1. I lunsjen kan du sitte i bilen din med solbriller på, og med en hårføner, peke på bilene som kjører forbi. 10 poeng for hver bil som bremser.

Mandag
Mitt vertsskap, tyrannene, plager meg hele tiden med små bisarre dinglende greier som de holder opp foran meg. Og så spiser de så mye, - tyrannene altså. De legger i seg overdådige middager mens jeg er blir avspist med et ynkelig tørrfór. Det eneste som holder meg oppe er tanken på flukt samt tilfredsstillelsen av å kunne klore opp et møbel i ny og ne. I morgen skal jeg kanskje spise opp nok en plante i vinduskarmen?
Tirsdag
I dag lykkes jeg nesten med mitt mordforsøk ved å sno meg rundt bena til mine fangevoktere; skal forresten teste det øverst i trappen neste gang. I ett forsøk på å vekke avsky hos tyrannene som holder meg fanget kastet jeg i dag opp i sofaen. Neste gang skal jeg teste det i sengen deres.
Onsdag
Sov hele dagen slik at jeg skulle bli opplagt til natten kom. Da satte jeg i med et uavbrutt jammer etter mat slik at jeg holdt tyrannene våkne hele natten igjennom.
Torsdag
Bet hodet av en mus og gav resten av liket til diktatorene i et forsøk på å få dem til å forstå hva jeg er i stand til å gjøre, nemlig sette meg i respekt og å skremme dem. Men de bare lo og spøkte, og fortalte meg kjærlig hvor flink jeg er. Hmmm, ting går ikke helt etter planene?
Fredag
Nå har jeg virkelig forstått hvilke sadister de egentlig er. Uten noen som helst påviselig grunn måtte jeg gjennomgå en fæl vanntortur, og de brukte et sviende, skummende kliss som de kalte "sjampo". Hvilke syke hjerner er det som kommer på noe slikt? Min eneste trøst er den lille biten av mannens tommel som jeg klarte å rive løs.
Lørdag
Mine fangevoktere hadde en slags samling med sine medsammensvorne. Jeg måtte sitte i isolat under hele sammenkomsten. Jeg hørte støyen fra dem ute i stuen og kjente stanken av glass-sylinderne de kalte "øl". Dessuten hørte jeg at noen sa at min isolering kom av noe jeg er, nemlig "allergifremkallende". Jeg må finne ut hvordan jeg kan bruke det til min fordel.
Søndag
Jeg er overbevist om at de andre fangene er tyrannenes lakeier, - ja kanskje endog deres angivere? Hunden blir regelmessig sluppet ut , men han kommer alltid tilbake. Den stakkars hunden har åpenbart blitt hjernevasket og har derfor ikke forstand til annet enn å komme tilbake igjen. Fuglen innerst i stuen er garantert angiver. Han har nemlig lære seg tyrannenes språk og snakker ofte med dem. Jeg er helt sikker på at den hersens fuglen rapporterer alt om mine minste bevegelser. Foreløpig kan den forræderske fuglen føle seg trygg der den sitter i buret sitt, men bare vent. Det er kun snakk om tid...

Det var en gang at Espen Askeladd kjøpte en hest fra en bonde for tjue tusen kroner. Bonden lovde å levere hesten dagen etter.

Dagen etter kom bonden på døra og sa at dessverre, hesten hadde dødd om natten.

 ”Det er greitt,” sa Espen. ”Bare gi meg pengene tilbake.”

 ”Kan ikke det,” sa bonden. ”Jeg har allerede brukt pengene.”

 ”Ja, så gi meg skrotten,” sa Espen.

 ”Hva skal du med den?” spurte bonden.

 ”Jeg skal bruke den som premie i en loddtrekning.”

 ”Men det er vel ingen som vil kjøpe lodd på en død hest,” sa bonden.

”Klart det er,” sa Espen. ”Jeg skal bare unngå å nevne at hesten er død.”

 Noen uker senere møttes bonden og Espen på gata. Bonden spurte hvordan det hadde gått med den døde hesten.

 “Ganske bra,” sa Espen. “Jeg solgte 500 lodd à tusen kroner og tjente kr. 479 000.”

 ”Jøss,” sa bonden. ”Men var det ingen som klagde?”

 ”Jo, han som vant. Derfor fikk han tilbake sin tusenlapp.”

 Espen har i dag en ledende stilling på børsen.

 Moralen: I finansverdenen er det faktisk mulig å piske liv i en død hest.

Er det rart jeg er sliten?
I noen måneder har jeg lagt skylden på for lav blodprosent, mangel på vitaminer, lite trening, usunn kost og et dusin andre årsaker som grunn til at jeg er sliten. Så jeg begynte å trene, jeg la om kostholdet, jeg har sluttet helt å drikke coca-cola, alt uten at det hjalp det grann. Mee nå har jeg funnet den virkelige årsaken!
Jeg er sliten fordi jeg er overarbeidet!
Landets befolkning er på 4 millioner mennesker. 1.4 millioner er pensjonister. De resterende 2.6 millioner må da gjøre alt arbeidet.
Av disse 1.6 millioner arbeider 1 million i statsapparatet, som betyr at det er 600 000 igjen til å gjøre alt arbeidet. Av disse 600 000 er 300 000 ansatt i det militære. Det betyr at det er 300 000 igjen.
Og av disse arbeider 250 000 i kommunale etater, hvilket betyr 50 000 igjen til å gjøre alt arbeidet.
Trekk fra de 40 000 som er sykemeldt eller innlagt på sykehus, da får du 10 000 igjen til å gjøre alt arbeidet.
Og med tanke på at det sitter 9 998 personer i fengsel, betyr det at det er to personer igjen som må gjøre alt arbeidet her i landet. Deg og meg!

En fullsatt flyavgang hos United Airlines ble kansellert. En ekspeditrise booket om en lang kø med reisende. Med ett dyttet en sint passasjer seg frem til skranken. Han slengte billetten sin på disken og sa:
"Jeg MÅ bli med dette flyet og det MÅ være FØRSTE KLASSE!"
Ekspeditrisen svarte: "Beklager Sir. Jeg vil gledelig hjelpe Dem, men jeg må først ta meg av dem som står i køen, men jeg er sikker på at vi skal få ordnet noe til deg."
Passasjeren var ikke imponert. Han spurte høylytt slik at passasjeren bak han kunne høre det:
"HAR DU OVERHODE PEILING PÅ HVEMJEG ER?"
Uten å nøle smilte ekspeditrisen og tok tak i mikrofonen til høytaleranlegget: "Kan jeg få deres oppmerksomhet," begynte hun. Setmmen hennes hørtes klart og tydelig i terminalbygget. "Vi har en passasjer her ved gate 14 som ikke vet hvem han er. Hvis noen kan hjelpe ham med å finne hans identitet, vennligst kom til gate 14!"
Mens folk bak ham i køen ramlet om i hysterisk latter, stirret han på ekspeditrisen med et gjennomtrengende blikk, flekket tenner og ropte høyt: F### YOU!"
Uten å blunke smilte hun og sa: "Beklager mister, men du må stille deg i kø for det også!"

Kua er et husdyr, men den kommer også utenfor huset. Og den lever ofte på landet, men den kommer også inn til byen, men bare når den skal dø. Men det bestemmer den ikke selv.

Kua har syv sider. Den øverste siden, den nederste siden, den forreste siden, den bakerste siden, den ene siden, den andre siden og den innvendige siden. På den fremste siden sitter hodet. Og det er fordi hornene skal ha noe å sitte fast på. Hornene er av horn og er bare til pynt. De kan ikke bevege seg, men det kan ørene. De sitter ved siden av hornene.

Kua har to hull foran i hodet. De kalles ku-øyer. Kuas munn kalles mule. Det er nok fordi den sier muuhh. På den bakerste siden sitter halen. Den bruker den til å jage vekk fluer med, så de ikke faller ned i melka og drukner.

På den øverste siden og den ene siden og den andre siden er det kun hår. Det heter ku-hår og har alltid samme farge som kua. Fargen til kua heter kulør.

Den nederste siden er den viktigste for der henger melka. Når budeia åpner kranene så renner melka ut. Når det tordner så blir melka sur, men hvordan den blir det, har jeg ikke lært meg ennå.

Kua har fire ben. De heter ku-ben. De kan også brukes til å trekke ut spiker med. Kua spiser ikke så mye, men når den gjør det, spiser den alltid to ganger.

De fete kuene lager helmelk, og når kua har dårlig mage lager den ost. I osten er det hull, men hvordan den lager hullene har jeg heller ikke lært ennå.

Kua har god luktesans. Vi kan lukte den på lang avstand. Kuas hvalper heter kalver. Kalvens far heter okse. Det gjør kuas mann også. Oksen lager ikke melk og er derfor ikke et pattedyr.

Den som henter kua når den blir gammel heter ku-fanger. Den sitter ofte foran på biler. Så blir kua slaktet, man heller melka på pappkartonger som vi kan kjøpe på butikken. Kuas fire ben blir sendt til snekkern. Det kalles gjenbruk. Som man kan se er kua et nyttig dyr. Derfor liker jeg kua veldig godt.

Lærerens kommentar: Jeg har aldri lest noe lignende.

En kveld i forrige uke gikk min kone og jeg til sengs. Pasjonen begynte å gløde i soverommet, inntil hun sa; "Du.. Jeg føler ikke for det i dag, jeg vil bare at du skal holde rundt meg.
Jeg sa "HVA??!! Hvorfor det?!".
Så sier hun de ord alle menn frykter å høre...

"Du er ikke nok i kontakt med mine emosjonelle behov som kvinne for at jeg skal kunne tilfredsstille dine fysiske behov som mann".
Hun besvarte videre mitt spørsmål med å si "Kan du ikke bare elske meg som den jeg er og ikke hva jeg gjør for deg på soverommet?".

Når jeg forstod at det ikke ble noe på meg den natten så sovnet jeg.
Neste dag tok jeg fri fra jobben for å være sammen med henne.
Vi gikk ut og spiste en fin lunsj og shoppet i et stort ikke navngitt shoppingsenter i Drammen.

Jeg gikk sammen med henne i forretningene når hun prøvde flere ulike virkelig dyre klesplagg.
Hun kunne som vanlig ikke bestemme seg for hvilke hun skulle velge så jeg sa til henne at vi tar alle.
Hun ville ha sko som komplement til hennes nye klær. Så jeg sa at vi får kjøpe matchende par til hvert sett med klær.
Vi gikk så videre til Gullsmeden hvor hun valgte ut et par diamantøredobber.

Tillat meg å si..... Hun var *så* opphisset.
Jeg begynte å tro at hun testet meg når hun ba om å få ett par tennis svettebånd, når hun ikke engang kan spille tennis. Jeg tror at hun trodde jeg var gal når jeg sa, "Det går bra elskling, bare kjøp det du.
Alt for deg vet du…"
Hun var nær sexuell tilfredsstillelse av all shoppingen. Hun må ha trodd at jeg var ett stepp fra mentalsykehuset.
Med et kjempestort smil sa hun til sist, "Jeg tror at det var alt elskling, nå går vi og betaler".
Jeg kunne knapt holde meg når jeg da sa, "Nei elskling, jeg føler ikke for det".
Hennes ansikt ble helt hvitt og hennes hake datt ned på brystet med et forbauset "HVA?".
Så sa jeg "Elskling, jeg vil bare at du holder rundt sakene en stund.
Du har ikke nok kontakt med mine finansielle behov som mann for att jeg skal kunne tilfredsstille deg som kvinne".
Når det så ut som at hun ville drepe meg, fortsatte jeg, "Hvorfor kan du ikke bare elske meg som den jeg er i stedet for de tingene jeg kjøper til deg?".

Sannsynligvis kommer jeg ikke til å ha sex i kveld heller !!!

Jeg har besluttet at jeg heller vil påta meg ansvar som fireåring

Jeg ønsker å dra på McDonalds og tro at det er en firestjernes restaurant.

Jeg ønsker å seile pinner over ferske sølepytter og bygge kai av småstein.

Jeg ønsker å tro at søtsaker er penger fordi jeg kan spise dem.

Jeg ønsker å sitte under et stort tre og selge saft fra en bod sammen med mine venner på varme sommerdager.

Jeg ønsker å vende tilbake til en tid der livet var enkelt....der alt jeg trengte å kunne var fargene, sanger og barnerim. Og der jeg ikke lot meg plage av det jeg ikke visste, for det er bare å spørre.

Alt jeg kunne var å glede meg og ha det morsomt, fordi jeg var salig uvitende om ting som burde bekymre meg.

Jeg ønsker å tro at alt er mulig.

Jeg ønsker å kunne klatre i trær uten å være redd at noen så meg.

Jeg ønsker å kunne bygge lego uten at det måtte være andre barn til stede.

Jeg ønsker å kunne krype opp i et fang å få trøst når jeg slår meg.

Jeg ønsker å være uvitende om livets problemer og kunne glede meg vilt over småting igjen.

Jeg ønsker å leve enkelt igjen.

Jeg ønsker ikke at dagen min skal bestå i pc'kræsj, hauger av papirarbeid, deprimerende nyheter, kunsten å overleve flere dager i måneden enn det finnes penger på kontoen.

Jeg ønsker å slippe regninger, sladder, sykdom og de voksnes intriger.

Jeg ønsker å tro på kraften i smil, klemmer, et vennlig ord, sannhet, rettferdighet, fred, drømmer, fantasien og det å lage engler i snøen.

DERFOR: Her er lommeboka og bilnøklene og regningene mine. Jeg trekker meg offisielt fra de voksnes rekker.

Og hvis dere ønsker å diskutere denne avgjørelsen, må dere først fange meg, fordi at......SISTEN!! Du har'n!!

(Ukjent)

Vi er overbeviste om at livet vil være perfekt når vi blir gift og får et barn…og et til…Så blir vi frustrerte over at våre barn ikke er gamle nok, og tenker at alt blir bedre når de blir eldre. Deretter blir vi frustrerte over at de plutselig er tenåringer, med alle de problemer DET medfører, og tenker: Det blir helt sikkert bedre når de ikke er tenåringer lengre.

Vi sier til oss selv at det blir bedre når barna våre er kommet godt i vei, når vi får en bedre bil, når vi kan ta en god ferien, eller når vi endelig pensjoneres.

Sannheten er at det er ikke noe bedre tidspunkt å være lykkelig på enn akkurat NÅ! Hvis ikke akkurat nå – når da? Livet ditt vil alltid være fullt av utfordringer. Det beste er å bestemme seg for å være lykkelig NÅ!

I lang tid var det som om livet begynte å bli godt. Det gode liv. Men det var alltid en hindring for å leve livet på veien: Noen barn som skulle takles, noe arbeid som skulle være ferdig, noe tid som skulle brukes, en regning som skulle betales, og så videre…Til sist forsto jeg at alle disse tingene er LIVET. Denne erkjennelsen hjalp meg til å forstå at det er ingen vei til lykken. Veien er lykken…

Så nyt hvert øyeblikk! Ikke vent til skoletiden er overstått, eller til du har tatt av 5 kilo, eller lagt på deg 5 kilo, på at arbeidet venter, på å bli gift, på fredag kveld, eller søndag morgen. Ikke vent på en ny bil, eller at huset er betalt ned, eller på sommer, høst, vinter og vår før du bestemmer deg for å være tilfreds og lykkelig.

Lykken er en reise, ikke et mål i seg selv. Det er ikke noe bedre tidspunkt å være lykkelig på enn NÅ.

Ta en ting av gangen : Den viktigste først. Ta det rolig – lev og la leve

Tenk deg om og prøv å besvare disse spørsmålene:
1 – Navnene på de 5 rikeste i verden
2 – De siste 5 ”Miss Universe”- vinnerne
3 – De siste 10 Nobel-prisvinnerne
4 – De siste 10 Oscar-vinnerne

Det kan du ikke?

Applaus dør ut!

Trofeer samler støv!

Vinnere blir raskt glemt.

Prøv å svare på disse spørsmålene:

1 – Navnene på 3 lærere som har bidratt til din utdannelse

2 – Navnene på 3 som har hjulpet deg når du hadde bruk for det
3 – Nevn noen få personer som har fått deg til å føle deg spesiell
4 – Nevn 5 personer du gjerne tilbringer tid sammen med

Mye lettere, ikke sant?

De mennesker som betyr noe i livet er ikke “eliten”. Det er ikke de rikeste, eller de som har vunnet store priser. Det er de som tenker på deg, og hjelper deg uansett hva! Du er ikke blant de mest berømte, men du er blant dem jeg ville fortelle dette til!

For noen år siden sto ni løpere klare til å delta i et løp i Seattle’s Paralympic Games. Startpistolen braket løs, og løpet var i gang. Ikke alle løp, men alle ville delta og vinne.

Noen løp inn i hverandre, en gutt snublet og falt, og ble liggende og gråte. De andre hørte ham gråte. De satte ned farten og så seg tilbake. De stoppet og gikk tilbake…Alle sammen…

En pike med Down’s syndrom satte seg ned ved siden av ham, ga ham en klem og sa: ”Går det bedre nå?” Deretter gikk alle over mållinjen, skulder ved skulder. Publikum reiste seg og klappet – i veldig lang tid!

De som overvar det, snakker stadig om det. Hvorfor det? Fordi innerst inne vet vi godt at det viktigste ikke er å vinne for seg selv. Det viktige i livet er å hjelpe andre til å bli vinnere i livet, selv om det betyr av vi selv må sette ned farten.

Etter ei hanglende uke med masse ulumskheter i nesen og ekstra tyngde i toppen, føltes formen ganske ok i dag. Nå måtte jeg komme meg på trening igjen, men når man har vært invadert av baselusker bør man ta visse forholdsregler, så et treningsstudio var plassen i dag for å slippe unna en liten kald sno; jada, du leste rett. Jeg bruker ikke bare skogen og fjellet eller andre utendørsaktiviteter, men også treningsstudioer. Når trening har blitt en livsnødvendighet iflg min lege, må man ha flere plasser å ty til, spesielt når været slår seg vrang. Og der klarer jeg å avslutte når jeg må. Ute i marka bare forsvinner jeg bare og blir fort borte i 3 – 5 timer. Så mye å se på og «Dæ, hva skjuler seg bak den åsen eller toppen?» Oisann, nå har jeg havna helt på viddene.

Tilbake til nåtiden. Joda, jeg plasserte min ende på en av disse moderne syklene med masse ekstrautstyr, starta forsiktig tråkkingen. Dette kjentes da ganske greit ut. Økte tempoet litt og kjente pusten begynte å bli litt anstrengt, men ved trening skal man slite litt………..LITT??? Munnen måtte åpnes og tunga ut, for å få inn nok oksygen, blodet begynte virkelig å koke og bena skjelve. Ikke helt i form, nei! Prøvde et av disse ekstrautstyrene…….pulsmåler. Oi oi oi, her går det unna….181. Det må være feil. Prøvde en gang til, men, nei, samme måling. Ble litt nervøs; kan dette være bra for en mann på over 50 da.

Men målet var satt til en ½ times trening og når man har satt seg et mål, så skal det nås. Det har jeg som instruktør lært andre, og det man lærer andre må man selv også følge.

ENDELIG!!!!! ½ time over. Hoppa ned…..nåvel, steg rolig ned. Bena kjentes ut som en av disse dissende dessertene man serverer i forskjellige farger. Med et fast tak i sykkelen søkte jeg rundt etter den forsvunnede pust. Etter hvert kom den på plass og bena klarte å forflytte kroppen til garderoben.

Dæsken, dette var tøft, men også utrolig godt både fysisk og psykisk. Formen kjente utrolig nok mye bedre ut etter en dusj og resten av dagen ble gjennomført med ny giv.

Ketil 

Et barn står og venter. Venter på sin lekekamerat. De er langt unna hverandre i alder; heller er de av samme kjønn. Men i den gode lek, spiller hverken alder eller kjønn noen rolle.

Så kommer et vendepunkt; noe skjer....og både alder og kjønn blir viktig. Henger da ikke sammen med de som er yngre. Nei, her søkes det mot de "voksne".  Tenker ikke på sitt eget utsagn om å ikke henge sammen med de yngre. Ser nok ikke lengere enn sin egen nesetipp..

I det voksne liv endre det seg på nytt, takk og pris! Alder har på nytt ingenting å si. Da tenker jeg ikke på de som blir 20 år i hodet og går på kjærlighetsjakt! Nei, tenker på det sosiale liv og på jobben. Når det gjelder kjønn, er det nok litt verre. Å være bare venn med det annet kjønn kan nok by på problemer, men så lenge man holder tunga rett i munnen (og for seg selv) er heller ikke dette det store problemet. Så lenge man trives og føler seg trygg med et annet menneske....mener jeg, så går dette bra også.

Jeg kan ærlig innrømme at 2 av mine bestevenner er av det kvinnelig kjønn og føler ikke det som noe uvanlig, jeg da:-) Som voksen med lang fartstid vet man hvor grensen mellom vennskap og forhold går. Den grensen kan nok virke litt flytende innimellom, men den er der!

Nei folkens, bruk tiden sammen med den/de man trives sammen med og stoler på, og nyt det gode liv!!

Ketil

Hvem husker ikke ungdomstidens søndager hvor man prøvde forgjeves å holde barnelærdom i hevd: "Du skal holde hviledagen hellig!" Det gikk bra helt til en meget bestemt stemme brøt inn og kommanderte deg opp av senga; måtte ikke ligge å dra seg hele dagen. Protester var nytttesløse. Nei, opp og stå; her skulle ting skje. Sosiale sammenkomster, skitur etc. Herligheten da, her har man brukt nattens timer til sosiale og "sportslige" aktiviter. Prøvde å forklare dette uten å røpe for mye informasjon, for en del var taushetsbelagt for voksne ører.

Den tapende part i disse søndagsdiskusjonene var alltid ungdommen; det for å beholde familieroen, og respekten for voksne var høy på den tiden. Slitsomme søndager den gang, men i ettertid.....en lykkelig ungdomstid!!

For mange år siden var det slik at man dro til seters for å gjøre seg fete. Har hørt om tre stykker jeg, som hadde en slitsom tur. De trengte sikkert å fete seg opp, for før i tiden var sikkert bakkene oppover fjellet mye brattere og dårlig merket. Ikke fantes sikkerhetsliner heller. Så en del kilo forsvant sikkert på veien. Og så alle de andre utfordringene disse tre møtte da; ja, nå tror jeg ikke at de var de eneste på den tiden som gikk til fjells, quiz fra han som bodde under brua; den brua var sikkert skummel nok, om ikke det hadde levd noen under den. Ikke nok måtte de svare på spørsmål, men de ble jo truet på livet også....hmm, skummelt! Og alle disse trollene de kunne møte da!! Har nettopp sett en norsk dokumentar om de skapningene. Det handla om en mann som jaktet på troll, Trolljegeren tror jeg filmen het. Han fikk mye trim han og mistet mange kilo.

Slik er det ikke nå til dags. Har gått over en del bruer opp på fjellet, men har aldri blitt utsatt for hverken quiz’er eller trusler. Nei, nå er det nesten autostranda oppe i fjellet. Røde merker på stenene som forteller deg hvor du skal gå. Kanskje det skummelt likevel! Merkene holder deg unna slike skumle personer under bruer?

Men en annen sak er jo at nå trekker folk ned til bygdene, ikke for å gjøre seg fete, men for å slanke seg. Slankemidler selges ikke der opp på setrene, så man er nødt til å gå ned til tettbebyggelsen. Noen går helt inne til byene for å bli tynne. Til og med betaler masse penger for det.....skjønner ikke helt dette jeg, for her opp på fjellet er det store muligheter for å bli slank. Gratis er det også. Bedre å bruke fjellet til slanking og byer og bygder til å fete seg opp!!

Ja, ja, nå synes jeg kontoen for tapt søvn begynner å bli vel stor. Kommer sikkert renter i tillegg; og avspassering kommer ikke på tale. HVOR er denne Ole Lukkøye og Jon Blund? Er de bare slike fantasifigurer jeg har lest om?

Hmm, kanskje jeg kan prøve å tilkalle onde stemødre med epler eller onde hekser. Jeg er ikke kvinne, men de kan da vel forhekse meg likevel.

Haha, for en vits! Ble forhekset på annet vis enn søvn. De fikk samme ansikt og de var ikke akkurat stygge. Ble motsatt virkning, for i nattens mulm og mørke fantasien fantasien satt i sving og det........nei, nei, har ikke lov til å skrive om det, for jeg har jo skrevet under på så mange taushetserklæringer som armen er lang, dessverre! Vet at noen hadde likt å høre resten av den historien, men taushetsplikt er absolutt. Kan jo få sparken ved å bryte den, og i dette tilfelle; bli sparket ut av senga. Det var ikke det jeg villa da!!

Her var gode råd dyre eller noe slikt. Sauer! Å telle sauer som hopper over gjerdet har jeg blitt fortalt i mine unge år skulle hjelpe. Okay, prøvde det. Hørte svake bæææ i det fjerne, men dere skjønner...... at når de skulle hoppe over gjerdet så var det ikke krulla i ulla dyr som hoppet. Det var fenalår, pinnekjøtt og fårikål stykker som hoppet. Da begynte magen å rumle som et tordenvær i anmarsj. Å spise om natta er ikke sunt har jeg hørt og formene må jeg passe hehe...

Nei, får prøve en gang til da. Fokuserte skikkelig på levende dyr og ikke på slike hoppende matbiter. Det finnes faktisk ikke, tror jeg. Hoppende bønner vet jeg finnes, men det er også en annen historie; ikke taushetsbelagt!

Nok en gang fikk jeg lydene, men de hørtes litt voldsomme ut. Så hørte jeg løpende lammelår komme, finnes de, lammelårene altså, i løpende utgaver da. Hmmmm, det må jeg spørre etter på butikken om.

Joda, dyrene kom de. Men de kom som et flytog rett i gjennom gjerdet. Hadde ikke tid til å hoppe. Her var det virkelig ugler som hadde stup i mosen. Nei og nei, kjære vene, ikke spis meg, hvisket høyt. For jeg fikk plutselig se hva som hadde prøvd seg. Det var ingen hannsau; hannsau?  Det var en svæææær sulten bjørn som kom. Den største jeg hadde sett og jeg har sett mange; på film altså.

Nei, jeg ville ikke bli spist, så det ble jeg som hoppet....ut av senga.

Og her sitter jeg da....

Satt i badstuen å funderte litt over uttrykket å ønske noen hell og lykke på ferden. Vet vi egentlig hvor dette utrykket kommer fra? Kanskje kommer det fra vikingene, da de var over til England og herjet og røvet. De ble sikkert opptil flere ganger bedt om å "Go to hell" Muligens tok de dette ordet med seg og satte det inn i dette uttrykket for å ha det litt morsomt med andre. Eller sa det til naboen, som ikke var så grei, når de skulle ut å reise i Vesterled: Jeg ønsker dere helvetes lykke på ferden!

Eller kommer dette ordet hell av å være heldig. Hallo!!! Hvor ofte slår hellet inn? Hva er prognosene for å vinne i Lotto? Ikke akkurat noe bra ønsker å få med seg på turen. Det er bedre å ønske noen lykke til da, for lykke kan man oppnå. Kanskje møter man den store lykken i et menneske man møter eller lykken i all den skjønne naturen man vandrer gjennom. Mulig møter man et lykkedyr som det finnes så mange av...... Nei, det hører til et annet kapittel:-D

Fortsettelse av vikingetiden....

Lykkedyr kan være dyrkjøpt lykke. Kommer an på hvor du kjøper det. Enkelte butikker vet å ta seg grovt betalt for slike dyr. Det er vel fordi at de vet mennesker er avhengig av lykke. Men så har vi disse lykkedyrene som dukker opp her og der. De finnes i mange, mange hjem og skaper lykke for liten og stor. Problemet er at vi til slutt blir lykkemennesker for dyr. Disse lykkedyrene har snudd situasjonen til deres fordel. Hmm...rart!

Ikke alltid er det dyr vi snakker om heller for å få lykke. Noen finner stor glede i det som kalles lykketroll. Disse små dukkene med bustete hår i skarpe farger. Stort sett er vel disse beregnet på barn, men man kan se lengselen i de voksnes øyne når deres barn får et slikt lykketroll. Øynene sier: Jeg har også lyst på en slik venn! Lykketrollene finnes i skogen, men der er de nesten umulig å finne, hvertfall for barn. Her kan de voksne lykkes med funnet hvis..... de går en nattetur etter inntak av fludium med mange prosenter. Nåvel, lykketroll for barn fås gratis til disse menneskene som lever av tenner, hvorav navnet Tannlege. Må egentlig være rart å leve av tenner... Eller er det? Jeg lever best med tenner med tanke på god mat. Maten ser ikke så god ut når den ligger most på en tallerken. Tenk deg en biff med bakt potet og peppersaus most i en eneste stor mølje. Æsj! Men spiser man slik mat er det sikrer for at ikke tennene sprekker eller faller ut, for de er skjøre etter år med flittig bruk. Og da, blir vi ikke nyttige for tannlegene og det liker de ikke.

Det var enklere før, for i skikkelig gamle dager gjorde de kort prossess med tenner som ikke fungerte. Ei tang var det eneste de behøvde og hvermann kunne utføre denne tjenesten. Går vi enda lengere tilbake i tid, kommer vi tilbake til vikingene, som jeg startet med. De sloss mye og da regner jeg med at ei og anna tann forsvant i fra kjeften. Ikke alle var vel utslitt heller:-)

Ligger i sengen og venter på at det skal komme en skjønn dame på besøk. Hun er helt herlig. Det beste er øynene hennes. Mørke, nærmest bunnløs; du har lyst til å drukne deg i dem. De utstråler en varme som får deg til å føle deg trygg og sikker.

Plutselig ser jeg en skygge dra forbi vinduet, var det henne. Jeg roper taust etter skyggen: ”Hei, her er jeg! Kommer du ikke innom i natt?”

”Trodde ikke du var hjemme i natt. Har dessverre strøket deg fra lista mi,” svarer skyggen med en varm og lekende stemme. Trodde du at det var min kjæreste? Nei, hun har nok ingen jordiske kjærester, selv om de fleste har lyst til å tilbringe natten med henne. Hennes kjæreste er en som jeg kommer til å tilbringe denne natten sammen med. En mann som kan være et irritasjonsmoment de lux. Han får deg til å vri deg rundt i sengen og ønske natten var over.

Hvem er det jeg snakker om? Jo, frk Søvn og unge hr. Søvnløs

En mann kom sent hjem fra jobb, trøtt og irritabel. Ved døren ventet hans 5 år gamle sønn.

Sønn: ”Pappa, kan jeg spørre deg om noe?”
Far: ”Selvfølgelig. Hva lurer du på?” svarte mannen.
Sønn: ”Pappa, hvor mye tjener du i timen?”
Far: ”Det har du ingenting med! Hvorfor spør du om sånt?” spurte mannen sint.
Sønn: ”Jeg har bare lyst til å vite det. Kan du ikke være så snill å fortelle meg det?”
Far: ”Hvis du absolutt må vite det, så tjener jeg 250 kr. i timen.”
Sønn: ”Åhh”, sa sønnen og kikket ned i gulvet. ”Kan jeg få lov til å låne 100 kroner av deg?”

Faren ble rasende. ”Hvis den eneste grunnen til at du vil vite hvor mye jeg tjener, er for at du kan gå ut og kjøpe deg en idiotisk leke eller annet tull, da kan du marsjere rett inn på rommet ditt og legge deg. Tenk over hvilken egoist du er! Jeg jobber ikke flere timer hver eneste dag for slik barnslig frekkhet!”

Sønnen gikk stille til rommet sitt og lukket døren.

Mannen gikk og satte seg i stolen og ble mer og mer irritert over sønnens frekke spørsmål. ”Hvordan våger han å spørre om hvor mye jeg tjener bare for å få penger?”

Omtrent en time senere hadde mannen roet seg og begynte å tenke seg litt om: Kanskje guttungen virkelig trengte de 100 kronene for å kjøpe noe han trengte, og dessuten maste han svært sjelden om å få penger… Mannen gikk til guttens soveroms dør, banket på og åpnet.

”Sover du, gutten min?” spurte han.
”Nei, pappa, jeg er våken,” svarte gutten.
”Jeg har tenkt meg litt om og kanskje jeg var litt for streng mot deg,” sa mannen. ”Det har vært en lang dag og uheldigvis tok jeg sinnet mitt ut på deg. Her er de 100 kronene du spurte om å få låne…”
Gutten satte seg straks smilende opp og ropte: ”Tusen takk, pappa!” Så stakk han hånden innunder puten og dro frem noen krøllete sedler.

Da mannen så at sønnen allerede hadde penger, begynte han å bli sint igjen. Sønnen telte pengene sakte og kikket opp på faren.

”Hvorfor skulle du ha flere penger når du allerede har?” murret faren.

”Fordi jeg ikke hadde nok, men nå har jeg det!” svarte sønnen. ”Pappa, nå har jeg 250 kroner. Kan jeg få lov til å kjøpe en time av tiden din, for da kan du komme hjem en time tidligere i morgen og spise middag sammen med oss?”

Faren var knust. Han la armene rundt sønnen sin og ba om forlatelse.

Dette er bare en kort påminnelse til alle dere som jobber mye. Vi skal ikke bare la tiden renne vekk uten å være sammen med de som virkelig betyr noe for oss, de som står oss nært. Vær så snill og husk på å spandere tid verd 250 kroner på noen du virkelig bryr deg om.

Hvis vi dør i morgen, vil bedriften vi jobber for kunne erstatte oss i løpet av få timer; men familie og venner vi forlater, vil savne oss resten av livet.