Å sette ord på

Det er dager og netter hvor jeg ikke kan sette ord på det jeg føler

og det er nesten en ukjent følelse for meg.

Ord blir så betydningsløse og bleke i forhold til følelsene.

Slik er det når jeg tenker på de vidunderlige vennene jeg har funnet.

Dere er rett og slett så verdifulle for meg at.....ja, ord blir for lite.

En telefon fra Hamar vil ikke klare å skape den samme lykke for meg,

som har dere som venn.

Ketil

Vennen

En tåre ligger å lurer i øyekroken.

Tanken på at man kanskje har mistet en god venn

bringer den frem.

Men kanskje.......er den tanken bare en tanke;

en dum tanke,

for den gode vennen er kanskje ikke forsvunnet likevel.

Det er bare tausheten som bringer tanken og tåren frem.

Ketil

Hva andre tror

Det andre mennesker tror om meg

skal jeg ikke bry meg om.....

slett ikke lett, men de vet ikke.......

de bare tror.

Men de som vet, de kjenner meg.

De er ikke mange......nei, ganske få...

inne i den innerste sirkelen.

Men det DE tror.....

det bryr jeg meg om,

så lenge jeg får vite hva de tror.

Ketil

Å glemme venner

Å glemme seg selv, kan man selv tilgi.

Å glemme ting, kan også bli tilgitt.

Men å glemme sine venner.......

det er utilgivelig!!

Ketil

Gamle venner

Oppdagelsen var tung.

Erkjennelsen verre.

Hva var det andre hadde,

men ikke jeg.........lenger

Vennskap......

Hadde skjøvet dem bort.

så de gikk forbi........på avstand.

Turde ikke si ....Hei!

Helt til en dag.

En fikk øye på meg

og spurte hvordan jeg hadde det.

Det var da ikke farlig........

og møte gamle venner.

Ketil

Bestevenn

Smilet er ikke langt unna.

Et smil kan bety mer enn ord.

Du gir meg glød og lysten til å smile.

Takk for at du er den du er.

Hjertet fylles med glede

og livsgnisten kommer opp mot toppen.

Så mye betyr et smil.....fra......

min beste venn.

Ketil

Sammen med venner kan jeg le

og prate.....om det meste.

Men høyest av alt

står de venner som gir

og gjør livet mitt til en glede.

Ketil

Gode venner er som sommerfugler.

De setter seg ned en stund,

lar deg beskue deres fargeprakt.

Du beundrer hvilken skjønnhet disse farger gir

og hvilke forskjellige mønstre som fins på deres vinger.

Inntrykkene blir til glede

og gleden til ro i sinnet;

Dermed er trygghet skapt.

Slik er det også med gode venner.

De bringer nye farger og inntrykk til ditt indre

og skaper ro og trygghet i din dag.

Ketil

På min vei gjennom livet har jeg møtt en del mennesker, og fortsatt møter, som jeg har hatt og har lyst til å bli riktig godt kjent med. Har hatt og får ønske til å ha som, ikke ektemake, men som livsledsagere. Disse menneskene har du lyst til å slippe inn i den innerste sirkelen; veldig nær.

Noen rister på hodet og går videre. Andre aksepterer, men holder avstand; du kommer ikke inn til dem og da blir det ikke det samme.

Så har du de som virkelig aksepterer deg for den du er og setter følelsene i sving. Alt stemmer, man er på samme bølgelengde. Kjemien er til stede med en gang. Dette er de menneskene jeg har i min innerste sirkel. De er ikke mange, men jeg er villig til å ofre mye for dem og er ikke redd for å legge mitt liv i hendene på dem. Dette er de vennene jeg har nå og som jeg setter utrolig stor pris på.

Min kjære venn, jeg er så glad i deg!!

Jeg har nok ikke sagt dette før,

for det vennskap vi har skapt er så vanskelig å beskrive med ord.

Du får ut av meg de positive ting jeg bærer på.

Du går inn i mitt forvirrede indre,

ordner opp og får ting på riktig plass.

Du sletter dumme ting og tanker fra mitt sinn.

Du styrker mine svake sider som ligger der å sperrer.

Jeg er så inderlig glad i deg fordi du ser ting som andre ikke har sett,

og går gjennom det skall som omgir meg.

Jeg er så glad i deg!!!

Ketil

Det finnes en rose hvit som snø, den kan aldri visne, den kan aldri dø. Denne rosen kjenner du igjen og evig vennskap heter den!!!!!

Vennene dine er de som gir deg liv,

ikke la bekymringer ta fra deg denne giv.

Vennene er de som hjelper deg til den du er,

gå på fest med de i all slags vær.

De som bryr seg, er dine venner,

og du bryr deg om de du kjenner.

Da er målet nådd

og livet er godt.

Ketil

Det finnes mennesker som beriker ditt liv

så til de grader at du ikke har ord.

Det er ubeskrivelig!

Kanskje har du ikke en gang møtt disse menneskene,

men de gir en slik glede, trygghet og varme

som du sjelden har opplevd.

Hvem dette er?

Det er de som gir massevis av seg selv

 og tilbyr deg det optimale

av vennskap som kan oppstå mellom mennesker!

Ketil

Finnes engler?

Javisst, de går rundt oss hele tiden.

Det finnes både kvinnelige og mannelige.

De går på to, men har ikke vinger.

De  utstråler trygghet og  fortrolighet

Når du ser deg godt om blant dine venner,

oppdager du dem fort.

Ta dem fort inn i din nærmeste krets,

for de er den beste hjelpen du kan få

når du virkelig trenger den.

Og du min venn, er en av dem.

Ketil

I årevis var vennskap bare et ord jeg ikke tenkte på.

Forsto ikke viktigheten av det.

Det var andre ting som overtok mine prioriteringer

Og fikk gode vennskap til å gå i oppløsning.

Jeg ga blanke i å pleie det samhold vennskap ga.

Alt var bare lek og moro i min private lille verden.

Når så tiden kom og min lille verden var ødelagt av kriger og ufred,

og jeg virkelig trengte hjelp og støtte var nesten alle de nære vennene borte.

De som ennå var der, viste jeg ingen tillit; visste ikke om jeg kunne stole på dem.

De var sikkert helt greie, men turde ikke slippe noen inn i mitt indre.

Alt var kaos der inne og tilliten til andre var borte.

Kanskje var det samvittigheten som spilte inn.

Det at jeg hadde sviktet dem i alle de år som hadde gått.

Gled så inn i ensomhetens verden der ingen stillte krav eller spørsmål;

utenom meg selv, og jeg ga meg selv de svar jeg ville ha og justerte alle krav.

Så fint! Hadde det helt topp!

Denne verden ble etterhvert kjedelig.

Måte hvor lenge en falsk og oppdiktet glede kan vare.

Sendte ut signaler! Signaler etter venner og se...... de dukket jo opp.

Det eksisterte mennesker der ute som ville være mine venner;

som ville gi meg råd og støtte.

Noen mye sterkere enn andre, for noen forsto bedre.

De leste seg inn mellom tekstenes linjer, brøt seg inn i de skjulte ord.

Kanskje fordi de hadde bodd i sine egne små verdener selv en gang?

Jeg vet nå at virkelig vennskap er noe av det sterkeste og viktigste jeg kan og må ha!

Uten ekte vennskap kan drømmer forbli kun drømmer.

Uten ekte vennskap kunne jeg ikke kommet videre i kjærlighet eller lykke!

Ketil

Jeg vil gjerne hjelpe deg hvis du trenger hjelp,

men mirakler har jeg aldri utført.

Jeg vil gjerne være snill,

men som andre, er jeg ikke uten feil.

Jeg vil gjerne gi bort trøst,

men kan også delta i den såre gråt.

Jeg prøver å være glad,

men må medgi at en gang i blant kan jeg være litt sur.

Perfekt har aldri vært mitt mål,

men jeg prøver å gjøre mitt beste for de jeg bryr meg om.

De som til slutt får meg som en virkelig venn,

får oppleve trofasthet og godhet til evig tid!!

Ketil

En aldrende mann sa en gang: Gode venner gir glede og gleden blir til lykke. Da er  det viktig å stoppe opp litt og nyte dette. Men stopp ikke for lenge, for å hvile på laubær gir ikke langvarig lykke. Laubærene er en hard hodepute. Nei, stopp litt og nyt. Gå så videre med den lykke du bærer inni deg. En ting er sikkert; behandle disse gode venner med stor respekt og omhu!!!

I enden av regnbuen finnes det en skattekiste. For meg er det bortkastet energi å løpe etter regnbuens ende, for jeg finner mine skatter blant mine venner😀

Klarte til slutt å få opp døra. Kroppen verket og svettetoktene kom og gikk. På  ustøe ben kom jeg meg frem til målet. Så ille hadde det ikke vært før; aldri !! Hendene skalv og fingeren klarte det ikke på 1. forsøk, ikke 2. eller 3. heller; men endelig...........endelig startet denne maskinen. Etter ei stunds tenking kom jeg endelig på passordet til min verden: FB!!!!!

Med skrekkblandet fryd kikket jeg på veggen min.....hm...... klikket på venner, var DU ennå her eller hadde du bare forsvunnet inn i dette enorme nettverket kalt Facebook; eller hadde jeg skremt DEG bort med min ord. YES!!! Navn og bilde lyste mot meg og jeg falt til ro. Gleden skjøv hurtig uroen bort:-)

Nå kan natten bare komme:-))

Hvem du er? Tja,,, det er mange DU'er her😀
Ketil

Når du har noen som vil lytte.

Se på deg med forståelse.

Gi deg et varmt smil i ny og ne.

Det gir bedre grobunn for rifter og sår.

Når du har noen å dele tanker med.

Noen som vil gi deg en hjelpende hånd.

Hjelpe til å slukke branner.

Få deg til å gråte og på nytt smile.

Gi deg uforbeholdent sannhetens ord.

Når begge har disse ord på plass,

oppstår noe som kalles et vennskap som kan tåle alt!

Ketil

Lær av solens og månens ferd over himmelen.

Du ser dem ikke hver dag eller natt, men de er der alltid.

Deres fart er konstant og det gjør dem pålitelig.

Slik er det også med det gode vennskap:-)

Ketil

Hendene

Av all den glede dagen kan gi er en vennehånd som blir rakt ut i kjærlighet til vennskapet.

Det skaper en fysisk kontakt som gjør at ord ikke trenger å bli sagt.

En vennehånd er som et smil og at du bryr deg.

Denne lenken kan bli så sterk som det hardeste metall

 og jage bort alle mørke og vonde tanker.

Det vil skape en ny indre glød for begge.

Så rekk ut din hånd og jeg min, og sammen står vi imot de verste stormer.

Ketil

I enden av regnbuen finnes det en skattekiste. For meg er det bortkastet energi å løpe etter regnbuens ende, for jeg finner mine skatter i all regnbuens farger blant mine venner🙂

Det finnes en rose hvit som snø,den kan aldri visne,den kan aldri dø. Denne rosen kjenner du igjen og evig vennskap heter den!!!!!!

Skapelsen av bokstavene skapte ordene,

og av de bilder og inntrykk du opplevde,

ble ordene satt i system av dine tanker.

Selv om dine tanker er i kaos,

så blir det skapt ord og setninger,

som ikke alltid er lett å tyde for andre.

Men en venn som kjenner deg godt,

tolker dine ord og setning ut fra det mennesket du er!

Ketil

Noen dager er som en mørketid som aldri tar slutt,

ikke et lysglimt å se.

Kroppen kjennes tung og skrittene usikre.

Du svelger den klumpen som vokser i halsen

og sier minst mulig for å skjule din gråtkvalte stemme.

Du skjuler alle spor av den smerte du kjenner i ditt indre.

Du tar på deg en maske og begir deg ut på veien.

Men kanskje møter du en vennlig sjel.

Kanskje er det en som spør: "Hvordan er det med deg idag?"

Eller ei hånd som tar din og klemmer forsiktig i stum forståelse.

Det kan være det som trengs.

Men den den beste medisinen når dagen er skikkelig tung,

er vel to armer som favner rundt din skjøre kropp

og lar ditt hode få hvile på en skulder.

La oss se oss omkring og ta vare på hverandre.

Det er bedre med en klem, et varmt smil eller et vennlig ord for mye

enn bare en overflatisk kontakt!

Ketil

Mange ord og tanker har blitt delt.

Mange gode minner sitter som limt.

Men når helsa svikter og det, kjære venner,

skjer nok alle av og til,

da er det du håper og tror

at alle forstår at vennskapet

er så viktig for oss alle.

Et besøk vil bedre dagen.

Et smil skaper det solskinn du trenger.

Selv et hei eller god bedring

kan spre varme og glede.

Er det ikke slike venner vi vil ha?

Ketil

Det finnes mange mirakler og en av dem

er det som kalles vennskap

som slår rot i hjertet.

Du vet ikke hvordan det skjer

eller når det oppstår,

heller ikke hvorfor.

Men den lykke det bringer deg

gir noe helt spesielt.

Du vil innse at vennskap

er ett av livets mest dyrbare gaver

og må behandles med varsomhet.
Ketil

Til en meget god venn

I et uoppmerksomt øyeblikk åpnet den innerste branndøra seg på klem og noen ord smatt ut:

TIL EN MEGET GOD VENN!

La meg få holde din hånd,

det trenger ikke å være lenge.

La meg få kjenne en etterlengtet trygghet.

Den tryggheten som kan gi meg fred.

Å få kjenne kroppen falle til ro

og får den hvile den trenger.

Kjenne kraften vende tilbake

og likeså det humør og latter

som har ligget brakk.

Er du klar til dette,

vil du oppleve å få bli kjent med

den  rikdom som denne kropp inneholder.

La meg få oppleve dette noen år

før den store hvile kommer!
Ketil

Hvor godt hadde det ikke vært og hatt ei hånd å holde i og fått lov til å si: Idag har jeg det ikke bra!
Fått lov til å vise tårene som triller nedover kinnet og fått noen gode ord.
Men også kunne tatt noen inntil seg og gitt denne litt trøst og trygghet.

Jeg har i mine leveår mistet og støtt ifra meg venner, men etter Facebook kom inn i bildet har jeg fått tilbake gamle og møtt nye venner.
Noen av dem har jeg blitt skikkelig god venn med. Andre ligger i vokstfasen. Alt er så trygt på nettet.
Jeg lurer på hvordan det blir hvis jeg noen gang møter dem.
Blir jeg stum? Trekker jeg meg?
Kommer jeg til å våge ?

Stolene

To stoler står der ned ved strandkanten.

De står tett og det må de også gjøre.

Nå er de nymalte for tidens tann hadde slitt

bort som de navn som sto skrevet der.

På den ene står mitt navn,

den andre er navnløs.

Hvem tør eller våger å sitte der,

for til det stilles det krav.

Det kreves at du er villig til å dele det gode og vonde.

Det kreves at du både lytter og taler,

og kan forstå de bakenforliggende meninger i ordene.

Du må kunne sitte der i taushet og forstå hvorfor

denne stille stund eksisterer.

Så kommer det vanskelige.

Tør eller våger jeg å slippe noen

innenfor de brannmurer jeg har skapt.

Det vil tiden vise,

for et slikt tett vennskap er noe jeg  trenger.

Dette handler ikke vel bare om meg,

men også dere andre?
Ketil

Når noen tråkker deg på tærne, si høyt AU og si ifra at det gjorde vondt.

Når noen rister på hodet og ler av det dumme du gjør bak din rygg, rist selv på hodet og le av det dem.

Når noen snakker negativt om deg og dine bak din rygg, så hev deg over dem og gå videre for de vet ikke bedre.

Når noen gnir seg i hendene og fryder seg bak din rygg når de ser at du lider og har det vondt, prøv å tilgi dem for de har mistet en viktig del av seg selv. Nemlig respekten for andre mennesker!!

Det beste da er å la de seile sin egen sjø, for de fortjener ikke ditt vennskap!

I blant en stor venneflokk finner vi av og til noen spesielle mennesker. Noen som virkelig lytter og kan lese mellom linjene og som kommer med innspill og råd fra sitt eget hjerte. Bruker sine egne ord og ikke alltid det du vil høre. Disse vennene er lette å prate med og får deg til å åpne det totalt på godt og vondt.

Jovisst er latter en god egenskap og medisin, men blant disse vennene er også tårer en del av vennskapet.

Har dere slike venner, så ta vare på dem, for de vokser ikke på trær.

Svanene kommer med sommeren, men drives bort av høstens kulde.. På samme måte er falske venner med oss i livets godvær, men så snart de aner ulykkens vinter, forsvinner de...!!

Venn - Vennskap

Venn - vennskap. Hm!  Smaker på ordene for å kjenne hvordan de smaker. Tror ikke de smaker som sånn før. Litt besk liksom, ganske ubestemmelig.
Har disse ordene samme betydning nå i våre dager? Har den digitale verden og mobiltelefonen overtatt?
Jeg mener de har mistet litt av sin betydning. Det er så veldig lett å si at man er venn med noen. Men det å være venn med noen krever. Det krever at en tar kontakt. Jeg har flere ganger strakt ut en hånd og fått et sånt "en gang så..."
Det er ikke godt nok for meg. Kanskje folk er redd at en ensom mann har baktanker. Jeg har hatt kvinnelige venner i nesten hele min oppvekst. Hadde vel av og til tanker om noe mere enn bare vennskap noen ganger, men ble bare med tanken.
Får vel prøve flere ganger da. Håpet kan ikke slukkes.

Hvorfor?

Hadde en skogstur og som vanlig kommer tankene sigende. Tanken som trengte seg frem først i køen og var sterkest var: "Hvorfor har jeg ingen venner, virkelig nære venner?"
Det ble så jeg nesten stoppet opp, ja, hvorfor? Svaret kom ganske fort. Venner vokser ikke på trær og kan plukkes. Og de kommer ikke på døra og spør om de får være min venn. Vi gjorde vel det når vi vr små, men ikke som voksen.
Spørsmålet ble omstillt i mitt hode og ble som følger: "Hvorfor lar jeg ingen bli min nære venn?"
La noen komme innenfor sikkerhetssonen, skummelt. Hvorfor det? Hva er det egentlig jeg er redd for?
Etterhvert som turen ble lengere og tankene fikk spinne, ble det mange forslag.
Er det at jeg er redd for å bli avvist, redd for å bli for intens og misforstått, redselen for å høres dum ut? Hva skal vi snakke om?
Men som jeg sier til meg selv: Er det ikke bare å være seg selv, la praten komme av seg selv? Ikke sikkert det er nødvendig å prate hele tiden heller.

Virkelige venner

Virkelige venner bør kunne se mennesket bak fasaden. Har man virkelig lyst til å være venn med noen som har en avvisende fasade, så tror jeg at hvis man prøver hardt nok så åpner det seg en dør. Alle ønsker seg venner.
Nå har jeg fått bekreftet en venn som jeg setter umåtelig stor pris på. Oppførte meg vel som en "fjortis", men jeg er avhengig av bekreftelse på det jeg gjør.
Denne vennen er en person som jeg har hatt en del samtaler med og når jeg føler at kjemien er til stede, er valget enkelt.
Men så kommer tanken; hvordan skal jeg bruke denne vennen. Ja, jeg skriver bruke, for jeg finner ikke annet ord. Hvor mye skal jeg åpne meg uten at det går utover vennskapet.

Til en spesiell venn

Dette er til et menneske jeg setter stor pris på Har ikke kjent henne lenge, men jeg føler at jeg kan prate rett fra mitt hjerte.
Du er et av de mest omtenksomme mennesker jeg kjenner.
Ditt lyse syn på livet, at du har tid og bryr deg,
er noe jeg setter umåtelig stor pris på.
Du har evner å få andre til å føle seg glad og trygg
og trenger noen litt ekstra oppmuntring og støøte, er du straks på pletten.
Jeg sender deg mine kjærligste tanker, og takker for den omtenksomhet
og hengivenhet du har vist.
Takk for at du har gjort livet mitt rikere!
R. Cusick

NÆRHET

Å prate med en venn er som å tenke høyt. Vennskap er som et skyggefullt tre som gir ly. En tvillingsjel i gode og onde dager.
Et virkelig vennskap trenger ingen ord. Kan sitte sammen i taushet og likevel kjenne vennskapets nærhet. Noen ganger kan man tenke likt uten et ord.
Man må skille mellom venner og mennesker man kjenner. I en verden full av bekjente kan vi bare ha få virkelige venner. Da er det viktig å vite hvem som er hva.

VENNSKAP

Hvis man mister ankerfestet i livet så kan vennskap være det som trengs for å komme tilbake til havn igjen. Sammen kan man gi hverandre en ny dimensjon i livet.

Jeg
lengter etter noen å snakke med,
noen å være svak sammen med,
noen å være sterk sammen med,
noen å bli godtatt av,
noen å gi forståelse til,
noen å få hjelp av,
noen å kunne hjelpe.

Marks historie

En dag ba en lærer sine elever skrive navnene på sine medstudenter ned på  to ark – de skulle sette av litt plass mellom hvert navn. Hun ba dem tenke på det beste de kunne si om hver eneste person, og skrive dette ned under den enkeltes navn. Det tok klassen resten av timen å fullføre oppgaven, og da alle forlot rommet, leverte alle inn sin oppgave.

Neste lørdag lagde læreren en liste til hver eneste elev, hvor det sto hva de andre elever hadde sagt om personen. Om mandagen ga læreren hver enkelt av elevene hennes eller hans liste. Etter kort tid smilte alle elevene. ‘Virkelig’ hørte hun bli hvisket. ‘Jeg visste ikke at jeg betydde så mye for noen’, og ‘Jeg visste
ikke at de andre liker meg så mye’, var de fleste kommentarene.

Ingen nevnte senere disse listene. Hun visste ikke om de viste eller diskuterte listene med
foreldre sine, men det betydde ikke noe. Oppgaven hadde hatt effekten hun ønsket. Elevene var tilfredse med seg selv og hverandre. Gruppen arbeidet videre.

Mange år senere ble en av elevene drept i Vietnam, og læreren deltok i begravelsen. Hun hadde aldri før sett en militærperson død i en kiste. Han så fin og voksen ut. Kirken var fylt med vennene
hans, og en etter en gikk de alle en siste gang forbi kisten. Læreren var den siste som velsignet den døde i kisten.

Mens hun står der kommer en av soldatene som var med å bære kisten bort til henne. ‘Var du Marks matematikklærer?’ Hun nikket ‘ja.’ Så sa han: ‘Mark snakket mye om deg’.

Etter begravelsen deltok de fleste av Marks tidligere klassekamerater i en sammenkomst. Marks mor og far var også der, helt tydelig ville de gjerne snakke med hans tidligere lærer. ‘Vi vil gjerne vise deg noe’ sa hans far, mens han tok lommeboken sin opp av lommen. ‘De fant dette på Mark, da han ble drept. Vi tenkte at du ville gjenkjenne dette’.

Faren brettet forsiktig ut to papirstykker, papir som tydelig var blitt tapet sammen på grunn av slitasje av de mange gangene det hadde vært brettet sammen. Læreren visste uten å se papiret at det var det samme papiret som hun hadde skrevet på alle de fine tingene som kameratene hadde sagt om Mark.

‘Tusen takk fordi du gjorde dette’ sa Marks mor. ‘Som du kan se, satte Mark det meget høyt.’ Alle Marks kamerater samles omkring henne. Charlie smilte skjevt og sa, ‘jeg har også fortsatt min liste, den ligger øverst på skrivebordet mitt hjemme.’ Chucks hustru tilføyde, ‘Chuck ba spesielt om at dette ble limt
inn i bryllupsalbumet vårt.’ ‘Jeg har også mitt, det er i dagboka mi’ sa Marilyn. Så tok Vicky, en annen klassekamerat, fram sin lommebok og viste sin slitte liste frem for gruppen, og sa stolt: ‘Jeg har det alltid med meg, jeg tror vi alle har gjemt på lista vår.’

Da satte læreren seg endelig ned og gråt. Hun gråt for Mark og for alle hans venner som aldri ville se ham igjen. De fleste mennesker i dag oppfører seg som om de har glemt at livet en dag stopper. Ingen av oss vet når denne dagen kommer. Så vær så snill , fortell menneskene du setter pris på og synes om, at
de er spesielle og viktige. Fortell dem det før det er for sent!

Til ettertanke

Til ettertanke

En dag, når jeg var ny på ungdomsskolen, så jeg en gutt fra min klasse som var på vei hjem fra skolen. Han het Jonas. Det så ut som han bar alle bøkene sine. Jeg tenkte for meg selv, hvorfor vil noen ta alle bøkene med seg hjem på en fredag? Han må virkelig være en nerd. Jeg hadde planlagt en ganske fin helg (fest og spille fotballkamp med vennene mine i morgen ettermiddag), så jeg ristet på hue og gikk videre.

Når jeg gikk der, så jeg en gjeng med gutter, som kom løpende mot ham. De løp på ham, slo alle bøkene ut av hendene hans, og sparket beina vekk under ham så han landet rett i søla. Brillene hans for av ham og jeg så de landet ca ett par meter i fra ham. Han så opp og jeg så en forferdelig tristhet i øynene hans. Jeg følte virkelig synd på ham, så jeg løp bort til ham. Mens han krøp rundt for å finne brillene sine, så jeg tårer i øynene hans. Når jeg gav brillene til ham, sa jeg; De der typene der er noen tullinger. De skulle hatt juling! Han så på meg og sa; Hei, takk! Det var et stort smil i ansiktet hans. Jeg hjalp ham med å plukke opp bøkene hans, og spurte ham hvor han bodde. Det viste seg at han bodde jo i nærheten av meg så jeg spurte ham hvorfor jeg ikke hadde sett ham før. Han fortalte at han hadde gått på en privatskole frem til nå. Jeg ville aldri hengt sammen med noen fra en privatskole før. Vi pratet hele veien hjem, og jeg bar bøkene hans. Han viste seg faktisk å være en ganske kul type. Jeg spurte ham om han ville være med å spille fotball på lørdag med meg og vennene mine. Han sa ja. Vi holdt sammen hele helgen, og jo mer jeg ble kjent med ham, jo mer likte jeg ham. Vennene mine synes det samme. Mandag morgen kom, og der var Jonas igjen med sin svære stabel med bøker. Jeg stoppet ham og sa,
For en type du er, du kommer til å bygge noen svære muskler med den svære stabelen med bøker med deg hver dag!
Han bare lo, og gav meg halvparten av bøkene.

I løpet av de neste 3 årene ble Jonas og jeg bestevenner. Når vi var i avgangsklassen, og drev å funderte på videregående, bestemte Jonas seg for å gå allmennfag, mens jeg tenkte på handelsgym. Jeg visste at vi alltid ville være venner, og avstandene imellom oss ville aldri bli et problem. Han ville bli lege, og jeg tenkte på bedriftsøkonomi og å satse på fotballen. Jonas var den som utmerket seg i vår klasse. Jeg ertet ham stadig vekk om at han var en nerd.
Han var nødt til å forberede en tale for avslutningen på skolen. Jeg var så glad det ikke var meg som måtte gå opp på podiet å tale.

På avslutningsdagen, så jeg Jonas, han så flott ut.
Han var en av de gutta som virkelig fant seg selv i løpet av ungdomsskolen. Han var gjennomført og så faktisk stilig ut med briller. Han hadde med flere jenter å gjøre enn meg, og jentene elsket ham. Uh! Noen ganger var jeg virkelig sjalu.
I dag var en av de dagene. Jeg kunne se at han var nervøs i forbindelse med talen han skulle holde. Så jeg gav han et klapp på skulderen og sa;
hallo tøffing, dette blir kjempebra!
Han så på meg med en av disse blikkene (et virkelig takknemlig et), og smilte.Takk! sa han.
Når han begynte talen, renset han stemmen, og begynte.

Avslutningsdagen er en dag som er til å takke dem som har hjulpet deg gjennom disse tøffe årene. Dine foreldre, dine lærere, dine slektninger, kanskje en trener, men aller mest….dine venner. Jeg er her for å fortelle at det å være en venn for noen, er den største gave du kan gi dem. Jeg skal fortelle dere en historie.
Jeg så da på min venn med vantro når han stod der å fortalte historien om den første dagen vi møttes. Han hadde planlagt å ta livet av seg selv den helgen. Han foralte om hvordan han hadde ryddet ut av skapet sitt på skolen, så moren skulle slippe å gjøre det etterpå, og at han bar bøkene hjem. Han så direkte på meg, og gav meg et lite smil. Heldigvis, og i takknemlighet ble jeg reddet. Min venn reddet meg fra å gjøre det mest ufattelige. Jeg hørte et gisp ut blant mengden av folk, når den stilige, populære gutten fortalte om sitt svakeste øyeblikk. Jeg så hans far og mor så på meg med det samme takknemlige smil.
Ikke før i dette øyeblikk skjønte jeg dybden av dette.

Aldri undervurder kraften i dine handlinger. Med en liten gest kan du forandre en annens liv. Til det bedre, eller verre. Vi er alle gitt å kunne påvirke hverandre på en eller annen måte.
Se etter det gode hos andre!

Du har nå to muligheter;
1) Fortell denne historien videre til andre, eller
2) Glem det, og oppfør deg som om det ikke rørte ved dine følelser.

Som du kan se tok jeg valg nr 1.
Husk alltid;

VENNER ER ENGLER SOM REISER OSS OPP PÅ BEINA NÅR VÅRE VINGER HAR PROBLEMER MED Å HUSKE HVORDAN DE SKAL FLY !

VEIEN

  Livet er som en reise
Vi kan vandre langs en sti
sammen med venner,
og så komme til et veikryss
der hver av oss må velge
den vei som er den riktige
for hver enkelt av oss.
Av og til oppdager vi kanskje at vi vandrer
alene på stien,
men ett sted på veien
finner vi nye venner
å vandre sammen med.
Venner vi kan elske,
venner vi kan vokse sammen med,
venner vi kan dele med.
Livets vei har mange veikryss,
og ved hvert av dem er det vanskelig
å si farvel og gå vår spesielle vei,
å velge den retning som er riktig
for den enkelte av oss.
Men minnene fra vår felles fortid
vil alltid være der,
og der er alltid muligheter
for at våre veier vil krysses igjen
Donna Yee

Hva er en venn?

Hva er en venn? Det skal jeg fortelle deg. Det er noen som du tør være deg selv sammen med. Din sjel kan være naken sammen med han.
Han vil ikke ha deg bedre eller verre. Når du er sammen med din venn kjennes det som er erklært uskyldig. Du trenger ikke være på vakt.
Du kan si det du tenker, så lenge det virkelig er deg.
Han forstår de motsetningene i din natur som leder andre til å misforstå deg.
Sammen med han puster du fritt. Du kan erkjenne dine små stoltheter og dumheter. Ved at du erkjenner dem for han, blir de borte, oppløst på den hvite sjøen av hans lojalitet. Han forstår.
Du trenger ikke være forsiktig.
Best av alt kan du være still sammen med han. Det gjør ikke noe. Han liker deg og forstår. Du kan gråte, være syndig, le og be med han. I alt og under alt, han ser, kjenner og elsker deg. Hva er en venn?
Jeg gjentar, det er noen som du tør være deg selv sammen med.

C. Raymond Beran.

Elsker du meg?

Du sier at du elsker meg, men du viser det ikke bestandig.
I starten kunne du ikke gjøre nok for meg.
Nå ser det ut til at du tar meg for gitt.
Enkelte dager lurer jeg på om jeg betyr noe for deg.

Når jeg er borte, vil du kanskje verdsette alt det jeg gjorde for deg.
Jeg sørger for maten du får på bordet, for de rene skjortene dine,
for at barna dine har det godt....og for tusen andre ting som du
ønsker og trenger.
Uten meg ville du ikke engang hatt bil.

Jeg har tiet og ventet for å se hvor lenge det ville ta før
du innså hvor mye jeg egentlig betydde for deg.

Ha omsorg for meg og ta godt vare for meg,
så vil jeg fortsette å ta vare på deg.

Hvem er jeg??
JEG ER ARBEIDSPLASSEN DIN.

Bekreftelse

Inn imellom begynner jeg å føle meg fortapt.
Særlig når jeg begynner  å tenke tilbake på
hvor vi har vært og når jeg begynner å lure
på hvor vi skal.

Nå og da trenger jeg noe fra deg
som jeg ikke alltid får....
Jeg ønsker bare at vi skulle prate litt mer
og røre hverandre litt mer.

Det er mange ganger jeg har bruk for
en betryggende omfavnelse og smilet som jeg elsker å se.
Bare som et lite tegn av og til på at du fremdeles
er lykkelig sammen med meg.

Jeg ber ikke om mye
bare nok til å vite
fra tid til annen
at jeg betyr noe.

For bare det å vite det betyr alt i verden for meg.
A. Rogers

Vennskap har ingen aldersbegrensninger, bare ulike nivåer.

Vennskap er som en skattekiste:
Du kan ikke hente mer ut av den
enn du putter oppi.