Føl på dem, kjenn på dem.
Følelser er som en kunstnerisk bølge.
Bygger seg opp, for så å oversvømme ditt indre.
Hvor lenge og og hvor intens den blir…….
det kan man ikke vite;
man må bare la den gjøre seg ferdig.
Man kan la andre delta i leken og dansen og sangen,
eller å gjøre det alene……men når de kommer
bør de få spille seg ut.
Men……la ikke andre leke med dine følelser
uten ditt samtykke,
for da får leken, dansen og sangen en dyster avslutning.
Ketil
Jeg så ikke de mørke skyene som omga meg,
stengte ut den lyse meg.
Et oppgjør med Hatet måtte til……..»den lyse» jeg seiret,
og siden har det vært borte.
Hvorfor skal jeg hate noen som har gjort meg vondt,
eller hate meg selv når den «svake meg» styrer?
Bitterheten kommer av og til frem, og roter rundt i sinnet,
men den følelsen er svakere enn meg og under full kontroll!
Kjenner man disse negative følelsene komme,
bør man snarest ta kampen før de får feste,
for de kan virkelig skape krøll i miljøet rundt deg.
Ketil
Alder og levesett har nok gjort sitt med min husk.
Jeg kan glemme navn på steder jeg har vært
og ofte hva mennesker har sagt til meg,
men hva de fikk meg til å føle........det glemmer jeg ikke.
Noen steder huskes ekstra godt og besøkes igjen,
og noen mennesker vil bli gjemt, men ikke glemt, i mitt hjerte.
Ketil
Noe som virkelig kan ødelegge min dag er når noe av det første jeg møter på dagens begynnelse, en "verdensmester" i alt og ett hva denne gjør og sier, og denne fantastiske sansen som heter hørsel ikke virker; og jeg ikke klarer å komme unna i tide; men befinner meg plutselig i dialog med denne personen.
Uansett hva du sier eller gjør, det være seg tidligere erfaringer og jobber eller noe man holder på med der og da, har denne personen gjort det bedre og har en udiskuterbar mening om dette.
Det er helt greit at andre gjør ting bedre, skulle bare mangle at det ikke finnes slike, men når man vet at den andre tar fullstendig feil og overhører dine forsiktige innspill; da kjenner jeg hvordan den positive starten på dagen langsomt forsvinne. Jeg har nå en gang blitt slik, jeg da, at jeg tar slike personer altfor alvorlig og av høflige, men for meg negative, hensyn blir stående; kanskje tror at de vil til slutt lytte til andre. Men vet også av erfaring at det er meget få av slike personer som endrer sine holdninger og respekt for andres meninger.
Å, det var bare så godt å få det ut. Humøret har kommet på plass igjen
Ketil
Et smil, en tåre.
To tegn som formidler.
Et smil kommer lett,
og kommer først ett,
kommer andre så lett
og de skjules ei.
Nei, ingen vil da skjule
et smil,
og smil gjengjeldes ofte med smil.
En tåre......eller to....
ofte kommer mange
når de først kommer.
Ansiktet vendes bort
og tårene strykes bort....
i det skjulte.
Slikt
skal da ikke andre se,
mener så mange.
Hvorfor ikke?
En tåre er også en del av livet.
En klem, et vennlig ord, et ekte smil,
eller alt-i-ett,
vil være til god hjelp
og gjøre ferden
videre letter
til den som våger å vise
sine tårer.
Ketil
og går videre.
Bedømmelse uten å utforske det bak;
og kanskje går man glipp av prisløse skatter
som ville ha preget en for resten av livet.
Det er så lett å bli forledet og bergtatt
av skjønnhet.
Mister evnen til å tenke klart og bedømme.
Men hva sier det ytre om det indre?
Null og niks!
Bruk tid og utforsk hva som ligger bak det ytre.
Ketil
Blir ofte rot av å føle for mye.
Blir ofte kaos av å sense for mye.
Vet ikke hva det kommer fra.
Kan utsvevende og sorte får bli slik?
Alt ligger like
under huden;
nei, sensorene ligger utenpå.
Redselen for å feile er stor,
bruker alt for mye energi
på å gjøre riktig.
Vil ikke være til bry,
så korteste strå trekkes
fort.
Diffuse svar blir tolket som nei.
Små hvite skaper tunge stunder.
Er man ikke bra nok?
Skjuler skuffelser bak lukkede dører.
Konfrontasjoner er ille;
til og med de man opplever blant andre.
Å
ja, også de man ser på realityserier.
Hvorfor blir man slik?
Er det medfødt eller oppstår det bare av seg selv?
Ketil
Den som forventer at den åpne hånd som mottar, alltid vil motta når den hånd som gir, alltid er lukket, vil oppdage, før eller senere, at den åpne hånden vil
slutte å motta.
Som ellers i livet må det være en balanse mellom å få og å gi.
Ketil
Av og til er det så innmari godt å padle ut på åpent vann. La seg bare drive av sted med bølgene. Små og store bølger. Noen slo mot siden på kajakken
og dusjet meg med dråper; lik tårer på et kinn. Åpnet vesten og lot sol og vann komme til.
På denne tiden, hvert år, er det det samme. Årskontrollen til legen hvor pluss og minus kommer frem. Hvor flink
eller dårlig har jeg vært og hva bør jeg gjøre videre. Vet med sikkerhet at ting ikke akkurat har blitt bedre fysisk sett, men slik er det bare. Man bestemmer ikke alt i livet selv. Må bare prøve å gjøre
det beste ut av det med de forutsetninger man har.
Mørke tanker fløt forbi; fortidens liv. Det er på en måte godt å tenke på hvor langt ned man kan være og overleve. Er utrolig stolt av mine seire. En tilbakelagt
epoke, som jeg ikke vil tilbake i. Men må ha minnene derfra liggende åpne, for å minne meg om hvordan det var, om livet skulle utfordre meg igjen.
Kjente etterhvert en takknemlighet over hvor langt jeg har kommet. En glede over
det liv jeg har nå. Jeg er glad i livet!!
Jeg er og blir barnslig til sinns.
Barnet i meg kommer ofte til syne;
barnets nysgjerrighet og lek.
En sølepytt eller dam;
så utrolig morsomt å hoppe i.
Lykkelig, men skitten og våt.
Områder å utforske;
spennende å oppleve,
men fantasien kan ta overhånd
og lage masse krøll.
Et fossefall…….hva befinner seg oppi der?
Oppdager til slutt at veien ned…….
den er ikke så lett som å komme opp.
og når det går galt………
ja, da blir det en ny lærdom
å ta med seg som voksen.
Men et barnslig sinn kan også lage krøll.
Forventninger til ting som skal skje;
dog innenfor hva jeg makter å delta på,
blir ofte altfor høye og skuffelsene store
når det ikke blir noe av.
Lærdommen blir da:
Jo høyere forventningen er; jo større er fallhøyden.
Men huskes det lenge?
Neida! Det samme skjer igjen og igjen.
Men å gjemme bort barnet i meg? ALDRI!!!!
Ketil
På tross av alle de år med iherdige forsøk på å drepe mine små grå, er det ennå så utrolig mange igjen. En ting er sikkert; det var ikke de «ville» grå som forsvant, men det virker som om de rolige har forduftet.
Det er dager hvor «de ville» herjer fælt her oppe i toppen, og de kommer med massevis av ideer, som jeg kan bruke i mitt virke. Da skulle det absolutt ha vært fartsgrenser der oppe………helst stoppskilt. Prøver å stoppe dem før de tar helt av; liksom stikke fingeren i jorda og si: «Den ideen er ikke mulig pga ressurser og styrken til de som skal delta sammen med meg.»
Ikke enkelt, så noen ganger blir nok ideen satt i sving før jeg oppdager at den ikke var så lur.
Men så lenge ingen blir skadelidende, blir jeg en erfaring rikere. Herlighet hvor mange erfaringer jeg har fått gjennom tidene.
Ketil
Ting man gjorde funket ikke.
Ting man sa ble feil.
Forstår ikke helt hvorfor.
Negative bølger kommer.
Prøver å trenge seg inn.
«Du er ikke flink nok!»
«Hvorfor prater du i det hele tatt?»
«Eier du ikke selvinnsikt?»
Lar ikke bølgene få overtaket.
Lar seg ikke bli med i strømmen.
Ankeret er alfa omega når slike bølger kommer.
Godt festet i den positive delen.
Og vet etter årevis erfaring:
Alle bølger stilner etter hvert,
og vannet blir på nytt stille.
Ketil
Egne meninger bør alle ha,
og likeså kunne stå for dem.
Men så kommer clu’et,
som en del mennesker svikter i:
Selv om man har egne meninger,
bør man likevel være åpen for andres.
Slik får man fremgang og ting til å bli bedre.
Ketil
Lett? Nei, det er det ikke.........synes jeg.
Men med mye praksis og gjemt erfaring
går det som regel bra..........til slutt.
Ketil
at menneskeskapt forventing ofte
ikke blir noe av?
Ketil
Kjenner hvordan jeg distanserer meg på nytt bort fra mennesker utenfor jobb. Ikke noe nytt i dette, men det verste er at det gjelder også familie.....unntagen min datter. Klarer ikke stille i selskaper eller bursdager......stopper liksom opp. Blir sikkert sett på som meget sær........greit nok. Klarer ikke forklare andre om dette.
Hvorfor??? Jo, jeg vet svaret; det handler om likeverd og selvtillit. Jeg føler meg rett og slett ikke like mye verdt som de andre. Egentlig en meget dum tanke, men den vil ikke slippe. Og sammen med selvtillit......mangel på selvtillit.......blir det hele en isolasjon fra andre.
Første gangen jeg kjente disse tankene og følelsene var når jeg var på hjem etter å ha lagt et tidligere liv bak meg.....kranene var tettet. Aldri har jeg kjent meg så liten som den gangen. Selvtilliten var på minussiden, og likeverdet.........sto det like ille med. Har brukt år på å bygge opp...........fant igjen likeverdet og selvtilliten gjennom jobb; selv om det stuper i bunn en gang i blant, kommer det alltid tilbake.
Men nå kjenner hvordan det sliter og river i meg når jeg skal møte andre/familie utenfor jobb. Føler IKKE likeverdet i henhold til andre. Det er vel derfor selvtilliten også er som den er.......eller er det selvtilliten som ødelegger likeverdet........vet ikke!! Men jeg er skikkelig lei av å føle meg så fordømt liten sammen med andre!!!
Ketil
Jeg tenker tanker……….mange tanker;
Gode – vonde; morsomme - triste; trygge – farlige.
Tenke, tenke til fiskeskjær,
mange tanker får jeg der.
Trenger ingen fiskeskjær jeg.
De kommer både her og der.
Ikke tenk så mye, sier du.
Enkelt det……sææærlig.
Av-og-på bryter ble ikke montert.
Misunner…… av og til……..kanskje…….
de som bare kan trykke på av……..vips………..borte.
Ja, kunne tenkt meg en sjelden å være…………
en av de tankeløse tenkere.
Nei, nei, jeg får være som jeg er…………bare meg selv.
Ketil
men bare der og da.
Når døgnets stille timer kommer, dukker de på nytt opp;
fortsatt uten å bli til ord.
Vet hva tankene sier, men de må ut som ord for å forsvinne.
Ketil
Ketil
og kommer snart og sier hei.
Om jeg en dag er borte,
er det for mine valg er gjort.
Men bekymre deg ikke;
jeg har det bra der jeg er.
Du skal å vite..........
jeg setter stor pris på deg;
så steng meg ikke ute,
for jeg kommer en dag tilbake
og banker på din dør.
Ketil
Går langsomt frem.
Oppmerksom på omgivelser.
Uskrevne lover og normer
ofte finnes
på andres territorium.
Ketil
alene.
Væter sitt landingssted
før den renner sammen
med andre.
Skaper en strøm
så sterk.
Ketil
Hvem er ekte og
hvem er uekte.
Hvem er hørende og
hvem er døv.
Det får man vite
når man spør om råd.
Hvem er ekte og
hvem er uekte.
Hvem spør og
hvem gir blanke.
Det får man vite
når man ikke lenger har ord.
Hvem er ekte og
hvem er uekte.
Hvem blir og
hvem vender ryggen.
Det får man vite
når man ligger nede.
Hvem er ekte og
hvem er uekte.
Hvem gråter og
hvem gir blanke.
Det får man selv ikke vite
når det siste farvel tas.
Ketil
du kan bruke på de som deltar.
Ketil
Jeg vil eldes i og med verdighet,
føle meg verdifull;
ikke som et pengebeløp,
men som et menneske.
Ketil
Ketil
kommunikasjon er så vid åpen,
ingen skjulte intriger eller ulumskheter.
Vi er hva vi er på godt og vondt,
og respekterer hverandre for det.
Ketil
TAKK!
Et kort, lite ord. Enkelt å si og så enkelt å glemme.
Men du verden, så viktig; for den som gir og den som får.
TAKK!
En viktighet i det utrydningstruede og vanskelige ordet: Folkeskikk!
Stå sammen! La ikke slike ord forsvinne!
Ketil
Deilig og dristig,
vakkert og vågalt
Slipp de frem.
Følelser bør deles;
dog til riktig tid
og riktig sted,
men årstider spiller ingen
rolle.
Innestengt blir de en plage;
og plutselig er det for sent.
Slipp de ut på godt og vondt.
Ketil
Det abstrakte gir rom for mange tolkninger.
Slik er det vel ofte med det som skjer der inne også.
Langt der inne.....altså........underbevisstheten heter
det visst.
Ubevisste frø som vokser, man vet ikke til hva.....
før de plutselig dukker opp som ord eller gjerning.
Man klarer sjelden stoppe denne prosess,
men hva de har planer om å komme ut som.....
jo, det kan
vi klare.........om vi vil.
Ketil
En tåre,
to tårer,
tre, fire.....
Hvem gidder å telle?
Følelser er å vise
hvem man er.
Ketil
Hvordan kan dette skje.........
å glemme sin medmenneskelighet?
Nestekjærlighet er absolutt fraværende.
Krig, terror og vold er ikke noe virkemiddel;
uansett hva uenigheten dreier seg om.
Ketil
Ei gammel dør med slå og hengelås.
Hvor er nøkkelen?
Det vet bare jeg, for det var jeg som gjemte.
Ei gammel dør med slå og hengelås.
Hva er bak den dør?
Det vet bare jeg, for jeg har sett hva den skjuler.
Ei gammel dør med slå og hengelås.
Hvem får være med inn?
Det vet bare jeg, for det er jeg som velger.
Jeg har lyst å være med inn.
Får jeg det?
Kanskje i morgen, kanskje om ett år, kanskje aldri.
Først må du vise hvem du egentlig er.
Ketil
Sperrer er noe vi selv bærer inni oss.
De lukker oss inne og stenger andre ut.
Sperringer holder oss både inne og ute,
men de er der for vårt eget beste.
Ketil
fred og ro.
Ketil
En underlig følelse stanser meg.
Noe er feil her........
alt virker så glatt.....nesten som olje.
Ser meg rundt.......så mange mennesker;
og alle ser så vellykkede ut.
Alle prater.....hverandre etter munnen
og smiler av tomme ord.
Her kan jeg ikke være.
Overflatiske mennesker gjør meg usikker.
Ketil
Med få ord kan de snu hele ditt liv på hodet.
De kan bringe deg ned i den dypeste depresjon
og er de av den dårlige sorten klarer de ikke å hjelpe deg opp.
Du blir overlatt til deg selv for å takle denne.
Men de kan også lege din sykdom på beste måte
og gi deg håp til at du en gang vil bli frisk.
Med få ord kan de bekrefte at din helse er god
og du kan fortsette som du stevner.
Leger er på en måte dommere og bødler.
Ketil
på godt og vondt.
Ketil
og du flyr avsted
til et nytt sted.
For å slippe noen nær
må trygghet råde,
og du vil være til glede
for alle.
Ketil
Om latteren er forstummet,
finnes den et sted.
Avstanden kan være stor,
men den finner til slutt veien tilbake.
Om smilet har forsvunnet,
finnes det et sted.
I det fjerne skimtes solranden;
kanskje bringer den med seg
Det smil som så sårt savnes.
Om ordene har gått seg vill
i tankenes labyrint,
vil de med tid og stunder på nytt
finne riktig vei ut.
Kanskje vil de også ta med seg
den forsvunnede latter på veien.
Ketil
Noen sprer møkk for å gi næring til kommende avlinger og vekster.
Noen sprer møkk for å få ting til å visne og aldri mer komme opp.
Alle har sin rett til å spre møkk innenfor eget gjerde,
men det er nok enkelte som burde holdt møkka der den hører hjemme
..........i en møkkakjeller.
Ketil
Man kan si bare det andre vil høre.
Man kan skrive bare det andre vil lese.
Man kan spille den musikk andre liker.
Høres det fargerikt ut? NEI!!!
Man kan si det man mener; dog innenfor visse normer.
Man kan skrive det som ligger en på hjertet og som ord ikke klarer å si.
Man kan spille den musikk man føler for her og nå.
Det skaper et fargerikt samfunn;
og tilpasser man seg hverandre...........
et utrolig rikt samfunn!
Ketil
Et speilbilde er et bilde av deg selv
slik du selv ser deg.
Det endres fra dag til dag,
ja, noen ganger...fra time til time.
En dag er jeg en løve eller....
Supermann som ustoppelig flyr av sted.
En annen dag....en liten mus
som piler fort av gårde så ingen kan ta meg.
Må passe på så jeg ikke tror
at hvert speilbilde er mitt sanne jeg.
Da blir det for mange jeg’er
Selv for en som har et åpent sinn.
Ketil
Ærlig åpenhet er en meget god egenskap......mener jeg.
Mens de som er selv ærlig åpne.........blir,
og kanskje oppstår et godt vennskap.
Ketil
Skulle sluttet med ditt og med datt;
surpomp uten glede.
Ketil
Her kommer denne høytid kalt jul på nytt. Klarer rett og slett ikke å få tak på denne følelsen de fleste har. Synes alt er bare stress og påtatt glede.........blant de voksne.
Det er så mange som prøver å fortelle meg hva jeg skal gjøre; at jeg må glede meg til pakker og alt det rundt.
Jeg har ingen ønsker........ikke annet ro og fred. Når jeg får invitasjon til julemiddag,
føler jeg at de inviterer for at de må; så jeg ikke sitter alene. Jeg prøver å si at det liker jeg, men blir ikke hørt. Har ikke lyst til å skike det ut, så jeg bare aksepterer og går. Men kroppen stritter
imot.
Herlig jul!!!
Ord blir tøyser bort,
ser litt sjokkert bort på den som prater åpent og ærlig
om dette skumle temaet.
Men......er det så farlig å være åpen om følelser da?
Ketil
Å bli ønsket velkommen er ikke det samme som å være velkommen.
Å bli hilst velkommen med oppriktighet må man bli for å føle seg velkommen.
hvem som hersker her ute i mørket.
Så godt å sitte og bare lytte......
å la de tause tanker lage sine historier.
Ketil
For hvordan kan man sende eller motta
klare og rene bilder og meldinger
uten disse.........som man kaller......
sosiale antenner.
Ketil
Noen ganger føler man seg spaltet. En side av meg vil gjerne ha oppmerksomhet mens den andre siden trekker seg unna.
Må hele tiden prøve å finne en balansegang.......kjempevanskelig!
Tanker kan være som kvister
som danser nedover en bekk.
Plutselig henger en av dem seg fast
og så en til; til slutt er det en stor floke.
De ligger der i et eneste stort virvar
og er sikker på at ingen kommer videre.
Da kommer en hjelpende hånd,
tar tak i den ene, så den andre
og sender dem av sted nedover strømmen.
Kanskje blir det nye floker,
men en hånd kan på nytt hjelpe.
Slik er det å ha en som kan hjelpe
når tankene roter seg til
og går i ring som i en bakevje.
Ketil
Det banker på, men det er ingen utenfor,
Det banker på nytt...... innenfra.
Tankene banker ofte på for å få komme ut;
trengselen blir som kjøpesentrets lørdagshandel.
Men om de får komme ut, blir det aldri tomt.
Det er som hårvekst; har man først begynt å barbere......
ja, da fordobles, nei, tredobles veksten.
Lar de komme ut, men gjennom tekst,
for i tale...... snubler ordene så lett
og sammenhengen blir helt feil.
Å i tale kan jeg jo hverken viske ut
eller stryke det jeg vil.
Ketil
Å se andre gledes over små gleder er en stor glede😀
Å være til for noen er den beste følelsen som er😀
Noen ganger er det som dager har passert uten at jeg har opplevd dem. Ikke bare dager, men også år. Kroppen kjennes
ut som om den har blitt mye gamlere enn jeg har oppfattet.
Blir satt ut og tankene
glir inn i forgangen til det mørke (negative) rommet.
Vanskelig å stoppe, men.........Jeg tror det er bare jeg selv som spiller meg selv et puss!!
Ketil
En fred og ro ble på nytt opprettet.
Ketil
"Hint" kan noen ganger være vanskelig å oppfatte. De kan være fordekte i kloke tekster. Så når du oppfatter "hintet" blir du kanskje først lei deg, men godtar budskapet.
Eller.....synes du kanskje "hintet" er uberettiget og nekter å la det gå inn......for du synes du gjør en god gjerning. Jaja, man får bare prøve å gjøre det beste ut av det man prøver å gjøre... på det man føler er en riktig måte.
Noen ganger kan man få så lyst til å ta igjen på mennesker som har såret meg eler gjort meg vondt. Så innmari lyst.
Bruke min kontakter og midler for hevn.
Men......lar dette
være med tanken; for å falle ned på deres nivå, vil jo gjøre meg like ille som dem.
Dessuten blir hevntanker fort til hat og det vil etterhvert fortære deg....sakte, men sikkert.
Nei, jeg stenger disse menneskene
ut fra mitt liv og sinn og fortsetter på ny frisk.
Det gjør meg til en slags vinner!
Å bli sveket en gang skaper sorg og tilbakeholdelse.
Å bli sveket flere ganger tar bort troen på kjærligheten;
selvtilliten forsvinner og man bygger nye murer.
Å stole på andre blir en fjern tanke.
Noen dager vil jeg ikke ha. Jeg vil ikke oppleve den.
Våkner og føler denne dagen ønsker jeg ikke.
Drar dyna over hodet og prøver å stenge dagens lyder ute.
Helt umulig!
Får vondt av å ligge for lenge, men vet også;
at en innvendig smerte kan komme når jeg er oppe.
Nei, må bare stå opp og møte det som dagen bringer meg.
Møte det med løftet hode.
Ketil
Å finne ro i kropp og sjel kan være til tider svært vanskelig å finne; ja, nesten umulig!
Setter meg ned i en stol eller legger meg ned, lukker øynene. Men det hjelper ikke å la kroppen hvile så lenge tankene er i fullt opprør. Unnskyldninger for å opp igjen kommer. Går rastløst frem og tilbake. Rolig musikk settes på og prøver nok en gang, men......nei.
Å ha en du er glad i ved din side kan være redningen. Kjenne dennes nærhet skaper den ro og trygghet jeg trenger. Tankene kommer ned på et normalt nivå og kroppen faller ned i hvilemodus. Til slutt lukkes øynene og jeg får hvile!
Ketil
Mine tanker og følelsers ferd i mitt indre kan jeg ikke stoppe.
Prøver å sette rette ord på riktige tanker; vanskelig!
Noen blir stoppet før de ordene slippes løs,
for alle skal ikke offentliggjøres her.
Skriver dem ned i min bok og bearbeider dem litt etter litt.
Kanskje kommer de her eller.....muligens en annen plass.
Følelsene derimot slipper jeg løs,
men da på riktig sted til og til riktig person.....tror jeg....men ikke alltid til riktig tid.
Ikke alltid like lett å si dem en og en; kan bli mye surr.
Kan nok stoppe dem, men erfaringen sier at når lagret er fullt og døra sprenges,
blir lufta rundt meg så følelsesladet at meget få klarer å oppholde seg der.
Jeg har nok blitt en tankefull og følelsesladet person.
Ketil
"Sensingen" av stemninger har blitt sterkere. Går inn i et rom og føler.....her hører ikke jeg hjemme eller burde ikke være her for min egen del.
Sitter og hører på ord; jeg
blir fort stille sammen med mange andre, lytter til ordene og senser fort at det ligger noe annet bak. Ordene står ikke i stil til det som ligger bak.
Skjønner ikke hva som skjer med meg. Er det min følsomhet og forståelse som
har blitt sterkere?
På nytt dukket spørsmålene opp. Virker som det går igjen; spesielt når nye mennesker dukker opp i mitt liv. Mennesker som jeg vet kommer til å bety mye for meg.
Er jeg god nok?
Klarer jeg å gi meg selv på nytt til et menneske?
Klarer jeg å slippe det mennesket inn i mitt hjerte?
Det er så fordømt vanskelig. Alt blir fullstendig kaos inni meg. Følelser og tanker
slåss, og ingen løsning kommer opp.
Ei venninne, som er min beste venn, ga meg et råd. Et godt råd egentlig. Du er NØDT til å prøve. Hvis ikke kommer du ikke videre!! Får ikke panikk, men det virker
skummelt.
Har bestemt meg for å prøve. Vet at hvis det ikke går, kommer jeg nok en gang til å falle; men da vet jeg at en kjær venn står klar til å plukke opp restene denne gangen.
De er hele tiden i bevegelse på jordens overflate. De finnes i alle former og fasonger.
Noen bare svever høyt oppe og er umulig å nå om du prøver. Andre er som fargerike sommerfugler som flyr fra sted til sted. Setter seg ned og lar oss beundre og blende av de vakre farger før de drar av sted. Det finnes de som liksom beveger seg uten å sette spor. De liksom flyter like over bakken. Disse klarer du ikke å skjønne deg på; de er på en måte tidløse og umulig å vite hvordan du skal nærme deg dem uten å skremme dem av sted. Den siste gruppen er landfaste og setter alltid tydelige spor etter seg. Alle disse typene setter spor etter seg på en eller annen måte.
De har vært gjenstand for vakre, men også mystiske malerier gjennom århundreder. Blitt filmet og fotografert i både sort/hvitt og i deres fargers prakt.
De har skapt mange drømmer og fantasier i både unge og gamle sinn. Mange drømmer har gått i oppfyllelse, mens andre har blitt knust.
På hver sin måte er de vakre; ja, helt skjønne. Men vær varsom, for de kan plutselig stikke med sin brodd. Det stikket kan såre deg alvorlig, til og med være dødelig.
Hvem disse skapningene er? Jo, det mennesker som er nødvendig for at vi lever; nemlig kvinnene!
Ord er så lette å si og skape glede. Men når handlingen uteblir, kjenner jeg hvordan skuffelsen vokse seg utolig stor inni meg. Hvorfor uttale ord når man ikke er sikker på at man kan holde de?
Tilfeldigheter skal man ikke fnyse av. Av og til dukker det opp mennesker i ditt liv ved tilfeldigheter som gir deg maksimal glede. Ved våre valg vil alle få en plass et sted i våre sinn. Så etterhvert er tiden til å oppleve at drømmer går i oppfyllelse til stede.
Ord er som brev. Noen ganger har du ikke skrevet noen adresse, men de kommer frem til slutt; ikke alltid da til rett adresse. Noen ganger via omveier og da hender det at brevene er åpnet og omformulert. Det viser hvor viktig det er å skrive riktig adresse og send brevet som A-post. Kanskje det beste er ved personlig overlevering når de innholder kjempeviktige ting.
Man må huske at er brevene først postlagt er det for sendt å hente dem tilbake. En kan jo være til stede når de kommer frem og blir åpnet, men som sagt; postgangen kan gå tregt!
En ting er bra sikkert! Skriv først kladd, les gjennom og rett feil før du sender brevet. Et tips som er godt å ta med seg: Ikke skriv brev i sinne!!
Ketil
Følelser er som et hav.
Alltid i drift.....
endrer seg hele tiden.
Fra det rolige til det stormfulle.
Lek gjerne i ditt eget hav,
men i andres hav.......
der må du seile forsiktig
og med respekt.
Seiler du under falskt flagg
kan det skape uante bølger og følger!!
Digitale blomster, hjerter og klemmer fra digitale venner; digital musikk og digitale nyheter har gitt meg en digital verden. Er virkeligheten i ferd med å forsvinne!
Er det vilkårligheter som råder?
Den som vokser opp i lykke
kan ende sine dager i sorg.
Den som vokser opp med skrekk og terror
kan ende sine dager i lykke.
Det er ikke så rart at man blir tankefull og bekymret når man har skapt ett nytt liv!
Ketil
Du har i mange dager kjent en uro vokse.
Enda du vet at den skaper usikkerhet
og usikkerhet strammer inn forsvarsverkene,
klarer du ikke å stoppe den.
Du føler nok en gang at ting går for fort,
og mye glede har kommet inn i livet ditt
uten at du helt har kontroll.
Du føler deg teit og sier dumme ting
og du tenker: "Er jeg naiv; tror jeg virkelig at andre kan ville forstå meg; har jeg sluppet mennesker for fort og tett innpå meg?"
Da kommer den lille fuglen flyvende og kvitrer inn i ditt øre: " Hallo kjære venn, når skal du slippe noen inn og hva må man vise for å komme deg nær da? Kanskje de andre går med de samme dumme tankene? Du ble vel mye klokere nå når jeg ga deg svaret med nye spørsmål?"
Den kvitret glad og lykkelig og fløy videre på sin ferd.
skjøvet av en person som med
sikre hender styrte unna hindringer.
Når gråten kom var den en som
strøk den mildt over kinnet og
med varme ord trøstet deg.
Og når du lo var det noen alltids noen
som lo med deg.
Til og med av deg,
men det var ikke av skadefro.
Det var ennå mens du kunne le.
Maten var aldri langt unna og
det var så lett å ta den imot når
noen ga deg den.
Men det beste av alt;
Man fikk den søvnen man trengte:-D
Ketil
Motgang:-( Motløshet:-(
Noe vått renner ned mitt kinn.
Hva er det? En tåre?
Hva i all verden!!Hvorfor det?
Virkelighetens brutale ansikt har vist seg,
og det kan få hvem som helst til å knekke.
Men, pytt sann!Ta deg sammen!
Tenk på disse deilige mennesker,
som vil være dine
virkelige venner.
Som skjønner deg og dine ord.
Jeg burde være stolt av å ha slike venner,
og det er jeg virkelig.
Tusen takk:-)
Å stole på et annet menneske er noe man har behov for å gjøre. Eller....man må stole på noen!
Blir vanskelig det når noen har vært og stjålet denne
egenskapen noen ganger.
Kan jeg bli istand til å få igjen denne egenskapet? Ikke vet jeg.
Tiden får vise og møter jeg en som får min tillit og er åpen for gjensidig kommunikasjon....Kanskje......
Som barn kunne all den lærdom vi lærte bli for mye. De mest nyttige tingene ble sittende, som feks. knytte skolisser, pusse tenner, lese og regne, sykle og gå på ski. Men det var ingen som lærte eller fortalte oss den vanskelige kunsten å styre og leve med følelser. Den lærdommen er det vel livet selv som er læremester for, og det vil si at man aldri vil bli utlært. Så her er det vel best å følge med i timene. det vil vel si at man aldri blir utlært.Så her er det beste å følge godt med i timene:-))
Det heter seg at livet ikke er for amatører, eller at det er en dans på roser.
Må si meg helt enig. Livet kan være tøft å leve. Motgang, prøvelser, løgn og bedrag er en del av hverdagen hos mange.
Skjønner ikke helt hvordan de klarer å leve slik. Blir det en vane?
Når du lever i en verden hvor løgn og bedrag og unnvikelser av sannhet, er vanlig, kan de negative tankene bli utrolig sterke. Du må mobilisere alt
det du har av krefter for å gå gjennom dagen med løftet hode. Prøver å unntrykke det vonde og nyte de lykkelige stunder du får blant dine kjære.
Ta en dag om gangen er vel den beste oppskrift og ha troen på
at alt vil bli bedre.
Hvorfor har det blitt så vanskelig å stole på mennesker? Føler av og til at jeg blir revet i to. Det gode blir ofte knust brutalt med de onde tankene. Ikke at jeg tenker på å gjøre noen noe vondt, men det
går utover meg selv.
Har egentlig et fint liv og har ingenting å klage over.
Etter mange år på "veien" har ordet sladder virkelig gått inn i mine tanker. Et virkelig nedslående ord som kan ta knekken på det sterkeste menneske. Som regel er sladderen forsterket i sin ferd. Gjennom de mennesker den
har vært innom har det blitt lagt til nye ting. Til slutt er det blitt en hel historie; da med negativt fortegn. Har aldri opplevd sladder i positiv mening. Sladderen vil før eller senere nå den som det gjelder. Hva skjer? Jo, en nedbrytning
av et levende individ, et fint menneske. Kanskje vedkommende er sleivkjeftet, utfordrende og rett frem; men uansett er det ingen som fortjener p bli stemplet og uthengt gjennom hva folk tror. Man må vite før man uttaler seg.
En som starter
en sladder er ille, men de som bringer den videre er verre mener jeg. Har selv vært med på å bringe slikt videre, som de aller fleste vil jeg tro, men etter å ha opplevd denne utingen er jeg blitt forsiktig med å si ting videre.
Når et menneske betror seg til en annen skal dette være mellom disse og ikke utover hele bygda/landet.
Ha tro på deg selv. Enkelt, nei langt ifra. Troen på seg selv kan fort bli revet ned med noen få ord eller en enkel gjerning. Ble litt pessimistisk her så jeg prøver igjen.
Våg å ha troen på deg
selv og den du er. Ikke den skuspilleren du kan opptre som, men rett og slett ditt egentlige jeg. Ha troen på det arbeid du gjør og troen på medmennsket.
Håpet tror jeg vi er født med. Det kan nok føles enkelte ganger
borte, men det vil alltid ligge inni vårt sinn. Uten håp er livet meningsløst og tomt. Det blir ikke noe å jobbe opp imot. Vår eksistens blir håpløs og vi går til grunne.
Kjærligheten er også
medfødt tror jeg. Du føler jo en kjærlighet til den som har brakt deg til verden. Det må nok sies at enkelte kan være uheldig med opphavet og få kjærligheten knust, men det går an å bygge den opp; bare
ikke gi opp. Etterhvert som livet går, kommer nye kjærlighetsobjekter inn i bildet. Noen er der bare en kort stund, men det vil alltid komme nye.
3 vakre og til dels vanskelige ord som betyr alt for å få et godt og verdig liv her
på denne planet.
TRO, HÅP OG KJÆRLIGHET.
Noen ganger føler jeg at luften over og rundt meg er full av ballonger. De er fyllt med oppgaver, prosjekter og jobber jeg jobber med. Skulle ønske det gikk an å fjerne noen av de; kanskje stikke hull på noen så de forsvinner.
Tror egentlig ikke at jeg gjør det, for jeg liker å gjøre ferdig ting jeg begynner på. Helt ferdig altså.
Kanskje det går an å flytte innholdet i ballongene over til en annen;liksom samle alt i noen få.
Ønskedrøm, for da må jeg jo åpne ballongene og da forsvinner innholdet.
Nei, jeg tror jeg må hvertfall samle ballongene tettere sammen. Lettere å holde styr på flokken da. Og ta ballong for ballong, gjøre
ferdig det inni, slippe ballongen så den flyr til værs.
Har jeg blitt paranoid, eller har en 6. sans? Skriver åpent her inne om ting og følelser. Lettere å skrive enn å oppta andre mennesker med mine følelser og tanker. Bruker også Facebook mye, ikke så intimt
som her, men mange ord om livet og følelser.
Det som jeg har senset i det siste er andre folks "reaksjon" når jeg møter dem. Egentlig et feil ord, men finner ikke annet akkurat nå. Det virker som om de er usikre på meg
og mine reaksjoner. De vet liksom ikke hva de skal si. Jeg blir selv ganske usikker og trekker meg heller tilbake. Håper og tror det er bare meg som har disse tanker, for jeg er jo ikke farlig å snakke med.
Det er rart med følelser. Det er liksom de følger naturen med dype daler og høye topper. For tiden er det tungt å komme igang. Lysten til å gjøre ting er lik null. Gjør alt for å slippe unna f.eks
trening. Rart.
Dess dypere og brattere dalene er, jo mørkere er de. Når mørket begynner å feste grepet blir også tankene mørkere. Prøver å klatre opp, men glir ned igjen. Det er glatt og sleipt.
Men tankene på at dette skal jeg klare er der, så det går nok til slutt.
Den store gleden for tiden er arbeid. Der er tankene positive og livet er lyst. Man hjelper andre og jobber sammen med positive mennesker.
Empati, hva er det?
Pr. definisjon: Er evnen til å er evnen til å forstå en annens sinnstilstand eller følelser. Empati er således ikke bare evnen til å se om noen er glad eller trist, men innebærer
også evnen til å forstå andres motiver for handling samt deres verdier og holdninger.
Er det mulig å miste empati? Jeg har synes selv jeg har gjort det. Gjennom tidligere arbeid hvor
jeg møtte mennesker i sorg, ble jeg "kaldere og kaldere". Merket det ikke før det var for sent. Sorgen til andre mennesker hadde vanskelig for å nå inn til meg. Det var liksom greit at de hadde det vanskelig, men det hadde ikke noe
å si for meg. Det berørte meg ikke.
Men det jeg ikke visste var at det gjorde noe med meg likevel. Vanskelig å sette ord på dette. Livet mitt ble vanskeligere. Drømmetilstanden kom, dagdrømmerier. Levde i en fantasiverden
med meg i senter.
Lot heller ingen andre komme meg for nær.
Etter jeg sluttet i det arbeidet, ble ikke empatien forsterket igjen. Fortsatt mente jeg at det skulle dreie seg om meg. Drit i andre. Det hele gikk helt i stå og jeg måtte
ta en fullstendig selvransakelse under kyndig hjelp. Livet endret seg, men fortsatt sliter jeg med dette ordet: EMPATI.
Når jeg nå møter mennesker i vansker, kan jeg møte dem medfølelse. Sympati har jeg også inni
meg.
Alt dette forsterker seg når det gjelder barn, og takk og pris for det.
Har nok fått tilbake følelsen av sympati og medfølelse til en viss grad.
F.... Jeg har en tendens til å prate før jeg har tenkt gjennom tingene skikkelig først. Noe opptar meg og jeg bare starter. Kommer ikke i mål, har ikke ord på alt, og da stopper det opp. Blander tingene sammen så poenget blir liksom borte og misforståelsene oppstår. Når skal jeg lære å holde kjeft. Aldri!!! Må vel heller lære å velge riktig ord til riktig sak.
GLEDE; Et ord som bør følge alle gjennom livet. Uten glede har man et stort problem. Det er en glede å våkne hver morgen klar i hodet for en ny dag, men så stopper det opp. Hvor er de små øyeblikkene
da? Hører andre le, hva ler de av? Er det meg? Å, var det det de lo av. Syntes det hørtes dumt ut jeg. Kanskje det ikke interesserer meg. Egentlig ikke mye som gjør det. Jo, jeg har da trening (tvang?), arbeid, noe jeg føler
gir meg mye. Der handler det om å gi og ta. Kanskje mest å gi.
Jeg fant noe; musikk. Det er virkelig en glede å høre bra musikk. finner musikk til alle slags sinnsstemninger.
Eller er det savnet etter noen å
dele ting med. Nå kommer jeg over til siden ensomhet. Hm, vanskelig.
Nå har jeg funnet noe som virkelig gir meg glede og mening med mitt liv. I mitt nye arbeid handler det om å gi av seg selv. Dette klarer jeg og det gir meg stor glede. Begynner nå å merke at de jeg jobber med liker det jeg gjør og det varmer mitt hjerte.
Må tilstå en ting. I min tidligere jobb handlet det om å gi og jeg mener og tror at jeg ga mye av meg selv. Ikke til de voksne, jo kanskje litt. Men til barna ga jeg (nesten) alt og fikk feedback. Barn er mye flinkere til å gi tilbakemeldinger enn de voksne.
Å ha tro på seg selv. Hm, 6 ord med et vanskelig innhold. Jeg har da tro på meg selv; i mitt eget selskap. Det er så enkelt å ha troen på seg selv når man er alene, men
med en gang jeg kommer blant andre da.....
Merker med en gang at jeg prøver å overveie mine ord. "Hva sier de andre", hvis jeg sier dette. Det er enkelte områder jeg holder kjeft om, prøver ihvertfall, og det er politikk.
Stoler ikke på mine standpunkt. Kanskje det er best å holde kjeft?
Når man ikke tror på seg selv og prøver å skjule det ovenfor andre kan man bli oppfattet som overlegen, tror jeg.
Disse dalene kommer fortere enn man aner. Går og rusler på flata og synes livet er herlig, men så plutselig...... Er man nedi et dalsøkk.
Noen ganger må avgjørelser tas på tiendedels sekund og avgjørelsen
må opprettholdes der og da.Drar hjem etter jobb og føler meg elendig. Følelsen av å ha gjort en dårlig jobb kommer. Var avgjørelsen riktig? Kunne jeg ha gjort det annerledes? Ja, i ettertid ser jeg det, men
gjort er gjort. Jeg står for det jeg har utført.
Det verste er at man ikke får snakket skikkelig med noen om det i etterkant. Her tror jeg mange arbeidsplasser synder. Hvor viktig er ikke dette, så man ikke drar meg seg det negativet
hjem. På sikt kan det utløse fravær og sykmeldinger.
Langsomt som to dråper vann
på en underlig reise
mot noe ukjent
kjærtegnet de kinnene dine.
Du la hodet mot døren
mens de fortsatte sin reise.
En reise gjennom følelsene dine
og en reise i kjærlighet,
men samtidig en reise
som var ny for meg.
Ingen hadde grått
for min skyld
før nå.
Jg visste ikke
at tårer kan være
så vakre.
Dagene kommer og dagene går. Føler at jeg ikke får gjort noen. Følelsen avmakt ligger i hodet. Motivasjon til trening er borte, enda jeg vet den er kjempeviktig for meg. Uten trening blir jeg "syk", dumt men sant. Legger til
grunn at jeg er forkjøla og jeg har ingen grunn til å være negativ. Har jo nettopp kjøpt meg ny bil og har en jobb som synes er kjempebra. Joda, livet er herlig. Synes jeg har fått til mye i de to siste årene.
Må
prøve å se de små tingene som gir glede i sinnet. Det gjelder å ha et åpent sinn når man er våken.