Hvor liten kan man bli før man forsvinner?
Hvor stor må man være for å bli sett?
Hvor er den som sier:
"Hei! Der er du, jo. Kom å bli med, så tar vi oss en prat."
Ingen skal behøve å bli mindre enn man er,
fordi ingen ser eller hører en;
og ingen skal være nødt til gjøre seg større enn man er,
for å bli sett eller hørt.
Liten eller stor;
vi bor i samme lille land,
og selv om det består av store fjell og lange fjorder,
er det er ikke større enn at vi alle
burde bli både sett og hørt.
Ketil
videre på en usikker vei.
Kanskje er det min nærmeste familie som presser mest på.
De forstår ikke hvilken usikkerhet de skaper,
for de kjenner meg faktisk ikke.
Har de egentlig prøvd å bli kjent med meg?
Vet selv at jeg er en ganske lukket person,
som har vanskelig for å åpne opp,
men har de egentlig forsøkt å nå inn?
Kjenner hvordan tanken på å gå videre uroer.
Tanken på å sette meg i gjeld igjen gjør meg kvalm.
Men forstår innerst inne at jeg bare må for alle parters beste.
Ketil
Av og til føler jeg meg presset til å gå videre;
Gjør det noe med meg å tilbringe timer sammen med mennesker
som er alvorlige syke? JA, det gjør det virkelig. Jeg hadde blitt redd om det
IKKE hadde innvirket på meg. Disse enestående menneskene lærer meg å ikke syte
over småting. Uansett hvor urolig eller slapp de er når jeg kommer, så retter
de seg opp og vil bli med ut. Noen ganger har jeg bare lyst til å gråte når jeg
ser hvor mye de energi de bruker for å få til ting som for meg er en selvfølge;
men jeg har lært gjennom min jobb at ingenting er en selvfølge. Jeg
svelger gråten, for det er ikke gråt de trenger å se, men et smil og få
oppmuntrende ord. Tårene får komme når jeg har kommet hjem.
Jeg er så utrolig heldig å være tilsluttet Ranheim helse- og velferdssenter,
pluss god kontakt med en pårørende, for når det virkelig røyner på har jeg
noen, som forstår, å prate med.
Uansett hvor tungt det er å komme seg ut døra hjemme, så vet jeg.........noen
venter på meg, og vil bli skuffet om jeg ikke dukker opp; det er virkelig
motiverende og kjenner en indre styrke vekkes; selv den sosiale demonen klarer
jeg å stagge med denne motivasjonen.
Så når kvelden kommer etter dager som har vært tøffe, er jeg fullstendig
tom.........men det er det verdt, for jeg vet at noen.....også meg.......har
hatt en fin dag.
Livet er skjørt, men lik dette treet gjelder det ikke å gi slipp eller gi opp!!
Ketil
Du kom og satte deg ned...........nære meg
og gjorde meg glad.......kanskje du vil være min venn?
Men du ignorerte meg..........lot som jeg ikke var der.
Jeg ga ikke opp...........snakket rolig til deg.
Se der, ja. Du la ditt hode på skakke.
Hørte på mine ord; kanskje helt uforståelige for deg,
men det virket som du lyttet.
Ditt hode snudde seg sakte og du så på meg.
Du ga meg en opplevelse og glede som blir sittende;
kanskje for evig.........Vi var ukjente,
men lot meg likevel komme deg nær.
Ketil
Mangt kan jeg klage på.
Mye kan jeg syte over.
Men i bunn og grunn
liker jeg det land jeg bor i.
Det gir meg det jeg trenger.
Natur til rekreasjon,
byer til mas og jag,
vær som lærer meg å kle meg,
ja, i det hele tatt alt.
Mangt kan jeg klage på.
Mye kan jeg syte over.
Styre og stell gjør nok grunner til det.
Men uansett hvem som styrer og steller;
noe å klage og syte
finner man alltid grunn til å gjøre.
Jeg er glad jeg er her
i det land jeg bor.
Ketil
En person sitter alene,
vil alltid være det,
for i det hjertet,
finnes ikke
kjærlighet eller rom
for andre,
ikke for andre
enn seg selv,
planlegger uten grenser;
hvordan fjerne
andres glede.
Iskald og beregnende,
manipulerende og med
løgnen som våpen
tas glade mennesker
en etter en.
Ketil
Alle gledes av å se klovnens smil.
Alle liker å høre klovnens latter.
Alle ler av klovnens ablegøyer.
Klovnen har gjort sin misjon.
Men.......
Ingen ønsker å se klovnens tårer.
Ingen ønsker å høre klovnens såre gråt.
Ingen ønsker å bli kjent med klovnens tunge sinn.
Klovnen bruker sin maske ute blant andre.
Ketil
men slett ikke på andres bekostning ta.
Og det å gi til andre den velvære,
bør være en del av din lære.
Og å vise den kommende generasjon
viktigheten med dette og gjøre det til en tradisjon.
Ketil
Et vennlig smil, noen gode ord, en berøring, en klem, et kyss.
Småting som vi setter så stor pris på, men så fort glemmer.
Tar de som en selvfølge, men er de egentlig det? NEI!!!
Det er nettopp slike småting vi ikke må glemme,
for den dagen de stopper å komme, man vet aldri når,
vil man oppleve ensomhet og utrygghet.
Sett pris på alle disse småting og vær raus med dine.
Ketil
Med bedende øyne sto du der, helt i ro og ventet.
Klart jeg ikke klarte å motstå ditt ønske.
Mat fikk du og glad og fornøyd fløy du
videre til neste bord og tittet med dine bedende øyne.
Ketil
Alle og alt gikk din vei.
Ingen bekymringer.......
Verden var så enkel,
trodde du.......
Det du ikke så,
var at du befant deg
inne i den vanskeligste av alle verdener;
din egen verden;
din egen lille boble
og ingen andre var der.
Ketil
Det er ikke alle gjerder man bør hoppe over,
grenser å krysse eller gode råd å ignorere
uten å kjenne konsekvensene.
De kan bli større enn man klarer å takle.
Ketil
De kloke søker trygge havner i storm.
De hjelpsomme går ut og hjelper.
De tankeløse: «Det er ikke mitt problem!»
Hva om det er deg det gjelder?
Alt vi gjør handler om medmenneskelighet.
Ketil
Går rundt grøten, tør liksom ikke hoppe ut i det.
Tar små biter av ytterkanten, rekker ikke frem til smørøyet.
Ser lengselsfullt på smørklatten; selve perlen i grøthavet.
Hvorfor ikke ta sjansen.....hoppe ut i det?
Man drukner da ikke, selv om det kan gå langsommere;
kanskje dukker det opp små ukokte og harde korn,
men de legger jeg tilside og arbeider meg videre;
og jeg får smaken av det søte av det søteste.
Ketil
"Får jeg noe av deg, så skal du få noe av meg."
Kjente ord for barn og ifra barndommen.
Hvorfor skal du få noe fra meg?
Jeg fikk da ingenting fra deg!!
Men hører dette til bare iblant barn......
er det ikke ganske vanlig blant voksne også?
Man gir og liksom forventer noe tilbake.
Ventetiden kan da bli lang.
Om det er glemsel eller....
man bare forventer å få uten å gi
er uvisst.
Enn hvis alle hadde bare gitt uten forventninger;
da hadde jo alle fått.
Ketil
og de farer vill
i bomullenes myke rede.
Ketil
Å misforstå er så lett når ord og uttrykk blir tvetydige.
Kanskje føler du at det ligger noen undertoner og lurer.
Det er da bedre å spørre enn å gå rundt med tvil!
Ketil
eller kanskje en aldri så liten flørt.....
Ketil
Tiden fra lys til mørke kan være kort
når dagen er på hell.
Veien fra toppen ned til bunnen likeså
når man først setter utfor.
Man går fort glipp av
livets og naturens blinkskudd
når man ikke tenker på dette.
Går man fra mørke til lys
og fra bunnen opp til toppen
opplever man blinkskuddene
og mere til!
Ketil
I morgen, i morgen, men ikke idag.
Er det ikke kjent?
Skal begynne på et nytt og bedre liv..........i morgen.
Skal slutte å røyke...........i morgen.
Skal spise sunnere og trene mere...........i morgen.
Skal få mer orden i kleshaugen..........i morgen;
eller kanskje i overmorgen eller neste uke......
har jo ikke tid akkurat nå, for det er så mye som skjer!!!
Unnskyldninger!!
Er så lett å skyve ting og tang foran seg,
synes jeg,
spesielt ting som gjelder meg selv.
Ketil
Inne i et normalt sterkt menneske
bor en annen person.......Bitteliten.
Redd og usikker holder han til i en mørklagt hybel.
Bitteliten våger ikke ofte å vise seg for andre
og når han gjør, er det ikke mange ord som kommer.
Men hos bostedsmennesket, Skallet, er Bitteliten lojal
og ikke redd for å prate med store bokstaver.
Bitteliten dukker opp i tide.......kanskje mest......i utide
og ser ikke hvor mye han skaker opp Skallet.
Tenker ei heller på smittefaren for usikkerhet og utrygghet
han utsetter Skallet for.
Ketil
Finner du de ikke;
se deg rundt!
De finnes i alles nærvær;
kanskje uten ord,
men de utstråler trygghet og varme.
Ketil
De ligger der på kryss og tvers.
Satt sine spor over tid.
Gjennom år i all slags vær.
Solfylte dager, stormer og kulde
inne og ute; furet og værbitt.
De er som et historisk værkart.
Det er det du finner i et naturlig ansikt.
Bær med stolthet og verdighet,
for de forteller om erfaring og visdom.
Ketil
En flamme lyste opp i det mørke rommet.
Skapte skyggevirkninger rundt omkring.
Det ga håp og trygghet,
men også drømmer og morsomme fantasier.
Men så........helt plutselig.............
kom en ubeskrivelig tristhet sigende.
Tankene gikk til de som ikke får oppleve dette;
kanskje de ikke har vegger som skjermer flammen
eller........ håpet og den trygghet lyset skaper, er borte.
Heller ikke er drømmene og fantasiene tilstede,
for de er knuste og.........borte.
Jeg vet at mitt lys ikke hjelper andre,
men påminnelsen jeg får av flammen............
den forteller meg hvor viktig min omsorg og oppmerksomhet
til mine medmennesker er.....uansett hvor liten den er.
Ketil
Man kan tro ditt og tro datt.
Ditt og datt? Er det som ying og yang?
Men for å uttale seg om ditt og datt
må man være ganske sikker på ditt og datt.
Man skal like ditt og like datt.
DET må vel være som ying og yang?
Men for å like ditt og like datt
må man ha alle sansene åpne for ditt og datt.
Jeg tror mye og liker mye ditt’er og datt’er
og ikke bestandig er det like lurt.
For uttalelsene er ikke alltid sagt med sikkerhet
og sansene er ikke alltid åpne.
Slik er nå jeg.......og vil du være min venn,
så må du bare godta dette.
Ketil
Hvorfor?
Stillhet
Hvorfor ble jeg slik?
Fortsatt stillhet.
For hvem skulle svare meg
hvis jeg ikke kan.
Ingen andre kjenner meg
slik jeg gjør,
for jeg er jeg
og ingen andre er meg.
Ketil
Vi mennesker kan pynte på vårt skall
med kremer, sminke og alskens greier.
Det vi ofte glemmer,
er at i kampen mot kroppens forfall
klarer vi aldri å vinne.
Naturen er lunefull og uten nåde
selv om vi over alderen ønsker å råde!
La derfor skallet aldres naturlig og
jobb heller med sinnets alder;
for det kan holdes evig ungt.
Ketil
frisk i sjel og med alle funksjoner på plass.
Ketil
Inni de voksne, som virker og store og sterke,
skjuler det seg av og til et lite redd barn.
Et barn som vil ha et stort og trygt fang å krype opp i;
og bli strøket over håret og få litt trøst.....
for å de sår som kom da det snublet og falt pladask.
Men ofte sier vi ikke dette, vi bare gjemmer oss bort
å lar oss lide i stille sorg.
Gjem ikke dette barnet inni din kropp,
la det komme til syne..........
ikke bare når man trenger trøst,
men også når man har så innmarig lyst til å leke.
Ketil
Jeg løper ofte gjennom dagene.
Ett skritt dit og to skritt hit,
kanskje tre tilbake;
men fort går det.
Glemmer ofte det viktige i disse hurtige vendingene;
å stoppe litt opp............
så erfaringene og lærdommen rekker å feste seg
............der den skal.
I ettertid har jeg sett og stadig ser
at den ble og blir hengende langt etter......
Og liksom forsvunnet.........
eller var det jeg som forsvant.
Ketil
hadde alle gjort hverandre til lags........
ja, da hadde vi levd i fred og harmoni.......og vennskap.
Vi mennesker er ikke skapt slik, så........
vi må nok forstsette å leve i og med andre "-skap"
Men........jeg vil fortsette å prøve så godt jeg kan.....
Å gjøre andre til lags!
Ketil
En unnskyldning vil ta bort litt av smerten,
men bare tilgivelse vil fjerne den helt.
Ketil
hver dag er det så mange
små og store ting som skjer,
så mange mennesker som gir noe fra seg.
Tommerommet blir ikke tomt lenge,
men husk: Man må våge å ta imot!
Ketil
Hvorfor?
Hvorfor utsetter jeg meg for dette?
Intet mere!
Fullstendig tom!
Ligger i en sovepose
.......etterpå!
“YES! Jeg klarte det!”
Da vet jeg....................
Hvorfor!!
Å oppnå de mål man har satt,
er bare så herlig!
Ketil
Gikk tom for styrke,
kroppen ble bare et skall.
Men stemmen virket og den spurte:
“Gidder jeg dette?”
Utrolig!
Blir like overrasket hver gang;
hvor mye min stemmes kraft teller.
Den er den som får meg videre;
gang på gang, selv når kroppen sier NEI!
Ketil
Gi deg selv den glede i å glede andre,
Gled deg over andres hell.
Det gir fred og ro i hjertet og i ens sjel.
Hvorfor spare på gode ord og smil?
De koster ingenting å gi bort og
gir så mye tilbake når du ser
hvordan de andre lyser opp.
Det er så mye bedre og lettere å gi enn å få!
Ketil
TAKK.....et undervurdert ord.
Et ord som ofte blir glemt;
kanskje har man glemt betydningen
eller kanskje er for vanskelig å uttale.
TAKK......et verdifullt ord.
Det betyr så mye dette lille ord
og det tar heller ikke så lang tid å si det.
Om det hører til under vanlig folkeskikk eller ikke,
vet jeg ikke; men jeg får god samvittighet
når jeg husker på å si TAKK
til noen som har gitt meg noe.
Ketil
Please!
Skulle jeg sakke akterut,
så vent på meg ved neste kryss.
Liker ikke å innrømme det, men
til og med jeg trenger råd......
og .........en hjelpende hånd.....eller
en støtte noen ganger.
Det er ikke lett å spørre om slik,
for har alltid klart det selv.........
på et slags vis.
Men...........vent og vær ikke redd
for å spørre: Trenger du hjelp?
Jeg setter stor pris på det!
Ketil
Leker med tanker.
Morsomt.
Tanker leker med meg
og lager rare og morsomme ganger.
Vendepunkt!
Tankene tar plutselig styringen.
Gamle tankemønstre kommer.
Kontroll mistes.
Farlig........for meg!
RØDT LYS!
For fra tanker til handling kan tiden
være minimal........når jeg ikke har kontroll;
og det kan bli skjebnesvangert for meg!
Ketil
Går jeg på ukjente stier
er det så lett å tråkke feil....og rutsje utfor.
Har gjort det så mange ganger,
men likevel skjer det igjen.......og igjen.
Det følger ingen bruksanvisninger eller garantier
på ukjente stier.
Smerte og sår kan jeg få, men likevel.......
søker jeg etter ukjente stier,
for skal jeg få oppleve og erfare nye ting,
må jeg gå på ukjente stier.
Ketil
Reisen som begynte, hadde et startsted.
Et sted hvor jeg aldri skulle vende tilbake til.
Reisen hadde et endepunkt, men hvor lenge
eller hvordan reisen skulle bli.......
Nei, det visste jeg ikke!
Kanskje..........kanskje.....hadde jeg visst
reisens innhold og utfordringer
hadde jeg ikke orket å ta denne reisen!
Ketil
En strek.....en linje.....en grense.
Usynlig ligger den foran deg.
Den flytter seg i takt med dine skritt,
men noen ganger rekker den ikke å holde takten
og du tråkker over den.
Kanskje det hadde vært fint med......
grense- og passkontroll,
men desverre er det ikke det.
Ofte merker du det selv......når streken er krysset,
du får en smekk........eller du ser andre krympe seg,
stivne i ubehag eller snu ryggen til deg.
Men som sagt..........denne linjen er usynlig,
så man må bruke alt av livserfaring og taktsomhet
på sin vei fremover.
Ketil
Tenk hvis.............dette hadde vært en oppnåelig drøm.
Men er det uoppnåelig?
Vi er alle stjerner, som kan lyse opp og vise nye veier
for de som sliter med fortvilelse og mørkt sinn!
Ketil
i kommunikasjonens edle kunst.
Ketil
Usikkertheten forsvinner.
Et liv uten musikk?
Fullstendig umulig!!
Meningsløst!!!
Ketil
Til slutt er alle ti i virksomhet.
Det klinger så fint.
En melodi er født.
Slik er vel også livet.
Prøver....og skifter ut ting som ikke passer;
ting som lager disharmoni.
Den store forskjellen på disse to melodier,
er at livets melodi ikke er ferdig før.....
dødens toner tar over.
Ketil
Det å bry seg,
det å vise omsorg,
er en livsoppgave.
Ikke av tvang....
eller at jeg må,
men av glede.
Det hender nok at jeg glemmer,
og det gjør vi vel alle;
men jeg kommer fort tilbake....
på riktig spor.
Faktisk uten påminnelser;
det har jeg merket i de seneste år.
Kanskje er det aldringsprossessen
eller ligger det i genene.......
det å bry seg, det å vise omsorg.
Ketil
Bak skyene er himmelen alltid blå.
Sol og måne bor der oppe.
De som holder oss i live.
Stjernene glitrer høyt der opp.
Så ufattelig langt borte,
men likevel så nære.
Nysgjerrigheten har så lyst til å utforske;
så lyst til å besøke disse kjemper.
Lar man så tankene stige opp;
liksom flyte gjennom verdensrommet
til disse ukjente trakter må man være forsiktig,
for bak den blå himmel hersker et mørke;
et mørke så mørkt at solen ikke kan hjelpe,
og der kan sinn og tanker gå over i en tilstand
som ikke hører hjemme i den virkelige verden.
Avstanden blir etterhvert så stor
at hverken sinnet eller tankene klarer å komme tilbake.
Ketil
Et fremmedord som tidlig dukket opp i livet, var å akseptere. Akseptere hva de voksne sier, akseptere at noen bestemmer, akseptere ditt og datt.
Tror egentlig ikke at forklaringen var god nok eller..............fulgte jeg ikke godt nok med i forklaringen. Kanskje for opptatt med å snakke med den siden av? Hvorfor skulle jeg akseptere? Jeg hørte jo på hva de voksne sa........da!!
I det voksne liv ble det å akseptere mye mere viktig; men forståelsen var nok ikke helt på riktig plass. Vanskelig!!
Det var mye enklere å akseptere hva og hvem andre var enn hva de sa....... og enn å akseptere seg selv.
Igjen var det vel forståelsen det skortet på. For å få et fullverdig liv.....et godt liv er man nødt til å akseptere seg selv! Det kom som et sjokk da det gikk opp for meg. Kanskje det var derfor jeg ikke nådde helt opp til toppen.
Begynte med å akseptere andres meninger; et sted måtte jeg begynne. Så gikk det over til å akseptere mine egne meninger og sette en del spørsmål ved dem......og akseptere mine feil og veivalg. Hmmm, husker tilbake på dette som et mareritt.
Fremdeles sliter jeg med å akseptere en del ting: Politikernes lovnader, at ikke lengere klare å holde følge med barns lek; kanskje alderen kommer inn her, en leges sannferdige diagnose osv.
Nei, det er ikke så lett å akseptere!! Vil heller ikke aksepter alt!!
Tror nok det er mange rundt om som har det samme problemet.
Ketil
Å snakke kan være så vanskelig.
Det kan bli liksom å tale i tunger.
Ordene slår krøll på seg og.....
kommer i gal rekkefølge.
Synes det beste er å tie når voksne taler;
eller forsamlingen blir flere enn to!
Nei, å snakke er ikke enkelt!!
Ketil