Om en drøm svinner hen, lever fortsatt håpet.
Når man så ser virkeligheten i øynene
og forstår at håpet kun er en illusjon,
er det godt å ha flere drømmer
og flere håp å velge i.
Slukkes en drøm og drar håpet med,
finnes det alltid nye drømmer og håp
der ute i den store verden for den
som ser muligheter og vil leve.
Ketil
Høstkledde trær speiler seg i vannet.
Kun naturens egne lyder høres.
Her
kan kan man sitte og bare nyte.
La tanker leke med drømmer og virkelighet.
Om hva man kan oppnå om man bare våger.
Hva har man egentlig å tape?
Alt virker så positivt her ved det stille vann.
Men alt har en ende;
Også her hvor drømmer blir til virkelighet.
Kanskje er det den ukjente fremtid man har sett.
Ketil
Ketil
Hadde jeg vært en dikter, ville jeg ha skrevet dikt som fylte hvert menneske med håp.
Hadde jeg vært en maler, ville jeg ha malt bilder som fylte øynene med glede og tårer.
Hadde jeg vært en musiker, ville jeg ha spilt vakre toner som ga alle noe av skjønnheten.
Hadde jeg vært...........ja, hadde jeg vært.......Huff, man kan helt drømme seg bort;
når man sitter alene med bok, bilder og vakker musikk på øret.
Ketil
Humor og latter var ofte å høre
og vennlige ord var en del av språket.
Vi var alle en del av det som ble kalt
den medmenneskelige menneskeheten.
Dette virket for uvirkelig og jeg forsto.......
jeg hadde svevet gjennom en drøm.
Ketil
et bedre sted å være.
Noen drømmer forblir drømmer.
Nyt de som oppfylles!
Ketil
når ting røyner på i
virkelighetens verden.
Ketil
Når vinden uler rundt hushjørnen, sludd pisker mot rutene,
Og hvor skulle kronene til livets opphold komme fra.....
og hvem skulle ivaretatt mitt arbeid med mennesker?
Bagateller i drømmer og drømmene er gode å ha.
De gir en slags varme de også.
Ketil
Å dyrke knuste eller uoppnåelige drømmer er misbruk av krefter; krefter du bør bruke på nye og oppnåelige drømmer.
Drømmer ble kvalt.
Drømmer ble knust.
Hva så?
De drømmene er og blir borte.
Fortviler ikke!
Det kommer stadig flere.
Drømmene vil alltid være en del av livet,
så lenge hjertet er i stand til å slå.
Ketil
Drømmer er vel noe enhver bør ha,
selv om jeg lurer på om de er kvoteregulert.
Man får liksom utlevert et visst antall.
Drømmer man for mye i tidlig alder er det stopp.
Hmmm, vanskelig å si......
for det finnes vel ingen fasit på dette fenomen...som kalles drømmer.
Noen dagdrømmer og går nok glipp av en stor del av virkeligheten,
mens andre får oppleve de i søvnens rike.
Gode eller dårlige drømmer finnes og man får oppleve begge typer.
Sinnstemning med glede eller bekymringer slår vel inn her.
Men en ting er sikkert:
Skal de bli til virkelighet, er det en forutsetning å våkne opp!!
Ketil
På tur i marka. Stopper ofte og tar bilder av ting jeg synes er vakre eller mystiske. Følger en godt merket sti. Terrenget er lett å gå i, så blikket trenger ikke å følge bakken.
Stien går rundt en bergnabb og plutselig.......uten jeg skjønner hvordan......elller hvorfor, befinner jeg meg på en smal berghylle. Langt oppe i en fjellvegg. Kommer ikke av flekken. Klamrer meg
fast med en hånd, vil ikke slippe kameraet. Ser ned i en dyp avgrunn. Ingen ser meg, for ingen er i nærheten. Kjenner hvordan bena begynner å skjelve. Sliten!!
"Våkner" en plass langt nord. Nordligste punkt i Sibir ved en liten landsby. Mennesker driver med jakt og fiske. Vi skjønner ikke hverandre, men gjør oss forstått likevel. Alt er mulig i en
drøm.
Jeg lever sammen med dem i ei tid før jeg begynner vandringen sørover. Målet er å gå hele veien ned til Thailand.
Mange synsinntrykk, utfordringer, masse ny mennesker, farer og .........opplever alt.
Rart........samme drømmen holdt på ei uke.
Vandrer langsomt langs en elvebredd. Sammen med meg går en gutt på 16. Stien går nede ved elva og noen ganger oppe i skråningen. Vi går og snakker om alt mulig. Finner rare trær og
pussige spor.
Kameraet er med og bilder tas i fleng. Skogen er tett og mystisk. Når vi nærmer en oppdemt foss, hører vi det knake i lia over oss. Ser en mørk skapning komme gjennom den tette skogen. Vanskelig å se hva
det er, for sollyset trenger ikke gjennom den tette vegetasjonen.
Plutselig hører vi et brøl og jeg skjønner det er fare på ferde. Det er en bjørn.
"Løp!" roper jeg til gutten, "løp som fort du klarer!"
Vi løper mens vi hører bjørnen brake gjennom busker og råtne trær. Kommer frem til fossen. Den er omgitt med et gjerde.
Pusten går som en dampmaskin og bena er helt gele. Nesten krabber opp skråningen og
kommer opp på veien over demningen. Kommanderer gutten til å klatre over gjerdet og ned på en murhylle over lukene i demningen.
På høy tid, for nå ser jeg bjørnen komme tydelig. Den har også kommet seg
opp på veien og tar retning mot oss.
Står og tripper til gutten har kommet seg i sikkerhet før jeg ser etter utveier til meg selv. Vet at jeg ikke rekker å klatre over gjerdet.
Den eneste løsningen er å hoppe
ut i vannet og håpe på at strømmen ikke er så sterk at den trekker meg inn i turbinløpet. Lander med et plask, går under.....
Det slags rør ligger og flyter i vannskorpen og jeg griper tak i det. Kjenner hvordan
strømmen trekker i klærne, men jeg holder fast. Bjørnen brøler, står ei stund før den labber videre.
Her våkna jeg!