Barn er den fattiges formue.
De høye fjellene, det vide havet
fjellene vil fortsatt være fjell,
havet vil for alltid være hav.
Men mennesket er et forgjengelig vesen
et barn av den forgjengelige tilværelsen.
Den fattigstes eneste lykt er mer verd enn den rikes tusende lykter.
Den som smiler i stedet for å bli rasende, er alltid den sterkeste.
Dette jordlivet, med hva skal jeg sammenligne det? Som når båter ror tidlig ut og ikke levner et eneste spor.
En kvinne som ikke er sjalu, er somen ball som ikke kan sprette.
Et anpustent forsøk på å finne tak over hodet før en regnskur.......Tro meg, ingenting annet er livet!
Etter tre år kan selv en ulykke være en til nytte.
Himmel og jord erfarer fred og ro og opprøret i storm og torden. Likevel vitner naturen om harmoni og stillhet. Hvis ulykke og sykdom hersker blant mennesker, er dette også underkastet forandringen og fører tilbake igjen til lykke og livsalighet.
Hvis kirsebærtrærnes blomsterflor over markene varte lenger enn et par dager, ville vi ikke elske det så inderlig.
Høyt synger nattergalen, som om den ikke ser sprinklene i buret.
Ikke å miste tålmodet selv når det virker umulig, det er tålmod.
Ingen vei er lang med en venn ved siden.
I livets hav, dødens hav, etter å ha blitt trett av dem begge, søker min sjel til fjellet hvor alle strømmer stilner.
Jeg har kjøpt brød og er blitt skjenket røde roser: Hvor lykkelig jeg er, som holder begge deler i mine hender!
Kunster og ferdigheter er et tre som bærer frukter.
Livsløpet er det samme om man gjennomfører det med smil eller gråt.
Lykken kommer til den som ler.
Lykke og ulykke tar seg ikke inn gjennom hemmelige ganger - det er du selv som åpner døren.
Nøden gjør deg til en edelsten.
Når et ord er sluppet løs, kan ikke ti ville hester innhente det.
Når selv villgjessene høyt mot sky drar skrikende av sted om høsten, hvorfor er det bare min kjæreste som ikke gir noen beskjed?
Selv en vei på tusen mil, begynner med ett skritt.
Selv et høyt tårn begynner på bakken.
Selvros og stolthet er narrens egenskaper.
Skyer og tåke er ikke annet enn luftformasjoner. Over dem stråler alltid solen og månen.
Som havet ved Ako på ny og på ny og på ny slår sine bølger mot klippekysten, så endeløs er øgså min kjærlighet.
Sår skapt av sverd kan heles, ikke sår frembragt av ord.
Tross alle hindringer som møter den ilende floden: Alt vann som blir skilt av banker og rev, vil like fullt endelig, endelig strømme jublende sammen igjen.
Vårtåken stiger flagrende til værs farget rosa av kirsebærblomstene. Like inn i himmelen dufter blomster av fjellkirsebær.
Å høre hundre ganger er ikke så godt som å se én gang.
Å si adjø til den grimme verden og sitte på en lotusblomst i paradis, slik drømmer den som elsker.