De mennesker som står deg nærmest i livet er din innerste krets. Det er de som står deg bi i gode og, ikke minst, vonde dager.
Tar man dem som en selvfølge kan man våkne opp en dag og befinne seg omgitt av kun bekjente, som holder en viss avstand.
Nei, sett pris på din innerste krets og plei den med omhu og flid, og du vil være omgitt av mennesker som aldri svikter om ting går galt, og som er med å skape en indre og ytre trygghet.
Ketil

Lik vannets rolige strøm kan vi mennesker også følge strømmen; godt synlig eller inne i skyggene. Det kan være ganske så trygt og godt å bare følge denne rolige strøm; slippe å ta veivalgene alene. 
Eller man kan velge å gå sine egne stier, forsere de hindringer man møter alene og ta sjansen på at man er på riktig vei. Det kan være ganske så krevende og slitsomt å ta seg frem på denne måten, men også givende..........etterpå. 

Ketil

En bølge av fordømmelse og onde ord kommer;

Nå skal noen virkelig bli slått overende og oversvømt.

Man skal ikke være dårligere og kaster seg uti mengden;

ingen tanker om den som får svi.

En ny bølge kommer, fylt med medfølelse og sympati.

Noen holder på å drukne og trenger hjelp.

På nytt slenger man seg uti den store mengde;

uten tanke på at man var selv deltager i forrige bølge;

den som slo overende og oversvømte.

Kanskje bør man tenke seg grundig om før man kaster seg uti;

velge den bølge som skaper oppdrift og fremdrift

fremfor den som slår overende og oversvømmer.

Ketil

Slitt og gjengrodd,
virker så ugjestmild;
men den som våger
og søker bak,
kan bli overrasket,
finner kanskje en perle.
Lik noen mennesker
du møter.
Ketil

Sa det så rolig og forsiktig.

Ingen hørte.

Skrev det med tydelige bokstaver.

Ingen leste.

Skrev det med tårer.

Ingen forsto.

Skrev det i blod.

De vendte ryggen til.

Hvor er disse fantastiske medmennesker,

som de gir uttrykk for å være,

når man trenger noen til å lytte

til å forstå.

Ketil

En flott fasade

mange liker.

Åpner døra;

hva finner man?

I noen tilfeller

mugg og råte.

Det ytre stemmer

ikke alltid

med det indre.

Tilstandsrapport

skulle kanskje

etterspørres oftere;

eller henges på døra.

Ketil

Enkelte mennesker strutter av selvsikkerhet/tillit,

og gir gladelig uttrykk for det.

Noen plages også med dette kalt ydmykhet.

Sannheten er at disse gjør meg usikker, men.....

kjenner et snev av misunnelse vokse,

før jeg tar meg sammen og tenker:

"Er de virkelige.......eller er det bare en fasade

for å skjule en usikkerhet?

Er de alltid slik.........når de er ute på tynn is også?"

Det er ihvertfall ikke jeg.

Da går jeg varsom med ydmyke skritt,

for man vet jo aldri om man faller gjennom.

© Ketil 05.02.2013

I blant hører, leser, ser du  ting

som trollbinder…….går rett i hjertet.

Du gjemmer det og tar det frem etter behov.

Av og til møter du, i blant mange, et menneske 

som treffer deg rett i sjela……og hjertet;

ikke av kjærlighet, men av en uforklarlig følelse av samhørighet.

Ofte blir det med følelsen uten videre oppfølging,

men det bosetter seg dypt inni deg og skaper en glede.

Slike opplevelser løfter og holder deg oppe……..lenge.

©Ketil 02.02.2013

Bak fasade og ord finnes et menneske.

Det bor i oss alle.

Ikke alle ser det, ikke alle vet det.

Godt gjemt og meget privat

lever det sitt eget liv.

Ingen kommer uinnbudt dit.

Skulle man være så heldig,

er varsomhet, ærlighet og respekt

i høysetet.

Dette mennesket er utrolig sårbart,

for der blir man kjent med

det egentlig  mennesket;

og først da kan det bygges gode relasjoner.

Ketil

Man vet ikke andres smerte,

ei heller de sorger de bærer.

Et øyeblikks oppmerksomhet

kan lindre og gi et pusterom.

Dette er medmenneskers

oppgave i årets alle dager.

Ketil

Mennesker går ut og inn av ditt liv.

Noen forsvinner uten spor.

Noen legger igjen et navn.

Andre blir ei stund og fortsetter.

Så er de som virkelig setter spor.

De som utstråler en trygghet;

en trygghet som du trenger
når du selv er usikker.
Ketil

Enkelte mennesker kommer inn i ditt liv, kanskje bare tilfeldig, og spør om din hjelp. Selvsagt hjelper du til så langt du kan. Men så plutselig..........er de borte, uten forklaring eller en takk. Du står tilbake undrende.......»Hva skjedde? Gjorde jeg noe feil?»

Naiv eller ikke, men som medmenneske hjelper man den som spør!!

Du møter mange mennesker gjennom dagen,

men ingen spør: "Hvordan har du det?"

For du skjuler din mørke side

bak smil og vennlige ord.

Ketil

Ord sier ikke alltid det man føler.

Ord kan være bare.......ord.

Settes sammen på mange måter

og kan gi et underliggende budskap.

Den virkelige sannheten!

En oppmerksom mottaker kan forstå

og se mennesket bak ordene.

Ketil    

Vi voksne er så opphengte i tall; spesielt kroner og øre!

Ikke alltid på det vi selv bruker, men det andre kjøper.

«Se, naboen har kjøpt seg ny bil. Hvordan har han råd til en slik en!»

«Se på det flotte huset da! De må tjene godt.»

Hva så? Det er da ikke min sak hva andre bruker pengene på;

om de er rike eller belånt til langt over ørene.

Bedre å tenke slik som barn!

«Dæ, se på den bila da! Går sikkert i mange hundre!»

«Det huset har sikkert mange rom å leke i.»

Enkel tenking? Nei, det er det ikke, men det er bedre

å bry seg om enn å bry seg med.

Ketil 

Den som fordømmer ut fra rykter,

trekker raske slutninger

som kan gi alvorlige konsekvenser;

for den som dømmes av eller etter rykter,

må leve med dommen resten av livet.

Ketil

Positive mennesker sprer glede.

Alltid et varmt smil og et vennlig ord på lager.

Skjønner ikke hvor de tar alt ifra....... gjør du?

Skulle ønske noen ganger at det var meg......

Men ser du nærmere etter,

ser du det virkelige mennesket bak fasaden;

og det er ikke alltid positivt.

Håper disse menneskene har noen....... som

 de kan dele det negative med,

for alt må ut før eller senere...........helst før......

Og.......det er lov og ingen skam å si:

«Beklager, men jeg føler meg ikke så bra.

Idag er det jeg som trenger et varmt smil og et vennlig ord.

Kan du være så snill å gi meg det???»

Ketil

Hvor er ondskapens vugge?

Fortell meg det og jeg skal knuse den!!

En tanke som har kommet til mange.

Men en uoppnåelig drøm.....en fantasi.

Den ble skapt samtidig av skapelsen av mennesket,

sammen med  godhetens lune og trygge rede.

Ingen av dem forsvinner før mennesket er borte.

Ketil

Positive mennesker er så gode å kjenne.

Du hører dem si, på møter, på arbeid,

hjemme eller i sosiale tilstelninger,

og ser dem skrive på profiler og andre steder,

hvor flott de har det. Alt er så bra!

Men det er da jeg begynner å lure......

Hva skjuler seg egentlig bak denne positiviteten?

Ingen kan da vel ha det så bra dag etter dag,

uke etter uke......ja, år etter år.

Men.........dette har jeg ingenting noe med!!!

Passer mine egne saker og..........

gleder meg over disse positive menneskene.

Men det er lov å lure.................

Ketil

En selvfølge for meg;

en stor utfordring for en annen.

En selvfølge for en annen;

en stor utfordring for meg.

Slik vil det alltid være,

alle er vi så forskjellige.

Klarer vi å møtes på halvveien,

uansett på hvilket nivå vi befinner oss i livet,

letter det dagen for oss alle.

Ketil

At mennesker er travle er en kjensgjerning.

Men at de er så travle at de ikke har tid

til å stikke innom familie eller venner;

 eller stoppe ett par minutter for en rask prat,

tror jeg egentlig ingen er.

I så fall bør tempoet skrus ned noen hakk,

så de ikke stikker fra seg selv og andre.

Ketil

Et vakkert ytre.

Øyne blendes.

Kommer tett innpå.

Rygger......skremt!

Det indre stemmer ikke.

Helt motsatt av det ytre.

Så lett å bli lurt......

når man går etter det ytre.

Ketil

Vi framstår som de sterke her på jorden.

Hever oss over alt og andre skapninger;

men nesten hver dag dukker de opp.

Disse fristelsene som tester vår styrke;

og disse påminnelsene om.....

 hvor svake og sårbare vi egentlig er.

Hvor lett er det ikke å gi etter for fristelser

som gir snarveier til «behag og glede»........ kortvarig lykke.

Innerst inne vet vi at dette er ødeleggende,

men likevel gir vi etter og gjør oss så svake og sårbare.

Ketil

Å ferdes ute blant mennesker

som et menneske;

det er ikke alltid like lett.

Man prøver så godt man kan....

å være et helt menneske....

 blant andre mennesker.

Der er heller ikke alltid man får lov....

til å være et menneske blant mennesker.

Andre er flinke til å si: “Du er ikke som oss andre!”

Hvorfor kan vi ikke alle være mennesker.......

blant mennesker.......medmennesker.

Ketil

Mennesker søker mennesker,

det er en kjensgjerning;

nemlig behovet for å være sammen.

Blir man støtt bort, så prøver man på nytt

........og på nytt. Man finner alltid noen å være sammen med.

Så kommer timer hvor man søker ensomheten.

Det er også et behov vi alle har; det å være alene fra tid til annen.

Så lenge vi respekterer disse behov hos hverandre

er det ikke noe problem å være sammen to og to.

Ketil

Mennesker er som kunsten.....som et bilde.

Noen ganger uforståelig,

man skjønner ikke hva det vil fortelle deg;

og du vandrer videre til neste.

Andre ganger skjønner du alt,

bildet snakker til deg ,

og  du ser dybden i det.

Du får en god følelse og

dveler lenger og lar det inspirere deg.

Ketil

Siden tidens morgen har verden aldri stått stille.

Det har bare virket slik.......mange ganger.

Store og små begivenheter og katastrofer;

ufattelige og uforståelige tragedier

har fått oss til å stoppe opp.

Våre skritt har stanset og vi har stått lamslåtte;

fullstendig maktesløse.

Ettertanker og refleksjoner har tatt over.

Men likevel har livet gått videre.

Vi må aldri miste troen på våre verdier og det vi tror på.

Slå ring rundt disse og mist ikke troen på menneskeheten.

For det er oss!

Bevar kjærligheten i hjertet og vis den tydelig for alle.

Ketil

"SAMLING!"  Roper stumme stemmer,

"et nytt offer skal tas!"

Allmennhetens domstol samles.

Nådeløst skal en ny dom avsies.

Her finnes ingen forsvarere,

bare anklagere.

Rykter og sladder avgjør dommene;

skyldig er man  uansett hva bevisene viser.

Ingen tenker på hvilken skade dommen gir,

for her skal det dømmes uansett.

Dommen er udiskutabel og stående.

Blir man dømt foran denne domstol,

må man la tiden arbeide med dommen.

Kanskje en dag vil ting bli begravd eller glemt.

Ketil 

Du føler det når du kommer nærme.

En utstråling......en følelse....

noe ubestemmelig til å begynne med.

Så kjenner du det.

En kulde utstråles.

Lurer på om slike mennesker er i stand til å mota varme selv,

For de avgir en kulde som trenger seg inn og setter seg fast;

 langt inn i margen på de som kontakt i kontakt med dem. 

Ketil

Den som kjenner eller ser sannheten og godtar den

kan se sitt egentlige jeg; og andres sanne natur!

Noen går hele livet og venter;

venter på at ting skal bli bedre,

mye bedre enn nå.

Men hva er vitsen?

Venter man for lenge,

går ventetiden over......

man har ikke bedret livet,

men har brukt livet på.....

ja, nettopp venting!

Ketil

Det er så lett å kritisere andre uten å tenke på hvilke konsekvenser det får.

Det vanskeligste er selvkritikk for da vet man konsekvensene.

Og hvem vil vel kritisere seg selv når man kan kritisere andre.

Ketil

Jeg endrer meg hele tiden. Jeg er ikke den samme når jeg legger meg om kvelden, som da jeg sto opp om morgenen. Noe er nok forhåpentligvis konstant, men jeg er aldri helt den samme. Jeg utvikler kontinuerlig, i en sammenhengende prosess. Jeg lar meg påvirke av de nære omgivelsene mine og samfunnet. Samtidig har jeg selv mulighet til å påvirke.

Ser mennesker jage forbi

ville i blikket og med sammensnurpet munn.

Er de jegere? Hva er de jager?

Kan det være lykke og rikdom,

eller er det seg selv de jager.

Kanskje en jakt på en tidlig død uten lykke?

Er de jaget selv.....noen jakter på dem.

Kan det være fortiden?

Eller prøver de å flykte fra tanken som vil fortelle noe viktig;

ta det med ro. Dere kommer i mål uten jag og stress.

Det viktigste er å delta med glede,

ikke spurte hele veien med skylapper på.

Ketil

Noen mennesker sier de bryr seg,

men viser gjennom sine handlinger noe annet.

De rekker ut en hånd, men den er kald.

De ser på deg, men øynene ser gjennom deg.

De sender deg et smil, men det mangler varme.

De holder rundt deg, men armene er slappe.

Tenker disse menneskene på andre enn seg selv?

Ketil

Det å føle seg eller være sårbar kan være en ubehagelig følelse;

man blir mistenksom og varsom,

som kanskje ikke er de verste egenskaper egentlig.

Men det som er tøft, er å tørre å vise sårbarheten.

Det viser at du innehar menneskelighet;

som er en svinnende egenskap i dette samfunn vi lever i.

Vær menneskelig og vis dine følelser.

Det er godt for deg selv og de som er rundt deg.

Ketil

I hele oppveksten ble det innlært, båre hjemmefra og på skole, til å respektere andre mennesker, være snill og god mot mennesker og dyr, være høflig og ærlig. Altså god gammeldags folkeskikk.
Men etter et innholdrikt liv på godt og vondt har jeg etterhvert funnet ut at det finnes unntak fra disse egenskapene. Mennesker som har laget sine egne regler.
Enkelte mennesker gjør absolutt alt for selv å hevde seg og fremheve seg selv; enten som et offer eller som nærmest en engel uten skitt på vingene. De må være i fokus hele tiden.
Det å ha et liv i fred og harmoni virker som fremmedord for dem. De turer frem uten hensyn på hvem de tråkker ned, kritiserer, beskylder og svartmaler venner og går til angrep på alle som ikke har samme mening og tro som dem selv.
De lever et liv på usannheter og løgner.
Synes egentlig synd på slike mennesker, for jeg tror ikke de skjønner selv hvor mye skade de utretter på andre. De skjønner heller ikke at deres egen troverdighet blir ganske fort svekket. For oppegående mennesker rundt dem gjennomskuer dem etter hvert.
Hadde de brukt energien på positive ting, ville de ha kommet virkelig langt i verden.

De som finner glede i å såre andre, er mest sårbare.
De som kritiserer mest, tåler minst kritikk.
De som stadig forsvarer seg, lettest angriper.
De som snakker høyest, har minst og si.
De gjerrigste, tar lettest imot.
... ...De som lett avslører andres feil,sjelden bekjenner sine egneDe som lettest avslører andres feil, sjelden innrømmer sine egne.

Enkelte ganger slår det meg at vi mennesker kan være som øyer! Små øyer som ligger både spredt vidt omkring, men også kan ligge tett sammen. Noen øyer er bundet sammen av bruer og tunneler. Sikre forbindelser mellom øyene. Sjelden disse forbindelsen brytes. Og brytes de, så blir de reparert ganske raskt.
Så er det de øyer som kun har båtforbindelse. De er mer usikre. Avhengig av været og det kan jo være utrolig skiftende. Blir ofte brudd i forbindelsene, spesielt når øyene ligger langt ute på havet. Men der også blir det forbindelse igjen når været har lugnet.
Men langt der ute ligger noen forblåste små øyer, kun små busker er tøffe nok til å vokse der. Fugler stikker innom for å ta en hvil. Kanskje av og til kommer det en båt innom, men det er sjelden. For hva er det å se, men det er mye å se for den som vil se. Skjønnheten med de glattslipte svabergene, glatte etter all sjøen som har vasket over dem i tidenes løp. Disse øyene nekter å la seg kue av vær og vind. Av og til er det bare en liten del som stikker opp over bølgene, men å gi opp; nei! Gir fra seg bare små steiner og grus til havet, og noe må det gi. Det handler jo om å gi og få. Havet legger igjen pene skjell og litt mat til fuglene og næring til buskene.
Men å gi opp,NEI!!