Ferden ned gikk så fort; rakk ikke bremse.
Fant heller intet å feste grep i;
ikke før det flatet litt ut, takk og pris,
for den videre vei ned, var stupbratt;
og bunnen var ikke et sted man ville havne.
Ned og opp er like langt,
men tiden......den er ikke den samme.
Ferden opp er strevsom og pauser må til.
Men som alt annet i livet, 
må man selv utføre sin ferd;
for så lenge man virkelig vil,
kommer man seg til topps igjen;
og med en ny livserfaring å putte i sekken. 
Ketil

Røykestopp

Når man har vært med på en del nedturer og fall, kjenner man etterhvert igjen tegnene på at noe er på gang. Kan kanskje ikke stoppe det, men erfaringen gjør at man klarer å bremse farten og gjøre landingen litt mykere.

Turen denne gang kjente jeg kom, men klarte ikke, uansett verktøy jeg brukte, bremse. Landet mykt og trodde oppstigningen skulle begynne, men den gang ei; kjente at jeg fortsatte å gli og nå måtte jeg klamre meg fast, for jeg visst av erfaring at gled jeg ned den siste skråningen, kunne veien opp bli i tøffeste laget.

Måtte snarest finne ut hva som gjorde denne nedturen så dyp. Skjønte lite; dette var noe nytt. MEN, så begynte et lys å gå opp for meg: Tabletter!!!! Hadde jo fått røykestopp-tabletter, og begynte å nøste opp informasjonen om disse. Ganske riktig...........de hadde en del mindre vanlige bivirkninger som var ganske skumle for meg. De hadde hadde riktignok tatt bort en del av røykesuget, men det hadde vekket til live et gammelt sug, som for meg er veldig dødelig.

Tablettene er nå lagt bort og riktig verktøy funnet frem for å bedøve gammelsuget, og veien opp kan nå begynne.

Jeg har alltid vært motstander av tabletter for å bli kvitt diverse plager, men skulle bare prøve for en gangs skyld..........siste gang.

Det er vel gammelmåten som er best på de fleste områder hos meg!!

Ketil

Lyse sider........mørke sider

Lyse sider............mørke sider.

Farer i mellom.......ulik hastighet.

Avstanden mellom dem er ulik,

kampene fra mørke til lys er harde.

Balansen er hårfin.

En ventetid.........på kroppens tilstand,

glir nedover på mørkeskalaen.

følelsen av at dette blir tøft......

veien tilbake blir hard.

Må bare være i nuet.

Ketil

Manglende selvtillit

Man kjenner seg så stolt og tilfreds.

Må passe på så ikke ros skaper hovmod,

for som kjent kan det føre til fall.

Intet er som å få ros fra mennesker

som man setter stor pris på.

Men så kommer en uinvitert gjest,

en som har bodd her i mange, mange år.

Kan ikke kaste ham ut,

for han er viktig når han virker

bare holde ham på avstand......ei stund

til han er slik han skal være

Selvtillit er hans navn.......

eller som den er nå......manglende selvtillit

og han ødelegger den positive følelse

som rosen har skapt når han kommer frem.

Ketil

Legetimen

Møtte presis til fastsatt time;

uten aning om hva som ventet.

Prøver og tester ble tatt og til slutt

kom utilslørt den harde dom.

Uten klagefrist; ingen ankemuligheter.

Alt stoppet opp ett par minutter;

så kom reaksjonen.........

«Urettferdig!! Hvorfor meg??

Jeg har da så mye foran meg!»

Tårene presset på.....svelget og svelget.

Uten et ord forlot legens kontor

Mens man innså.........

Mange mørke og tunge stunder ville det bli

og alderdommen ganske forkortet.

Slik er nå engang livet.

Ingen kan forutse hva som venter,

så det gjelder å leve mens man kan

og nyte de lyse øyeblikkene livet gir.

Ketil (2011)

(Fra filen:  Tanker fra en mørk krok)

Et skred starter i det små,

uten varsel.

Vokser fort.

Raserer og rasker med seg

det som har tatt år å bygge.

Før oppbygging kan starte,

må det ha falt til ro;

og det kan ta år,

men verdien av oppbyggingen

kan være verdt alt strev.

Ketil