke i ditt sinn.
Så lenge disse tilpasser seg hverandre
holder det deg trygt på den sti du har valgt.
Men husk at vekten må være i likevekt.
Motsetninger i likevekt er vel hva livet dreier seg om?
Ketil
Den har jeg nå fått..............til slutt.
Ketil
Å brenne et lys i begge endene skaper mere lys, men bare kortvarig.
Å gå på overtid uten betaling er skattemessig bra, men helsemessig dårlig.
Å møte en vegg uten åpninger kan stoppe uvedkommende, men kan gi deg kul i panna.
Å svømme i en bakevje kan være trygt, men det gir ingen fremtid.
Å ta vann over hodet er nødvendig under hårvask, men det kan gi åndenød.
Merker du at du brenner, går, møter, svømmer eller tar vann over hodet;
så slokk den ene veken, følg arbeidstiden, finn en annen vegg,
kom deg hurtigst mulig ut i strømmen, bruk mindre vann.
Merker du alle..............stopp umiddelbart, ta en lang pause
og start på nytt.
Ketil
Å våkne uggen og ullen i kjæften,
med et tommerom i huet,
ikke huske hva man gjorde eller sa,
er ubehagelig og skremmende.
Var det drikken som gjorde denne tilstanden;
eller var det noe annet?
Å våkne frisk og tørr i kjæften,
med et tommerom i huet,
ikke huske hva man gjorde eller sa,
er forvirrende og tankevekkende,
Var det vannet som utgjorde denne tilstand;
eller er det alderen som spiller en ett puss?
Ketil
Med gang – motgang
Smil – tårer
Oppturer – nedturer
Glede - sorg
De er i hver sin ende.
Å bevege seg i midten,
er å stenge inn følelser.
Revurder, slipp dem løs
Og opplev livet slik det er ment å leves.
Ketil
Knuste drømmer og tragedier er en del av livet. Disse må møtes, bearbeides og løses på beste måte. Hvordan? Nei, det finnes det ingen fasit på.
Man kan bare gi opp og rote rundt i selvmedlidenhetens, motløshetens eller depresjonens verden; hvor de selvdestruktive tankene overtar til slutt. Da er det det røde lys bør blinke sterkt.......og bli tatt på alvor.
Eller......ta utfordringen og bruke det man har av midler til å holde seg på beina. Gjennoppbygge den indre styrke man hadde. Den forsvinner ikke helt, for den indre styrken er mye sterkere enn man tror.
Dagen som kommer kjenner ingen,
eller timen; nei, ikke en gang neste sekund;
for det er fremtid!
Den kommer når den kommer,
og hvem ønsker å vite ha som venter?
Ikke sikkert vi har maktet å fortsette da,
eller at forventningen har blitt for store.
Alt kan være over på ett sekund,
Jeg er glad jeg ikke kjenner neste sekund.
Gjør hvert sekund, minutt og dag til noe godt
for deg selv og andre.
Ketil
Å utfordre livet er noe de fleste av oss gjør,
men det gir kortvarige gevinster og gleder.
Det har erfaringen vist.
I lengden blir man sittende igjen som den tapende part,
uansett hvordan man snur og vender på det.
Man må og huske at; utfordrer man livet,
så utfordrer man også dens følgesvenn: Døden!
Livet selv gir utfordringer nok......egentlig...for meg.
Ketil
det å møte hver dag frisk og uten mørke tanker.
Man må pleie det man får og har med kjærlighet og ømhet!
Ketil
En vakker kveldshimmel åpenbarte seg.
Jeg stoppet opp, kjente hvordan kroppen fyltes...
av glede over livet og den skjønnhet jeg fortsatt får oppleve..
At den indre styrke
har gitt meg muligheter og nye sjanser.
Det finnes ingen kraft sterkere enn denne styrke.....
når man må og ikke minst.....selv ønsker livet.
Ketil
Vi har alle våre egne fjell og daler.
Mange liker å oppholde seg på toppene
for der har man den store oversikten.
Men det kan blåse kraftig der oppe......på toppene
og da kan være det tryggeste å gå ned igjen.
Dalene med små og store vannårer virker så trygge.
Men når skyene skygger for solen og dalene trange,
er heller ikke dette plassen over lengere tid.
Det beste er å finne en slags middelvei.....
midt i mellom toppene og dalene;
og ta en tur oppover eller nedover en gang i blant,
for......oppturer og nedturer det vil vi oppleve.
Det er en del av vår lærdom og........visdom.
Ketil
Det er i de letteste bakkene man oftest mister fotfestet.
Det er på de strakeste veiene man lettest kjører utfor.
Å våge og slippe kontrollen er bare sunt
av og til........sies det.
Sikkert sant er det vel også.
Det kan jo komme noe godt ut av det;
noe man aldri har kommet til å fått opplevd ellers.
Riktig minneverdige øyeblikk kan oppstå.
Men det er ikke lett når man vet.......av erfaring.....
at det er så vanskelig å hente den inn igjen;
kontrollen altså.........og seg selv.
Og man kan da vel ikke virre ukontrollert rundt omkring;
for da kan kaos oppstå......i omgivelser og i sinn.
Ketil
I nåtiden!
Ketil
du ser nesten et smil rundt deres nebb.
Menneskene skinner som en sol
og bekymringer blir liksom skjøvet bort.
Solens stråler er absolutt herlig.....
her hvor vi har så masse vær!
Ketil
Dagen kan være som vannets kretsløp.
Noen lar seg bare flyte med strømmen
uten å kikke til høyre eller venstre.
Lite å se og lite å oppleve.
Andre havner i en bakevje
og må bruke sine krefter på å komme ut og videre.
Mens andre opplever rolige behagelige strømmer,
stryk og fossefall, før man kommer frem til endemålet.
Det er da man får de største opplevelsene gjennom dagen.
Ketil
Livet er en utfordring......og det er bare fantasien som setter grenser for hva man kan utføre!!