Det uunngåelige

Ensom du henger.
Klamrer deg fast
med dine siste krefter.
Håpet er ennå til stede,
men innerst inne vet du;
Snart er det også min tur.
Ketil

Ensom, men sterk

Ensom står du der iblant dødende.
Du viser at selv i slike vilkår
kan man vise sin prakt,
og holde ut uansett om man vet
at tiden holder på renne ut.
Ketil

Livsgnist

Dere lot dere ikke knekke

selv om regn og vind prøvde;

Ei heller når snøen kom

og la dere flate.

Dere viser en livsgnist

så stor.....en slik jeg vil ha.

Ketil

Livssyklus

Løvet endrer sin farge.

Gir et flott syn før de faller ned.

Noen klamrer seg fast,

men må til slutt gi tapt.

Bakken ønsker dem velkommen

før den lar dem og døde blomster

bli en del av jorden.

Fugler vinker farvel og flyr avsted;

vet at nå kommer en annen årstid

de ikke kan eller vil delta i.

Alt henger sammen i en livssyklus,

som vi mennesker ofte glemmer

......eller ikke vil innrømme.

Man prøver å skjule det faktum;

årene setter sine spor uten at vi kan stoppe det.

Det er en del av vår arv.

Ketil

Nytt antrekk

Nå har du skiftet drakt.

Du kledde din grønne godt,

men alltid å ha samme farge

tyder på liten fantasi.

Synes din nye drakt

er mer fargerik og flott;

og den gir meg et hint;

et varsel om selv å finne fram

mine varmere antrekk.

Ketil

Nakent tre

Trærne står med nakne greiner.

Stille står de

ubeskyttet mot høstens lynne

 og tar imot alt som kommer.

De kan ikke protestere,

og ikke kan de flykte;

bare stå der å ta imot.

Men de vet......

at bedre tider vil komme.

Ketil

Epleslang

Mørke høstkvelder er spennende og kan få fantasien til å løpe vilt og lekent rundt.

På møteplassen utenfor kiosken ble mange “flotte” planer klekket når kvelden kom; etter leksene var gjørt, selvfølgelig:-) Praten gikk lett og latteren satt løst. Sigaretter ble tent og jaggu var vi tøffe.

Epler og plommer ble diskutert. Noen kjente noen som visste om noen som hadde epletrær med kjæmpedigre epler.  Ett par plommetrær skulle også finnes der inne i hagen et sted. Tør vi dette da? Han derre eieren er fryktlig sint og skal visstnok ha tatt hardt i noen som hadde prøvd å stjele epler før. Skal.......skal ikke.... Klart vi skal. Vi er da ikke pyser heller.

Trær klatres, for nedfallsfrukt spises ikke. Heisann, disse greinene tålte ikke mye. Lydløse var vi ikke, for i gamle dager holdt ungdommen sammen.......selv om ikke hadde de nyeste klær og merker.

Nå tror jeg ikke vi alle var med for å spise. Hender fant hverandre og kyss ble nølende utvekslet. Det var så lett i mørket.....her var det ingen som så hva som skjedde.

Plutselig........en dør smalt og en stemme skar gjennom høstmørket som en jaktkniv: Pell dokk ut av hagen min!!  Flokken føk av sted over gjerdet mens  latteren runget. Selv uten GPS fant vi hverandre igjen etter en løpetur. Svett ble vi heller ikke......i gamle dager. Dæven.....kor sint hainn va! Ingen tatt denne gangen, men det vi ikke visste den gangen; alle kjente alle i bygda og de voksne snakket sammen. De hadde seg mang en latter om hvor redd vi ungdommer hadde vært.

Nåvel! Hva nå? Hva skal vi finne på nå? Vi drar hjæm te mæ. Æ har kjøpt deinn siste lp’en med Deep Purple! Trur deinn hete “In Rock”.......steinbra!!!!

Høsten var en herlig tid og ikke minst ungdomstidens uskyldige lek....

Ketil