Kjærlighet
Når jeg sitter og ser på dette skjønne mennesket, så ren og uskyldig, blir jeg fylt med varme og ydmykhet. Alt annet blir så uvesentlig.
Men samtidig føler jeg en slags "redsel" ved den minste uvanlige lyd. Er det noe galt........Kanskje det er alle inntrykk fra dagen, og de må være utrolig mange, som bearbeides og lagres.
Jeg ser og føler hennes trygghet når hun ligger i armene på sin mor Kine, og vet...........Du er trygg og får den kjærlighet du trenger.
Kjenner også hvordan denne varmen jeg
føler omdannes til sterkere kjærlighet for dem begge.
Ketil
Jeg elsker deg!
«Jeg elsker deg!»
Tre enkle ord, men så vanskelig å si.
Å elske et annet menneske er så godt.
Men etter hvert som årene gikk,
ble setningen: «Jeg elsker deg!»
til en blek skygge av seg selv.
De ga liksom ingen mening lenger.
Jeg hadde mistet troen på å elske noen.
Men jeg tok feil, så inderlig feil.
Jeg hadde langt ifra mistet troen på ordene;
hadde bare ikke trodd at de kunne sies
til den som står meg aller nærmest,
men bare til den man elsker
som kjæreste eller ektemake.
Min datter har fulgt meg på brede og smale stier,
aldri gitt meg opp.
Hun var min kraft da jeg virkelig trengte det.
Fra hele mitt hjerte kjenner jeg det strømmer
en kjærlighet så stor og varm at jeg nesten ikke
klarer å uttale disse viktige ord:
«Jeg elsker deg, Kine.»
Den kjærlighet skal aldri noen klare å fjerne,
og det er så godt å få sagt det:
«Jeg elsker deg!»
Ketil
Mamma
Kjære mamma, du må ikke bekymre deg så mye, men vet………du har
alltid vært slik. Den tiden da du hadde 3 sønner på veien i helgen i all slags
vær på vei til eller på vei hjem fra spillejobb. Du lå og ventet til du hørte
våre skritt i gangen. Skjønner nå som voksen hvilke tanker som gikk gjennom
ditt hode. Du har alltid vært tilstede selv om du selv var langt nede etter
pappa måtte gi tapt for kreften.
Alltid bekymret for meg for det liv jeg en gang førte. Redd
for hva du ville finne dagen derpå. Men sa du noe stygge ord? NEI, aldri. «Er
dette så lurt, Ketil?», «Trenger du hjelp, Ketil?» Forsto jeg dette den gangen.
NEI……jeg bare fortsatt…………..stengte ut de som egentlig ville meg godt. Noe som
til og med i dag henger igjen.
Men du holdt ut. Alltid på plass. Du fikk en bukett blomster
i ettermiddag før jeg dro, men få ord. Jeg klarte ikke å si noe, men likevel
forsto du…………..du forstår hva jeg går gjennom og hvor jeg er……..oppe eller nede
i kjelleren. Du er helt fantastisk. Håper jeg kan fortelle deg det en gang……….rett
i fra mitt hjerte. Det er så mye lette å skrive tingene enn å si dem. Du er et
enestående menneske.
Ketil
Jeg elsker deg
Ser på deg så ofte.
Er så inderlig glad i deg.
Bilder forteller din utvikling.
Skulle ønske......om vi kunne,
ja, av hele mitt hjerte,
fått barndomstiden på nytt.
Den tid er forlengst borte.....for alltid;
du har blitt en ung dame,
men vår kjærlighet er fortsatt her.
Når du legger dine armer rundt meg,
fylles jeg av en prisløs glede.
Du er min sol og styrke i mitt liv.
Til ingen andre enn deg
klarer jeg å uttale verdens vakreste ord:
Jeg elsker deg!
Ketil
Min datter
En tur ble til to. Du hadde vel ikke
lyst til å forlate ditt lune og trygge rede;
og det var egentlig på
en måte bra, for du kom på bursdagen til din oldemor.
Hun fikk oppleve deg,
ha deg i fanget og høre dine første ord.
101 år var det mellom
dere, men alder hadde på ingen måte noe å si.
Du skapte så mye glede;
noe jeg ikke forsto rekkevidden av, for jeg levde i en parallell verden der
ingen bør gå; ihvertfall ikke som et ansvarsfullt menneske.
Hva du har betydd for
meg er umulig å si med ord eller vise med tegn;
prøver så godt jeg kan,
men kommer til kort med dette.....håper du forstår.
Ingen høyere makter vil
aldri erstatte dette bånd som vi har mellom oss;
uansett hva som hender
eller skjer videre i livet.
Uten deg vil jeg nok
ikke ha den styrke og vilje til å møte livets utfordringer.
Jeg elsker deg mer enn
du kanskje fatter og forstår, min datter.
Ketil
Dine nærmeste
Dine nærmeste kan ofte bli de lengst unna.
Du har dem nærmest i dine tanker,
men gjennom dagene blir de kun til stede;
kanskje for du tar det for gitt
at de er og alltid vil være der.
Gi tydelige tegn på at du setter pris
på deres tilstedeværelse.
Ketil
En bursdagshilsen til min mamma
Nå fyller du år........ganske mange også,
men en kvinnes alder skal vel aldri nevnes.
Gråhåret har du også blitt, men det passer deg så fint,
men det er jo kanskje ikke så rart med 5 gutter du har.
Alle de bekymringer du har hatt og tunge løft du har løftet,
har satt sine spor. Slik er det vel med en flink mamma.
Hvor mange søvnløse netter du har hatt, er ikke tellbare.
Om vi satt i en bandbuss og kjørte land og strand
eller var i andre sosiale lag,
lå du våken til du hørte vi kom i hus.
Det var heller ikke nei i din munn
når vi innvaderte kjellerstua med kjente og ukjente fjes.
Kanskje var det også noen sultne som tittet inn i ditt
kjøleskap.
Ditt hus var alltid åpent for alle.
Da pappa forlot oss inn i dødens favnetak,
ble nok livet veldig tøft; mye mere enn vi egentlig forsto.
Men du sto det over og fikk livet til å gå videre.....på et
vis.
Og sist, men ikke minst, alle de årene du fulgte og støttet
meg;
parrallelt i hver vår verden, for i min verden kom du ikke
inn;
det hadde nok heller ikke vært så lurt, for der var det bare
fordervelse.
Sårene du da fikk, har vel laget store arr i din sjel
og det beklager jeg av hele mitt hjerte.
Nei, bedre mamma kunne jeg ikke ha fått.
Hipp hurra for deg kjære mamma.
Ketil
Til min pappa
Harde ord falt mellom oss.
En mur ble bygd på kort tid,
men som varte til det var fr sent.
Du stengte meg ikke ut, men det gjorde jeg.
Du godtok min oppførsel og råtne liv uten ord.
Jeg vet nå hvor du bekymret og sorgtung
du var på gunn av meg på tross av din egen sykdom og ufattelige smerter.
Men muren var hard å rive.
Når jeg endelig kom til meg selv.......
Var det forsent..............tror jeg.
Du lå der i tung morfinrus på dine siste timer;
jeg i alkorus prøvde å be om unnskyldning.
Vet ikke om du hørte meg,
men det hørtes ut som om din pust ble roligere før den stoppet helt.
Tusen unnskyldninger er ikke nok for min egoisme.
Tusen takk for den du var; støttet meg i alt uansett hvor feil mine valg var.
Du var den beste pappa jeg kunne hatt.
Hvil i fred.
Ketil
Datteren min
Den 16.januar 1995 ble jeg vitne til et mirakel.
Jeg var en del av det,
men klarte ikke den gang å forstå det
eller ta det på alvor.
Andre ting styrte mitt liv og verden.
Idag forstår jeg..............og tar det på alvor
og elsker det lille mirakel som ble født.
Uten henne hadde ikke livet vært noe liv.
Har alt å takke min datter for at jeg er idag.
Gratulerer med dagen.
Ta vare på dine røtter
Balanserte på kanten av et stup.
Mine steg var usikre, men forsiktige;
for fallet ville bli skjebnesvangert.
Følte meg med ett så tryggere.
Et tre klamret seg fast helt ute på kanten.
Røttene holdt det fra å falle
og de var godt plantet i grunnen.
Så hvorfor skulle jeg være redd.
Mine røtter er også plantet i sikker jord.
Ta vare på dine røtter........
Din familie er din trygghet
og kan bli din redning når du holder på å falle.
Ketil
Plei dine nærmeste
En familie trenger ikke være stor;
kanskje bare to,
men likevel er det en familie.
Del de gode og vonde ting som er og som kan komme.
Ha åpne kommunikasjonslinjer og bruk dem.
Uten familie kan alt være så mye tyngere.
Javisst har man venner, men det er ikke det samme.
Det kan komme en dag der familien er det sikreste;
ja, kanskje det eneste holdepunkt i ditt liv.
Ta godt vare på dine nærmeste og plei dem med omhu!!
Ketil
Støtte
Utrolig hva de har funnet seg i, men likevel holdt ut mine krumspring og rariteter opp i gjennom årene.
Jeg har holdt dem unna i flere 10 - år, liksom støtt dem bort. Ikke hørt på deres råd. Rett og slett neglisjert dem.
Idag er jeg så glad at de fremdeles er her og har alltid vært her, for hadde de ikke det......ja, da tror jeg ikke jeg har sittet og skrevet dette.
Det er så vanskelig å fortelle dem dette, så jeg skriver det i stedet.
Så: TUSEN TAKK!!!
Som i en drøm
Som i en
drøm kom du inn i mitt liv,
så
uskyldig og ren som bare en nyfødt er.
I mine
armer du lå……forsto det ikke da,
hvor mye
du kom til å bety for min fremtid.
Du var
så forsiktig……men ville så gjerne delta;
du ville
så gjerne lære……men lærte meg mere.
Forsto
det bare ikke da hvor mye du lærte meg da.
Jeg
beklager for de år du møtte lukket dør.
Slapp
deg ikke inn……..ville deg ikke vondt;
i min
verden hadde du ikke noe å gjøre.
Døra er
nå åpen og du har på nytt kommet inn i mitt liv.
Ser deg
på nytt………en ung vakker kvinne;
med en
styrke…….langt over min.
Du vil
alltid være mitt lys og kraft;
og bo i
mitt hjerte til min siste stund.
Ketil