På en landsens skole kom en gutt for sent til første timen en dag, og læreren spurte etter årsaken. Gutten fortalte at det var kommet en kalv hjemme hos dem på gården.

"Det var da hyggelig. Hvordan så den ut, da?" spurte læreren.

"Hæn far sa at'n var akkurat som en sambygding i fylla. Hæn var sjanglin og våt kring mulen, og så stødd'n sæ bortåt en vegg og sa mu," fortalte gutten.

Han Ola kom oppkavet inn i redaksjonen til lokalavisa:

"Skriv, skriv," peste han, "det har hendt nåe forfærdelig, nei nåe foronderlig hos mæ i natt. Kjærringa har fått tvellinga, kua har fått kalv, grispurka trætten grisonga og katta har kvisla ei heil kørj med kattonger. Fort døkk og skriv. Det er bærre mæ som ittnå hat fått......"

S7S Thalatta var etter skipperens beregninger ikke så langt unna bestemmelsesstedet, ei havn i fjordene vestpå. Det var tjukk tåke og dårlig sikt. Skipperen var nervøs og ropte til utkikken:

"Ser du land, Olsen?"

"Nei, men vi kan ikke være langt unna, for det sitter ei geit oppå klyverbommen," svarte utkikken.

De skulle ha seg nytt kirkeorgel i en liten bygd, og de ble enige om å stelle til en utlodning for å få inn penger til det. En av de største bondene ga en hest som gevinst, og hvert lodd kostet en krone.

Da de var kommet så langt som til trekningen, fikk de beskjed om at hesten var død, for det var en rent så gammelt hest. Hva skulle de gjøre? De grublet vel og lenge, men så fant en av dem løsningen:

"Vi fortar trekningen likevel, og den som vinner hesten får tilbake krona!"

En tørst kar gikk innom distrikslegen en dag og klaget over at han var så frossen av seg, både innomhus og utomhus, så han ba om noe å varme seg på.

Jo, legen skrev ut en resept, og tørstingen strøk rett til apoteket. Der studerte farmasøyten resepten og ristet på hodet.

"De er nok kommet feil, De."

"Åssen da?"

"Her står det at De skal ha en hektoliter koks!"

To eldre damer kom i heftig disputt om vinduet skulle være åpent eller lukket i jernbanekupéen. De tilkalte konduktøren.

"Blir vinduet stående åpent, pådrar jeg meg straks lungebetennelse. Ja, jeg kan dø av det!" sa den ene.

"Lukkes det, får jeg ikke luft, og jeg blir kvalt!" sa den andre.

Konduktøren visste ikke sin arme råd, men så brøt en irritert medpassasjer inn:

"Jeg foreslår at vi først holder vinduet åpent til den ene kreperer av det, hvoretter vi lukker det og får kvalt den andre. Så blir det endelig fred å få!"

En mann fra Li var på Namsos-tur og gikk til frisøren for å bli klippet. Det hadde nylig stått mye i avisene om at gaupe og bjørn rev sauer i Li.

"Dokk har mye udyr oppi Li, sjer æ," konverserte frisøren mens han holdt på med håret.

"Jaså.....ja, sjer du nå'n, så kværk dæm og hold kjæft med det," sa Libyggen.

Det hendte på kino. En dame mistet lommetørkleet sitt midt i fanget på en herre som satt siden av henne. Flau våget hun ikke ta det opp. Men så fikk herren øye på det selv, og skyndsomt dyttet han det innenfor.

Det var sommer og det var ny hattemote, en med masse blomster på. Så var det en frue som var i byen og kjøpte seg hatt med denne overveldende blomsterstasen. Like etterpå måtte hun i en begravelse, men for ikke å vekke oppmerksomhet, tok hun av seg hatten og la den i våpenhuset før hun gikk inn i kirken og satte seg.Litt etter får hun se kirketjeneren komme oppover midtgangen, bærende hatten framfor seg som en krans.

Han Anton skomaker låg på sitt siste, og han hadde besøk av han Per skredder.

"Du kjem fel tel begravelsen,Per?" spurte skomakeren.

"Je får fel det, men je har ittno å ha på meg," sa skredderen.

"Det er itte så nøye, je ska itte ha så mye på meg, je hell," sa Anton skomaker.

Vesle Per var med sin mor på kunstutstilling. De stanset foran et nonfigurativt maleri, og Per spurte: "Hva er det for noe, mamma?"

"Det skal forestille en rytter på sin hest," svarte moren.

"Åffer gjør det ikke det da?" sa Per.

En gammel kårkone lå sjuk i femte veka. Men sjøl trudde hu itte hu var noe større sjuk. Det var bærre det at hu klarte itte å holde seg oppe. Svakere ble'a og doktoren var der stadig, men hu lesst som det itte var noe fare med'a.

Da ble det travlere omkring'a. Slektninger og gamle venner hu itte hadde sett på den tid hu kunne minnes, kom for å sjå tel'a. Da ble'a fælen og sa: "Je må nå vara rættelig klein likevæl. je."

En hushjelp var inne i en parfymebutikk for å kjøpe leppestift til sin frue, og hun skulle ha usedvanlig mange.

"Det var da svært så meget fruen bruker av den sort," sa ekspeditrisen.

"Ja, men så går kjeften på'a som smurt au," svarte hushjelpa.

Doktoren ga den gamle giktbrudne kjerringa en resept: "Gni deg med dette tre ganger om dagen i tre dager."

Neste dagen kom kjerringa tilbake og ba om en ny resept.

"Men du hadde jo nok for tre dager på den du fikk i går!"

Kjerringa dro frem den fillete resepten: "Her ser du selv. Det er så dårlig papir i den at den holdt bare en gang!"

Han Even hadde avertert hytte til leie, og nå var det en interessert som ringte.

"Om det er je som skal leie ut sportshytte? Ja, det e det," svarte'n Even. "Om det e WC inne? Å meine du med det? Do, seie du......nei, det e det da itte inne. Om det e veranda? For at dere kan sitte ute å spise, seie du? Nei, det e det da itte."

Telefonrøret ble lagt på.

"Jasså, det blei ittno ta dom?" sa kjerringa hass Even.

"Nei, slike følk som vil eta ute og drite inne, kæin det væra det samma med," sa'n Even.

Hansen hadde akkurat flyttet inn i en ny tomannsbolig, vertikalt bygget. Og en kveld han drev på med å henge opp bilder på veggen, kom naboen inn. Hansen ba om unnskyldning for spikerslåingen såpass sent på døgnet.

"Å, det gjør ingenting," sa naboen, "jeg vil bare høre om De har noe imot at jeg henger opp et bilder på andre enden av spikeren Deres?"

Han Krestoffer hadde vært i byen og på teater, og da han kom hjem var det særlig teaterstykket kjerringa var interessert i.

"Åssen gikk det i det støkket, da," spurte hu.

"Nei, åssen det gikk, det fekk je itte sjå. Det var to akter, og så sto det i programmet at andre akta foregikk en uke seinere, og du veit je kunne itte bli i byn så lenge," sa'n Krestoffer.

En oppkjøper av antikviteter var innom en gård der de hadde en gammel golvklokke, et Totenur.

"Hvor gammel er klokka?" spurte han gubben i huset.

"Nei, å gammal den er veit je itte, men den er iællfæll så gammal at skuggen på pendelen har gnagi høl ti bakveggen på'a," sa gubben.

"Var det itte forargelig åssen han Mons i Lia snorka i kjerka i dag?"

"Joho, han vækte vårs alle i hop."

En eldre kvinnesaksfrøken var en gang på reise med en lastebåt. En dag kom hun i diskusjon med båtsmannen om denne sjømannsskikken med å kalle skip ved kvinnenavn.

"Og se nå bare når et nytt skip gjør sin første reis, da kaller dere det jomfrutur! Det er rett og slett en nedverdigelse av kvinnen!" argumenterte hun forarget.

Båtsmannen funderte litt på dette, men så kom det: "Jo, ser De, da denne dama vi nå er ombord i gjorde sin første tur, så gikk ho til Spania og lasta appelsiner, og på nedovertur var ho jomfru, skjønner De! Men hjemover? Hjemover var ho befrukta!"

Han Salve hadde det med å gå på kirkegården hver julekveld. Der tente han et lys og satte det på graven til far sin. Trakk så opp en halvflaske og skjenket i to glass. Satt der utover kvelden og småpratet med faren sin til flaska ble tom.

"Ja, ja, nå må jeg nok rusle hjem, jeg, far, så får du ha takk for nå, og så får du slokke lyset sjøl."

Til konfirmasjonsforberedelsene var det en gutt som het Ole, og som presten syntes var litt for sleivete til å svare for seg.

"Du er en sleivkjeft du, Ole!" sa presten harm.

"Dæ æ ittno rart i dæ," svarte Ole, "for vi æ tolv syskjen heme, og så har vi bærre ølløv skjeer, og da lyt je bruke sleiva, je."

Det kom en kar inn hos kremmer'n og forlangte: "Je ska ha ett kilo og en hekto gjær, for kjerringa skal bake au."

Det var en liten bygd inne i en fjord langt nordpå. Den tid var kommet at de hadde fått seg ny brygge, og en båt drevet med damp var for første gang på vei inn fjorden. Og da denne "Lokalen", som den het, kom rykende inn til brygga, var det en av gammelkara som sa: "Æ har sett dæm har rodd sæ inn, og æ har sett dæm har seil sæ inn, men at dæm kunne "kok" sæ inn, det e ikke te å tru."

Under en skilsmissesak sa dommeren til ektemannen at hustruen hadde klaget over at han ikke hadde sagt et ord til henne på over et halvt år.

"Er dette sant?"

"Ja, jeg torde ikke avbryte henne," svarte mannen.

Det var en sedelighetsapostel som reiste rundt i bygdene og holdt foredrag om kampen mot synden. Han henvendte seg sårlig til den mannlige ungdom og sa: "Er dere ute på veien en lørdagskveld, og dere møter en kvinne, og dere kjenner den onde trang - da gir jeg dere dette råd: Hopp over skigarden og løp opp den nærmeste bratte bakken, og jeg garanterer dere, når dere så står der på toppen og skuer utover; da er den onde lyst overvunnet. Dere er seierherrer!"

Nå var denne forkynneren naturligvis ungkar, men et par år senere hadde han fått giftering på seg. Og da var det en av de gamle tilhørerne som traff på ham og sa: "Du vart fuill lei tå å fly motbakkjan du óg, kan eg tenkje!"

Gamle Gurine lå syk på det siste. En dag hun kjente seg litt bedre, ga hun beskjed om hvordan det skulle ordnes ved begravelsen hennes.

"Hu Sørine får koke. Berte og Gunda ska varte opp, og er je itte verre den dagen enn je er i dag, kan je vel hjelpe tel litt sjøl au," sa hun.

"Dykk må aldri gløyma at det finst høve i livet då berre eit lite feilsteg kan få leie fylgjer. Kan nokon neme eit døme?" sa presten under konfirmasjonsforberedelsene.

"Ja, dersom vi trør på gasspedalen i staden for bremsen," svarte han Lars.

På 80-årsdagen til hass Gammel-Krestjan kom det en journalist ifra Totenbla for å intervjue'n. Bæst som dom satt der å prate, sporte journalisten om'n Krestjan hadde vøri gift no'n gong.

"Gift, nei!" sa'n Gammel-Krestjan, "men je har sliti mye vondt likavæl."

Hver bidige fredag kom han Ola hjem til kona med lønningsposen som han sjøl aldri fikk bruke en øre av. Men en fredag hendte det store; han spurte om å få tomposen.

"Hva skal du med den?" spurte kona.

"Jeg skal bare blåse'n opp og smelle'n," svarte Ola.

Det var en prest som var implisert i en arvesak og under saken kom han i disputt med motpartens sakfører. Det forelå to testamenter i saken, et eldre og et av nyere dato. Men presten ville ikke godkjenne noen av testamentene. Til sist brast det for juristen: "Maken til prest! Han tror jo hverken på det gamle eller det nye testamentet!"

Det var i ei bygd nordpå. Presten og klokkeren var blitt uenige. En søndag møttes de på vei til kirken. De hilste på hverandre og gikk i lag til kirka, men så kom det et skikkelig regnskyll. Presten klaga over hvor våt han ble. Da sa klokkeren: "Å, dæ e no ikkje værst før dæ. Dubruka no å bli tørr når du kjæm på preikestol'n."

Det var en skomaker som hadde glemt å sæle et par sko til en frue til rett tid, og hun brukte forferdelig grov kjeft på ham for det. Skomakeren satt stillferdig og hørte på, men da hun endelig måtte trekke pusten, sa han: "Når De går slik forbi, får De stikke innom igjen, da, for det er så hyggelig når folk slår av en prat."

"Du slår jo spiker'n i som et lyn," sa snekkermesteren til læregutten.

"Å, en får se tel å få arbe' unna," svarte læregutten stolt.

"Det var itte akkurat det je mente, men du veit et lyn slår aldri ned to ganger på samme stedet," sa mesteren.