Ditt barn

Ett lite barn ved brystet lagt
er lån og intet eie.
Du har det kun en liten stund
så går det egne veier.
Men, du kan gi det alt du har
av kjærlighet og varme,
som svar du får om halsen lagt
to lubne barnearme.

Hva rikdom her i verden
kan vel måles med den glede
som den du har som mor og far
i hjemmets lune rede.
Der dine barn kan kjælighet
og hjertets trygghet finne
så de tar med i livet ut
et godt og koselig minne.

Når de fra hjemmet tar farvel,
en tidsbolk er tilende.
Det ble igrunn så kort en stund,
vi kan ei tiden vende.
Men, minnene de eier vi,
de skal vi ikke miste.
De følger oss hvorhen vi går,
helt til vår dag, ... den siste - 
H. Bonden

Morrabønn

Takk for tida du har gitt mæ. For en morra;
fylt med skimret fra et glitranes hav.
Takk for småbjørka, røsslyngen og forra
og tankan og de øyeblikk du gav.

Takk for fjærsteinen naken imot dagen,
den ligg styggfin i leirholla si.
Takk for myra med bergan, det er hagen
slik du pynta mine tima for ei tid.

Takk for vinden som stryk oppetter hauan,
tar med lukta utav ramsalt sjø.
Takk for fuglekvitter, brækinga av sauan,
for en kvast med kløverblomster, mørkerød.

Takk for makkflua og lyden fra små vinga,
der den tar sæ fram og leita etter ly.
Takk for måseskrik og synet når den svinga
og sett kursen mot en snykvit godversky.

Takk for tryggheta fra de som søv bak svingen,
de som kvile etter endt og strevsomt liv.
Takk for håpet om at en gang sluttes ringen,
kanskje ses vi i ditt store perspektiv.

Mens æ venta på den lange, djupe kvila
og på det som ingen veit så mykje om,
vil æ leve sånne stunder, gå den mila
livet bydde mæ den dagen da æ kom.
Sølvi Ytterstad

Resten av livet

Vi overlevende -
hva har vi foran oss nå
forsiktige svale sletter
brådype daler av uvisshet
og angst for nye lynnedslag
fartsdempere og forbudsskilt
på den slagne landevei
ubehag i mellomgolvet
ved synet av slanger og rør
om det så er på TV, bare
små drypp av erindring
og aldri
få drikke
av glemselens flod?
Er det hva vi har i vente

Å, vi har mer enn så -
vi har soloppganger
grensesprengende menneskemøter
svimlende fjellpartier
med høye tinder av håp
uendelige vidder
av muligheter
en vedvarende glede
over hver ny morgen
uavhengig av vær og vind
vi har langtidsvarsel i blodet
evighetskalender på veggen
vi har tenkt å bli her en stund!

Hva ligger foran oss?
Resten av livet -
hverken mer eller mindre
jeg gjentar: Ikke mindre
Resten av livet -
som for alle andre
Åse - Marie Nesse

Geologi

Men ingenting var forgjeves,
ikke menneskenes knuste drømmer,
ikke hjertenes forrådte håp.
Det finnes
et dyp i oss, et Tethis-hav
som rommer alt
forvandler alt:
Fnugg av brente møllvinger,
gruskorn fra forvitrede Babelstårn,
slintrer og blodslam
fra is-skurte, sundslitte hjerter,
- alt skylles i grumset flom
ut i havet
og synker til bunns.
De selsomme sedimenter
tetner der nede i mørket,
hardner uendelig langsomt
i lag på lag:
Nye kontinenter,
skinnende fjellkjeder av framtid,
skal engang stige mot lyset
løftet av krefter
større enn verden.
Mist ikke i håpløse timer
troen på tidenes uendelige tålmod
med oss og alt: Engang var
Himalayas høyeste tinde
bunn-slam i et hav.
Hans Børli

Hvordan hodehår blir hvite


funderer
vi. Så spankulerer
vi. Så leer

vi
på oss og tenker noen centimeter
til. Slik blir

våre
timer
tiår. Slik blir våre hodehår
hvite.
Jan Erik Vold.

Ny kveld

Hendene som ville verne
et navnløst
ansikt
mot forlatthet og frost
mot solbrann og blodtørste insekter
har streifet lenge om
i utkanten av store byer.

Igjen tar en aldrende dag
sin hatt og går
Friluftskaféen er åpen
fuglene tegner et navn i luften
før de forsvinner
i skumringen
vårtrærne hvisker det
bleke papirlykter
gynger i rytmen
Hendene hviler i kveld
de har møtt ukjente slektninger
som taler det samme sprog.
Astrid Tollefsen

I dag

Om sju tusen år
er denne klokka
berre eit minutt
for sein,
seier vitskapsmannen
stolt.
Sju tusen år
og berre eit minutt
for sein...

Kva skil det meg
om klokka er eit minutt
for sein
om sju tusen år?

I dag bygger stæren reir
under taket vårt.
Hyllen blømer ved bursveggen
og hagen er kvit
av kirsebærblomst.

I dag nynner ei kvinne
på badet.
Kva skil det meg
om klokka er eit minutt
for sein
om sju tusen år?
Oss Jan Sandsdalen

Forbruker

Jeg er en forbruker av tid
i asylet går klokkene forskjellig

jeg er en gammel ørn som seiler
i luftens utforbakker
stadig nærmere stumheten
jeg er en forbruker av tid.
Finn Strømsted

Nyttårs - salme

I den nådeløse
loven om forvandling
ligger vår bestemmelse
og skjebne gjemt.
Utenfor vår tanke
går en drift mot handling
som vi kanskje selv har
villet men har glemt.

Tiden er et hugg i
hjertet og i blodet,
en fortettet spenning
mellom håp og tross.
Bakom verdensrommet
rommes evig noe
fjernt og ubønnhørlig
som er uten oss.

Ingen vei tilbake.
Ingen utvei heller.
Vi er blinde fanger
samlet på et hvelv.
Men et sted i mørket
bortenfor det borte
møtes kanskje tiden
engang med seg selv.

Der vil kanskje noe
blendende og rolig
gjennomtrenge selve
mørkets mørke hud.
Der vil kanskje alt som
virket så utrolig
løses opp idette
som de kaller Gud.
Inger Hagerup

In fidem

Fekk reint tilfeldig
eit vismannsord
i handa:
Dette er den første dag
i resten av ditt liv.
Lev og arbeid
som om det skulle
vera den siste.

I stilla der tinga er
tærest dagane bort,
lyssekundane blir kortare,
stadier på stadier er omme.
Ein heimlengt tar bustad
i den uroleg vandrande tanke.

Årstidenes himlar
blir så gjennomsiktige
og vinkar med sine skyer,
delar ut fargane
i heimlengtings døgn.
Ingebjørg Kasin Sandsdalen

Dagar

Dagar, dagar
over vårt hjarte driv,
sporlause som skuggar.
Er det så langt, eit liv?

Nyss kom dagane til oss
som sol og regn kjem til hungrig jord,
og nye evner til å ta imot med
fekk vi for kvar dag som fór.

Men no? Gjekk all såd til spille?
Er vi så utakksam mold?
Går livet igjennom vårt hjarte
som glidande sand gjennom såld?

Dagar, dagar
sporlause over oss driv.
Dagar, dagar -
er det ikkje anna, eit liv?
Halldis Moren Vesaas

Det finst ei tid

Ein gong skal siste
saknadsmuren falle
og ingen ønskjemål
held fram si hand
inni det dimme
og fiolblå lyset
kring fjellprofilar
i eit jordisk land.

Og avstandar og
hindringar blir borte
der lyd og bilde
tonar ut og skjelv
som gidren over jord
ein doggsval morgon
kring einsam vandrar
under himlens kvelv.

Og kanskje glid ei elv
mot opne havet
der båten ligg og
rykkjer innved strand.
I togna skjelv eit ord
om liv og bløing
og sus i vide skogars
aude land.
Ingebjørg Kasin Sandsdalen

Fodtrin om natten

Jeg hører trin en sommernat
udfor mit hus,
de springer ned fra knat til knat
til havens grus.
Og henimod min havedør
de iler frem.
Jeg kjender dem fra engang før.
Jeg kjender dem.

De trin, de har sin melidi,
sin egen sang.
De vandred langs min ungdoms sti,
det var engang.
Men livet kom, og livet gav
og livet tog.
Så vildred de sig ganske af
i livets skog.

Nu hører jeg dem klart som før;
de stanser udenfor min dør.
O g natten er så lys og blid,
nys solen randt.
Men disse trin går aldri hid,
det ved jeg grant.

Det bare spøger lidt ikveld,
min kjære ven.
Og det er bare livet selv
som går igjen.
Vilhelm Krag

Minuttene

Vi er minuttene.
Hør som vi går!
Time for time.
År efter år.

Vi går som ebbe
og flo ved din strand,
livsminuttenes
tidevann.

Hv fikk du levd i oss?
Hva fikk du gjort?
Uavbrutt renner vi
bort, bort.

Alltid en bølge som
ruller forbi:
Det som bestandig blir
borte, er vi.

Riker går under,
og skler tar slutt.
Ett blir tilbake:
et levet minutt.

Det korteste var
hva de færreste rakk.
Tikk! sa ditt pendelur.
Svarte du: Takk?
André Bjerke

Dette flyktige som varer

Noe så selvfølgelig
som lukt av sjø og tang. Stå til knes
i grønt strandgras og høre fuglestemmene
fra ungene i fjæra. To kvinner ler
et sted. Noe så selvfølgelig
som at himmelen er dypere
blå. Og at vinden kommer sterkere
mot alles hud.

Hverdagsligheter.
Likevel med et snev av tidløshet,
et snev av grenseløshet
mellom oss på jorda.

Fordi noe så selvfølgelig som blå himmel,
lukt av sjø, glade stemmer,
og vinden mot alles hud -
alt dette flyktige varer.

Det er bare vi som hele tiden byttes ut.
Steinar Sølle

Dei små timar

Som om ikkje alle timane er små
Det er berre tale om meir eller mindre
Mange flagrar lik fallskjermar i venden
Borte før dei får sukk for seg, borte
Andre er så små at dei er nærmast usynlege
Mindre enn ein strek på den store primstav
Kva fargar gir den beste kamuflasje
Er det kjærleik eller er det gløymsle
Og når er dei små timar aller minst
- Aldri, seier sanden i timeglaset
Åse-Marie Nesse

Reise

Tiden går. Se allting strømmer forbi
Sekunder, timer, år av vårt liv
fortaper seg bakut - forsvinner
Sletter som styrter mot solnedgangen
jagende trær og forlatte stasjoners
hastige avklipte klagerop.

Allting forsvinner. Du sier
at ingenting blir, og vet i det samme:
Vi går, mens tiden forblir der ute -
Et hvilende landskap
som alltid står stille og ser oss
reise forbi.

Flukt og forvandling er bare vi.
Erling Christie

Dyre sekund

Endeleg kan han pusta ut,
lukkeleg og glad.
Han har vunne tevlinga
med to sekund.

No etterpå står han og undrast
på kva han skal bruka
desse dyre sekunda til.
Sigbjørn Heie

Det kunne være nu

Vi kjenner ikke dagen eller timen.
Vi aner ikke hvordan det vil lukte
og hva vi vil få høre, for aldri mer å høre
hva vi vil få se, for siden aldri mer -
Det kunne være nu. Så gjennomsiktig skjøre
er nettopp nu sekundene. Kan hende er det over
snart, og alle lys blir slukte
og tiden bare sner.

Vår hele verden lukker seg i stunden
- mens mandeltreet står og langsomt brenner
til røde drypp av sne, spireahekken lyser
bak grønne rum av stillhet, stjernetåke lyser.....Du -
din nære ånde stryker meg mot munnen
skjelvende. Vi holder stillheten i våre hender
som en vase, blå og gjennomsiktig skimrende.
Det kunne være nu.
Paal Brekke

Reprisen

nyslåtte morgen
duggfrisk som en ljå
i dine tette drømmer
duftende som det røde eplet
i frøkens rutete fang
det var en gang
du la din uskyld der

og du reiser deg, langsomt og
strevende, fra din
barndom, gjennom
din alder, du bretter tiden
til side og ser det i øynene: i
vinduskarmen, din siste
horisont, har noen glemt igjen
en hodeskalle
Lars Saabye

Minutter, kanskje timer

Minutter, kanskje timer
av din eksistens

som du har glemt,
men som jeg

husker. Du lever
et hemmelig liv

i en annens minne.
Tor Ulven

Bondens hemmelighet

Jeg har brent ett talglys for hvert tre i skogen
og for hver søvnløse natt under åpen himmel.
Jeg har kastet en stein i vannet
for hver sky på himmelen
og for hvert aks i åkeren.
Jeg har smidd en hestesko for hver båt på innsjøen
og for hvert år jeg har levd.

Ennå er det lenge å vente
Ennå finnes mange uløste gåter
Tor Ulven

Togovergangen

Stasjonen er nedlagt. Grinden
stengt. Hør en spinkel klang av klokke
idet toget drar forbi. I stor fart.
Som skyggen fra en fjern stjerne
som har gjennomgått et kretsløp. Et tidehverv.

Liv og drøm, fjernt og nært.
De når hverandre aldri igjen. De forblir
avstander, signaler, langt ute.
Fjerntog, Ras av tid. River sekundene opp
Øyeblikket ligger igjen. I gress og nattedugg.
Stein Mehren

En linerle

En linerele i fangegården
med livets horisonter,
som et barn
speilende de gamles veier,
som en seende
fylt av de blindes gråt.

September ennå
men vinteren
står alt i de bladene
som brunes av
nattens sol.
Gunvor Hofmo

Ararat

Det er ikke sant at tiden går
Det er vi som går. Inn og ut av tiden
Tiden er et øyeblikk
som viserne på klokken løper rundt i
Timer, dager, år. De levende
graver sine tegn på evighet ned i tiden.

Hvor stort er mørket, hvor dyp
er tiden. Hvor gammelt lyset enn er
Lyset er alltid helt nytt
Eldre, større er mørket
Hinsides utstrekning, forløp og slutt
Innenfor det innerste, utenfor det ytterste
Hva finnes der
Døden er uten egenskaper

Gåter som bare din lengsel forstår
De kommer til syne når vannet stiger
Jo mørkere tiden, jo sterkere lyser en drøm
En mann sier: Jeg skal bygge en ark
Mannen er gal. Himmelen bor i den mannen
som klangen i en stor klokke.
Stein Mehren

Alt farer hen

Alt farer hen som vinden.
Her er ei blivende sted.
Snart svinder rosen på kinden,
smilet og  - tårene med.

Hvorfor være bedrøvet?
Hen farer sorg og fortræd;
alt farer hen som løvet,
tiden og mennesket med!

Alt er forsvinden - forsvinden,
ungdom, ditt håb og din ven.
Alt farer hen som vinden
og kommer aldrig igen.
H.C. Andersen

Gressklikkeren

Gamle Einstein var nok inne på
noe riktig da han sa
at tiden er et tøyelig begrep.

For i vår barndom ble
en ferie på en uke eller to
opplevd som en evighet.

Men når nå høsten kommer,
vil jeg ikke engang
sette gressklipperen i hus.

Det er jo allerede
neste sommer.
Finn Carling

Det må

Det må vera ein stad det blir gøymt,
det vi lever i lag,
kvar stund vi har lett og drøymt,
kvar nykveikt dag,
kvart smil og kvar varleg hand,
kvar time av trøyst,
ei rømd som har ævleg minne
og gøymer du røyst.

Det er for stort, det vi har,
til å siga ifrå oss.
Ein stad må det setja seg fár
og bia på oss,
ein stad eg kan ikkje nemna
og ikkje forstår,
bakom dei slokna stjerner
og folna år.
Sigmund Skar

Tidstransport

Kvar morgon, klokka halv åtte
låser han døra bak seg
og går ut i det tilrettelagt.
Han ber tida med seg, i lommene
i kroppen, i cellenes sakte detonerande
tikkande ned mot null, i kvart skritt
legg han ein del av den etter seg
som eit størknande sneglespor.
Han held den oppe, ber den på armen
i eit sirkelforma lufttett rom
nærast mot huda. Den veg tusen år
eller eit sekund.
Paal - Helge Haugen

Episode

Det var på ingen måte noen trette.
Aldeles ikke, sa han - Takk for mat.
Og ordene falt høflige og lette
Og blinkende av gammelt, islagt hat.

Og: Velbekomme! Svarte bare hun.
Så skjøv hun stolen inn til spisebordet,
mens hennes smale, sammenknepne munn
bygget en uforsonlig mur bak ordet.

De stod et lydløst øyeblikk på vakt
Og lette begge efter nye våpen,
Den spisse setningen de skulle sagt,
Den aller siste beske, lille dråpen.

Hun følte ordene bli giftig til.
Den gule fryden ved å kunne såre
Slo ut i henne, hensynløs og vill.
Da strøk hans fingrer rådløst gjennom håret.

Og plutselig ble hennes øyne fulle
I en avmektig, uforklarlig smerte.
Hun merket dypt bak hat og nag og kulde
Den spente streng fra hans til hennes hjerte.
Inger Hagerup

Om å kysse ein prins

eg kyssa ein prins og han vart
til ein frosk

ikkje veit eg

men frå true på at alt kan skje
til den gamle regla om at ingen-
ting kan forandrast

er det eit kort stykke
Brit Bildøen
 

Før vi veit ordet av det

Desse grå dagane som kjem og forsvinn
før vi veit ordet av det
Så bort i veggene
Så langt inn i granskogen
Så langt inn i hesteræva, sa far min
og sendte rekommanderte brev

Desse grå dagane som kjem og forsvinn
Før vi får slått inn ein spiker
Før vi får sett på kalenderen
Før vi får sett oss ned og kjent etter
korleis det luktar nysteikt brød
og giftige gassar

Og brått er kalenderen der med september
Ein sommar er forsvunnen
i ei skål med fersken
Brått seier den vesle son min
Eg kjenner ikkje deg
Du skal kvile meg.
Anne Karin Torheim

Gress

Gress,
høysommer-angrende, solvarmt gress,
gress til å hvile i, synke i, være i,
dulmende grønnhet for verkende øyne,
svalhet for hjertets fortærende hete,
kyske kjærtegn for hender som strekker seg
leende ut....

Alt synker i gress:
livløse dyr og den dødstrette jeger,
sommerkveldsskumringens glidende skygger.
Alle skal ned i stummende gresset.
Alle skal hjem.

Sovende blir vi forvandlet til gress.
Julivind stryker og bleker mitt hår,
regnet forener mitt hjerte med jorden.
Rikset fra gresshopper utmåler tiden som aldri
tar slutt.
Carl Keilhu

Øyeblikket

Det var ditt beste og eneste dikt,
det som du aldri skrev,
men som plutselig var i deg selv
en dag da du gikk og drev -

Hva var det som kom?
Hva var det som vokste og ble til en flom?
En svale i luften? Et minne om fryd?
En regndråpes lyd?

Det var ikke ord,
men bare et brus gjennom nerver og blod.
Et svimmelt sekund som du ikke forstod,
var du ett med den hellige, evige jord.

Men prøvde du grådig å fange den inn
og holde den fast,
den glede som seilte igjennom ditt sinn,
det lynsnare kast
av en drøm, av en duft,
da var det det brast.
Da grep dine hender den tomme luft -.
André Bjerke

Daga

Daga kjem og daga går.
Daga bli så fort te år.
E kje te å tru på.
Lar sæ aildri snu på.

Nokken stig så grim og grå
fram te huse'. Banke på.
Har så tung ei børra
som dem legg førr dørra.

Ainner e et sommarvér.
Sola varme te du fér
ut av sko og klea
og bli ny av glea.

Daga kjem og daga går.
Vi må ta dein ti' vi får.
D'e kje rå' å tinge
meir når klokka ringe.
Arvid Hansen

Tid

Du kjem alltid tilbake -
årstider gir du meg
uteljande som kyss
og ventetimar

brevdua varslar at nå
nå er ein vår på veg
opp med alle vindaugo
ute er ennå istid

dine brev er kalenderblad
eg riv dei ikkje av
eg hengjer dei opp på tida
slik får dagane namn

uret i brystet tikkar lyssekunda
til du kjem
det er litt magnetisk
og relativt støytsikkert
men det fortar, det fortar -

når du er her, står tida stille
Åse-Marie Nesse 

Skogsfuglen

Det er ikke sant
at tiden g¨år
Den kommer
Med blikket i ditt
kommer tiden til deg
og blir

Som da jeg var tolv
og skogsfuglen
tungrodd bakset opp
mellom grenene
Og ble hos meg
slik Alltid.
Paal Brekke

Mene tekel

Natt som dag
kløyvde den gamle klokka
minuttane mot veggen
trygt og umerkande
slektled etter slektled
om huset nogg i stormkast
dorma under solbrann
medan granbar vart henta
tidt og ofte
til dørhelle og kistepryd
og eg ein dag
var åleine
om å passe loddet.

I natt gjekk urverket i stå
og stilla
reiv meg ut
av min djupe søvn.
Magne Myhra

Røysta

Men om hausten
når den lågmælte sola
skin over fallande lauv,
høyrer eg atter
mor si røyst, tett
inntil øyra mitt,
tettare år for år
meir verkeleg
enn alle andre røyster:
Så kort den er
denne vår vandring
på jord
Åse - Marie Nesse

Jeg vet ikke hva tid er

Jeg vet ikke hva tid er
Kanskje en skygge som det evige kaster
gjennom alt som lever
Eller kanskje det er dødens hastighet
gjennom det rom som vi kaller et liv
I dette ene store øyeblikk
som omfatter fødsel og død i oss alle

Jeg vet ikke hva tid er
eller hvor mange soloppganger som måtte til
for å tenne det første blodets glød
Og selv om jeg kjenner ildens hastighet
gjennom solen
så vil jeg aldri kjenne det mørke
den blusser opp mot

Fordi jeg alltid vil se tiden
i lys av mitt liv, så vil jeg
aldri få vite hva tid er
Men jeg har sett soloppgangen glitre
i vingene på innsiden av en sommerfugls puppe
Og jeg kjenner suget av soloppgang
og solnedgang
der de dag etter dag drar horisontene gjennom oss
Stein Mehren

Tid

Tid
straks omme
imorgen er sekler gått

Hva fløy forbi
som fikk meg til å skjelve

Alles hånd
lagt på min
tung å løfte

Blind snart
av slekters gråt

Men et pust
så er vakten over
et lett trykk mot øyet
og jeg glir ut av syne

En bar mitt navn igår
og en skal overta.
Anbjørg Pauline Oldervik

Kveldsbønn

Jeg sitter på sementtrammen
utafor gangdøra vår,
tar meg en kveldsrøyk.
Det siste solskjæret
gyller skogen, det kveldes
augustmjukt over grenda.
Vindstille.
Jeg ser hvordan lauvet på bjørkene
hviler uendelig tillitfullt
mot vennlig vesthimmel.
Ja, her sitter jeg
i fred med meg sjøl og Alt.
Og det er kveld på Jorden.
Jeg vet med en visshet
djupere enn tanke, vet
at denne vesle stunda,
disse ørsmå sekundene,
skal leve usårlig i Tiden
i all evighet.
Hans Børli

Ingen har tid

Ingen har tid til å tie og lytte
med åpne hender,
tid til å legge seg i gresset,
la timene skride som skyer i horisonten,
tid til å tømme vinen til bunns,
la gleden folde seg ut i en mangefarget stjernehimmel
på skate svaiende stilker i hjertehøyde.

Ingen har tid til å la tankene rykke nærmere
som fiendtlige tropper i knipetangsoperasjon,
la motoriserte kurerer lyne gjennom stillheten,
tid til å dechiffrere teksten,
tid til å røre ved naboens skulder,
si det ene ordet uten baktanke og profitt
og tåle elektriske støt som forplanter seg
fra den store redsel på bunnen av et ukjent hav.
Harald Sverdrup

Solurets filosofi

Solurets filosofi -
tell kun de lyse timer

Skyggen vokser
en vakker dag,
da ingen
vil viske den ut -

da tiden som går
vil bli synlig
og selvlysende -
som et barn
Cathrine Grøndahl

Kalender for engstelige

det er en tid, det er
en tid for alt og
ingenting, gjøre et
arbeid, løpe i regnet, ta
igjen solen, skrive korrekt om
denne kjærligheten, åpne et brev, se i
øynene, se det
i øynene, se det som det er og
ikke vike, ferdes blant
mennesker som menneske, gå
dit fotgjengerfeltene stanser, falle
og reise
seg, et annet sted, pusse sine sko, sette
sine spor, slikke et sår og holde sine
ord, forsiktig
som skjøre barn, det er en tid for tiden
som går, den
er ikke god, den er ikke
dårlig, den er av sted, den
er forbi, det er en tid
for alt, nå, og det
er en tid for ingenting, siden

lenge siden
Lars Saabye Christensen

Junidag

Langveisfarende kom vi
med byenes dager og netter bak oss
Men uten å vite det underveis
før stien lukker sin grønne grotte
bak våre skritt gjennom juniskogen.

Da, med ett, mens vinden sang stillhetens
klare morgensang, visste vi
under junidagens fullbrakte skjønnhet
at ennu er jorden den grønne klode.

Og undrende gikk vi inn
i barndommens åpne landskap
til stjålne timer av hjemkomst
da øyet hvilte i fuglens fjerne flukt
på stille vinger mot horisonten
Seilende under insektleken
gjennom de glemte somrenes rum
- til dagen smeltet i blått og sank.

Slik søker vi, evig reisende
alltid tilbake mot denne drøm
om en hjemkomst
Til vi i sommerdagens åpne timer
smerteramt vet at intet kan bli
at alt er oppbrudd og alt underveis
som drivende skyer over den høye himmel
en dag i juni.
Erling Christie

Carpe diem

Natt: Oceanet, det utemmelige, fartøyet
med vennlige klapp, til sommerens brygger
langs sundet, changeant-fiolett og oljet
som våt asfalt. Og det er før skapelsestid!
Da se: Som et ild-egg forløst i langsomt kino
detonerer solens fødsel - havets korona!

Og fra nu av skjer alt rutinert og meget
hurtig: Vindråser, lik slep etter usynlige
som skrider i vendens blå kjortler, Skrider
blåser basuner, sveper gevanter langs oss
Ja blar oss gjennom en barndoms glansbilder
med filigrans-glitter av sol-sjø langt ute.

Kom - La oss kaste fortøyning og ro dagen!
- La hver plutselig vannperle på åren bli
et sjeldent funn - for øye, hud, erindring
her hvor havet legger våre liv så åpne åpne
som et ja! Lenge tilbakeholdt! La sin båt
løsne som et blad fra land, fra alt og drive

For her kan man folde tiden ut, uoppdelelig
betrakte den mot horisontens bue, der skip
passerer som ryklende visere: Intet brennende
- selv ikke solen og kastvindenes hav-bål
kan antenne dette panorama av utslåtte timer!

Dog nettopp her! Utspent i rom avslører vi
tiden - at det bare er nuet som unnslipper
vår tid: Det er nå vi rytmisk fordøyer
lavvanns-skjær - som dukker og stiger -
regelmessig lik en puls, så ekko-ringer
eksentrisk sprer seg rundt blodets øer....

Og når vi border land, kaster klærne, skal
stupe ut-i, Å, kunne vi splintre speilbildet
etter et annet bytte enn oss selv og her
som måkene. Ja, gripe dagen! Når vi stirrer
havet ned i oss - og sanser som kuldskjære
skygger under huden, fiskestimenes jag
fremover mot tidens stup: Døden
Stein Mehren

Den fyrste song

Den fyrste song eg hyra fekk,
var mor sin song ved vogga;
dei mjuke ord til hjarta gjekk,
og kunde gråten stogga.

Dei sulla meg så underleg,
så stilt og mjukt te sova,
dei synte meg ein fager veg
upp frå vår vesle stova.

Den vegen ser eg no tidt,
når eg fær auga kvila;
der stend ein engel, smiler blidt,
som berre ei kan smila.

Og når eg sliten trøytnar av
i strid mot alt som veilar,
eg høyrer stilt frå mor si grav
den song som all ting heilar.
Per Sivle

Det er den draumen

Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje -
at tidi skal opna seg
at hjarta skal opna seg
at dører skal opna seg
at berget skal opna seg
at kjeldor skal springa -
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.
Olav H. Hauge

Til fremtiden

Denne gangen handler sangen
atter om meg selv.
Jeg har noe tungt i blodet
som vil si farvel.

Selv om dette gamle trette
hjerte ennå slår,
er dets triste, aller siste
budskap: Alt forgår.

La så være! Livets lære
har en større trøst:
Ennå kommer andres sommer
etter egen høst.

Ennå strømmer andre drømmer
levende i deg,
som i morgen møter våren.
Hils dem da fra meg!
Inger Hagerup

Husker du?

Nå går årene baklengs.
Husker du da og da?
Husker du stevnemøter?
Husker du hva han sa?

Husker du gledens gullstøt?
Husker du smertens ild
dengang da øyeblikket
og intet annet var til?

Langsynt blir alderdommen.
Bra er vel også det.
Godt at vi har en fortid
som vi kan huske med!
Inger Hagerup

Reiser med lyset

Lysår borte
er min barndom,
lysår borte
er min død.

Mitt liv
reiser med lyset.
Tone Schwarzott

Eg ser inn i augo dine

Eg ser inn i augo dine,
- det er som ein stjernekveld.
Dei strålar og skin mot mine,
med glans av ein evig eld.

Stjrnor og sylblank måne,
lyser på djupblå kvelv,
og stilt uppi eterblåne,
står Venus solklår og skjelv.

Lysande vederboger,
eldskrift i rømdi dreg.
Himmelhøgt mot meg logar:
Å, kor eg elskar deg!
Jakob Sande

For di

Eg elskar alt det i deg
du ikkje gir meg som kvinne.

Eg elskar det barske vitet
som gjerne hogg-møter mitt,
og aldri sa eit ja for mi skuld.

Eg elskar viljen din
som ikkje drøymer om å lyda meg
for di du er mi.

Eg elskar den karske låtten,
ubrukeleg til månetisking.

Eg elskar ditt grep om det som er,
og ikkje skal drøymast ifrå oss.

Eg elskar din ærlegdom,
naken som handa di.

Eg elskar at du ikkje er veik.
Opp av dette ris ditt kvinnedøme,
og det fekk eg óg.

Eg elskar den hjelp som er visleg
og vár
for di ho veit.

Eg elskar det yndet du aldri tenkte på, og som difor er kjært.

Eg elskar den kvinneløyndom
du ikkje lærte or bøker,
og gav åt meg åleine.

Eg elskar det som orda
talar når dei teier.

Eg elskar alt det
du gjorde til vårt.

Eg elskar heile deg,
du mitt menneske.
Sigmund Skard

Hold hodet mitt i hendene

Hold hodet mitt i hendene, det strømmer
et lys fra fingrene dine, en bølge går gjennom
meg, jeg blir gjennomsiktig

- i ditt grep, alle skyggene av den jeg var
alle munnene jeg hadde, samler du i hendene
du holder meg fast.
Hanne Bramness

Fra kjærlighetssang

Alt som rører oss, deg og meg,
fører oss sammen, som et buestrøk
som trekker én stemme fra to strenger
på én gang.
På hvilken fiolin er vi to spent?
Hvilken musiker holder oss i sin hånd?
O søteste sang.
Rainer Maria Rilke

Men livet går videre

Frekt og freidig
forplanter det seg på havbunn, høyfjell
og endeløst flate fastland.
Går videre
på uttørkede sletter
som om det var kolossale bølinger
gnu og sebra mot drømmer
av vann og gress.

Går videre
som fugletrekke over himmelen,
på usynlige
tråkk i vinder like balsamiske
som de som kler Erin
smaragdgrønn.

Det bruser
med sine påfuglfjær
av endokrine kjertler
og puster stjernetåker av hormoner
ut i blodet på alle vårer, alt
som strir mot sunn fornuft
og er ustoppelig
grønt ungt.

Østrogener og testostroner
går arm i arm på livets
kjæreste - avenyer, går hardnakket
mot grøn, gult og rødt i hvert lyskryss.
Ser ikke til høyre, ser ikke til venstre.
Vører hverken trafikk - konstabler, prognoser,
profeter eller poeter.

Bare går,
går for livet.
Og bryter målsnoren
uansett hvor det stuper.
Kolbein Falkeid

På jorden et sted

Tro ikke frosten som senker en fred
av sne i ditt hår.
Alltid er det på jorden et sted
tidlig vår.

Tro ikke mørket når lyset går ned
i skumringens fang.
Alltid er det et på jorden et sted
soloppgang.
André Bjerke

En stor kjærlighet dør aldri

En stor kjærlighet dør aldri selv om de elskende
skilles. Kjærtegn som ble mottatt, springer ut
selv etter at de er glemt og deres frø er talløse
Det er frukt og løv og korn i dine kjærtegns spor
som i et landskap om høsten, dager som fylles
av glansen fra mørke flammende netter...Bestandig
er kjærligheten, mer omfattende enn de elskende
og blikkets salige lys kan ha vært lenge underveis
før det tente mitt, vi kan ha vandret hvileløst
gjennom slekter før vi møttes og gjenkjente hverandre
Nu vandrer din lengsel tidløst i meg, ditt ansikt
vil alltid kunne finne nye hemmelige veier i mitt
Alltid vil jeg være underveis i dine trekk, hemmelig
oppspore stormer og stjerner, røre strenger ingen
har rørt ved og se en demring selv i alders drag
Lyset i et ansikt som elsker, brer seg evindelig
utover jorden; For lyset i et ansikt som elsker
tar aldri slutt, det er underveis, alltid underveis
i nye mennesker, i nye elskende, tidløst i all tid.
Stein Mehren

Jeg holder ditt hode

Jeg holder ditt hode
i mine hender, som du holder
mitt hjerte i din ømhet
slik allting holder og blir
holdt av noe annet enn seg selv
Slik havet løfter en sten
til sine strender, slik treet
holder høstens modne frukter, slik
kloden løftes gjennom kloders rom
Slik holdes vi begge av noe og løftes
dit gåte holder gåte i sin hånd.
Stein Mehren

Morgen

Din kvinne er så vakker
når hun sover.

Mot kinnenes matte hvithet
legger tunge vipper
sin kyske, gråtmjuke skygge.

Og teppets bevegelse
mot brystets duvende bue
er som en dønning
av grensløs ømhet.

Når øynene hennes åpnes
fra drømmenes tåkesyner
til smil mot en ukjent dag,
da veit du
at ditt liv her i verden
ikke lenger er det kjæreste.

For dette smilet - for denne gleden
i to øynes fløyelsdjup
skal du bringe dine gode gjerninger
som et offer -
alltid - alltid.

Og smiler mot dagen
og eier et hjerte.
Hans Børli

Vise te kjæresten min

Spell meg ei vise og syng meg en sang,
den med de merk'lige orda.
Jeg er romantisk, og natta er lang
og vi er aleine på jorda.

Ta den du veit, som går opp og går ne,
den med den vekslande låten.
Først ska jeg smile og så ska jeg le,
og så blir jeg kanskje på gråten.

Kan jeg få lov å forstørre deg litt?
Stryke deg litt over kinnet?
Hadde så løst te å røre, såvidt,
trekka jeg kjenner i blinde.

Kjæresten min er'u! Den beste jeg veit!
Syng meg en sang, som du lova.
Sommær'n har kommi. Kjenn, lufta er heit!
Snart ska vi to gå og sova.
Margaret Skjelbred

Gje meg handa di

Gje meg handa di, ven, når det kveldar,
det blir myrkt og me treng ei hand.
La dei ljose og venlege tankar fylgje oss inn i draumars land.
La varmen frå ein som er glad i deg,
tenne stjerner i myrkeste natt!
Gje meg handa di, ven, når det kveldar,
det blir myrkt og me treng ei hand.

Varme tankar og hender som trøystar
er som sol over frosen jord.
Kjenne varmen frå ein som er nær deg
gjev langt meire enn store ord!
La varmen frå ein som er glad i deg,
tenne stjerner i myrkaste natt!
Gje meg handa di, ven, når det kveldar,
det blir myrkt og me treng ei hand.
Sondre Bratland

Sne

Sekundene daler fortrolig som sne
i den ensomhet nettene gjester oss med.
Det veldige timeglass har ikke tall,
bare sneværets hvite og lydløse fall.

Vi spør, nå det laver av sne, hvem vi er,
hva vi føler, nå døden fornemmes så nær.
Vi tier og fylles av mørke og sne:
La vår kjærlighet tetne, la huset sne ned.

Det klarner til sist rundt det nedsnedde hus,
da forlater oss: Samtale. Taushet. Vår rus.
Vårt landskap skal stivne, vårt hus bli forlatt.
Vi trer ut av vår elskov en stjerneklar natt.
Harald Sverdrup

Svantes lykkelige dag

Se, hvilken morgenstund!
Solen er rød og rund.
Nina er gået i bad.
Jeg spiser ostemad.
Livet er ikke det værste man har
og om lidt er kaffen klar.

Blomsterne blomstrer op.
Dér går en edderkop.
Fuglene flyver i flok
når de er mange nok.
Lykken er ikke det værste man har
og om lidt er kaffen klar.

Græsset er grønt og vådt.
Bierne har det godt.
Lungene frådser i luft.
Åh, hvilken snerleduft!
Glæden er ikke det værste man har
og om lidt er kaffen klar.

Sang under brusebad.
Hun må vist være glad.
Himlen er temmelig blå.
Det ka jeg godt forstå.
Lykken er ikke det værste man har
og om lidt er kaffen klar.

Nu kommer Nina ud,
nøgen, med fugtig hud,
kysser mig kærligt og går
ind for at re' sitt hår.
Livet er ikke det værste man har
og om lidt er kaffen klar.
Benny Andersen

Vi kan ikkje eige kvarandre

vi kan ikkje eige kvarandre
tusen dikt har fortalt oss
at vi ikkje kan eige kvarandre,
men vi kan låne kvarandre
og gløyme levere tilbake.
Arne Ruset

Åleine

Første gong
eg var åleine med
deg var eg redd.

Nå er eg
redd for å bli åleine
utan deg.
Slik kan det gå.

Det tenkjer eg på.

Tenk å bli redd
på ein så god måte.

Forresten er det berre deg
eg tenkjer på nå.

Slik kan det gå.
Einar Økland

Lærdom

Å elska
er å vera stille
nesten heile tida
og ha varme hender.

Å elska
er ikkje å vakta,
men å sjå ein annan veg
til rett tid.

Snakk ikkje om ekstasen
når du meiner
kjærleiken.
Dei bur på kvar sin stad
og møtest
sjeldan.

Snakk heller
om å gå til fots
gjennom ti tusen kvardagar
og aldri halda opp
med å vera den rette.

Å elska
er å tenna lys
og tørka tårer,
natt og dag.
Alf A. Sæter

Ikke for nær

Ikke for nær
nei ikke for nær
da skygger vi for hverandre
vi vil leve i solen

men ikke for langt borte
for greinene våre må få stryke
hverandre i kveldsvinden

og i de dype nettene
vil vi føle den andres langsomme åndedrett
i takt med stjernene og skyene som driver sakte vekk
og i det første glitter av morgen
vil jeg høre løvet ditt rasle nær meg

ikke for nær
så vi suger næring av samme jord
for da kan vi aldri bli store

men så tett sammen
at vi kan ta i hverandre
når vi er ensomme
og fall nær hverandre
til slutt.
Egil Ulateig

Hun var varm

Hun var varm
Hun varmet meg som ingen
noesinne hadde gjort.
Tinte isen i mitt sinn. Istappene som omgir den,
isblokkene som var stablet opp
innerst i min sjel.

Hun var varm. Hun fikk blodet
til å gå egne veier, stake ut egen kurs og
renne i egne, nye årer, nye elvebredder
av liv. Nye elver av strie følelser, strie
bredder som tok over min kropp.

Hun var varm. Hun tok på meg slik
ingen har, rørte ved steder jeg ikke visste
fantes. Rørte meg fra ytterst til innerst og
røvet mine dypeste tanker.

Jeg ble varm. Hendene min søkte
varmen i hennes hud, søkte
hemmelightene bevart fra oss
i årtusener, søkte hennes drømmer,
men fant kun mine egne.

Hun var varm. Jeg er varm.
Finn Hjalmar Pedersen

Høst

Det er høst i dine øine,
høst, som blaaner imod kulde -
Stjerneskudd! Og se, et snefnug ---
Det er hændt, som hænde skulle!

Lille, alt skal trodse døden,
gro sig frem for anden gang, -
Dine kysses vilde roser
overvintrer i min sang.
Olaf Bull

Den lukter så sterkt

Den lukter så sterkt
Er det jeg som lukter?
Er det huden som visner
Er det håret som faller av?

Det er heggen
elskede
Den blomstrer nå

Jeg er redd
Alt fortsetter
selv om jeg blir borte

Hør regnet
Bladene glipper med øynene
Jorden strekker seg
søvnig og nybadet
Du blir ikke borte
Ellen Francke

Fra perspektiv

Du ska skaffa deg frø
før moldjoro fryse
Du ska ulma og glø
mens endå du lyse
Du må handla litt fort,
for butikkane stengje
Me skal leva så kort
og vara daue så skrekkjele lengje.
Ingvar Moe

Nærhet

Jeg kan bære din sorg
ett stykke på veien
og åpne min glede i din
Men jeg kan ikke leve ditt liv
eller dø din død.

Vi kan bytte blikk
og kjærtegn, Veksle ord
og krefter mellom oss
Men du er ikke meg
Og jeg er ikke deg.

Derfor kan vi finne frem
til hverandre, for å være
oss selv hos hverandre
en liten stund i tiden.
Stein Mehren

Å eiga

Stundom spør ein:
Kan ein eiga eit anna menneskje?

Når to møtest
i hug og hold
og kjenner seg eitt
so ikkje anna er te -
kjenner seg eitt
i eit augnekast,
i eit lite ord,
i ein tanke,
i hugskot
som fer som kornmod
ivi blødmande engjir -
kjenner seg eitt
i det ein aller nevner
men som er som svalande regn
for solbrend mold.

Når to hev møtt einannan
slik at ikkje anna var te,
slik at dei kjende seg sterkar enn alt
og veikar enn alt,
skjønna berget, so hardt det er,
skjønna blomen, so mjuk han er -
Og stend eismalle att.
Er ein då eismall?
Er ikkje då det andre men'skje med
i kvar rørsle ein gjer?
Ja, kan ein då noko sinn bli einsmall
att?

For enno er men'skje bundne
og veit ikkje kva dei sei
når dei kvistrar til kvarandre:
eg elskar deg.

Fyrst dei hev sagt ordet
rymer dei
som for ein brand dei hev sett på.

Fyrst når to men'skje kan sei til kvarandre:
Gå der du vil,
du er du!
Gjer som du vil,
eg er eg -

Men eg ser vegen din
og eg lyder etter fotefari dine
og eg kjenner din vilje
strøyme gjenom blodet
i javne, rolege pulsslag -

Fyrst då kan to men'skje eiga kvarandre.
Aslaug Vaa

Hver morgen var det noen som vekket oss

Har vi tenkt nok på hvem det var
som ga oss grovbrødskiver med geitost på,
som ga oss melk og havregryn,
saft og epler.
Tenkt nok på
at hver morgen
var det noen som vekket oss,
som hadde bordet dekket
og kaffien klar til fedrene våre.
Har vi tenkt nok på mødrene våre.

Har vi tenktnok på mødrene våre.
Tenkt på
at de ikke bare fødte oss med smerter,
men at de siden tørket oss i ræven,
kledde på oos og av oss,
pusset tennene våre og nesene våre
og tørket vekk tårene våre med en forklesnipp.
At de alltid hadde maten varm
og oppvasken ferdig.
At de ga oss reine klær,
stoppet strømpene våre,
vasket sårene våre
og våket over oss om nettene.
Tenkt på alle de milde, beroligende ordene,
de varme klemmene,
de engstelige, kjærlige blikkene.
Har vi tenkt nok på mødrene våre.
De utrolige damene som aldri sviktet oss.
Som alte oss opp
og puttet håp inn i hjertene våre.
Stig Holmås

Ord over grind

Du går fram til mi inste grind,
og eg går og fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som gjalt oss to.
Anten vi møttes tidt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.
Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt på at der bur du.

Så lenge eg veit du vil koma i blant
som no over knastrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.
Halldis Moren Vesaas

I begynnelsen var berøringen

Hjertet hikster øverst i halsen
og er til å hektes av!
Høyt er det stemt for å falle tungt
for et under i tomme hender,
en ødsel trang i en elskers tale
Det tar ikke bunnen
om jeg synker, favn etter favn, blant
brukte begynnelser og halve lidenskaper

Så Hjerterknekt! - Jeg galopperer
mot den første tanke
som springer løpsk i øynene dine
Og ved første berøring
mister hendene mine bevisstheten

Skjønnheten er en berøring,
ikke en frostrose eller lengselskode
som ingen kan knekke
Så Hjerterknekt - Kom
I begynnelsen var berøringen
Cathrine Grøndahl

Etter en mørk og tung maraton

etter en mørk og tung maraton
springer sædcellen soleklart
fra 300 meters pungkruseduller
og leppene uttaler absolutt ingenting
som kan skape sorg og etterpå; glede
hinsides all forstand
som vi sier -
Når det er dag i Kina
og sommer i Kautokeino
gløtter samer og kinesere opp
mot samme sola, samtidig
Øyvind Berg

Oppfyllelse

Jeg steller bedet mitt: Et lite
fargebånd strukket ut over kaien jeg bor på.
Du som er under regnbuen et sted
ønsker deg kanskje dette nå
at jeg, bøyd over blomstene,
har det bra og slik uten å ane det
oppfyller ønsket ditt.
Kolbein Falkeid

Et rom står avlåst

Jeg lengter etter deg.
Et rom står avlåst i kroppen min.
Alle tingene dine fins der og avtrykkene
av det korte livet ditt, flyktige
som skygger på snøen i måneskinnet.
Nøkkelen har jeg og går inn
med sekunders mellomrom. Jeg tar alt
og taler uten ord med tomheten,
en kronisk lytter.

Jeg lengter etter deg
også fordi du var likest meg. Uten deg
går jeg alene med vranglynnet mitt.
Alt som var fint i meg og nå famler
bar du som en tidlig sommerdag, et flott
langtidsvarsel. Også lavtrykkene mine
langt i vest i deg kunne hope seg opp.
Av og til
kolliderte vi og værlagene våre. Skybrudd
og solgangsbris tørnet sammen. Men oftest
hang dagene våre som enige
søskenperler på kjedet.

Lengter etter deg.
Hverken vær eller dager løper mer.
Og tomheten svarer aldri.
Kolbein Falkeid

A Brief Candle

A brief candle; both ends burning
An endless mile; a bus wheel turning
A friend to share the lonesome times
A handshake and a sip of wine
So say it loud and let it ring
We are all a part of everything
The future, present and the past
Fly on proud bird
You're free at last.
Charlie Daniels

Lyset

Kjære, alt ditt som du viser meg no
- så utenkt som mangt av det er -
kan det vel hende er ikkje forsto
om du ikkje var meg så kjær.

Eg stansa vel uviss, utan svar,
som framfor eit ukjent land,
om ikkje min kjærleik til deg var
for meg som ei lykt i mi hand.

Den lyser meg fram, så eg kan gå inn
og gjere meg kjend i kvar krok.
Det er ikkje sant at kjærleik gjer blind.
Kjærleik gjer klok.
Halldis Moren Vesaas

Junikveld

Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser på har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.

Se - skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
- det er som om noe haster....

Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!

Den er så svinnende kort den stund
vi mennesker er sammen.
Hans Børli

Lengst inne

Lengst inne
der vår kjærlighet er ensom
uten ord og ords bedrag

Lengst inne
der vår svakhet fødes svakhets
grenseløse styrke
Er vi alltid sammen
uten krav og løfters nederlag

Lengst inne
Er vi alltid sammen
vergeløst
og tryggere enn alt.
Erling Christie

Kjente jeg deg?

Kjente jeg deg
egentlig. Noe
du aldri fikk sagt eller
vi lot ligge. Halv-
tenkte tanker. En skygge
som strøk over ansiktet.
Noe i øynene. Nei
jeg vil ikke tro det.
Men det kommer igjen. Natten
har ingen lyd,
bare rare tanker. Ord
som stiger opp av søvnen:
Kjente jeg deg?
Rolf Jacobsen

Svaret

Hvem er det
du
er, hvem er det vi er, vi som er
glade, glade

- jeg ser inn
i et par
øyne som lever
og får

til svar: Vi er to som fikk
en tid
sammen, her nede, til å være
glade - skal vi prøve det?
Jan Erik Vold

Ta ikke små ting med

Ta ikke små ting med
når du elsker
sier de franske eksperter
mist ikke hårnåler
og sølvspenner
ikke pudderdåser
ikke din flaske
til luktesalt
ta ikke med en hanske
med ditt navn
ta ikke med din sørgmodighet
så liten når
en elsker
ta ikke med
din store angst
for også den skal være
en liten ting
Magli Elster

Til deg

Tiden går (hva skal den ellers ta seg til).
En dag hører du den banke på døren din.
Den har banket på hos oss,
men jeg lukket ikke opp.
Ikke dennegang.

Vet du,
jeg har ofte stått og sett litt på deg,
sånn om morgenen foran speilet der
når du kjemmer håret ditt, det
knitrer i det, som i sne i påskefjellet
og du bøyer deg litt frem (jeg ser det godt)
- er det kommet en rynke til?
- Det er det ikke. For meg
er du ung.
Det er sevje i deg, skog. Et tre

og med fugler i. De synger enda.
Kanskje litt lavt i høst, men likevel.
- Ikke en dag uten en latter i strupen,
eller det sakte streifet av en hånd.

En gang
må jeg holde den enda fastere,
for du vet, vi skal ut å reise snart,
og ikke med samme båt.
Noen har banket på døen vår, men gått igjen.
Dette
er visst det eneste vi aldri
har villet snakke om.
Rolf Jacobsen

En gravskrift

Jeg, mennesket, smertefullt født av en kvinne,
åndet et flyktig pust på de levendes jord,
blandet min spinkle stemme i skapningens kor,
gikk mine veier, famlende frem i blinde,
inntil den nådige vind visket ut mine spor.

Skumrende mørke ligger de store sletter
når solen begraver sitt lys i den mektige sky.
Ingen må spørre hva menneskets liv skal bety.
Jeg, engnist mellom to tidløse netter,
sluknet i mulmet - for aldri å tennes påny.
André Bjerke

Mer fugl enn fisk

Det er mer fugl enn fisk
Det er et sted over hodet og under hendene
på deg, og nå brenner det
Lovet være den som finner kjærligheten
Lovet være den som blir funnet
Lovet være den som ikke har noe å skjule
Lovet være den som ikke går fra bordet
Lovet være det samme ansiktet om kvelden
og de samme trærne hver morgen,
og du forgreiner deg dag for dag
i en krone over mitt hode
Det er mer fugl enn fisk.
Cathrine Grøndahl

Eg er ikkje lenger

det er for stille til at eg kan
sjå fargane falle, ingen av dei gamle

er lenger i det bevegelege vatnet
Det er for stille
og altfor lenge sidan
Men den grøne løa treng jo malast
Og ungane treng jo
ein trygg stad å leike
Er er ikkje lenger, men berre i deg
Og i eit blått
som lun og roleg varme
og graset
skulle vore slått, eg ser det no.
Jon Fosse

Minne

Det haster
for slutten har startet
Fra et sted der framme
ruser den mot oss

Når møtet er hevet
skal det stå i protokollen
at det var jeg som bredte over rosene
og satte lemmer foran vinduene
Per Jonassen

Hjertet er en muskel

Bare fordi jeg er en mann
I kraft av en sterkere kropp
Muskler og store knokler
Tror du jeg kan banke deg opp
Jeg har ikke tall på alle de ganger
Du forlater meg gul og blå
Jeg står opp for å gå på jobben
Og jeg klarer ikke å gå

Husk at hjertet er en muskel
Mere sårbar enn noen annen
Husk at hjertet er en muskel
Har du kjent når krampa tar den

Du vet om en annen måte
Og du treffer alltid riktig sted
Uten å bruke krefter
Så jeg pisser tårer og gråter sæd
Husker du Muhammed Ali
Slår oss knock-out via satelitt
Han har ikke krefter til å slå av tv
Han har tatt imot siste slaget sitt
Hør: Et hjerte av gull
Blir verd sin vekt i kjøtt
Knuste hjerter er mat for mink
Harald Øhrn

En Hemmelig Arme

Her på jorden opererer det en hemmelig armé
uten våpen, ubevæpnet som en eng av kløverblomster.
Uavbrutt mobilisert i millioner sammenkomster
vil arméens styrke være. Den vil vokse som et tre.

Den er uten uniformer, distinksjoner og befal,
men soldatens sold er livet. Han får rikelig betaling.
Og han lystrer ingen ordre - uten hjertets dagsbefaling
som er gitt en gang for alle av en ukjent general.

Det er bare to soldater i hver enkelt bataljon,
men arméen selv er veldig og har mektige reserver.
Den forsterkes uopphørlig. Og hver ny rekrutt den verver
er en overvunnet mulighet for krig og destruksjon.

Anonyme var dens helter. Og de er det også nu.
De blir glemt. Men i et drama av udødelig teater
har en dikter hedret to av hærens falne frontsoldater
fra Veronas ættefeide: Capulet mot Montague.

Ubemerket av all verden vil arméen vilje skje.
Den har satt seg - ganske ubevisst og uten felttogsplaner -
større mål enn noe jordisk etterretningsvesen aner.

Alle elskende på jorden er en hemmelig armé

Noen venner er for alltid

Noen ganger i livet, finner du en spesiell venn
som forandrer ditt liv ved å bli en del av det.
En som får deg til å le, inntil du ikke kan stoppe.
Noen som får deg til å tro at det virkelig er noe godt i verden.
En som overbeviser deg om at det er en uåpnet dør,
som bare venter på at du skal åpne den.
Dette er vennskap for alltid.


Når du er nedfor og verden synes mørk og tom,
får din venn for alltid deg i humør igjen.
Den mørke og tomme verden synes plutselig klar og ren.
Din venn for alltid får deg gjennom de vanskelige tider.
Hvis du snur og går avsted, vil din venn for alltid følge deg.

Hvis du mister din veg, vil din venn for alltid lede og oppmuntre deg.
Din venn for alltid vil holde din hånd
og fortelle deg at alt blir ok.
Hvis du finner en slik venn vil du føle deg lykkelig og komplett,
fordi da trenger du ikke bekymre deg.
Du har en venn for livet og for alltid har ingen ende.
Laurieann Kelly

Øyne som åpne sår

Så står jeg her.
Et avsluttet kapittel av mitt liv
sklir fra meg til dit du er.

Så står jeg her
Vuggende på et skip uten seil
og ror, er fortapelsen ganske nær.

Så står jeg her
Mens livet leker lett der ute
Og jeg skulle ønske jeg var der
og ikke her.

Så står jeg her
og ingen kan si meg
hva jeg vil og hva jeg er.

Så står jeg her
i skyggen av mitt eget tomme liv
skimter jeg deg, farlig nær.

Så står jeg her
Jeg må kaste alt jeg levde for
Det jeg sa,
det jeg sang og det jeg er.

Så står jeg her
Med trette tanker og øyne som åpne sår
Jeg vet det finnes
klær for all slags vær
Bare ikke her.

Så står jeg her
og ingen kan si meg
Hva jeg vil og hva jeg er.
Ole Marius Røsten

Jeg trenger din kjærlighet

Du skal ikke tenke så mye på deg selv.
Du skal være mer hos de andre.
Livet har staket en vei for deg -
og denne vei skal du vandre.

Noen trenger din gode tanke.
Noen trenger ditt trøstens ord.
Du skal gi av ditt moverskudd.
Du skal dele ditt bugnende bord.

Du har tusnener smil i ditt hjerte.
Spre dem på stier du går.
Rekk hendene frem i ømhet.
Stryk dem over mitt hår.

Jeg trenger din gode trygghet.
Spre lys i min ensomhet.
Gi meg litt varme på ferden.
Jeg trenger din kjærlighet.
Kjell Hoftun

Kjærlighet

La livet være dansen som går i måneskinn.
La livet være mystikken som hvisker
"du er min".
Så hold meg mjukt inntil deg når kvelden
faller på,
og stryk meg over håret om hårene er grå.
Og sakte, sakte, sakte går sola ned i hav.
Og sakte, sakte, sakte går vi mot
ukjent grav.

La stemmen i ditt indre få nynne deg
en sang.
La dine øyne tindre som såmmår
over vang.
La sinnet ditt få gløde som dugg
i soloppgang;
da har du livets grøde når dagene
blir lang.
og sakte, sakte, sakte går sola ned i hav.
Og sakte, sakte, sakte går vi mot
ukjent grav.

Et takk det sier lite om tanker som
man har,
så væla burde vite hva hjerteblodet bar.
Men gleden som man eier og trøsten
som man har,
de går på stille veier og setter ikke far.
Og sakte, sakte, sakte går sola ned i hav.
Og sakte, sakte, sakte går vi mot
ukjent grav.

Når dagene blir mørke og stien tong og gå.
Da søker jeg inntil deg for trøst og
styrke få.
Så rekk meg mjuke handa som jeg kan
holde i,
for den er livets rekkverk når motgangen er stri.
Og sakte, sakte, sakte går sola ned i hav.
Og sakte, sakte, sakte går vi mot
ukjent grav.

Jon Østeng Hov

Speil og maske

Av og til ser du deg

som i et trollspeil.

Du har maske.

Du vil rive den av,

men tør ikke.

Er redd det du vil se,

redd andre skal se.

Så vender du deg bort,

peker på andres masker.

Nå trengs ikke speilet.

(Torbjørn Løvik Hagen)

Det finnes mange -

Det finnes mange fruer
etablert i sine stuer,
med psykisk terror mot de menn
som nesten aldri ta igjen.

Det finnes såkalt fine menn
med banning, slag og spark og spenn,
om hvem man ike skulle tro,
de hjemme drakk og slo.

Barn, de kjenner disse ting,
men røper ikke det de vet
i smertens solidaritet.
Torbjørn Løvik Hagen

Storkar

Storkar er du,
hovudet høgt over mengda
som strekker seg,
når ikkje opp.

Så bøyer dei nakken,
stikk hovuda saman,
planlegg å ramme,
sterkast i flokk.

Du gjev blanke -
veit ditt verd
og din styrke,
ottast ikkje.

Slik står du i verda,
du og dei lik deg.
Tung er børa,
men du ber ho.
Torbjørn Løvik Hagen

Reis deg

Reis deg, vis ditt mot, hold ut,
om andre sier stakkars deg, med milde smil.

Lett bæres andres nød,
så lett å bringe trøsteord,
den giverglede smaker godt.

Mot, håp og tro er bedre ord,
et fundament må kjærligheten ha.

Så reis deg, vis ditt mot, hold ut,
det gir ditt liv det rette verd.

For den har levd det største liv
som holder ut til siste stund,
med takk og stolthet kroner lidingsvei.
Torbjørn Løvik Hagen

Ta vare

Ta vare
på vennene ta VARE
på vennligheten, vis gjerne
litt selv om du kan, dagen er blå
og dagen er blå
og dagen er grønn, dagen
er hvit - det er ikke annet
ennlivet det her, vi er alle borte -
eller om litt, take it easy menneske
but take it, det er ikke
annet enn virkelighet
vet du, snart er 101 inne snart
og 101 ute - jeg sier:
vennlighet varer lenger, ta VARE
på vennligheten, ta VARE
på vennene - HEI HEI! ta nå
vare på hverandre.
Jan Erik Vold

Smil

Et smil koster ingenting, men gir mye.
Det beriker den som får uten at giveren blir fattigere.
Det varer bare et øyeblikk, men minnet om det kan du ha for alltid.

Ingen er så rik eller mektig at han kan klare seg uten dem
og ingen er så fattig at han ikke blir rikere av det.
Et smil skaper lykke i hjemmet, og godvilje i forretninger.
Og det er vennskapets kjennetegn.

Det bringer hvile til de trette,
oppmuntring til de skuffede og solskinn til de triste.
Og er naturens beste motgift mot problemer.

Allikevel kan det ikke kjøpes, tigges om,
lånes eller stjeles,
for det er noe som ikke har verdi
for noen før det er gitt bort!

Noen mennesker er for trette til å gi deg et smil.
Gi dem ett av dine, for ingen trenger ett smil
mer enn den som ikke har flere å gi.

ukjent

 

Hvert barn er enestående

Du er deg, barnet mitt
ikke en kopi av meg
eller noen andre.
Du kommer selv til å finne ut
hva du syns er vakkert.

Dine barn er ikke dine
de er sønner og døtre
av livets lengsel
etter livet.
De kom igjennom deg
ikke av deg
er hos deg og med deg
men ikke en eiendom du har.

Du kan gi dem kjærlighet
men ikke dine tanker
barn har sine egne tanker.
Det kroppen trenger kan du gi dem
men sjelen deres kan du ikke huse.

Barnas sjel bor
i morgendagens bolig
dit du aldri finner veien
selv i dine tanker.
Kahlil Gibran

Det gangner seg så lite

Det gagner seg så lite
hva godt du har ment,
om ikke du gjør det
før alt er for sent.

For sent er for sent.
Det er alt en kan svare.
Din kjærligste tanke,
ditt varmeste ord
er blomster som visner
mens såkornet gror.

Det er ikke nok
at vi stadig får høre
om alt det du engang
har tenkt å gjøre!

En dag lukkes døren
for det du har tenkt!
Den dag er hver eneste
mulighet stengt!

Det haster! Du må ikke
nøle så lenge
at dagene stjeler
den tid du kan trenge.

Et skjebnetungt ord
er det nakne: For sent!
En nådeløs dom,
men svært ofte fortjent!

Og om du vil slippe
å høre det siden:
Bruik dagene godt
mens du ennå har tiden.
Arne Paasche Aasen

Bjørka og steinen

Det står ei gammel, krokete bjørk
og en stor stein
tett inntil hverandre oppi lia.

Bjørka har kraftig stamme og sterke greiner,
men den er ikke mer livskraftig
enn at lauvet detter av om høsten.
Dessuten er leggen temmelig skeiv.

Steinen er stor og tung, grå og hard.
Men den er ikke hardere
enn at mosen gror fint her og der.

Når bjørka står slik inntil steinen,
får den kvile sin krokete legg.
De nakne røttene finner ly for vinden.

Steinen får til gjengjeld
ei lita dyne av gult lauv.
Den kan komme godt med
når vinteren nærmer seg.

De gir og de tar imot
gaver fra hvert sitt rike.

Hvem som gir mest?
Hvem som får mest?
Slik tenker hverken bjørka eller steinen.

Minuttene

Vi er minuttene.
Hør som vi går!
Time for time.
År etter år.

Vi går som ebbe
og flo ved din strand.
Livsminuttenes
tidevann.

Hva fikk du gjort?
Uavbrutt renner vi
bort, bort.

Alltid en bølge som
ruller forbi;
det som bestandig blir
borte, er vi.

Riker går under,
og sekler tar slutt.
Ett blir tilbake:
Et levet minutt.

Det korteste var
hva de færreste rakk.
Tikk!, sa ditt pendelur.
Svarte du: Takk?

Time etter time
år etter år
renner minuttene.
Hør som vi går.

Tilbakeblikk

Jeg vendte meg bort fra verden.
Ledet meg selv
inn i mørket og ensomheten.
Gjemte meg bort
med likegyldighet og fornektelse.
Og ville ikke ble forstyrret.
Bare være der.
Være i fred.
Ikke føle, leve.
Kun eksistere.

Jeg orket ikke se mere.
Ville ikke høre.
Jeg skrudde av mine følelser.
Den slitne kroppen min
gjorde hva den måtte.
Men kun det.
Jeg ville være i fred.
Alene.
De kunne banke på rustningen min.
Men aldri komme inn.

Kun jeg alene
i den store verden.
Jeg kunne ikke late som lenger.
Når alle var blinde, døve.
Hverken ville se eller høre.
Men jeg er her fremdeles.
Jeg ga aldri opp.
Jeg reiste meg igjen.
Sterkere enn noensinne.

Jeg lever
- Igjen.

Vennskap

Vennskap er som et lite frø.
Viss det ikke pleies vil det visne og dø.
Vennskap trenger varme hvis det skal gro.
Det vokser i fred, gjensidig tillit og tro.

Først kommer små spirer, vær varsom gi akt.
Det har så lett for å knekkes ved misbruk og makt.
Harde ord kan knuse så lett.
Vennskap må pleies med omhu og vett.

Så kommer blader, de vokser litt etter litt.
Vann godt med kjærlighet fra hjertet ditt.
Gjødsle med forståelse og milde ord.
Da vil vennskapet vokse seg sterkt og stor.

Samhold og omsorg, en veldig sterk makt.
En kamp der du ensom ville ha tapt.
Men med venner du vinner en seier så stor.
Smerten den lindres med venners ord.

Men skal du få venner, må du selv være en venn.
Du må elske for å bli elsket igjen.
Du må forstå at venner de vinnes med varme ord.
For intet vennskap kan vokse der kuldenes ego bor.
Dagny Løfall

Stormen

Ta meg vekk
la meg få kjenne et nytt liv
la meg få blomstre
la meg få kjenne meg i live.

Jeg står fast
vet ikke hvor jeg vil begynne
vet ikke hvor jeg vil
hvor dette skal ende.

Jeg flyter
flyter på et hav uten retning
jeg driver
driver rundt uten mål og mening.

Jeg vet livet har mer å tilby
jeg drømmer om å nå det
jeg vet at der ute et sted er det jeg søker
men hvor skal jeg lete
jeg vet jo ikke engang hva jeg vil.

En ting vet jeg;
jeg lever ikke nå
det ser ut som jeg lever
inne i meg er jeg så godt som død
bare av og til kan jeg blomstre opp
men jeg vil ha noe som varer ved
jeg vil ha noe som ikke visner bort.

Kanskje jeg er for kravstor
kanskje det ikke finnes noe sånn
kanskje jeg skal begynne der jeg er nå
og ta skjea i egen hånd
kan jeg vel vente at andre skal stille opp for meg
dettte gjelder jo livet mitt her og nå
og i bunn og grunn så har jeg det egentlig ikke så aller verst
egentlig er det jo ålreit at det ikke alltid går på skinner
det er helt ålreit at det iblant er litt skakkjørt
for hva er vel livet uten noen utfordringer
for når en har vært gjennom stormen
får en ny kraft til å gå på.
Ragnvald Sørheim

Det skjønneste dikt er livet

Når du har en tung dag
da skal jeg komme
og hviske i øret ditt
alle de ordene du trenger.

Jeg skal si at
hvert sekund
du har det vondt
betyr at nok et sekund
av det vonde er over.

Jeg skal fortelle deg
at bak skyene er himmelen blå
at etter regn kommer sol
at det er i motbakkene det går oppover
og alle klisjeer jeg husker.

Jeg skal hviske at
alle har noen som elsker dem
også du! - og for dem
skal du være sterk.

Jeg skal rope at
du må komme deg opp
og videre i livet
at du ikke må gro fast
i elendigheten.

For det fins alltid lys
i enden av tunnelen
selv om du må gå en mørk vei
for å komme frem.

Tiden er en fiende

Tiden er en fiende, og natten er en venn.
Månen gir meg roen som skal til i travelt hjem.
Stjernene på himmelen, de lyser opp min vei.
Når jeg i nattemørket rusler sakte hjem til deg.

Når morgendagen lysner og vi skal ta fatt på ny,
er der mange små og store hinder som vi må forbi.
Vi prøver og ta tak i det som hindrer våre mål
og det som ikke viktig er, kan brennes på bål.

Men pass på sånn at bålet ikke blir for stort for deg,
og brenner opp noe viktig du har bruk for på din vei.
Når flammene har visket ut de minnene som var
er morgendagens blanke ark det eneste du har.

Sårbarhet

Så skjørt det er,
livet..

Mennesker kommer og går,
sårer hverandre,
hensynsløst....

Så vanskelig å forstå,
hverandre....

Stolthet, grådighet, middelmådighet
det står omkring

oss mennesker som går i ring...

og forstår ingenting.

En ny dag

Jeg har fått en vakker gave.

En ny dag som kun er min.

Det er opp til meg å velge

hva jeg bruker gaven til.

Dagen står der i min dørsprekk,

venter på å komme inn.

Full av blanke, rene sider

med all verdens farger til.

Hvordan kan jeg best utnytte denn gaven jeg har fått?

Jeg må velge varme farger,

ikke farge arket grått.


Jeg vil bruke dagens timer til å være positiv.

Glede mennesker jeg møter.
Gi oppmuntring og smil.
Uansett så må jeg huske at når dagen er forbi,
har de ting jeg sa og gjorde
tråkket opp en sti.

Det er opp til meg å styre hvor den stien fører hen.
Ønsket er at du som ser den
kan se sporet av en venn.

Dagen i dag

Dagen i dag er en merkelig dag. Den er din.

Dagen igår slapp deg ut av hendene.

Den kan ikke få annet innhold

enn det du alt har gitt den.

Dagen imorgen har du ikke noe løfte på.

Du vet ikke om du kan regne med å råde over den.

Men dagen idag har du.

Det er det eneste du kan være sikker på.

Den kan du fylle med hva du vil.

Benytt deg av det.

Idag kan du glede et menneske.


Idag kan du hjelpe en annen.
Idag kan du leve slik at noen ikveld
er glad for at du er til.
Dagen idag er en betydningsfuull dag.
DEN ER DIN.
G. Brandes

Det vi forsømte

Det er ikke det du gjorde,
men det du ikke fikk gjort,
som ligger deg tungt på hjertet,
ved kveld når solen går bort.

Det lille besøk du glemte,
det brev som du ikke skrev.
De blomster du ikke sendte,
til bitre minner blev.

Husk livet er altfor hastig,
og altfor alvorlig ment.
Vi må ikke glemme hverandre,
snart kan det være forsent.

Det er ikke det som vi gjorde,
men det som vi aldri fikk gjort,
som volder oss bitter smerte,
mens dagen glir bort.

Livet

Livet er ikke lett.
Det kan være ganske "hett"
Mennesker er "rare"
Og ofte så "vare"

Det skal vel ikke være lett,
om alt var så rett!
Vi møtes,
Vi skilles.
Når alt kommer til alt,
Så faller vi lett,
Igjen og igjen.
Vi merkes med livet,
Og det blir noen fall.

Hva skal vi lære,
På godt og vondt!

Jo, det skal vi lære,
At det å "være".
Føle, tenke og kjenne etter!
Det er livet det!

I sin helhet og "væren"

Det at vi fødes og dør,
Møtes og skilles,
På denne jord.

Det er den guddommelige sannhet....

Inger Arnstad

Alt har sin tid

Alt har sin tid,

det er tid for
alt som skjer under himmelen.

En tid til å bli født,
og en tid til å dø.

En tid til å plant,
og en tid til å rykke opp.

En tid til å drepe,
og en tid til å lege.

En tid til å rive ned,
og en tid til å bygge opp.

En tid til å gråte,
og en tid til å le.

En tid til å sørge,
og en tid til å danse.

En tid til å kaste bort steiner,
og en tid til å samle steiner.

En tid til å omfavne,
og en tid til å avslå og omfavne.

En tid til å lete,
og en tid til å miste.

En tid til å bevare,
og en tid til å kaste bort.

En tid til å rive i stykker,
og en tid til å bøte.

En tid til å tie,
og en tid til å tale.

En tid til å elske,
og en tid til å hate.

En tid til krig,
og en tid til fred.

Ord for natten

I et mylder av ekstatiske fraser
gjennom kropp og hode raser
de vil ikke sette seg helt
ei heller ta plass
i et hjerte fylt med tro, håp og kjærlighet
er det kun plass til sannferdig ærlighet
den menneskelige natur
er skapt av kilden
dets opprinnelses hav
det er mange som vil
trekke deg vekk fra ditt selv
behold ditt indre sanne
din kraft og styrke
den vil guide deg gjennom
tro og tvil
lys og mørke
ta alltid et skritt tilbake
til ditt indre
let og du vil finne
svar på budskapets hinne
on innholdets virkelige kjerne.

Dette å vera i livet,

open for alt ikring,

bunden med sterke røter

til menneske og til ting,

gi både hjarte og hender

i omsorg som aldri svik,

var det som gav meining til ferda di

og let deg få kjenne deg rik.

Og den som er rik vil ha seg

eit hus som er såleis bygt

at alle som høyrer til huset

kjenner det godt og trygt,

og såleis at framande gjerne


kjem innom dørane der
og auker den rikdom som finst der før
med alt det dei sjølve er.

Fattig var du om aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne,
når alt blir gjort opp,
ar meir enn du gav, fekk du att.
Haldis Moren Vesaas

Tiden fortsetter å gå -

sier jeg lykkelig til dem som lider nå.

De skal leve videre -

det finnes en sol -

de tror det ikke nå.

Emily Dickinson

Han nådde liksom aldri

langt nok opp

til at han kunne gi seg

mens han var på topp.

Dag Evjenth

Jeg puslær meg framover veien,

det er stritt, men jeg klarer'e vel,

og får jeg en stein neri sko'n min

så haltær jeg videre lell.

Jeg vil heller bli bakerst i flokken

og kallæs for puslete, sein,

enn å væra så hard under beina

at jeg ikke kan kjenne en stein.

Margaret Skjelbred

Selv de lyse liljene må dø

og krysset jeg jordens ytterste grense

i denne stund,

da fikk jeg aldri mer

se blomstene drømme

og mitt sinn

vil glemme deres duft

Kobo Daishi

En dag er høsten blandt oss,

fyller våre hjerter, våre sinn.

Og når skogen og de fjerne åser

synker inn i nattens hvilestund,

brøler hjortene fra bleke fjell.

Og forstemte senkes våre øyne

over markens rustne løv.

Som isen smelter
i vårbruddets heftige time,
slik skal ditt hjerte engang
bråne for mig.

I det innerste rom
av ditt hjerte,
skal du gjemme
en hemmelighet.
Det å hente styrke
av smerte,
krever mot
og tålmodighet.

Reis deg du menneske.
kjemp for din rett!
Vis alle sammen
at du og er ett
moment som må
regnes med.

Jeg skulle ønske at jeg kunne
gitt til deg i gave,
de beste ting i livet
slik som lukten ifra havet.

Og duften ifra nyslått gress
samt sommerfriske roser,
og gleden som finnes alle steds,
og samlet den i poser.

Jeg ville gitt deg solskinn
pakket inn i silketøy,
og esker fyllt av storsinn
når all motgang blir for drøy.

For du forjener kun å få
det aller, aller beste.
Og jeg håper at du oppnår
flere drømmer enn de fleste

Det er ikke lett,
det handler om å gi
og å ta.
Det er nesten vanskeligere
å ta imot, enn å være den som gir.
Jeg må tore å åpne meg,
være mottagelig.
Ta imot livet,
uten redsel for morgendagen.
Jeg har så mye å gi,
men når jeg åpner opp,
er jeg sårbar igjen.

Natt, her sitter jeg

Natt, her sitter jeg,
drøyer ut tiden.
Venter og dveler,
senere, siden.

Det er ganske
skremmende
når det er kveld,
å være alene
kun med seg selv.

Det er ikke akkurat
natten som skremmer,
men tanker og ekko
av fortidens stemmer.

Jeg mistet min adresse

Jeg mistet min adresse.
Jeg fant ikke veien hjem.
Jeg prøvde å tvinge og presse,
men minnene kom ikke fram.

Jeg undret på hvor hen jeg var
og hvor jeg skulle gå.
Men jeg fant ingen klare svar,
eller retningen hvor målet lå.

Jeg hadde mistet fotfestet
og alle i min ring.
Mine vennskap ble nå testet,
og var ikke verdt en ting

Vær tålmodig menneske

Vær utålmodig menneske
Langsomt blir allting til.
Skapelsen varer evig.
Mørket ble lys og lyset ild,
og mennesket våknet en dag og sa:
Jeg vil.

Langsomt blir allting til.
Langsomt seiler vår jord mot en ukjent havn.
Ingen kan måle vår fremtid,
og ingen kan gi den navn.

Men dette vet vi,
at vi er med på å skape det evige livet,
skape det ondt eller godt.
Vi vil ikke tape.
Vi vil ikke miste den ilden vi engang har fått.

Mange var veiene. Det bar galt avsted.
Styrken ble makt, og makten vold.
Og mennesker trampet hverandre ned.
Men alltid var drømmen den aller ytterste
virkelighet.

Langsomt blir allting til.
Det haster, det haster. Det kan gå galt igjen.
Hva er det vi vil?
Drømmer og utopier, sier de kloke menn,
de som er kalde av hjertet.Hør ikke på dem lenger!
Livet er ikke bare hus og mat og penger.

Vi er bestandig på vei,
bestandig et stykke lenger,
alltid på vei mot menneskehetens seir eller
nederlag.

Det haster, det haster idag!
Vær utålmodig, menneske!
Sett sine egne spor!
Det gjelder vårt evige, korte liv.
Det gjelder vår jord.
  

Inger Hagerup

Du kan komme til meg
uten at jeg venter noe
Du kan kritisere meg
uten at jeg stikker
Du kan være åpen
uten at jeg gir det bort
Du kan endre kurs
uten at jeg stopper deg
Du kan leke med meg
uten at jeg bestemmer
Du kan gå fra meg
uten at jeg forfølger deg
Jeg kan gå fra deg
uten at du mister meg

Halldor Skard

det er år jeg knapt kan erindre
en tid da jeg levde i tåke
slik gikk tusentalls timer i vasken
men fremdeles er jeg i live

jeg slår opp i notater jeg gjorde
alt er kryptisk av det jeg kan finne
som om tekstene mine var kodet
og kodene ikke kan knekkes

år er gått siden tåken slapp taket
men jeg aner en dis tid om annen
alt er bedre enn livet i tåken
jeg gir meget for utsikt til solen
Harald Juul

Legg ikkje ditt liv i mi hand

Legg ikkje ditt liv i mi hand
om min kjærleik er svar
min kjærleik er også eit rop
i motvind

legg ein blom i mi hand
ein tusenfryd i dag
ein tistel i morgon
og den lækjande urt
som veks av tårer

legg ein fugl i mi hand
ein pjusket liten fugl
så stryk eg han vakker
og lærer han å flyge:
Kom tilbake når du vil

Legg di hand i mi hand
så er vi steerke saman
så er vi svake saman
så er vi saman

men tyng meg ikkje ned
med din kjærleik
legg ikkje ditt liv i mi hand
lev sjøl-
Åse - Marie Nesse

Du ser ei mine tårer, som faller på mitt kinn,
Du ser ei sorg og smerten, som rammer sjel og sinn,
Du kan ei se mitt kjære barn, som sitter fast giftens garn.
Kun den som selv opplever det, kan sette seg i morens sted.

Du trenger ikke rope ut, hvor er min kjære sønn?
Hvor er min kjære datter du, er du i giftens brønn?
Hvor går din vei så tung og trist, skal jeg da få beskjed til sist?
At du min kjære er ei mer, jeg frykter for at dette skjer!

For i et samfunn trist og kalt, er barnet mitt ei livets salt.
Men lavt plassert på rangens stige, kan han ei opp mot toppen hige.
På gatehjørner, skur og under bruer, de gjemmer seg og sammen skuer.
Mot ei framtid grå og uten trøst, slik er livets bitre triste høst.

Måtte også livets skjønne varme, omfavne dem som er i giftens arme.
Bringe håp i mange sprukne hjerte, fri den fra den triste, tunge smerte.
Hjelp dem opp på livets solskinns side, gjør det nå, det er på tide.
At vi bryr oss om de sjeler som, under rusens trelldom en gang kom.

Kåre Fossum

Åleina sku ingen færes
i nåkken kveill
når månen gjør kjerk'søll
av fjord og fjeill.

Dein børa sku ingen bære
islekt et vér;
å eie et stjern'hav
som ingen ser.

Dein åra sku ingen løfte
som berre ror
te møtes med støa
der ingen bor.
Arvid Hansen

Kan dette møtet
av varme, gode menneske
som er glade i kvarandre
heilt slettast bort i æva?

Kan augo
opne mot einannan,
ord
skifte utan baktankar,
kjensler
leitande etter same vegar,
handtak
trygge når vi skilst,

kan dei unngå
å setja spor
i den usynleg skridande
straumen av tid?
Sigmund Skard

Ta det med deg!
Det minste av grønt som har hendt deg
kan redde livet ditt en dag
i vinterlandet.

Et strå bare,
et eneste blankt lite strå
fra sommeren i fjor
frosset i fonna,
kan hindre skredets
tusen drepende tonn i
å styrte utfor.
Hans Børli

Ett er nødvendig - her
i denne vanskelige verden
av husville og heimløse:
Å ta bolig i seg selv.

Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.

Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.
Hans Børli

Mauren

Jeg er en liten maur.
Det stilnes over stiene
og storkvelden tar til å skumre i skogen.
Alle vettuge gamle skogsmaurer
er forlengst vel i hus
med barnåla si - men jeg
kravler i skymmingen med griperne klare
oppover et svaiende hveingras-strå.
Skulle jo være fint
å komme trekkende heim til tua
med ei stjerne...
Hans Børli

Tyttebæret

Det er en nasjonal kultur
med tyrrebærtur
i høstlig, fargerik natur.
Hvis du tyttebær vil sanke
er slikt friluftsliv
en moden tanke.

Takk for selskapet på turen
i naturen,
for både kropp og sjel
den rene kuren.
Tyttebærets melodi
er fred og harmoni.

Som røde tyttebær på tua
fikk jeg trua;
du kan bli kjær å ha i stua.
Tyttebær i poesi
er kjærlighetens symfoni.

Lager du tyttebær i røre
kan det føre
til at du et hjerte berøre.
En kvinnes makt
er i tyttebæret lagt.

Får jeg tyttebær på maten
i tillegg til salaten
kan jeg slettes ikke forlat'n.
Tyttebær i mat
er kjærlighet på fat.

Tyttebær i høstlig skrud
bærer bud
om en gyllenmoden brud.
Med ditt være
er du tyttebæret.
Sigurd Bostad

Å være tilfreds

å være tilfreds med sin hverdag

å kunne nyte livets detaljer
med velbehag

den lille flua
på veggen

duften av
den blomstrende
heggen

en prat med kattepus

lyden av elveskvulp
og bekkesus

snøfnuggene som
daler ned

slik vil man
oppleve indre
glede og fred

et lite lam
som bræker

sansen for
morsomheter
og uskyldige fantestreker

ungenes leik og støy

føle at livet
selv er gøy

en liten pjokk
på fang

respekt for hvert
individ og folkeslag

livsglede i stedet
for hat og nag

livsglede er ikke
bar teori og
pene ord

livsglede har en
smittende effekt
så stor

som skaper trivsel
for unger--
far og mor

livsglede kan
skape fred på jord
Per Kolbjørn Løberg

Våg å være

Våg å være ærlig.
Våg å være fri.
Våg å føle det du gjør,
si det du vil si.
Kanskje de som holder munn
er reddere enn deg.
Der hvor alt er gått i lås
må noen åpne vei.

Våg å være sårbar,
ingen er av stein.
Våg å vise hvor du står.
Stå på egne ben.
Sterk er den som ser seg om
og velger veien selv.
Kanskje de som gjør deg vondt
er svakest likevel.

Våg å være nykter.
Våg å leve nå.
Syng, om det er det du vil,
gråt litt om du må.
Tiden er for kort til flukt.
Bruk den mens du kan.
Noen trenger alt du er,
og at du er sann.
Hans - Olav Mørk

Om jeg vil lykkes

Om jeg vil lykkes i å føre
et menneske mot et bestemt mål
må jeg først finne mennesket der det er
å begynne akkurat der.

For å hjelpe noen må jeg selv
forstå mer enn den jeg vil hjelpe,
men jeg må også forstå det samme
som den jeg vil hjelpe forstår.

Om jeg ikke kan det
- da hjelper det ikke
om jeg kan eller vet mer.

Om det er viktigere for meg
å vise hvor mye jeg selv kan
så beror det på at jeg er hovmodig
og egentlig ønsker å bli beundret
- i stedet for å hjelpe.

All ekte hjelpsomhet begynner med ydmykhet
mot den jeg vil hjelpe
å hjelpe er å tjene - ikke herske.

Kan jeg ikke oppfylle
disse krav kan jeg heller
ikke hjelpe noen.
Søren Kierkegaard

Tøm tarmene og gi plass!
Her kommer flere glass.
Man har knapt sluttet å spy.
Før man skvulper i seg på ny.
Alkohol er merkelige greier.
Møter få hindringer på sine veier.
Og derfor blir det ofte seier.
At den kommer godt med iblant.
Det er nesten utroli...
men desverre sant.
Den har så godt et tak på oss.
Negative bivirkninger til tross.
Pirrer våre følesanser og leker med våre sinn.
Enkelt å finne veien inn.
Et psykologisk mysterium.
Et elsket og hatet omfattende fludium.
Per Kolbjørn Løberg

Mauren

Liten?
Jeg? Jeg er akkurat stor nok.
Fyller meg selv helt
på langs og på tvers
fra øverst til nederst.
Er du større enn deg selv
kanskje?
Inger Hagerup

Det finnes

Det finnes stunder
da alle ord er grå
da sorga er et høstsyn;
et vissent sevblad frøsi fast
i isen på ei å.

Det finnes stunder
da alle ord er små,
da lykka er et vårsyn;
ei solgnist i en dråpe dogg
som siger langs et strå.
Hans Børli

Ta våre tomme timer
fyll dem med håpets bilder
fyll dem med kjærlighet.

Bær dem dit kalde vinter
truer en nysådd jord
vern med de varme hender
svake små spirer som gror.
Liv Norderhaug

Del denne siden