fossen
Når kroppen er tung og hodet fullt, og føler man går i ring og ikke forstår hva som skjer, øker rastløsheten, og det er lett å påvirke andre negativt; noe jeg absolutt ikke ønsker. Da er det viktig å ta noen grep og nye valg, for slik kan ihvertfall ikke jeg ha det.
Min metode er enkel og gratis........nemlig naturen og dens elementer. Leger eller kunstige virkemidler er til ingen nytte for min del.
Naturen har vært en del av mitt liv i mange, mange år og blitt brukt som fristed. Her har jeg latt fantasien løpe løpsk, reflektert og tenkt, grått og ledd, men om ikke alltid det har kommet løsninger, så har nye krefter inntatt min kropp.
Igår kjente jeg det var på tide med en tur, men denne gangen med rådet jeg fikk fra en sjaman i bakhodet; nemlig å søke urkraften der inne, ute, oppe eller nede. For meg ble det denne gang naturlig å oppsøke vann; tidløs og det sterkeste av jordas elementer.
Inn i skogen, på og utenfor stier, opp bratte lier og jaggu ei trapp og til slutt sto jeg på toppen av Storfossen opp i Homla. Kjente med engang kraften og suget etter å bli ett med fossen, men som jeg har tidligere erfart........en altfor sterk og krevende kvinne for lille meg.
Rolig fløt vannet forbi meg før det lekte seg i et 40 meter høyt fall. Sto ei stund og bare nøt følelsen..........og utsikten. Men så var det på tide å få påfyll og da må jeg "inn" i fossen og kjenne hennes kraft. Ned gjengrodde stier og bratte lier, trappa ble god å ha, før jeg så sto ved hennes føtter. Størrelsen på hennes var litt for stor idag til å bli "omfavnet", så jeg måtte bare nøye meg med hennes våte slør........utrolig herlig å stå der å kjenne kraften trykke mot kroppen.......nesten som hun vil inn; dette er virkelig urkraft! Men nå er det engang slik at vi mennesker må tilpasse oss naturen og jordas elementer, ikke omvendt, og da må respekten(fornuften) for dem brukes.
Ydmyk bøyde jeg hodet, takket for det hun ga meg og trakk meg sakte tilbake. Fortsatt så videre nedover og fikk med med desserten på turen; Mettifossen og Dølafossen.
Jeg hadde nå fått påfyll..........og tiden viste at det var på tide å komme seg til bilen og på jobb.
Det jeg opplever på slike turer klarer ikke hverken skolemedisin eller andre kunstige stimuli å gi meg.
Ketil
Treet
Jeg står her ved vannkanten,
godt forankret i Moder Jord.
Sol, min venn, tar nå farvel
mens den lager gullstriper
på vår felles venn,
Vann.
Sammen med Moder Jord og Luft
er disse mine beste venner
selv om de av og til leker vel hardt,
men jeg vet det ikke er av ondskap;
bare for å teste om jeg fortsatt er sterk.
Slik kan også menneskene
tenke:
Når prøvelser og harde tider kommer,
er det Livet som leker seg,
og tester om styrken er på plass.
Ketil
Fokus og tålmodighet
Den virkelige verden
Jeg må ha! Jeg vil ha!
Hente styrke
Når kropp og sjel føles utladet
og et negativt tankemønster har festet sitt grep,
det er da man må stikke fingeren i jorda
og innse at et avbrekk fra det vanlige må gjøres.
Bryte av og dra av sted til en plass uten støy.
Bare gjøre lite eller ingenting........
la søvnen komme og gå når den vil
og nyte stillhetens skjønnhet.
Å kjenne hvordan man bygges opp igjen
og klar for nye oppgaver er en herlig følelse;
og ikke minst å få bekreftet at man gjør det på riktig måte.
Så kan man på dra med positive tanker ned blant mennesker igjen.
Ketil
Venners kamper
Det er mennesker som hver dag kjemper kamper de ikke kan vinne. De vet det selv, men kjemper likevel videre; nekter å legge seg ned og gi opp. Jeg er stolt over å ha slike mennesker
som venner. Når jeg har det på det mørkeste og vanskeligste og ser ikke lysningen gjennom mørket, tenker jeg på disse vennene og hvilke kamper de kjemper......og kjenner liksom deres kraft hjelpe meg.
Ketil
Eg trodde på deg
Eg trodde på deg...eg stolte på deg.
Men du flykta da eg trengte deg.
Var ikkje du en del av meg, da?
Kvifor kunne du ikkje bli?
Eg trengte deg så sårt;
eg treng deg NO!
Eg vil ikkje krype eller trygle,
for eg vet det ikkje hjelp, men...
Kjære vene Styrke, vær så SNILL......
kom tilbake og hjelp meg.....
før Hr. Angst overtek på ny.
Ketil
Pass nå på, min venn
Alt er så bra. Angsten er i ro, likeså draget.......etter det tidligere liv. Livet er på stell.
"Pass nå på, min venn," sier plutselig en stemme. Skvetter til og ser meg rundt.
Nei, ingen å se. "Trå forsiktig videre. Slikt har fått deg til å falle før."
Forstår.........min indre stemme taler. Så irriterende riktig den har.
Når alt er på stell, senkes forsvaret.......litt for mye; veien ned er kort og bratt.
Brattere og brattere for hver gang. Verre og verre å komme helt opp igjen.
Forsvarsverkene må opprettholdes............for enhver pris. Slik er det bare.
Ketil
Å ha noen
Styrke
Et sted på veien mistet jeg meg selv,
og ble en annen....et helt annerledes menneske.
Skjønte det ikke da......ikke før det nesten var for sent.
Måtte
ta en lang vei tilbake.......nesten tilbake til start.
Ingen kunne være med i prosessen......bare delta på utsiden.
Veien tilbake er lang med mange tilbakeskritt;
det er vel det som skaper styrke.
©Ketil 25.01.2013
Frykten som styrke
I somme situasjoner kommer frykten
inn som en flodbølge.
Den slår deg ned og lamslår dine bevegelser;
paralyserer dine tanker, og forsterker angst og redsel.
Får frykten overhånd, har du ingen kontroll
over situasjonen og tapet er godt innenfor rekkevidde.
Klarer man derimot å kanalisere eller beherske den,
bruke den som en styrke,
behersker man til en viss grad både angsten og redselen;
og du har delvis kontroll og seieren er innenfor rekkevidde.
Ketil
Dypgående tur inn i sinnet
For en tid tilbake ble jeg bevisst på noe rart og skremmende.
Jeg hadde mistet oversikten over meg selv,
og dermed kontrollen over mitt liv.
Her måtte en skikkelig opprydding til
og en dypgående tur inn i mitt sinn.
Langsomt kom oversikten tilbake og med den kontrollen,
men det krever mye vedlikehold og krefter
for å opprettholde dette.
Ketil
Frykten
Frykt er en del vårt liv.
Dukker opp en gang imellom.
For noen......hver dag.
Frykt for å mislykkes og kanskje skade seg selv.
Frykt for andre menneskers meninger.
Frykt for å falle tilbake i gamle tankemønstre
og dermed gammelt livsmønster.
Frykt for å miste det man har skapt.
Å tro at frykten er borte, er en utopi.
Være på vakt hele tiden er slitsomt,
men med trening føler man når den er i anmarsj
og kan forberede seg mentalt.
Man må lære seg å kontrollere den,
ellers kontrollerer den deg totalt.
Ketil
Enkelte mennesker gir deg styrke
Enkelte mennesker gir deg styrke uten språk.
De viser deg livsglede med øynene.
Du kjenner styrken gjennom berøring.
Selv når sykdom herjer og ødelegger,
gir de så mye av seg selv.
Uten disse mennesker hadde jeg vært fattigere.
Når en av dem forsvinner, blir det et tommerom;
som er vanskelig å erstatte.
Ketil